Omnilite

Vet ikke om det er en "idiotsikker" metode, men riper i et titanmateriale vil ha/få samme farge som overflaten. Titan oksyderer på en måte så det gjenvinner farge. Jeg har en klokke som fikk hard medfart etter et uhell på sykkel, alle hakk og riper vises, men har samme farge som resten. Mulig alu legeringer har forskjellig grunnfarge, men når det "behandles" er det vel bare på overflaten. Så hvis ikke jeg er helt på jordet skulle en ripe avsløre hvilket materiale det er.

Jeg har visst 6par skisko: Asolo Morgedal, 75mm Binding og gamle travere kjøpt sent på 80 tallet, brukt senest for en uke siden. Crispi Svartisen, 75mm Binding. De desidert mest komfortable skoene jeg har vært borti. Har jeg fått gigantiske gnagsår av hvilken som helst av de andre støvlene mine inkludert rando, kan jeg sette på et vanlig plaster og gå neste dag med disse uten å merke noe som helst. Men sålen er litt myk, det gir god flex og gåkomfort, men totalt blir ikke stivheten så god som en skulle tro selv med plastspenne strammet, men de blir merkbsrt stivere med plastspennene strammet. Scarpa T4, 75mm Binding. Dette er lave støvler i plast, og egentlig en telemarkstøvel. Den har "pin hull", det betyr at den går på telemarkbindingen din også. Den er kjempestiv sammenlignet med de to andre, det gjør at den føles litt anderledes å gå med enn skinnstøvler, men har definitivt en helt annen stivhet enn de andre, så det er en bra kjørestøvel. Alfa Skarvet, BC Binding, komfortabel men alt-alt for myk såle som gjør den ubrukelig til annet enn islagte vann. Stivere innleggsåle hjalp ikke, så denne bruker jeg ikke. Crispi Stetind, BC Binding, komfortabel støvel som har god stivhet, natt og dag i forhold til Skarvet så denne går å kjøre med. Får gnagsår på hælen av den. Crispi Svartisen, BC Binding, komfortabel støvel, men hakket under 75mm varianten på komfort. Blir stivere enn Stetind med plastspennene på. Brukt også til turskøyter, til det er den super. Får gnagsår på hælen. Jeg får altså gnagsår av Svartisen BC, men definitivt ikke av 75mm varianten. Det ligger i en forskjell i høyden på hælen. BC støvelene generelt virker å være lavere bak, så hælen trykkes ned! Det er umulig å stamme støvlene nok til å hindre bevegelsen nedover. Jeg har derfor bygget opp hælpartiet 3-5 millimeter med noen gummibiter på 1mm tykkelse limt oppå hverandre på en måte som ikke lager bratt kant fremover. Dette kurerer problemet med gnagsår! Med utstyret du har er det Svartisen og T4 som passer bindingen din. Selv med en superstiv støvel vil du ha en begrensning i bindingen. Før leverte Rottefella en samme variant med kabel bak. Ved å klemme tåjernet max ned strammer litt, men mer stabilitet får du ikke før du får kabel bak. Volie 3pin Cable passer i skruehullene, 3pins Traverse (med plater) også. Eventuelt kan du se om du får tak i et par brukte Rottefella Riva3, de har kabel, men kabelen må være der hele tiden. (Volie 3pin kan brukes uten kabel) Et tips om du er i butikken og prøver skisko: Er det en trapp der prøv å gå ned den, de som er dårligst i trapper er stivest. Skisko skal føles god på foten, men skal ikke nødvendigvis føles gode å gå med som en vanlig sko. Det bilr straks noe helt annet når de kommer på en ski, da er det et helt annet gåmønster hvor også bindingen spiller inn.

@Mareng Et lite tips angående montering av 3pin Traverse. Vurder å ikke montere den foroverrettede hælløfterbøylen på hælklossen. På enkelte fører pakker det seg snø mellom den og hælklossen slik at du tråkker på en issvull som legger seg på klossen. Det kan noen ganger være sinnsykt irriterende og hele tiden måtte pikke bort isen med staven.

Jeg har brukt 35mm syntet og 45mm mohair på Amundsen og Ingstad i 3 sesonger. Har egentlig ikke følt behov for noen andre bredder i forhold til feste. Men på Tind 76 gikk en tur fint med 35mm syntet, men en annen måtte jeg opp i 60mm. Det var på vårparten, forskjellen var at når det var relativt bra hold i snøen fungerte 35mm, men når den ble litt rotten ble det mindre hold og jeg måtte opp i bredde. Har nylig prøvd 35mm mohair på Amundsen, de glir godt og har greit feste på flatene. Har ikke gått i brattere terreng ennå, men merker at de glipper litt opp "fonnkanter" når snøen er løs. Altså fellene sitter bedre når det er litt hold i snøen, er det mykt gjør for mye redusert bredde at de sitter dårligere. Kan hende 45mm i begge er det greieste. 35 syntet glir noenlunde som en 45mm mohair. Så en 45mm syntet vil gli dårligere, den sitter også bedre, så kanskje det vil kompansere litt å ta på de om det glipper med mohair, men er ikke helt tid for langfellene.

Greier du å vippe opp skien kan du kanskje få fisket tak i fellen. MEN, fellefestet bør tas litt forsiktig ut av skien, og ikke røskes løs. Jeg har opplevd at det gikk en bit av foringen gjennom skien så kjernen i skien ble synlig. Jeg reklamerte, men Åsnes sa "feil bruk", selv om jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært uvøren i behandlingen når jeg tok fellene av/på. Dog fikk jeg ny løs foring av Åsnes så jeg fikset det selv. Til randoskiene bruker jeg "G3 Love glove" når jeg er på tur. Dette er to dyre tøy-tuber, men gjør det lettere å håndtere fellene i vind. http://www.fjellsport.no/g3-love-glove-1.html?gclid=EAIaIQobChMIs9S5ubLz1wIVzFQYCh1CZg8xEAQYBCABEgK_1PD_BwE

Det var en ting han ikke nevnte i videoen: Det er å runde av enden på fellen når en har funnet den lengden den skal ha. På arket i felleboksen er det en mal, den avklippede enden kan også brukes som mal. Er fellen avrundet i enden, er det mindre sjanse for at den løsner fra skien bakerst.

Åsnes har tydeligvis fornyet fellesortimentet sitt til årets sesong og frontfestene er også i nytt design. Men materialegenskapene på Mohair vs Syntet er fortsatt de samme, selv om "hårlengden" kanskje kan gi litt forskjell i glid/feste fra de gamle utgavene. Jeg har 3par ski med kortfell: Amundsen, Ingstad og Tind 76. Jeg prøver utelukkende å gå med smalest mulig fell, da glir det best og sitter i de fleste tilfeller bra nok. Med en smal fell er krysningspunktet "når det er lurt å smøre i stedet" ikke så langt fra hverandre. Dvs punktet der det er idiotsikkert å få feste med smurning og det dermed glir mye bedre med smurning enn med feller. Jeg har brukt 35mm syntet, 45mm mohair på alle parene, og 60mm syntet i tillegg på Tind. Det er noenlunne samme glid på 35 syntet og 45 mohair, bredden kompenserer litt for glidegenskapene. Syntetfellene til Åsnes har 0-glid, det er som asfalt, men er de smalere enn skien kompenserer det for dette. Har Åsnes syntet langfell som jeg har brukt på ski uten kortfellefeste. Det eneste stedet de kan brukes er å gå rett opp, dvs glem traversering gå rett opp. De glir så dårlig at det er tungt å føre de i snøen i alt av terreng. Mohair: Tørr snø, dvs myk snø/nysnø, men også vindblåst snø som er hardpakket uten å være isete. På +/- 0 føre som er typisk klabbeføre kan også feller klabbe. Har ikke helt funnet "logikken", men klabber ene typen, er den andre typen ikke så ille. Men begge typene kan være befengt med klabbing som gjør det umulig å gå med. Syntet: Våt snø, skare og is, altså til det man regner som påskeføre. De trekker ikke vann så de blir tyngre. Glir dårligere men sitter bedre. Slitestyrken er mye bedre. Er snøen våt, men har hold (dvs overlag med slush) kan en smal syntet sitte godt nok til mye, men er snøen mer rotten så en synker mer nedi må fellen være bredere for å få nok feste, det er her jeg har brukt 60mm til Tind. Det som kan raskt ta knekken på mohair er "panzerføre", dvs skare eller ishinne om det har vært mildvær med litt regn som har frosset på. Samme gjelder oppkjørte løyper eller scooterspor som er "malt is". Det er når du glir slitasjen oppstår, altså om du renner ned bakker og går på flatene. Min søster "slet" ut (ble felter uten hår) et par mohair feller på en enkelt dagstur på 3mil med panzerføre, det var med Amundsen ski som har smørelomme. Jeg gikk samme turen med Ingstad og 35mm syntet, det var på ingen måte samme slitasje på de. Altså jo hardere underlag, jo mer slitasje. Med å variere bruken mellom 35 syntet/45 mohair har jeg et sted mellom 150 og 200mil på de to parene til sammen uten at noen av de er utslitt. Limet holder enda også, lagrer de lim mot lim.

Kanskje skiene var for våte/isete under når du byttet til syntet slik at limet ikke satt? Da fikk du rett og slett mindre friksjon mellom skien og fellen enn mellom fellen og snøen.. Skiene bør være tørre under og limet sitter bedre om fellene er litt varme, dvs de har bedre av å være i innerlomma enn i sekken. Det er syntet som skal brukes på vått/isete føre. Mohair trekker vann og kan bli utslitt på et blunk om det er isete og hardt. Nylon trekker ikke vann, men det kan sette seg "slush" i de, og den kan selvsagt fryse.

Ja, jeg synes 3pin er bedre å gå med. Med Switchback får en følelse av slags "vipp" når en løfter hælen. 3pin gir mer føling av litt flex i mot. Hvor hardt du klemmer ned tåjernet (trinn 1 eller 2) regulerer flexen.

Jeg gikk for en uke siden med Switchback X2 samt Voile 3pin begge med T4 støvler. Switchback har ingen motstand i gåmodus, 3pin gir gradvis mer motstand også uten wire fordi sålen på støvlen gir litt motstand når hælen løftes. Det føles litt mer naturlig å gå med 3pin, enda mer naturlig blir det med en lærstøvel. Er du redd for at ikke 3pin blir stiv nok, så tror jeg ikke det er forskjell på det når støvelen er nedi tåboksen, altså hælen ikke er løftet. Når du løfter hælen så er det mer progressiv motstand i Switchback, wiren strammer mer med en gang. Det betyr at Switchback føles mer naturlig å kjøre med. 3pin vil veie vesentlig mindre enn Switchback oppover og bortover siden wirene ligger i sekken. Har du noen lærstøvler liggende kan du få bedre gåkomfort og bruke dette om du skal litt snillere og lengre turer. Får du tak i stagene til et par Rottefella Cobra R8 så passer disse på 3pin. Jeg bruker dette når jeg har T4 støvlene og wire når jeg bruker lærstøvler. Med stive stag nærmer 3pin'en Switchback litt mer i stabilitet. På en såpass "liten" ski som Falketind burde det holde.

GWS stoffet til Western Mountaineering. Kondensdråper og rim er bare å børste av, det perler seg på overflaten som på en nypolert bil. En ny Rab Andes (modellen før hydrofobisk dun, men samme ytterstoff som nå), så våt ut i samme telt. Har Antelope GWS, den holder fint temperaturen som den lover (-15) og veier 1275g. Trodde dampsperrepos (Hotsac VBL) skulle være som å ligge i en søppelpose, men det er den ikke. Soveposen må vrenges for å greie å pakke den i pakksekken. Dog er de ikke snill med budsjetter.

Ser sånn ut, Trail er da en mindre "terrenggående" variant enn Pro og som dermed er mer comfy på flatt underlag der Pro piggene kan føles noe høye. Magasinet refererer til en "best i test 2017" på Trail, testen har jeg ikke greid å finne.

Se video i posten over.

https://youtu.be/YSfIDHxWSXI Snowline video, forklarer forskjell på pro og trail, relativt "funny" om en hører på teksten. Magasinet har pr nå begge til 399, ser ut som de også har de på lager.

Jeg har outsourcet peanut sjokoladen til Snickers mini. På vinteren er det ikke nødvendig å forsøke å holde den varm, men bare la den fryse. Når den er god og frossen blir den "crispy", og nesten lettere å få tygget i seg enn ellers.

Jeg har i enkelte sammenhenger erfart at standardtrinsene til mine Black Diamond Traverse og Expedition staver er for stive. Når føret er hardt og terrenget bratt, kan trinsa hindre spissen få tak og staven "glipper" fordi vinkelen gjør at trinsa tar i underlaget før tuppen. Samme skjer noen ganger ved litt rask/inspirert gange på fjellskiene. Så et tips til dere som har Black Diamond staver, og gjerne skulle hatt en trinse av den gode gamle sorten: Reservetrinsene til Åsnes har samme skrufeste som Black Diamond. Jeg har satt Åsnes trinser på et par Black Diamond Traverse, fungerer supert! Gipron stavene mine som er vesentlig tyngre men har lærtrinser har dermed blitt stående i boden. Black Diamond original puddertrinse. Åsnes reservetrinse.

Krossbu ligger ca 300m høyere enn Bessheim, så i "praksis" gikk de 300m mer opp enn de kjørte ned 🙂 uansett er det en stor prestasjon å gå så raskt. En Høgrutetur trenger ikke nødvendigvis følge eksakt samme "spor" som de forrige som gikk der, det er fullt mulig å variere topper underveis og velge alternative ruter. Men en Høgrutetur er en jakt på topper, så en ønsker seg opp for å kjøre ned, det betyr også at en prøver å unngå mest mulig flate partier. En fjellskitur kan også gå fra samme A til B, men her kan en lett reise være målet, det betyr at ruta legges mest mulig ned i dalførene for å spare høydemeter. Det er også mange alternativer for å kombinere de to "idealene". Har du mulighet for å "shoppe" pudderdager er temmelig breie ski supert, men fingern i snøen så er de dagene skjeldnere enn alle de andre. Din egen "egenvekt" er også en parameter for hvor bra en ski flyter, for smale ski bryter også lettere gjennom for en tyngre person dersom det er gjennomslagsføre, så det er ikke bare i pudder litt bredde kan hjelpe. Det gjelder å finne det man tror er den beste middelveien. N+1

Jeg har skrevet tidligere i denne tråden, men denne er litt mer utfyllende mhhp lysmengde. Hvis det også er noe som kan være overpriset så er det hodelykter. I et svakt øyeblikk hadde jeg en Lupine til 4 lakser i en handlekurv, heldigvis tenkte jeg: "wtf hva skal den gjøre, jo lyse...". Det kan umulig være nødvendig å betale mer for en hodelykt enn for en ok pc..så det ble ikke Lupine. Men jo større fart jo mer lys trengs, og lyset må være "fordelt" riktig for å få utbytte av det lyset en lykt gir. Jeg endte opp med en pakke med MS-628C fra xxl når jeg skal ha mye lys. Denne pakken har to batterier (6 og 4 celler) og baklys + fjernkontroll. Begge battetiene passer til hovedlykta. Oppgitt til 3200 lumen. Betalte 999,- som ikke er så ille, ord pris er 1499,-. Det er spesielt til langrennsturer der en også må speide etter ting som kan stikke opp i løypa i raske nedoverbakker det er greit med såpass mye lys (litt dårlige snøforhold). Neste jeg har er Petzl NAO (ikke siste utgave som er "NAO +"). Den har ca 600lm på max, og god lysspredning (lysbildet kan tilpasses via pc). Den holder egentlig til langrenn når jeg har kontroll på forholdene. Jeg har ett lysbilde for gange og swicher over til max i nedoverbakker, på den måten holder batteriet lemger. Den jeg bruker aller mest og har flere av takket være lav utgangspris, 3for2 og cashback... så prisen havnet like under 200,- (ord ca 500) er Black Diamond Spot. Siste utgave har 300lm. Den har trinnløs dimming og kan switches opp til max ved å dunke på den. Den sprer lyset fint og er god til "gangbaserte aktiviteter", leirbruk, arbeidslys osv. Den har rødt lys som kan være greit om en skal beholde nattesynet. Det røde lyset kan også dimmes. Det er også blinkefunksjon i begge farger. Rødt lys kan også brukes til baklys. Lykten veier 83g, har IP67 på alt unntatt batterikassen, bruker 3stk AAA batterier, har batteriindikator og den kutter ikke lyset når batteriene i prinsippet er utladet som ander lykter kan, den lyser bare svakere. På knappen kan låses så den ikke skrur seg på når den ikke skal. Siden den er såpass liten og ligger det alltid en i sekken så jeg aldri glemmer lykt, og jeg har en i jakkelomma i den mørke årstiden. Til all aktivitet der det ikke er høy fart involvert er 300lm nok. Det ble forøvrig publisert en test av små hodelykter nylig, der en Petzl kom godt ut, noe av det skyldes gunstig pris på 349,- http://www.dinside.no/fritid/her-er-de-beste-hodelyktene-2017/68876687 Min gamle lykt er en tidlig utgave av Petzl Mayo XP, den hadde kun 85lm. Til gange og leir lyste den strengt tatt plenty nok, det som var genialt med den var at den hadde en flippbar diffusor som spredde lyset til en wide beam, den lyste da passe bredt og fint til gange også i skogen. Brukte den også til langrenn, det var kun i nedoverbakkene den kom til kort. Pga ledningsbrudd (svakhet) som jeg ikke har rotet meg til å lodde er den pensjonert.

Arcteryx Theta AR har et litt lengre snitt enn andre typiske skalljakker. Bergans Snøhetta også, med den er prisen halvert. På Snøhetta er det stoff på innsiden av lommene for at de kan også brukes til lufting. Men det kan også være en bakdel, dersom ikke glidelåsen (som er vannavvisende) tetter helt vil det kunne være et svakt punkt mhhp lekkasje.

Helfellen til Skitrab glir nok litt over gjennomsnittet kontra en del andre feller, men det er nå engang et vegg til veggteppe. De gangene jeg har brukt Madshus Inteligrip på Skitrab'ene har typiske transportetapper på ca 5km tatt 15-20min kortere tid enn med helfell, jeg har fått en lettere reise men den sparte tiden har gått med på å ta de på/av. Oppover langs veien til Leirvassbu var det noen steder litt i grenseland for at det var nok feste enkelte steder, for å gi et bilde på hvor godt feste det er (tørr snø) På det føret jeg hittil har brukt Tind har jeg brukt 35mm syntet, da har også føret vært litt våt snø, hvor dypt en synker i snøen gir litt variasjon av farten. Har sett på loggene mine fra vårturene, jeg har ikke notert skitype, men snittfarten er vel 5km/t (+/-) da har jeg brukt Ingstad og Tind. På tørrere/hardere føre vil nok Ingstad være raskere. Men skulle jeg tippe så vil en dagsetappe på 20km som ikke er en ren topptur men en kupert fjellskitur med innslag av nedkjøring gi en tidsbesparelse på rundt 1time ved bruk av kortfell kontra helfell. Med kortfell er det en følelse av at skiene glir, med helfell så føres skiene mer løftet ut av snøen. Det er i svake hellinger opp, på flatene og små glistrekker nedover hvor man ikke tar av feller at litt glid kontra nesten ikke glid gir utslag i hvor lang tid en bruker. Med kortfell velger en kanskje også å ta av fellene skjeldnere for å skli ned et strekke, det sparer en også tid på.

Tind var klar til bruk etter påske så jeg har bare rukket å bruke de på vårsnø. I 180 så bærer de bedre enn Ingstad i 190 når det er litt rotten snø, de svinger også betydelig lettere. Jeg trodde de skulle bli "stutte" å gå med i 180 men de er ikke så aller værst som fjellski (jeg er 179). Litt "sprø" følelse på hardt underlag (skare), i alle fall mer enn randoskiene mine som er omtrent i samme vektklasse (Skitrab Altavia, 178-82mm). Mange av turene mine på fjellet er dagsturer fra samme utgangspunkt, hvor jeg går og hvilke utstyr jeg bruker avhenger av snøforhold, føre, vær og hva som passer best den aktuelle dagen. Amundsen bruker jeg når jeg skal langt, ingstad når jeg ikke nødvendigvis skal like langt og det er mer snø å "brøyte", Ingstad er fenomenale å brøyte spor med. Er snøen litt for dyp er de litt for stive som kjøreski, så de er egentlig ikke så lettkjørte, for å få flyt må dermed farten opp, og det er ikke alltid det er optimalt. Så det er der Tind kommer inn, på grunn av kortfellene kan de brukes til de turene som ikke nødvendigvis blir like lange, men 2mil+ har ikke vært noe problem. Velger jeg å gå mer i høyden får jeg mer igjen for turen ned igjen med Tind enn Ingstad. Går med smalest mulig kortfell og tar bare på 60mm fell når det for bratt for den smale fellen. Ved å kunne veksle mellom T4 og Svartisen kan jeg regulere gåkomforten. Svartisen er de mest komfortable støvlene jeg har hatt uansett kategori. Er vær og føre optimalt for rando er det det jeg velger, jeg får fint over 1000 høydemeter på en dag omtrent uten anmarsj, men det er fordelt på flere forskjellige nedkjøringer. Det tar fort litt tid å få av/på feller for å konvertere til gå/kjøremodus om det gjøres flere ganger. Tind skiene vil lettere ta meg litt lengre "bortover" enn rando skiene, og til litt andre nedkjøringer enn jeg nødvendigvis ville valgt å gå til med rando-skiene.

Tind 76 har også det smale fellefestet til Åsnes så du kan bruke "vanlige" feller helt ned i 35mm på de om du vil ha litt mer bredde. Lengden stopper dog på 180, fasongen på de ser ut som Falketind men det kan være litt forskjell på spennet. Synd Åsnes ikke oppgir SFI index, det hadde vært interessant. (Tind 85 har forresten bredt fellefeste) Jeg er på linje med @Mareng at 75mm er bedre i kuppert terreng, og det går fint å kjøre ned bakker uten wire, det er bare å renne ned. Nå henger riktignok Rando bindinger relativt godt om du låser frontbindingen som du normalt gjør når du går, men likevel blir det kanskje en del av/på med bindinger om du tråkker ned bindingen bak. Selv om jeg har eksprementert med Madshus Inteligrip på mine 82mm randoski for å få "kortfell" (med Superlight 2.0 og TLT6), men det blir ikke på langt nær samme gåkomforten som 75mm. Inteligrip fellen løsner dessuten om jeg prøver å svinge ned bakker, litt kjipt når den havner under stålkantene.. Jeg har også Ingstad, for å få litt mer bredde gikk jeg for Tind 76 og mulighet for kortfell, monterte 20mm plater. Jeg bruker Scarpa T4 med stive stag fra Rottefella Cobra R8. Det er ganske stivt i nedkjøringer, og det går fint å "jukse" og kjøre paralellsvinger om knebøy ikke passer der og da. Skal jeg ha enda bedre gåkomfort bruker jeg Crispi Svartisen støvler, på de bruker jeg wire. Da er skien konvertert fullstendig til en ekstra bred fjellski. Her er en tråd som @Mareng startet som kanskje er litt i slekt med dine ønsker. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/?page=2&tab=comments#comment-383346

Se på Sony: XDR-P1DBP Liten, god lyd, lades m usb, batteritid 15t. Er en del FF'ere som har denne etter div tråder der den blir nevnt.

Bergans Microlight vindjakke! Bruker den hele året også på vinteren. Kun tynn ulltrøye under ned til ca-5 og HH warm under om det er kaldere. Blir været mer rufsete går Theta AR jakken utenpå, også evt i pauser. Theta'en er som regel alltid med i sekken vinterstid, men jeg går i det lengste med microlight'en. Har ingen jakke jeg har brukt mer enn den.

Underbrenning eller underburn er når drivstoffet tenner inne i/under silenceren. Dette gir ufullstendig forbrenning og kan varme opp silenceren så mye at den i værste fall smelter. Drivstoffet skal ikke bli antent før det kommer ut av de små hullene. Det er derfor det også er veldig viktig at forvarmingsflammen slukkes helt, og brenneren deretter tennes på nytt på stillebrennere/brenner med silencer.