Gå til innhold
  • Bli medlem

Omnilite

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 491
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    13

Alt skrevet av Omnilite

  1. Selv har jeg Synmat og er kjempefornøyd. Kjenner flere som har hatt Downmat lenge, og ingen av de har hatt problemer med dunlekkasje så vidt meg bekjent. For de som er ute etter Downmat er de dagens røver på sportsnett, de er ned 25% (04.08 tilfelle noen leser posten senere)
  2. "Problemet" er at Nammatj 3GT er et sabla bra telt.. Det har veldig bra Styrke-Comfort-Plass-Holdbarhet-Vektforhold (Selv om man skulle ønske det veide mindre) Kaitum har ikke myggnett i ventilene + i døra og mangler den supre dørløsningen i GT forteltet (Som jeg er veldig glad i på mitt Keron 3GT) På Nammatj 3GT som du har er det 328cm lange stenger, på Kaitum 3GT er også noen av stengene 328cm (alle 4 på Keron 3GT). Har merket meg at det gamle teltet ditt har litt slitte stenger, kanskje du kan pusle sammen 2 hele av de du har? Da har du enten ekstra stenger til et nytt telt for å doble, eller du kan låne stenger "bort" til det gamle dersom du ønsker å få flere bruksdøgn ut av det, forutsatt at du går for et nytt Hilleberg tunelltelt i 3'er størrelse
  3. Med vel 3t kjøring når du Hallingsskarvet, nå på sommeren kan du kjøre helt til Prestholtseter på 1250m. Sherpaer har laget "2000 trinn" til toppen hvor utsikten er upåklagelig i godvær. http://ut.no/tur/2.5017/
  4. Normalt vil det alltid (eller det er noe spesielt med Coleman boksen) sive ut litt gass når du skrur på boksen, det som skjer er at nålen som presser inn ventilen i boksen, gjør dette "Litt før" gjengene og pakningen i tilkoblingen tetter helt. Skrur du raskt og bestemt er denne lekkasjen minimal, og så lenge du ikke har noe flamme i nærheten er det helt ufarlig. Pass på å holde gassboksen oppreist når du skrur den på, holder du den sideveis kan det som siver ut være flytende. (Uansett så fordamper det fort)
  5. Omnilite

    Kaitum 4GT

    Tror nok du ikke er alene om å savne Kaitum 4GT, tipper det ville veid ca kiloet mindre enn Keron 4GT. Med enkle grep kan du slanke et Keron 4GT med 150-200g, ikke all verden men det hjelper. Plugger: Hilleberg leverer nå lettere Y-plugger med teltene sine enn før (nå 12g, de gamle var 16g), dermed er det litt mindre å hente på pluggene, men strengt tatt trenger et Keron telt kun 6 skikkelige plugger, det er i endene på forteltene (2 i hver ende), og bardunene i endene (en i hver ende). Strekkes teltet maks ut i lengderetningen, og du drar ut mellomrommet mellom stangbuene mest mulig, er pluggene ved stangkanalene kun for å unngå at stengene flytter på seg. Bardunene på sidene strekker ikke opp duken, de er kun for å holde teltet i ro i sterk vind. Dermed kan 16 av pluggene byttes ut til lette varianter, du får titanplugger ned i 2g (Oslosportslager), nøyer du deg med titanplugger på 6.5g kan du få 10stk for £12+frakt hos alpkit.com Bardunene kan halveres i vekt ved å bytte fra 3mm til 2mm, du vil likevel klare å opprettholde styrken i bardunene ved å bruke sterkere line, bruker du Hillebergs egen line går bruddstyrken ned fra 80kg til 60kg, det burde ikke bety noe. Du blir også kvitt noen få gram på strammerene. 25m 3mm line veier 110g, 25m 2mm line veier 53g. Eventuelt kan du bare ta av et par barduner, setter du teltet med det lille forteltet mot vinden, så kan det holde med 2 sidebarduner i enden mot vinden, snur vinden bør det holde med 4 bardunen på ene siden. Tar du bort en bardun, sparer du også vekten av pluggen. Litt dyrere slanking er å kjøpe 9mm stenger, da sparer du ca 250g til, trår du til med carbon stenger fra fibraplex vil stangvekten bli ca halvert. Har selv Keron 3GT, det er uten tvil et supert telt! Siden høyden i innerteltet er lik i hele lengden, og sideveggene (i tillegg til endeveggene) er nærmest rette, er hele gulvarealet innvendig brukbar plass, selv Downmat'en vil ikke stjele noe særlig areal om du ligger deg helt ut til siden i teltet. Myggnetting i ventilene og i hoveddøra vil du setter pris på på varme dager, i tillegg til måten hovedinngangen kan åpnes på, hvor du kan reise deg opp på vei ut av teltet, da slipper du å krabbe helt ut. + alt det andre. Keron 3GT er Keiseren av tunnelltelt, Keron 4GT er kongen, han er bare litt feitere:-P
  6. Så prisen på f.eks Helsport Svalbard 6 var høyere enn Helsports egen nettbutikk selv med 25% rabatt trukket fra, så noen priser må nok justeres... Men det fine med netthandel er at man kan sjekke prisen på det man skal ha flere steder før "Kjøp" knappen trykkes.
  7. Sportsnett har også butikk i Oslo, der får du også DNT rabatt. Jeg kjøpte min Exped synmat UL der
  8. Jeg ville gått for Exped any day! Har hatt Synmat 7 siden 2008, kjøpte det før en Kilimanjaro tur. Valgte Synmat fremfor Downmat fordi jeg egentlig ikke trodde det ville overleve turen.. Jeg tok feil...har hatt 10+ netter på det årlig siden. Før det var gått 2år hadde alle mine turvenner Downmat. Ingen av disse slipper ut dun. Downmat er litt vanskeligere å rulle sammen enn Synmat. Opplever at den innebygde pumpen fungerer bra med rett teknikk (hendene på merkene) Jeg ruller første ut underlaget, så lar jeg det ligge litt før jeg pumper luft i det, eventuelt pumper jeg litt først og så lar det ligge until bedtime. Har kjøpt Synmat UL med pumpebag for lette turer, men har ikke prøvd pumpebagen enda. Til et eldre Syn/Down må adapter brukes for å bruke pumpebag pga ventilstørrelse, men det går delvis uten ved å pumpe gjennom utblåsingsventilen som er samme størrelse, men da må det etterfylkes luft med den innebygde pumpen til slutt.
  9. Camping livets "Svane madrass" er Exped Synmat eller Downmat. Du får de i 7cm eller 9cm tykkelse, Medium størrelse (M) som er vanlig størrelse eller Lang og Bred (LW) om du ønsker det. Forskjellen på Synmat/Downmat foruten tykkelsen er isolasjonsevnen (R verdi), vekten og prisen. Etter at jeg kjøpte Synmat 7 i 2008 sover jeg som en stein på telttur. Du får også Ultralette versjoner (UL) om du vil spare vekt men ofre slitestyrke. XXL har ikke disse, men du kan få de fraktfritt levert fra f.eks fjellsport.no og med 15% fjellforumsrabatt.
  10. Det skal dessverre beregnes moms også på frakten når 200 kr grensen er overskredet. Tollvesenet har forøvrig en importkalkulator, der velger du også varetype. Er det en vare som også er tollpliktig så blir dette også regnet ut. Noen steder der jeg har handlet fra i utlandet har deklarert frakt som en del av totalbeløp slik at jeg har kommet over 200 kr grensen. Da har det holdt å maile kvittering til Postens kundesenter ( etter først ha ringt) så har de slettet moms og fortollingsgebyr når de har sett at verdien skulle være under 200.
  11. Det er ikke materialet i seg selv som varmer, men det er materialets evne til å holde på luft som dermed holder på den varmluften som kroppen produserer som er avgjørende for hvor varmt plagget oppleves. Blir plaggene våte så byttes luften ut med vann, dette vannet kjøles ned og kroppen vil slite mer med å varme det opp. Så hvor mye av luften som byttes ut med vann, altså hvor mye luft det fortsatt er i materialet etter at det blir vått, er avgjørende for hvor godt et plagg isolerer i våt tilstand. Og selvsagt hvor raskt det tørker, altså hvor raskt det kvitter seg med fuktigheten. Ull opptar mindre vann og dermed isoler det mye bedre enn f.eks bomull. Ull finnes selvsagt også i mange kvaliteter som dermed har forskjellig varmeegenskaper, forbehandling på fabrikken gir forskjeller i vasketålighet og slitestyrke, det kan også blandes med andre materialer for å gjøre disse egenskapene bedre, og til sist hvordan stoffet veves. Skorsteinseffekten motvirkes best ved å TA PÅ LUE.. Jeg bruker kun en Woolpower Original 200g under min Norrøna Trollveggen GTX bukse med sæler, denne comboen har fungert godt på fjellturer og i bakken til under -25. På overkroppen bruker jeg oftest en HH Warm, den har et Lifa lag innerst med ull utenpå. Innerlaget er alltid mer eller mindre tørt selv etter langvarig høyt aktivitetsnivå. Oftest holder det med et tynt skallplagg utenpå, HH Warm oppleves også som mer vindtett enn en ren ulltrøye. Kunsten å kle seg akkurat passe i forhold til aktivitetsnivå er nøkkelen til ikke å svette for mye.
  12. Det er åpnet ny vei Sokna-Ørgenvika, så det er nå ca 2mil kortere enn før på RV7 all den tid du slipper å kjøre store deler av Krøderen forbi Noresund. Ruta blir da: Oslo-Sandvika-E16 Hønefoss-RV7 Gol-Geilo-Eidfjord-Tyssedal. Veien er oppgradert i forbindelse med Hardangerbrua, så det er vestentlig mindre strekning der du behøver å ha "bobil skrekk" på de ca 6milene siste stykket fra Eidfjord til Tyssedal så Sørfjorden har lite å si for totaltiden. Kjørte Mjøndalen-Øystese på 5t nå på fredag over Hardangervidda. . Ellers er ruta: E18 Drammen- Deretter E134 hele veien Kongsberg-Notodden-Seljord-Haukeli-Odda. Er nok tilnærmet like langt, men jeg tipper første alternativ er raskest. Kjører jeg motorsykkel Mjøndalen-Bergen velger jeg noen ganger Haukeli fordi den er mer "motorsykkelvennlig", dvs har mer svinger. Uansett så er det nok litt trafikk, og enkelte feriebilister har god tid så de kjører irriterende sakte..
  13. Har du prøvd med såler? Bruker "Sole" som varmes til 90º før de stappes i støvlene, deretter står du i støvlene i 2min så de former seg (finnes på XXL) Så bruker jeg alltid Bridgedale Coolmax linere innersokker under andre sokker av varierende tykkelse etter årstid. Sokkene holder meg alltid tørr på beina med mindre støvlene tar inn vann. Bruker comboen i 3par fjelksko (Viking, Meindl, TNF som brukes ved varierende terreng), og i et par Alfa fjellskisko. Har ikke hatt gnagsår selv når støvlene var nye og ikke var inngått. Min søster har et par Salomon ( usikker på modell) som hun er veldig fornøyd med, passe høye i skaftet og kjennes nesten like lette som joggesko å gå med. Hun bruker de imidlertid ikke på de tøffeste turene.
  14. "30 dagers regelen" er standard hos Fjellsport, jeg har fått den meldingen på noen av mine ordrer. Men det har aldri gått så lang tid at kansellering har skjedd. Har fått levert varene til den prisen som de hadde ved ordretidspunktet, selv om prisene gikk opp når de fikk nye varer inn varen på lager. Gjaldt bla et Hilleberg telt som jeg kjøpte når Fjellsport hadde 20% bursdagstilbud. Visste at teltet kom til å stige i pris, så med ny pris ble rabatten egentlig litt over 28% (Totalprisen ble deretter omtrent lik som den ble på samme telt når det var 20% og gratis bunnduk siden jeg også kjøpte dette ) Vet man hva man skal ha, og har litt tid til å vente/har is i magen, så er det mulig å gjøre litt bedre kjøp enn når en må ha det der og da (hvis det i det hele tatt er noe man MÅ kjøpe)
  15. Sportsnett og Fjellsport har ihvertfall stenger til Hillebe g, kanskje det er noen av de som passer ditt telt på lengden til teltet ditt? Dette er DAC stenger som er de beste du får. Du får også kjøpt stang seksjoner. Kjøpte nettop rundstrikk fra Fjellsport. Ellers kan du bestille carbon stenger i valgfri lengde her: www.fibraplex.com Disse veier kun halvparten av alu. stenger.
  16. Pass på at du kjøper gassboks med 7/16" gjenger. Det finnes en type til som Campingaz bruker, disse passer ikke, de passer kun til Campingaz brennere. Så her til lands styr bare unna bokser av det merket, så går det greit. I utlandet les på boksen om det er annet merke for sikkerhets skyld tilfelle de er tilpasset CG. Men da har du sikkert brenneren i nærheten så du kan forsiktig løfte av plasthetten og prøve at den passer. Det er også annen vekt på CG beholdere, f.eks 240g
  17. Omnilite

    Leir-sko

    Jeg kjøpte disse "bakveien" hos outnorth.se for sek 475,- hos outnorth.no har Western Mountaineering blitt borte i løpet av den siste måneden. http://www.outnorth.se/western-mountaineering/flash-down-bootie.php?nosto=productpage-nosto-1 De andre var jeg i en Jysk butikk og kjøpte, fant ikke de på nettsiden til Jysk.
  18. "Hydrofobisk dun" eller imprignert dun skal ikke oppta like mye/lett fuktighet som ubehandlet dun, det er ihvertfall det reklameteksten sier. Ideen er at det ikke skal bli vått på samme måte, og dermed "kollapse" like lett. Altså miste isoleringsevnen. Rab har også begynt å behandle dunet i soveposene sine i de nyeste modellene. Det er mulig å etterbehandle en sovepose med noe "tilsvarende" det samme som dunet er behandlet med. Nikwax down wash skal "fiffe opp" DWR evnen i stoffet og i dunet. Dette er teorien ihvertfall. Jeg har ikke noe erfaring med dunpose med hydrofobisk dun, har en Mountain Hardwear jakke som har det, men jeg har nok ikke utsatt den for nok fuktghet til at jeg kan si om det fungerer i den. Uansett så må fuktigheten gjøre av seg "ett eller annet sted" om den kommer innenfor stoffet i posen, enten det er i form av svette fra innsiden, eller fuktpåvrkning fra utsiden. Er det svette, så vil pusteegenskapene til ytterstoffet være avgjørende hvor raskt fuktigheten forsvinner. Hvis i teorien ikke dunet opptar fuktighet, og ytterstoffet ikke puster, så vil det danne seg kondensdråper på innsiden av ytterstoffet (satt på spissen) som ikke kommer noen vei. Dette vil trolig være værre å tørke ut fordi "store" dråper har mindre overflate som fordamper saktere enn små dråper fordelt i dunet (om posen vrenges for å tørkes fordi ytterstoffet er tett). Kommer fuktigheten fra utsiden, vil stoffet først bli vått, når det ikke opptar mer fuktighet, så vil de bli dråper på innsiden, fordi kroppsvarmen trolig vil forhindre at fuktigheten trekker innover i posen i første omgang. (Det kan godt være at det finnes noen som kan mye mer om dette enn meg, og kan fortelle at jeg tar grundig feil). Uansett hvilket dun som er i posen, så er det viktig å beskytte posen fra fuktighet fra utsiden. Har du et telt som skrår i enden, så kan du f.eks legge skalljakka eller regnjakka over fotenden av posen, slik at det er denne som kommer i kontakt med teltduken og ikke posen. I telt med to innganger der du ligger med hodet og føttene mot en inngang, er ikke dette et problem (du kan fortsatt greie å presse innerduken på sidene ut i ytterduken om det er trangt i teltet). Fukt fra innsden motvirker du ved å bruke en dampsperrepose, den er tett slik at ikke svette kommer inn i posen men blir fanget dampsperren. Dampsperrepose er en nødvendighet dersom du skal sove i telt på vinteren i noen dager i strekk, og det ikke er mulighet til å tørke posen fra dag til dag. Uten dampsperrepose og tørkemuliget vil isoleringsevnen til posen bli gradvis dårligere dag for dag. Vet kke om du ble klokere, men det viktigste du kan gjøre uansett pose og duntype er å tørke den hver dag når du er på tur. Vreng posen med en gang du står opp, innerstoffet puster trolig bedre enn ytterstoffet slik at den tørker raskere på vrangen. Restene av kroppsvarmen vil også hjelpe til med tørkeprosessen. Er fotenden våt må ytterstoffet der også tørkes, åpne posen mest mulig, men ikke vreng den våte fotenden slik at stoffet kan tørke.
  19. Omnilite

    Leir-sko

    Planen er å bruke bootiene som tøffel i teltet, og med fotposene slipper jeg å ta de av når jeg skal ut en tur. Har du litt minder føtter enn meg (45), så har Jysk duntøfler som kun koster 25, men de er alt for små til mine føtter. De har heller ikke noe kraftigere stoff under og litt opp på kanten, kun " bomullstoff" rundt det hele.
  20. Omnilite

    Leir-sko

    Jeg har kjøpt meg et par Western Mountaineering Flash down booties, veier 85g for et par. Til vinteren skal jeg vippe de opp i et par Helsport fotposer med innlegg av en tilskjært bit av en sitteplate, og en ullsåle når jeg skal ut av teltet.
  21. Da har jeg mottatt mine Berniedawg dempere, Mastercard regningen kom på 775,- totalt, så får jeg se hva eventuellt UPS charger meg for moms og tollbehandling.. Bestillte hos "Shapeways", fant senere ut at det andre firmaet som det linkes til hos "Bernie" er litt billigere pr.stk, men frakta litt dyrere. Ved bestilling fikk jeg oppgitt estimert shipping date, dette stemte på en prikk med når varene ble sendt. Det tar noen uker før de sendes, fordi det virker som at de ikke har de på lager, men bestiller fra støperiet fortløpende. Helt greit for meg siden jeg ikke hadde det travelt. Har så vidt prøvefyrt, og målt støynivået via en app på mobilen. Plasserte brenneren på et bord og mobilen lå ca halvmeteren unna. Avstand er forsåvidt ikke viktig så lenge alt ligger på samme sted under forsøkene. Om appen ikke viser eksakt riktig dB verdi er ikke heller så farlig, det er forskjellen mellom med og uten demper som er interessant. Når jeg målte så hadde jeg ikke noen kjele på brennerene og jeg fyrte med gass for enkelhets skyld. Målingene viser at Omnifuel og Omnilite har identisk støynvå (eller go-lyd-nivå som andre mener) både med og uten demperen. Jeg målte stabilt 93dB uten demper, og med demper vekslet lydnivået mellom 85-86. Altså ca 7dB lavere lydnivå på begge, noe som tilsvarer bittelitt mer enn en halvering av lydnivået (-6dB er halvering) Demperen til Omnifuel veier 66g, til Omnilite 50g. De er støpt i et rustfritt stålmateriale, er ikke polert og har dermed en litt ru overflate, men ser ut som de er glattere innvendig. På Omniltie satt ikke demperen fast etter prøvefyringen, på Omnifuel satt den litt, men den løsnet når den ble kald. Siden materialet er ganske massivt tok det mye lengre tid for lyddemperen å kjøle seg ned enn selve brenneren. Begge brant blått og fint, og hadde et fint minmum. Jeg har ikke noen måleverdier på lav effekt, men forskjellen på lydnivå er nok større enn på maks, det var bare en lett fislelyd. Fra tidligere innlegg i tråden, så ser jeg at Quetstove er retningsbestemt, det var ikke noe retningsanvisning på disse, men jeg satte ett av feltene der det ikke er huller mot regulatorarmen. På bildene lenger opp i tråden så kan det se ut som Quietstove til Omnilite har 5 rader med huller i høyden, Berniedawg'en har 6 rader. Ut over det skal jeg ikke konkludere med om den ene er bedre enn den andre. Foreløpig ser alt vel ut, skal på en ukestur om vel en måned, da skal brennerene stå for forng av 4-6 personer, så da kan jeg nok si mer om de to lyddemperene. Her er noen bilder før jeg fyrte opp:
  22. Regner med du er mann ut fra nick'et ditt. Begge posene du nevner burde være mer enn varm nok med comfort ned til -12! Om du heller ikke fryser lett så kan det godt være at det blir for varmt enkelte ganger. Det er stor vektsprik mellom WM posen og ME posen så hvor viktig er vekta? Og hvordan overnatter du om du er bekymret for fuktighet (hvor ser du for deg fuktigheten kommer fra)? Har du vurdert WM Badger? Den er litt videre enn Versalite så du har mer plass så du kan ha mer klær på i posen om du skal på enda kaldere turer enn du ser for deg nå (er selvsagt mer volum å varme opp), i MF ytterstoff koster den omtrent som Versalite. Den finnes også i GWS om du ønsker en veldig fuktavvisende pose. Badger i MF er lettere enn ME posen, i GWS 25g tyngre enn ME. Er ME posens Drilite Loft det samme stoffet som er brukt i Redline vottene (jeg har disse), så kjennes det mer ut som GWS stoffet enn MF stoffet i Badger som er mye mykere. Jeg har overnattet ned til -15 til -17 med min Antelope GWS, har også synmat 7, men bruker Mat cover pro som nok ikke er like isolerende som Bamse. Sov i ullundertøy (HH-Warm) og det var godt og varmt! GWS er ihvertfall vesentlig mer vannavvisende enn f.eks Pertex Endurance ytterstoff, der jeg kunne børste av vanndråper på min pose, virket det som stoffet ble "fuktig" på en Rab Andes pose (begge posene var da nye, så det var ikke lang tids bruk som utgjorde forskjellen. Jeg har enda ikke brukt mine WM poser nok til å si nok om motstandsdyktigheten mot fukt på MF stoffet og Extremlite stoffet, men Extremelite er som navner sier ekstremt lett og komorimerbart. MF stoffet er mykt men føles likevel sterkt, GWS gir en vanntett følelse, men posen må vrenges for å kunne pakkes siden innerstoffet ikke er like tett. Felles for alle WM posene er at dunet har en vanvittig spenst, det er nesten sprøtt. Rab posen jeg nevnte har samme dunspenst, men følelsen av "loft" i dunet er mye mindre. Greier med nød og neppe å få min Badger MF ned i en 13l Exped ultralett kompresjonspose, er nesten som å prøve å putte en ballong i en brødpose. . Jeg kjøpte først Antelope GWS posen, da ble jeg WM frelst og utvidet senere med en Badger MF, siste nye er en Megalite. . Skulle jeg bare hatt en, ville det nok vært Badger MF.
  23. Å ha en eller annen form for feller under skiene vil ikke gi spikerfeste på alle typer føre, det vil heller ikke være mulig å gå rett opp alle bakker med alle typer feller. Det er flere forhold som spiller inn, og noe av det er fysikk. Hvor stort felleareal du har vil være avgjørende, det kan være at fellene holder mot snøen, men det kan også være for liten friksjon mellom to snølag som gjør at det glipper. Hvis jeg ikke tar feil så er skiene dine 54mm brede på midten, Madshus fellene er 37mm. Det betyr at det er 17mm som ikke fellen dekker, dette vil redusere festet fordi deler av dette arealet vil føre til bæring uten feste. Optimalt skulle fellene vært 50mm. Skare er ikke nødvendigvis helt glatt, slik at det ikke er fest der det er små groper i snøen. Jeg har gått med Åsnes 45mm langfell i nylon på et par Madshus glittertind ski (55mm på midten), de har godt smørespenn, men med fellene er det 0 glid, og det er &$+$+% tungt å gå alt annet enn rett opp, og det beste er å aller helst velge brattest mulig for at det skal være kortest mulig å gå. Jeg har også et par Amundsen med kortfell (45mm mohair), de har omterent samme spenn som Glittertind skia. De fellene glir bra og er føret optimalt kan jeg gå rimelig fort og endog bruke "tyngdeoverføring". Men de sitter ikke uansett hvor bratt det er, ganske bratt, men ikke veldig bratt. Madshus fellene fungerer nok egentlig fint til det de er beregnet for, altså kupert terreng og en problemløser ved vanskelig føre. Kortfellene til Åsnes fungerer også, det samme gjør langfeller, men ikke til noe annet enn å gå opp der det er veldig bratt. Altså, feller uansett type har sine begrensninger, kortfeller er beregnet for tur i kupert terreng, langfeller til mer topptur inspirerte turer der det er vedvarende bratt. Skal felletypen også fungere optimalt, så må ikke forskjellen på fellebredde og skibredde være for stor. Hvis jeg ikke hadde kjøpt Amundsen skia, hadde jeg kjøpt Madshus feller som et tillegg til langfellene og vekslet på hvilke jeg brukte ut fra terrenget.
  24. http://www.hvordan.no/26340/hvordan-justere-og-tilpasse-ryggsekk Googler du "justering av ryggsekk" finner du en del info.
  25. Har du en badevekt? Se hvor mye du veier uten sekk, ta så på deg sekken og se hva du veier da. Differansen er da vekten på sekken. En storsekk skal ha mesteparten av vekta på hoftebeltet, skulderstroppene skal nærmest ikke være i berøring med skulderene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.