Omnilite

8Midten av mars vil si påske i år. I mars kan det kan fort være litt værhardt på 2000 meters toppene.. 1) Kommer du deg opp på Langeskavlen er det bare å følge midten av ryggen. Vær obs på at det er bratt enkelte steder på østsiden, og der er ganske riktig den lange skavlen.. så ikke gå for langt ut på kantene. (det er uansett ikke smalt der) 2) Uranostind går nok nærmest ingen med sikring på vinteren. Men jeg vil ikke bli sitert på å ambefale det, så du må gjøre dine egne vurderinger. Går du fra sør (Tyin) hold så langt øst som mulig på breen, der det begynner å skrå oppover mot Langeskavlen i starten. Sprekkene øker på jo lengre vest du kommer og det er der det er farlig. Gå opp skaret mellom Uranostind og Slingsby og gå opp midt på flanken til avsatsen like under selve toppen, lengre er ikke tilrådelig. Du trenger egentlig ikke ta med skiene lengre enn til undersiden av skaret hvis ikke målet er å ta nedkjøringen, og den er bratt! Avhengig av føret kan du komme deg opp uten stegjern og øks også, men du klyver nærmest de siste 200 høydemetrene, men selve kanten på skaret er egentlig det bratteste. Tyinvannet er stort sett trygt, men helt innerst i bukta og lengst vest fra Tyinholmen (litt vest for der vikingbebyggelsen fra tv realityen ble spilt inn) er det en elv som renner ned i Tyinvannet. Det er der isen går opp først, så det området kan du holde litt avstand til uansett når på vintersesongen du er der. Den søndre delen av Koldedalsbreen kan du gå på uten breutstyr også, men heller ikke det vil jeg bli sitert på å ambefale det, gå midt i dalen og midt på breen, deretter nordover og videre opp på toppen når du kommer opp på flanken. Toppen her er et helt flatt platå (Dette er ikke Kolsedalstinden). Det er også bratt på sidene opp breen, så det kan også være skredfare også. Ha hele tiden sikkerhet i høysetet, din egen og eventuelt andres. Bruk det sikkerhetsutstyret som er nødvendig der du ferdes vær obs på eventuell skredfare.

Selv om jeg har 60mm til Ingstad har jeg ikke brukt de enda. Har brukt 45mm mohair og 35mm syntet, om du ikke skal alt for bratt fungerer 35mm, fordelen med de er at de ikke bremser så mye i småkupert terreng. Sitter uansett bedre enn du greier å få til med å smøre.

Henger meg på Brasero'en, ikke la deg lure av at den av en eller annen uforklarlig grunn er priset mye lavere enn annen frysetørret kaffe. På småturer har jeg en vitaminboks som jeg oppbevarer kaffen i, det holder til noen kopper og tar ikke noe plass. Hvis du vil ha et lett vasktbart kaffefilter, kan du sjekke ut dette fra GSI, det passer i bunnen på en gassboks så det tar heller ikke noe plass (om du fyrer med gass), ellers er det ikke større enn ringen når det er brettet sammen. http://www.gsioutdoors.com/shop/beverages-partyware/coffee-espresso-makers/ultralight-java-drip.html

http://www.outdoorgearlab.com/Climbing-Skins-Reviews Black Diamond fellene er på topp blant de fellene som Outdorgearlab har testet, så i utgangspunktet skulle de fellene være et godt kjøp i følge de i alle fall.

1) 124mm er skiene på det bredeste, ved 100mm fell vil du ha 12mm på hver side på det bredeste punktet på skiene som ikke dekkes av fellen, de kan kanskje gå litt lengre ut siden du likevel skal kutte de til, men du trenger ikke kjøpe bredere enn 120 i alle fall. Ut fra bilder så ser det ut som K2 Backup smalner inn rett bak tuppen, da er det heller ikke så veldig stort område som er 124mm bredt Custom fellene jeg kjøpte til mine Skitrab er 93mm, skiene er 116mm, det blir 11.5mm så omtrent det samme som dine ved bruk av 100mm feller. På feller med bøyle varierer i bredde på bøylen, denne bredden er i selvfølgelig i forhold til bredden på fellen, og burde passe uansett dersom det er harmoni i bredden på ski og fell. Alpinist har som @Lompa sier hengsler, dette gjør at samme festet er mer universalt i forhold til skibredde, men det finnes sikkert ski som har en "dum fasong" i tuppen, som gjør at Alpinist ikke passer til akkurat den type ski. 2) Et vegg til vegg teppe glir normalt ikke uansett..feller veksler mellom dårlig glid og ekstremt dårlig glid, aldri god.. og god glid på Alpinist vil heller ikke jeg si.. selv om jeg syns de glir bedre enn Colltex langfellene (Åsnes) som jeg har til Fjellskia, til tross for at Alpinisten har mer enn dobbel bredde. Føret har noe å si for gliden, og så er det hva vedkommende som beskriver gliden sammenligner det med som avgjør hvor på den subjektive skalaen beskrivelsen av gliden havner. Bredde, lengde, hårlengde, materiale, tetthet på hårene osv påvirker egenskapene. Nylon er bedre på vått føre, mer slitesterkt og glir som regel dårligst. Momix (mohair-nylon), er kanskje litt mindre motsdandsdyktig mot vann, litt mindre slitesterk og skal i utgangspunktet gli ikke fult så dårlig. Mohair, best på kaldt føre, mindre slitesterke og scorer som regel best på dårlig glid skalaen.

Stetind er gode støvler, kjøpte de etter at jeg ikke var fornøyd med de første BC støvlene jeg hadde, de var for myke og egnet seg kun på islagte vann.. De vil nok kjennes litt stive i begynnelsen, men etter hvert vil du sette pris på den skikontrollen som stivheten gir deg. Selv på en dagsmarsj på 45km som lengste tur har jeg ikke fått gnagsår, men vær litt obs på at det kan kjennes ut som det er noe "hardt" midt bak på hælen, nærmest som en kjenner sømmen. Kjenner du at læret tar nedi "knoken" der stortåa "begynner", når du sparker fra (der støvlen knekker, og mest på venstre fot), legg på en liten bit sportstape på foten der, ihvertfall til å begynne med. Så går det seg til etter hvert:-) Amundsen har forøvrig målene : 67-57-62 og Gamme: 68-54-61, jeg nevnte tidligere at Gamme var smalere, og i følge målene har de mer innsving. Visuelt så ser de også smalere/slankere ut, det kan komme av at sideveggene kanskje skrår litt mer, slik at oversiden også blir smalere.

Vil egentlig tro at de montere siden du kjøpte ski og binding, du oppgav vel skostørrelse også? Ellers har jeg fått montert / boret huller til bindinger for150-200 kr i lokal butikk, de gjør det sikkert der du bor også. Vil tro at XXL kjøper bindinger i bulk, dvs ikke i eske, da er det ikke sikkert pappmalen følger med for montasje, det er litt verre å gjøre alt selv på frihånd uten. Husk å bruke lim om du gjør det selv! Har ikke preppet mine før bruk, men gjør det etter sesongen og av og til ellers. Rubber ikke festesonen heller, syns egentlig smurningen sitter greit, vil liksom ikke svinse borti stålkantene med sandpapir. Smøresonen vil typisk være fra rett bak hullene og bak til hælen.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/37459-tips-til-truger/#comment-343147 Her er det noe info.

Hvilken bindinger / støvler har du? Det kan gi en pekepinn på hvordan de er å gå med. Jeg er 1.80 veier 40% mer enn deg. Bruker 2.05 i langrennski, har Amundsen i 2.01 og Ingstad i 1.90. Før hadde jeg et par fjellski i 2.10 men de var nok litt lange. Amundsen synes jeg har fin lengde til å gå med (BC bindinger), Ingstad blir litt mer håndterbar opp og ned (75mm bindinger). Nå er det gjelder å gå raskt er Amundsen markant bedre, det kommer litt av lengden og litt av bindingene og litt av spennet. Når det gjelder flyt i løs snø, så opplever jeg det som temmelig likt, den økte bredden på Ingstad kompenserer for 10cm mindre lengde. Gamme er smalere enn Amundsen, det betyr at du mister noe flyt, vekten kompenserer for det i forhold til f.eks meg og de skiene jeg har. Du får litt mer håndterbarhet med 1.90 kanskje vil de virke litt kortere og "fyrstikkaktig" når du virkelig langer ut og skal raskt fremover, men det er nok ikke så mange ganger du opplever det er føre og forhold til det. Jeg tror 1.90 totalt sett er riktig for deg siden sprangene i lengde er på 10cm. Kanskje 1.95 hadde vært perfekt allround, men det finnes ikke Gamme i, da er det sikkert bedre å gå litt ned på lengden fremfor opp.

Rocker har forresten ingenting med musikk å gjøre, det betyr at tuppen løfter seg litt før selve tuppen, gjør at skiene flyter bedre i løssnø fordi det hjelper tuppene å søke oppover i snøen. Er du fortsatt på BC har du to valg: BC manuell eller BC magnum (glem Auto med mindredu vil tine skiene med støvlene på foran peisen). Magnum ser mer "beefy" enn Manuell, men mekanisk er det like, eneste forskjellen er at plastplaten som støvelen ligger an mot er 6mm bredere på hver side på Magnum. Det skal gi litt bedre kantgrep fordi når du presser på kanten kommer trykkpunktet lengre ut mot kanten av skien. Er støvlene dine veldig breie, kan de subbe i sidene på sporet, selv om skiene går nedi. Normalt subber 75mm i sidene av sporet. Voile 3pin Traverse er bygget opp 10mm, da kommer selve bindingen lengre opp og risikoen for at den subber blir mindre, men kanskje ikke eliminert.

Kanskje du rett og slett burde gått for Åsnes Breidablikk? Det er de samme som Ingstad men uten stålkant. Dersom du googler "fjellskiskolen" finner du en video med skivelger, der kan du se hva som kan passe for deg. Hva Alfa Skarvet angår, så burde du latt de gå sammen med skia.. Er du ute etter skikontroll og stødighet så er ikke det rette støvlene, de er dessverre for myke. Jeg parkerte mine for godt etter noen få turer og kjøpte Crispi Stetind i stedet. Det er som natt og dag, mye stødigere på ugjevnt underlag og en helt annen dimensjon hva kontroll angår. Crispi Svartisen er et annet alternativ.

BC er mye mer lettgått enn 75mm, men mye mer uforgivelig mot dårlige støvler. Er støvelen myk i sålen/forfoten mister du mye skikontroll. 75mm er mer tilgivelig siden sålen ligger nedi bindingen. Så skal du ha BC, så legg så mye du kan i støvlene, Crispi Stetind og Svartisen er gode støvler. Jeg har BC på skiene jeg bruker til lengre turer (Amundsen), og 75mm for de litt kortere og høyere. Voile 3pin overgår den gamle Rottefella Telemark, den er kraftigere i tåjernet og det er vidje på den som stiver av mye mer enn du kan oppnå med BC. Vidjene har du i sekken og huker de på ved behov. De psser rett i skruehullene i skiene du har. 3pin Traverse er samme, men med 10mm oppbygningsplater. Jeg har disse på Ingstad skiene mine.

Svartisen er romslige og behagelige støvler, Oslosportslager har 25% på de til i morgen (17.1), men kanskje de bare har BC, Sportsnett har begge, men du må nok vente til neste salg for å få Svartisen innenfor budsjettet. De er true size, bruker 45 i sko og mine Svartisen har jeg i 45.

Styr unna Skarvet, de ER for myke. Crispi Stetind er stivere og bra støvler, jeg har samme størrelse i de som vanlige sko (45)

Glittertind har vært i minst 4 forskjellige layouter, med litt forskjellig geometri i tuppen som forskjell også. Men målene forøvrig har alltid vært omtrent som Åsnes Amundsen. Jeg har et par i 205, de er tyngre en Amundsen, har omtrent likt spenn og en P2000 såle som glir godt, ikke kortfellfeste selvsagt. Amundsen har jeg i 201. Ingstad som er Breidablikk med stålkanter har jeg i 190. Flyten på Amundsen og Ingstad opplever jeg som temmelig identisk i stor grad, men til å gå opp et helt nytt spor er Ingstad bedre, de lager liksom bedre spor. Til å gå som nr 2 etter en med Ingstad er Amundsen fenomenale. Siden spennet i Ingstad ikke akkurat er stort, vil de alltid ta nedi på midten så lenge noen er oppå skiene uansett vekt. Med feller så oppleves ikke dette som problematisk med mindre føret er hardt. Går jeg langs en kvistet løype velger jeg gjerne å gå litt i kanten hvis det er et løst snølag der, da bremser det ikke så mye. Breidablikk skal være identisk til Ingstad bortsett fra stålkantene.

@pahatlem godt det ikke bare er meg sier jeg bare...

Mottoet til Skiforeningen er "det snør ikke ferdige spor". Det ligger en del gjemt bak det begrepet. Det betyr egentlig at en tråkkemaskin ikke er gratis, hverken å kjøpe eller drifte. Hvor maskinen kjører kan også kreve en viss form for tilrettelegging. Altså noen må betale. Samme gjelder for et løypelag, der det kan være hytteeigere som må bidra med en slant for driften, de er kanskje værre på om det finnes gratispassasjerer, det ligger i vår natur å reagere på "sniking". En kommune kan sette opp en parkeringsautomat der det er naturlig å sette opp en, for at de som bruker området på ski eller ellers må legge igjen noen kroner i kommunekassen. En skogsbilvei kan ha en bom for å dekke brøyting og ny grus på våren, og kanskje løypekjøring i området. Om løypene egentlig bør gå over alt er en helt annen del av diskusjonen, men flere og flere er ute på ski, og mange forventer at det skal være godt tilrettelagt. Og alt koster og alt tar plass. Selv koser jeg meg i oppkjørte spor hjemme, men må spandere 5min i bilen for å finne de og jeg slipper å betale. På hytta må jeg også sitte 5min i bilen for å finne oppkjørte spor, men når jeg er der bryr jeg meg nada om oppkjørte løyper. Da spenner jeg på meg fjellskiene utenfor døra og velger enten å følge en oppmerket men ikke oppkjørt løype, eller jeg går på frihånd akkurat der jeg føler for den dagen. Og hvis jeg er jeg riktig "uheldig" dumper jeg borti noen andre som er ute samtidig, eller ser noen i horisonten.

Så at F4 nå var en hel serie med produkter. Jeg har brukt fast form mest, men da bruker jeg smørejern og varmer det inn. Bruker det på alpint og fjellskiene, glider de i alle fall når jeg setter de bort for sesongen. Kjører noen runder ekstra gjennom sesongen på utstyret som er mest brukt om jeg ser det er behov for det. Har også F4 på tube, men siden jeg har tilsvarende fra "Start" (annet merke), har jeg brukt den til nå. Ved å påføre flytende glider så blir ikke sålen uttørket på samme måte, men siden den er flytendeog ikke varmes inn, trekker den ikke like godt inn i sålen og må derfor brukes oftere. Det kan hende poleringspapiret som Swix har til F4 ordner "litt varme" så holdbarheten blir noe bedre. Hvilken innpakning av F4 en skal bruke av variantene i flytende form er sikkert bare en smaksak rundt hva en syns er mest praktisk, produktet tror jeg i bunn og grunn er det samme.

Streker = bremser ☺

Jeg tar alltid av fellene og limer de sammen lim mot lim, så henger jeg de til tørk inne i gangen på "hattehylla" etter tur. Er det litt lim og "lo" fra forrige gang, kan det lønne seg å tørke det av så det ikke setter seg i limet. Er fellene lengre bak enn hælen blir det bedre glid om du kutter de, du kan f.eks se etter hvor de er litt mer "slitt" for å finne ut hvor det kan være lurt å kutte de. Husk å lage samme bue som er på de fra før, kutter du de rett løsner de lettere. Skal du gå mye bratt kan det lønne seg å ha et par feller som ikke er kuttet for å få maksimalt feste ( eller langfell) Jeg bruker som regel 35mm syntet og 45 i mohair på Amundsen. Da glir det omtrent like godt siden syntet har dårligere glid. Mohair bruker jeg på tørt føre, syntet når det er hardt (pga slitasje) og vått siden de ikke trekker vann på samme måte som mohair. Siden du er vant med smørefritt, så planlegger du kanskje å ikke smøre og bare bruke feller. Men er det -1 eller kaldere og grei snø (ikke isete) er det vanskelig å smøre seg bort. V40 Blå ekstra funker fint mellom -1 og -7. VR30 blå kan du bruke mellom -6 og ned til -20. Har jeg først brukt kalde vokser (de jeg har nevnt) har jeg bare limt fellene rett oppå hvis jeg underveis på tur skal bratt oppover og trenger mer feste. Hvis jeg bare har et tynt lag smurning, har jeg limt fellene rett på, eller skrapet lett av og deretter limt fellene på om det var litt tykkere lag smurning. Kan ikke akkurat si at jeg syns det har satt seg nevneverdig mengde smurning i limet. Men jeg limer ikke fellene på mykere og mer "klissete" vokser. Smøresonen prepareres ikke, den bare vaskes, jeg rubber heller ikke fjellskia med sandpapir i smøresonen som jeg gjør med langrennskia (for at smurningen skal sitte bedre). Fellene streker mindre på litt løst underlag enn på hardt, men smurning streker desidert minst (med mindre du har smurt fullstendig feil) Pass på at du ikke "napper" fellene av, jeg har opplevd at foringen inne i skien gikk i stykker, men jeg tror det mer var en produksjonsfeil enn uforsiktighet som gjorde det, skiene var i alle fall nesten nye så jeg reklamerte på de. I forhold til glider, så er det ikke strengt tatt nødvendig å glide skiene før bruk, har du ikke utstyr for å glide selv, kan du kjøpe en tube Swix F4 flytende glider, den stryker du på fra fellefestet og fram og fra hælen og bak etter hver tur (eller av og til), da beholder du litt av fuktigheten i sålen sesongen igjennom, så kan du vurder å få de satt inn med smeltevoks til våren når du setter de bort.

Ser du på et produkt på prisjakt så er det historikk der (grafisk). Da kan du se når det har vært billigst. Ellers er det rett før/etter påske, ved sesongslutt, black friday og tidlig på høsten gode tidspunkt. Kjøpte selv fjorårets modell av TLT6 performance med carbon skaft til halv pris i høst (Park og Pudder)

Amundsen er det nærmeste du kommer langrennski i en fjellski, og du kan gå raskt og inspirert med de. De sliter ikke på smurningen i det hele tatt, og er underlaget litt løst (ikke nedkjørt), streker ikke fellene nevneverdig forutsett at du kutter de ved hælen. Bruker vekselvis 35mm syntetiske feller eller 45mm mohair på mine alt etter hvilket føre det er. Bruker smalere i syntet fordi de sitter godt nok og streker mindre. Er underlaget greit er de også kjørbare, jeg har også Ingstad, de skal jo være mer kjørbare, og 75mm bindinger mot BC på Amundsen skulle også hjelpe på. Men jeg opplever ikke noen dramatisk forskjell, selv om jeg har 190 i Ingstad og 201 i Amundsen (205 i langrennski). Jeg har kjørt Telemark i slalombakken med Amundsen, men på delvis rufsete føre er det etter min mening mengden "guts" og skiferdighetene som avgjør om det blir svinger ut av det eller ikke. Skiene kan selvsagt hjelpe litt, men det er den oppå som til syvende og sist kjører. Støvlene er viktig, de skal ikke bare holde føttene varme og gjøre at du ikke mister skia. Så gode støvler er veldig avgjørende for hvordan skiene kjører. Jeg kom meg knapt helskinnet ned samme slalombakke som jeg nå kjører i etter at jeg byttet støvler. Med Traverse plater på Voile kommer du litt høyere opp i sporet, for selv om skiene går ned i sporet så vil trolig 75mm streke litt i sidene (mer uten plater). Ikke la noen lure deg til å kjøpe Rottefella plater til Voile selv om de passer, sørg for å få Volies egne. De monteres med 4 skruer ( standard Telemark mønster), og bindingene i platene igjen med 3 skruer. Jeg brukte riktignok Quiver Killer Inserts og maskinskruer, men Rottefella platene sprakk i filler etter 3 turer fordi plasten var for hard.

Når det gjelder støvler, så er det følgende problemer dersom de er for myke: Ved gange på tvers av en helling på hardt underlag, så vil myke støvler ikke greie å holde nederste ski på kant, støvelen vrir seg og skien blir liggende flatt. Det er vondt i lengden. I nedoverbakker vil tuppene hekte i alt som ikke er stuegulv ved ploging, dette får tuppene til å blafre veldig, noe som heller ikke er veldig behagelig. Skifølelse og kontroll er også fraværende ved kjøring. Jeg var rett og slett livredd med myke Alfa støvler, regner meg selv som ganske habil skiløper, men med de myke støvlene følte jeg at jeg var helt håpløs. Når det gjelder f. eks Stetind vs Svartisen så er begge gode støvler som kurere problmene med Alfa Skarvet. Det som kanskje er overraskende er at Svartisen er mer behagelig enn Stetind, selv om det med føste øyekast ikke ser sånn ut. De er mykere inni, og snøringen har en høyde med strammeløkker mindre til lissene i skaftet, dette gjør at de "fjærer" bedre ved gange, men lissene må strammes max for at ikke foten skal glippe og gi gnagsår. Jeg bruker bare plastspennene i utforbakker og eventuelt bratte oppoverbakker der jeg ønsker bedre støtte og kontroll. Plastspennene kan sette litt merker i skinnet, jeg fester de løst for at de ikke skal falle av (de er mulig å ta av) Jeg bruker 45 i sko normalt, kjøpte først Svartisen i 46 fordi jeg syntes jeg måtte opp en størrelse. Heldigvis reiste jeg tilbake med de og byttet til 45, etter å hatt 46'ene på et par ganger i stua ble jeg enig med meg selv at de gav en for stor "svømmefølelse". Så er av den oppfatning at størrelsen passer likt mot likt i forhold til vanlige sko. Oslosportslager og Sportsnett har Svartisen, om de har gode returordninger på netthandel er jeg ikke sikker på, men angrefristen på 14 dager gjelder uansett. Oslosportslager har 25% på Svartisen denne uka.

Rabatt i prosent er alltid lureri uansett hvilken butikk og hvilken bransje. Dersom det er salg i en butikk med f.eks 20-40% så gidder jeg normalt ikke bry meg, fordi da betyr det tråling i en butikk uten å egentlig vite prisen og hvilke varer. Tilbud med en spesifikk pris derimot er entydig, da er det en konkret vare til en konkret pris. En liten sjekk da vil avgjøre om det er et godt kjøp eller ikke på et produkt som en vet hva er.

Det jeg ser er at hvis Oslosportslager kjører en % vis rabatt, så regnes den ut fra ordinær/veiledende pris. Er varen nedsatt fra før, så er ikke den % vise rabatten oppå den nedsatte prisen. Altså det er ikke rabatt på rabatten, men rabatt på ordinærpris. Forsåvidt fair enough det. Det er forsåvidt det samme som gjelder andre steder der rabattkoder ikke fungerer på kampanjevarer, på OS får du den laveste prisen ut fra om det er den nedsatte prisen eller rabattkoden som blir lavest. 10% kodene til Outnort virker som regel på rubb og rake, vennefest rabattene til XXL går "alt" også på prismatch (men ikke på kampanjer og enkelte produktgrupper). Der er til syvende og sist hva prisen blir i kroner som betyr noe, avslag i % forteller fint lite hva du egentlig skal betale.