Omnilite

Skal du holde varmen bør du prøve å finne noe som passer inni. Hvordan skal du overnatte? Har du tørkemuligheter for hver dagsetappe? Når jeg går toppturer eller dagsturer på fjellet har jeg begynt å ha med to par langrennshansker som er "semi tykke", har flere par Rex Windblock hansker, det er de jeg har funnet som blir minst våte av alle parene jeg har hatt oppigjennom årene. Så lenge de ikke er av for lenge, greier de å holde på varmen, men etter f.eks en lunsjpause kan det være greit å bytte de. Disse hanskene fungerer for meg ned til -15, men det kan lønne å ta de på seg inne et par minutter før en går ut når det er som kaldest. Neste nivå hansker jeg bruker når det er enda kaldere er "hummerhansker" fra SWIX, de blir våte når det er for høy temperatur, men holder bra på varmen. Til sist har jeg et par dunvotter (har også tykke i primaloft), disse har jeg kun brukt i pauser eller ellers når jeg ikke er i aktivitet og det er skikkelig kaldt. De er mest i sekken som backup. Jeg prøver altså å bruke så tynne hansker som mulig under aktivitet og evt bytte til et nytt par halvveis, hvis de jeg har brukt blir for kalde på en eller annen måte.

Stetind og Svartisen er gode BC støvler, faktisk er Svartisen hakket mer komfortable enn Stetind (jeg har begge). Har Svartisen også i 75mm de er myke i sålen, spesielt i flex retningen, det gjør de lettere å gå med. Likevel synes jeg de er vridningsstive, men det finnes helt klart støvler som er mer vridningsstive en Svartisen i 75mm. Pass på at du får original Traverse i så fall, altså den med de originale Voile platene og at de blir montert med 4 hull foran som en Telmark binding. Hælklossen har et spor til skruene, slik at du kan løse forsiktig på skruene og flytte hælklossen litt frem og tilbake om så skulle være. Hvis butikken tar en snarvei og bruker Rottefella plater, er ikke hælklossen mulig å flytte på, og wiren sitter ikke fast på den uansett fordi fasongen ikke er egnet for det. 3pin original hælkloss er ikke mulig å feste wiren på, den er for lav. (G3 kloss tror jeg går). Uansett er det lettere å ha wiren i sekken enn å ha de på skia når du ikke bruker de.

Ja det er riktig.. mellom 180 og 200.. Til å gå med i alt annet terreng enn oppover er 180 kort, som turski er 200 passe. Til å kjøre nedover med blir det lettere med kortere ski, og det er veldig greit på hardt føre. Kortere ski flyter også dårligere, ikke bare når du går på tur, men også når du kjører nedover på løsere føre. Det betyr at du må ha større fart for å få flyten, og så spørs det om du har gutsen til det nedover. For å unngå at skiene føles som fyrstikker når du går, bør de ikke være kortere enn 190. Siden du er ute etter all-round ski, kan det hende 190 er riktig, men om jeg personlig skulle kjøpt Gamme hadde jeg valgt 200. Jeg er 180/97 og mine Amundsen er 201 og Ingstad 190 Det er riktig at 75mm traverse er gøyest nedover. Til alt det andre er BC magnum best, men støvlene må være så vridningsstive som overhodet mulig på BC, da er de også brukbare nedover.

Ikke misforstå, men jeg synes det er synd at buksa har blitt skadet, men det er nok ikke kvaliteten eller produsenten som kan lastes for dette. Kanskje kan du håpe på velvilje fra butikken fordi de har solgt deg noe som kanskje ikke var det rette produktet. Du vil kunne få et svar som er "feil bruk". Buksa er laget i N40P som er det tynneste Gore tex stoffet Arcteryx bruker i 3 lag, men selv det tykkere N80P ville ikke hjulpet fordi det har det samme stoffet laminert på innsiden. Buksa har fortsterkninger på utsiden, men det er kun på innsiden av buksebeina, og innsiden er trolig lik. For å tåle slitasjen fra en TLT6 med åpen spenne må du ha en bukse som er forsterket rundt hele buksebeinet nederst, og som er forsterket på innsiden. Eventuelt kan du tre en "Buff" av billigste sort (eller reklame-buff) over støvelen for å få et stofflag i mellom. Vedlagt er et bilde av buksa, hvor forsterkningen synes godt, og av støvelen i gå modus, spenna ligger på utsiden av foten og vil gnage på alle bukser som ikke har en forsterkning på innsiden. Eventuelt kan du feste en reparasjonslapp på innsiden av begge beina eller som @REs foreslo bruke spinnakertape på innsiden, og bytte den når den blir slitt.

@Johan2000 var der i helgen og la ut en tråd du kan søke opp, nå snør det så da endrer det seg.

Rett lengde velges ut fra skitype, ferdighetsnivå på tenkt bruk, hvilke egenskaper som skal vektlegges og høyde/vekt.. og hvilke lengder skiene finnes i.. Lister du opp aktuelle typer, så er det mulig å finne ut av det

Jeg er egentlig ikke så optatt av Prestholdt, men det er heller ikke snakk om veldig mye ekstra lengde på turen for å få med seg litt mer på turen enn å labbe opp og feie ned igjen på kortest mulig tid. Og har man en hel dag på tur, så hvorfor ikke bruke den, og er Prestholdt åpen, så er det et fint sted å ta pause på vei opp. Jeg har gått nok på tur med for tungt utstyr til at jeg har skaffet meg noe lettere. Riktignok har jeg ikke vært på Skarvet på rando, men jeg har vært der flere ganger på fjellski. Er utstyret tungt kan det selvsagt være en metode å ta den "Norske" som er å gå "rett på" altså gå opp det bratteste uten å gå på skrå. Nedover i Europa legges "skin track'ene" mye slakere enn det vi Nordmen gjør normalt, vi går rett opp. I dette tilfellet så vil man gå opp der man skal kjøre ned om en går rett på, det er kanskje heller ikke noe man ønsker å unødig lage spor der man skal kjøre. Å gå på skrå er totalt sett lettere enn å gå rett opp, selv om det er lengre. Trådstarter var nybegynner og ikke kjent i området, den letteste måten å finne frem på er å følge løypa. Bildet viser Hallingskarvet, skaret til venstre er Prestholdskaret hvor en skal opp, deretter kan en velge om en går på toppen øst for skaret (høyre) eller vest (venstre). Bildet er tatt omtrent der løypa fra Ustaoset gjør en sving. Herfra kan en altså feie rett ned og gå direkte på Skarvet, eller kjøre litt på skrå, gå via Prestholdt som er bygningene litt til høyre i bildet, ta en pause, deretter går man på skrå opp retning Prestholdskaret. En kjører ned den bakken man står på toppen av, deretter ned fra Skarvet, og så ned resten bak der bildet er tatt, det blir 3 konverteringer feller av/på.

Har dessverre ikke noe reserve bag. Åsnes leverer kun fellene med "klistremerkepapir, og ikke noe netting. Jeg limer bare fellene sammen lim mot lim, det fungerer fint. Passer du på å lime de sammen nøyaktig er der ikke noen limflater som fellene kan sette seg fast i, da er behovet for bagen også mindre.

Dette er traverse: https://www.oslosportslager.no/produkt/voile-3-pin-cable-traverse-telemark-75-mm-fjellskibinding-mvidje-35868.aspx

http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=71893626 Kan hende er for lange. Crown betyr at de er smørefrie, ser ikke ut som at det er plater på de, det er strengt tatt ikke nødvendig, men forbedrer kantgrepet. Wiren på de bindingene er kun for nedover, og kanskje om det er ekstremt bratt oppover. De stabiliserer støvelen sideveis og gir motstand straks hælen løftes. Det betyr at de ikke er egnet å gå med når wiren er på. Wiren kan hektes av og bæres i sekken, eller om det er tilpasset montasje av hælklossen så kan den "parkeres" der når den ikke er i bruk. Å bære de i sekken er totalt sett mindre kraftkrevende enn å "bære" de på skia.

Håper trådstarter har fått noen fine turer i helgen!? Skal ikke gjøre tråden om til en diskusjon rundt rutevalg til Skarvet, men har lagt et bilde av løypa fra Ustaoset (der preppemaskinen står), til Prestholdt (koppen), Prestholdtskaret (musepekeren). Totalt er rundløypa 13.9km i følge skisporet.no. Fra Prestholdt til Hesteberget (den rette streken øverst) er den som er 3.2km, det betyr at det er mer enn 5km fra Ustaoset til Prestholdt via den korteste delen av rundløypa. Selvsagt kan en bryte ut av langrennsløypa og gå rett opp retning Prestholdskaret, men en vil uansett ikke gå rett opp Prestholdtskaret, men på skrå, selv om fellene sikkert sitter som fjell. Da kan en like godt gå via Prestholdt og ta en pasue der på veien opp. Så spørs det hvilken topp man velger om det er Skarvenden eller høyeste punktet på 1859. Det betyr at turen kan bli 17-20km avhengig av toppunkt og rutevalg. På tungt toppturutstyr bruker en mye lengre tid enn en gjør på fjellski, fordi man går hvert steg der man ikke kjører, det tar også tid å ta av feller for å kjøre ned. Jeg var f.eks i Hemsedal og gikk topptur i to dager, totalt 25km på de to dagene, 1900 høydemeter opp og 2350 høydemeter ned. Snittfart 4.4km/t både opp og ned, kun tid i bevegelse er logget. Altså på en 17km tur vil det trolig være vel 4 timer bare kontinuerlig i forflytning, så skal man ha pust i bakken, spise, ta bilder, nyte utsikten og ta av feller og konvertere til kjøremodus minst 3 ganger. Da kan det fint ta 8 timer eller mer. untitled.bmp

Ta Alfa skoen du har sett de i skiene og vri på de med hendene. Så tar du turen til XXL og gjør de samme med Alpina støvlene. Vrir de seg som Alfa, er de like dårlige. Selv med ankelstøtte så hjelper det ikke i det hele tatt dersom sålen er myk fordi det er sålen som ikke må vri seg for at u skal ha kontroll på skiene.

Har ikke erfaring med Alpina Traverse, men de skoene jeg har hatt fra Alpina har trukket vann som svamper etter hvert. De står omtalt at de har myk såle, og det er ødeleggende for BC støvler. Jeg hadde Alfa Skarvet på mine Amundsen som var håpløst myke. Overgang til Crispi Stetind eller enda bedre Svartisen var som natt og dag og gav kontroll på skia, noe Skarvet overhodet ikke gav.

Kjøpte restlageret av disse i 2.5cm hos outnorth til samme formål, riktignok har de svivelfunksjon som kanskje svekker de litt, men legger en loop ekstra innom biner-delen.

@Johan2000 jeg tvtviler på at TS kommer til å kjøre ned en av rennene på Gaustatoppen med det første Jeg har slanket bort 2kg pr ski ved å gå fra et Telemark oppsett til et lett rando oppsett.. Og det Telemark oppsettet jeg har vært på Gaustatoppen med veier enda mer enn det "lette" telemarkopsettet igjen.. og det er innfor j... tungt å gå med for tunge greier mer enn et kort stykke. Jeg har i år gått for TLT6 performance, Dynafit Superlight 2.0 og Skitrab Altavia (1.78). Skiene er 116-82-110 og veier 1600g med binding. De kunne veid mindre men jeg har satt justeringsplate foran og bak (ca 120g ekstra vekt pr ski) Selv er jeg 180@97kg. Skiene flyter fint i løssnø, og skjærer fint på hardpack, har ikke oppfattet noe dårlig med tanke vridninstivheten i skiene. Til nå er det hodet til den oppå skiene som begrenser ikke utstyret. Av bindinger er Speed Radical nesten 300g lettere enn Radical ST, men det er samme binding bare uten stoppere. Selv valgte jeg Superlight 2.0 for å kunne bruke stoppere (avtakbare) ATK Raider bindingene har stoppere og veier like over 300g (Sportsnett). Radical bindingene har en del "ramp angle" altså høydeforskjell foran og bak, det er også en av grunnene til at når jeg valgte Superlight også satte plate foran for å beholde nøytealiteten i bindingen. Synes oppsettet mitt nå tar mindre på knær/lår enn alt annet jeg har hatt. Skitrab Maximo f.eks er 90 undrefoot og fåes i 185, veier 1375g og burde være vridningsstive.

Tenker du nye ski bør du tenke ski uten stålkant, for at risikoen for å skade bikkjene skal bli minst mulig. I Åsnes verden har du da alternativene Breidablikk (identiske til Ingstad men uten stålkant) og Kongsvold som er bredere. Skal du gå og ikke alltid bli dratt er Breidablikk beste valget. Bindinger i 75mm er det Voile 3 pin Traverse de er oppbygd 10cm fra de vanlige 3pin med originale plater. Noen bruker Rottefella plater, de passer og er billigere, men platene er i mye dårligere plastmateriale. Crispi Svartisen er gode støvler som er behagelige, men litt myke i sålen enn enkelte andre støvler, men likevel vridningsstive og med plastspenner. Scarpa T4 i helplast plast passer også til Voile 3 pin. Jeg antar at det er BC bindinger og ikke vanlig langrennsbindinger som er på Glittertind skia. Det er hav av forskjell på gode og dårlige BC støvler, fordi mer av stivheten er overlatt til støvelen fra bindingen. I BC er Crispi Svartisen et godt valg om du beholder skia.

Western Mountaineering Puma GWS veier 1700g og går til -32. GWS stoffet er vanntett, men posen sprenger sikkert budsjettet i fillebiter. De har den på fjellsport og der får du FF rabatt. På den andre siden så er også WM posene noe av de beste du får.

Det kan være at butikken har solgt deg en bukse som kanskje ikke er så slitesterk som den burde. Da er det ikke nødvendigvis kvaliteten til Arcteryx det er noe feil med men butikken. Hvis du f. eks ser på den siste modellen av Norrøna Lofoten, så er det forsterkninger og "slitasje dempende" stoff på innsiden av beina. Men Lofoten buksa er også et "different animal", en tyngre bukse som gir god gammel XCR følelse.

Du kan ikke forvente at buksa tåler hva som helst uansett hvordan du bruker den. Og som du sier så er det "bare" lineren på membranen, og det var det som var poenget mitt : stoffet kan være så kraftig det vil på utsiden, men veldig ofte er lineren i membranen det samme uavhengig av tykkelse på stoffet og dermed tåler den ikke mer uansett siden slitasjen er på innsiden. TL6 har øvre spenne åpen i gå modus, da er den alt annet enn rund og fin, jeg har den støvelen og er ikke overrasket over at sen gnager for da er det også mer bevegelse . Alle bilder av støvelen er stirt stort sett med spennene igjen.

Som regel er bukser forsterket på utsiden, og ikke så mye fra innsiden. At det finnes utstyr som har skarpe kanter som sliter på bukser fra innsiden er kanskje ikke helt å forvente at produsentene skal ta høyde for. Lettvektsprodukter har også ofret en del av slitestyrken. Jeg har samme støvler, har nettopp tatt de i bruk så jeg har ikke sett noe slitasje på buksa mi enda, men jeg kommer til å tre en "reklame buff" utenpå støvlene for å unngå slitasje i fremtiden.

Storetind er breiere, Åsnes har også kommet med "tilkomstfell" på noen av toppturskia. Altså kort fellefeste som er anderledes enn de de har hatt til nå. Dette gjelder blant annet Fyk modellen. Men jo breiere ski, jo dårligere gåegenskaper på flatene.

Jeg gikk fra Tyinstølen til Uranostind 2mai i fjor over hele vannet, 0 problem. Men helt innerst og lengst vekk fra tyinholmen der det er merket rødt på kartet var det åpent. Gikk ut, på vannet omtrent der vikinghusene fra tv realityen står. I pinsen som var i slutten av mai var det helt fint å gå på veien, beltebilene gikk ikke, og veien blir ikke brøytet før i begynnelsen av juni. Nå var det litt spesielle snøforhold i fjor, det ble liksom ikke påskeføre før tidlig i mai. Så det er vanskelig å si noe nå hvordan det vil bli i år allerede nå. Det er kvistede løyper på Tyinvannet, når de er tatt bort bør det utvises større forsiktighet ved ferdsel der.

Rundløypa fra Ustaoset over Hesteberget via Prestholdt og korteste vei til Ustaoset tilbake i er 13.9km. Det er 3.2km fra Prestholdt til Hesteberget. Så det er nok 5km fra Ustaoset korteste vei via langrennsløypa til Prestholdt, og litt mer transport fra Prestholdt til toppturen egentlig begynner opp på Skarvet, altså et sted mellom 6 og 7km som er mer eller mindre transport. Det mest rundt Ustaoset er egentlig langrennstopper bortsett fra Skarvet. Ustetinden er det minst transport til og litt vest for langrennsløypa er det litt brattere. Siden det er en nybegynnertur er det kanskje et greit sted å begynne og kanskje ta turen opp 2 ganger.

Det hjelper litt på med FF rabatt på fjellsport, men den blir ikke billig for det dessverre. Jeg fikk heldigvis snappet opp min før prisen skvatt i været.

Er en budskjett-sprenger av en pose, er bred og fin. Har likevek lav vekt og kvaliteten er i ypperste klasse: Western Mountaineering Megalite veier 680g i 183 og har komfort temp på -2. Den har "continious baffles" som gjør at du kan flytte rundt på dunet i kamrene for å "regulere" temperaturen.