Omnilite

Du kan ikke forvente at buksa tåler hva som helst uansett hvordan du bruker den. Og som du sier så er det "bare" lineren på membranen, og det var det som var poenget mitt : stoffet kan være så kraftig det vil på utsiden, men veldig ofte er lineren i membranen det samme uavhengig av tykkelse på stoffet og dermed tåler den ikke mer uansett siden slitasjen er på innsiden. TL6 har øvre spenne åpen i gå modus, da er den alt annet enn rund og fin, jeg har den støvelen og er ikke overrasket over at sen gnager for da er det også mer bevegelse . Alle bilder av støvelen er stirt stort sett med spennene igjen.

Som regel er bukser forsterket på utsiden, og ikke så mye fra innsiden. At det finnes utstyr som har skarpe kanter som sliter på bukser fra innsiden er kanskje ikke helt å forvente at produsentene skal ta høyde for. Lettvektsprodukter har også ofret en del av slitestyrken. Jeg har samme støvler, har nettopp tatt de i bruk så jeg har ikke sett noe slitasje på buksa mi enda, men jeg kommer til å tre en "reklame buff" utenpå støvlene for å unngå slitasje i fremtiden.

Storetind er breiere, Åsnes har også kommet med "tilkomstfell" på noen av toppturskia. Altså kort fellefeste som er anderledes enn de de har hatt til nå. Dette gjelder blant annet Fyk modellen. Men jo breiere ski, jo dårligere gåegenskaper på flatene.

Jeg gikk fra Tyinstølen til Uranostind 2mai i fjor over hele vannet, 0 problem. Men helt innerst og lengst vekk fra tyinholmen der det er merket rødt på kartet var det åpent. Gikk ut, på vannet omtrent der vikinghusene fra tv realityen står. I pinsen som var i slutten av mai var det helt fint å gå på veien, beltebilene gikk ikke, og veien blir ikke brøytet før i begynnelsen av juni. Nå var det litt spesielle snøforhold i fjor, det ble liksom ikke påskeføre før tidlig i mai. Så det er vanskelig å si noe nå hvordan det vil bli i år allerede nå. Det er kvistede løyper på Tyinvannet, når de er tatt bort bør det utvises større forsiktighet ved ferdsel der.

Rundløypa fra Ustaoset over Hesteberget via Prestholdt og korteste vei til Ustaoset tilbake i er 13.9km. Det er 3.2km fra Prestholdt til Hesteberget. Så det er nok 5km fra Ustaoset korteste vei via langrennsløypa til Prestholdt, og litt mer transport fra Prestholdt til toppturen egentlig begynner opp på Skarvet, altså et sted mellom 6 og 7km som er mer eller mindre transport. Det mest rundt Ustaoset er egentlig langrennstopper bortsett fra Skarvet. Ustetinden er det minst transport til og litt vest for langrennsløypa er det litt brattere. Siden det er en nybegynnertur er det kanskje et greit sted å begynne og kanskje ta turen opp 2 ganger.

Det hjelper litt på med FF rabatt på fjellsport, men den blir ikke billig for det dessverre. Jeg fikk heldigvis snappet opp min før prisen skvatt i været.

Er en budskjett-sprenger av en pose, er bred og fin. Har likevek lav vekt og kvaliteten er i ypperste klasse: Western Mountaineering Megalite veier 680g i 183 og har komfort temp på -2. Den har "continious baffles" som gjør at du kan flytte rundt på dunet i kamrene for å "regulere" temperaturen.

Til Ustetinden fra veien er det ca 9km t/r. GPS tiden min (kun tid i bevegelse) fra en tur i april i fjor var 1.35, da var jeg ikke helt opp til hytta på toppen. Så mye er gjort på ca 3t totalt, er det for liten tur er det bare å snu og ta turen opp en ekstra gang. Det er ca 400m høydeforskjell. Har ikke loggført tur opp på Hallingsskarvet, men det er en mye drøyere tur. Kanskje 22-25km tur/retur og vel 900 høydeforskjell (kanskje 1200 høydemeter oppover), den turen kan ta 8-10 timer og kan fort bli vestenlig røffere værmessig.

Vet ikke hva webadressen er men det finnes et webkamera på skisenteret som du ser toppen på. Prøv å søke det opp

Har ikke Breidablikk, men Ingstad som er omtrent identiske bortsett fra stålkant. De går ikke i spor, de har heller ingenting nedi spor å gjøre. Der er underlaget hardt og da bremser de bare enda mer, fordi de ikke har allverden med spenn i de. Men er underlaget bare litt løst blir det andre boller, da bremser det betraktelig mindre. Og skal du lage egne spor er de særdeles gode til det. Fakta er dessverre at ski som går i spor er dårlige uten spor og omvendt, og en ski som f.eks Breidablikk kan du fint ha ca 10cm kortere enn Amundsen skia, det gjør de litt mer håndterbare. Jeg har også Amundsen og er veldig fornøyd med de. Veksler på hvilke ski jeg bruker ut fra hva jeg "skal". Skal du ha noe som går i spor vil du få mye mer utbytte av å kjøpe en "markapakke" med langrennski, du vil kunne få noe brukbart fra like under 3 høvdinger med støvler. Hvis ikke du syns det er veien å gå, dropp "sporet" og gå for Breidablikk med BC magnum eller manuell (ikke auto)

Hælklossen har et avlangt spor og ikke bare 2 faste skruehull så det er mulig å flytte hælklossen litt frem og tilbake ved å løsne skruene litt.

Jeg bruker Snickers mini, de som er pakket i en pose (fun size). Er ca 80 kalorier i hver. Det som er fint med de er at de også fungerer på vinteren, når de fryser blir de ikke steinharde som man skulle tro, de blir nesten som crisp. De smuldrer altså opp når de tygges på i frossen tistand. Mye billigere og bedre enn alverdens energibarer som er som å tygge "hubba-bubba-betong"

Har ikke erfaring med Fisher crown eller Easyskin, men med Amundsen som jeg har 2par av.. De er av litt forskjellig årgang og de har fellefestet litt over 10cm forskjellig selv om skiene er like lange. Åsnes flyttet fellefestet bakover på alle modellene sine for ca 3 år siden for å treffe bedre i smørelomma. Hvis du ikke har kuttet fellene så må du klippe av det som er lengre enn bak hælen, det reduserer bremsing. Det er også mulig å slipe et spor litt forsiktig med en Dremel for å forsenke fellefestet litt. Jeg har dog ikke funnet det nødvendig å gjøre det med mine. Hvilke feller har du? Jeg bruker 45mm Mohair eller 35mm Syntet. Mohair på tørt føre og syntet på vått. Det gir mer enn nok feste, og jeg prøver konsekvent å gå der det er ørlite grann løst underlag, og ikke der det er kjørt og hardt. Er underlaget litt løst bremser det mindre. Egentlig synes jeg ikke Amundsen bremser mer enn en kan forvente med pels under skiene. Som sagt har jeg ikke prøvd Fisher, men jeg tviler på at det er den helt store revolusjonen i forhold til Amundsen. Amundsen er uansett en fenomenal lettgått ski og en skikkelig Vidde-racer, og det nærmeste du kommer en langrennski i en fjellski. Jeg foretrekker aller helst å smøre mine, ihvertfall om det er -1 eller kaldere, da er det nærmest umulig å smøre seg bort.

Ustaoset er kanskje ikke et topptur-eldorado, men Ustetinden er kanskje det beste alternativet. Dere kan på vannet fra undergangen som går under jernbanen mellom butikken og stasjonen. Eventuelt parkere der veien svinger omtrent 90 grader til venstre et bittelite stykke fra Ustaoset retning Geilo, det blir kortest anmarsj derfa. Skal dere opp på Hallingsskarvet f.eks via Prestholtskaret er det kanskje 7km før det virkelig begynner på stigningen opp på Skarvet, korteste veien er da den kvistede løypa som går "rett oppover" fra området mellom butikken og hotellet. God tur!

Steketermometer er fint til å måle med, bare å stappe proben ned i vannet.

Nice Job! @Bomsen jeg la forresten merke til hva som er i bakgrunnen på noen av bildene..

De proffeste butikkene har "skiselector" som er en pc styrt målebenk for spenn på langrennski. En enklere/tidligere metode var en jiig der det ble påtrykt en kraft manuelt ved å øke presset på midten og denne ble målt og satt i forhold til vekt på løper. Er forsåvidt det samme skiselectoren gjør, bare den er datastyrt, har flere parametre og mye mindre feilmargin. XXL for eksempel har en liste over butikkene som har skiselector.

191 høres kort ut, er det det og 203 det står om ville jeg gått for de lengste. Jeg er 180/95 og har 205 i langrennski, de synes jeg er en fin lengde til meg. Felleski er litt viktige å ha rett spenn på i forhold til vekt og ferdighet. For daffe ski vil alltid bremse, for stive vil du ikke greie å trokke nok ned for å få feste. Med rett lengde vil forholdet glid/feste også harmonere bedre.

Har bestilt en 0.35 l Light&Compact for å bruke i stedet for Lifeventure thermal mug på dagsturer der jeg ikke har behov for 1 literen av L&C. Thermal mug fungere greit nok på korte turer eller som drikkekopp. Kan prøve å kjøre ensammenligning av de to størrelsene når jeg får 0.35 literen.

XXL Åsane har skiselector. Ville i såfall være " total waste" om vedkommende som betjener den ikke har nok greie på det til å hjelpe deg med det du etterspør.

Det heter Braaaann, Ræææv og boss XXL i Åsane har skiselector

Jeg har en ny Svea123r kjøpt på cdon for 799,- var det vel den kostet. Den fungerer brillefint, spindelen er litt tung å skru på, men det blir sikkert bedre med enda mer bruk.

VPG selger feller i metervare, så kan du klippe til selv. Billigere enn å ødelegge ferdige feller.

Skal du ha 75mm er Voile 3pin Traverse en god binding. Den har 10mm oppbygning som gir litt bedre kantgrep. Du går med den som en Telmark binding med kun klemfestet foran, så huker du på wire om det er veldig bratt opp eller ned. Wiren gir for mye motstand til å gå med permanent. Ellers er BC magnum et alternativ, de er mer lettgått, men kanskje er skiene for brede til BC generelt. BC krever veldig stive støvler for å fungere bra i forhold til nedkjøringene. Crispi Svartisen er gode BC støvler. Jeg har Svartisen også i 75mm, de har litt myke såler i forhold til enkelte andre, det ødelegger litt stivheten, men det gjør de også litt lettere å gå med. Svartisen støvlene er de mest komfortable skiskoene jeg noensinne har hatt.

Ta en titt på Hilleberg Keron 3GT også om du tenker på Svea. Jeg så også Svea først, men valgte Keron. Er noen detaljer og løsninger på Keron som er litt annerledes: Alle stengene er like lange, det gir lik høyde i hele teltet, veggene er temmelig rett innvendig på sidene så plassen kan utnyttes helt ut i bredden. Utvendige stangkanaler og strammere på endene av pluggfestene på forteltene, og den buede døra som er genial, paneler med glidelås i ventilene og ikke snurping. Har ikke stormmatter, men duken går helt ned til bakken, jeg har aldri savnet de flagrende elefantørene.