Omnilite

Alt er prioriteringer, selv om "klumpe tv'n" min i 4x3 format var en av de dyreste som var å få kjøpt (bortsett fra B&O) i 1996 er det den jeg bruker fortsatt...den dekker fortsatt mitt tv behov. Har 3 WM poser, de har jeg greid å time innkjøpene på såpass bra at de kostet under halvparten av dagens priser.

Svensk telt funker veldig bra i andre farger enn Svenske også 😊

Hvis du er ute i en sånn pose på vinteren kan det hende du også har damosperrepose.. De er potte tette med bare åpning i enden, da kan det være lurt og ikke fise, for hvis du gjør har du glede av fisen lenge😁

Har kikket på denne, men ikke trykker på kjøp knappen. Finnes flere steder hos aliexpress, en av linkene i "på tide med tarp" tråden hadde bedre beskrivelse enn alle de andre. Der viser der seg at den finnes i 20D og 40D litt avhengig av farge en velger. Vekten på en 40D bikker 200g, men ikke så mye at det gjør noe.

Lengde på ski er en evig runddans i preferanser, bruksområder og skikonstruksjon/type. Jeg har N+1 på ski.. og har nesten et 2 sifret antall i bruk på en sesong. Lengdene har imidlertid krympet fra det som var "old school". Oppfattelsen av lengde på ski kan også endres i forhold til hvor bindingen havner, altså hvor mye forski og bakski du har. Gåorienterte ski monteres normalt på balansepunktet. Jeg er 179 høy i passet, det er presisjonsmålt og vurdert på Lensmannskontoret. Mine gamle Atomic Ulriken utfor er 210, fordi det var sånn det var den gangen de ble kjøpt. Videre har jeg et par parkerte Madshus Glittertind, de er 205, og de oppfatter jeg også som marginalt for lange. Langrennskiene mine som kun brukes i oppkjørte løyper er "standardisert" på 205. Amundsen er 201, som jeg synes er en god lengde. De er det noe av det nærmeste en kommer langrennski til fjellbruk. Har du en antydning til spor de kan gli nedi er det mulig å komme relativt raskt avgårde med de. Altså er det en som har gått der før deg er det alt som trengs for å kunne feie avgårde. Samme gjelder om det er et ikke alt for dypt snølag opp et hardt underlag. Amundsen er ikke en kjøreski, kan du kjøre er det fult mulig, men gode stabile støvler er en forutsetning for at det skal være mulig. Det er også oppnåelig for en litt utrent med gode støvler på godt føre å få det til om en tør prøve. Men generelt sett er Amundsen en ski som de aller fleste er mer en godt nok fornøyd å komme helskinnet ned bakkene med. Jeg har BC binding på Amundsen. Ingstad har jeg i 190, til mitt bruk synes jeg også det er passe. Breidablikk skal være broren til Ingstad uten stålkant. De kan smette nedi et litt bredt scooterkjørt spor på fjellet, men trives best der det ikke er helt knallhart unerlag. Lengden er faktisk også grei til å lange ut og gå raskt med, har dagsetapper på opp til 4.5mil med de, så snittfarten er ikke nødvendigvis dårlig. Ser du utelukkende på målene så har de relativt stor innsving, umiddelbart vil en da anta at de er lettstyrte, men de er stive, og dette stjeler svingvilligheten. De har vesenlig lavere høyde på smørelomma enn Amundsen, dette gjør at midten kommer mer nedi og dette sliter mer på smurningen/de glir dårligere med feller på hardt føre. Men dess mykere føret er, dess mindre påvirker dette gliden. Ingstad er mye bedre å tråkke egne spor med enn Amundsen, på grunn av spennet flyter de godt, når de tråkkes ned løfter også tuppene seg opp litt så det blir en slags rocker-effekt. Det er bare å se på sporet som en Ingstad ski etterlater seg ved "brøyting av spor", det er særdeles ryddig og fint, og perfekt til å komme feiende bak med Amundsen i. Ingstad i 190 flyter bedre enn Amundsen i 201. Jeg bruker Ingstad i litt mer kupert terreng enn Amundsen, med litt kortere lengder er de litt mer "håndterbare" og svingvillig nedover, er også litt enklere med fiskebein og kuvendinger oppover. Jeg har Voile 3pin oppbygd med 10mm på de (Traverse). Neste er Tind 76, de er 180 som er lengste lengde de fåes i, de hadde tålt å vært noe lengre, men ikke mer enn 5cm. De flyter bedre enn Ingstad, de ble et nytt tilskudd mot sesongslutt i fjor og ligger bedre oppå typisk vårsnø som kan være litt råtebefengt enn Ingstad. Selv i 180 lengde er de relativt greie å gå med om en prøver seg på litt hurtig gange. Trodde egentlig at 180 skulle gitt en litt "stutt følelse", men de er overraskende greie i så lenge jeg har skinnstøvler. Jeg har Voile 3pin på de, disse har jeg 20mm plater på. Bruker enten Skinnstøvler eller Scarpa T4 alt etter som hva som passer best der og da. Med skinnstøvler bruker jeg wire nedover, med T4 bruker jeg stive stag fra Rottefella Cobra R8. Så alt etter som er de i bruk som ekstra brede fjellski eller som smale "Telerando". Grunnen til at jeg valgte Tind 76 er at det er de breieste skiene til Åsnes med "vanlig" kortfellefeste. Da kan jeg bruke smale feller og komme meg lett avgårde når de er i bruk som fjellski. Så for meg er bruk og skitype avgjørende for lengdevalg ved innkjøp. I bruk velger jeg hvilke jeg bruker ut fra turtype, og føre. Hvilken lengde skiene kommer i er også avgjørende for valget. En ski som Nansen kommer i 5cm intervaller, da er det lettere/værre å velge lengde alt etter som.. men da blir det kanskje bare 5cm "feil". Som eksempel ville jeg trolig valgt 195 i Nansen, Gamme 54 som er i 10cm intervaller, ville jeg nok valgt i 200.

Det holder med 10cm lengre enn deg selv på Breidablikk, da blir de litt mer manøvrerbare. Selv har jeg Ingstad i +10 det er passe lengde synes jeg. (Amundsen +20)

Denne fra Jula krysser i alle fall av i boksen billig. Er dessverre ikke oppgitt vekt på den i beskrivelsen. Har ikke sett den "live" så kan ikke si noe om "look and feel" på den. http://catalog/klar-og-verneutstyr/herreklar/arbeidsklar/jackets/foret-jakke-907116/#tab04

http://www.campsaver.com/evernew-titanium-non-stick-pot-w-handle.html Jeg har en 0.9l Evernew titan med non-stick, den er bredere enn normale småkjeler, har hellespor og lokket sitter passe fast til å helle fra den. Liker det at den er litt bred. Lett, veier 140g med lokk. MEN dyyyr dessverre, outnorth hadde Evernew tidligere, jeg plukket heldigvis opp min til innbruddspris på salg.

Jeg forsto "aha" et lite stykke inni der...og at det kan lønne seg å lese indtruksjonene før innspilling av en video😀 (men da hadde what not to do'ene blitt borte) Teltet står stramt og fint, løsningene er også en del av de samme en ser andre steder. Litt annen filosofi rundt footprint siden det ikke dekker hele arealet av teltet.

http://www.hektapatur.no/herre/ytterjakker/dun-og-fiberjakker/mountain-hardwear-phantom-ms-dark-compass?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Denne har riktignok vesentlig mindre dun enn Hagløfs jakka, men bedre dunkvalitet. Står dessverre ikke hvilke størrelse som korresponderer til dunvekta. Lofter bra og kan komprimeres til veldig liten. Jeg har forrige utgave av denne. Men det er ikke sikkert den har nok "Teletubbie faktor" i forhold til hva du er ute etter.

For å få best glid med kortfell er det lurt å ikke ha bredere fell enn strengt tatt nødvendig. Festet er mer enn godt nok på en smal fell med mindre en skal opp veldig bratt eller trekke pulk. Det er lettere å ha en fell ekstra i full bredde i sekken og gå mest mulig med smal fell, enn kun gå med den bredeste som passer skiene hele tiden. Rett type fell er også viktig, den syntetiske (oransje) til vått og hardt føre og mohair (rød) til tørr snø. Mohair trekker vann (derfor ikke våt snø) og slites veldig raskt på isete underlag. Den syntetiske glir dårligere på alle underlag, men har bedre feste og er mer slitesterk. I fjor kom mohair i 35mm før var 45 det smaleste. En 45 mohair glir omtrent like bra eller bedre enn en 35mm syntet. (Eller like dårlig, en har aldri like god glid med kortfell som med rett smurning til føret). Husk å kutte fellen om den er lengre enn til bak hælen på støvlene. Litt eldre Åsnes ski har fellefestet lengre foran enn de som produseres nå (ca 10cm), dette ble endret for 4-5 år siden. Spennet i skien har noe å si for hvor mye fellen og låsen bremser, men er underlaget bare litt løst blir gliden bedre. Det betyr at det ikke er sikkert det er lettere å på død og liv gå i et spor dersom dette finnes, for i sporet er underlaget hardt, og dermed vil spesielt låsen bremse mer. Det kan gli bedre ved å gå like ved siden av sporet dersom dette området har nok hold til ikke å synke nedi og har et tynt løst lag oppå. På skare med et tynt rimlag/nysnølag kan det gli bedre om du lager ditt eget spor fremfor å gå i hælene på en foran som da har tråkket det tynne snølaget flatt. Oppsummert: Smalest mulig fell, rett type fell til føret, kutt den, og gå helst der det er litt løst. Ta av fellene også om det er litt lengre slake nedoverbakker. Er føret på den blå siden av skalaen er det "enkelt" å smøre, dette gir best glid. Jeg limer fellene rett på blå smurning uten å skrape først fordi den blå setter seg ikke i limet. Fra den lilla siden av skalaen og varmere skraper jeg skiene før jeg setter på fellene om jeg har smurt med dette. OT: Breidablikk er omtrent som Ingstad bare uten stålkanter. Jeg har ingstad og Amundsen. Amundsen (201cm og BC) er mitt valg på litt lengre flatere turer, de er "Vidde commutere" fremfor noen. Ingstad (190cm og 75mm) er gode i kupert terreng og til å tråkke egne spor med. Er ikke like lettsvingte som målene skulle tilsi (men merkbart bedre enn Amundsen), dette kommer av at de har relativt godt spenn, men smørelommen er ikke så godt markert som på Amundsen. På turer der en brøyter spor selv er Amundsen gode å gå bak en med Ingstad. Jeg er 180 høy og har Ingstad i 10cm kortere lengde enn Amundsen. Altså Breidablikk vil ikke være et dårlig valg, men de har litt andre egenskaper enn Amundsen.

Denne tråden er om et annet telt fra Naturhike og erfaringer som er gjort med det. Det teltet du ser på er selvsagt en annen konstruksjon. http://www.fjellforum.no/forums/topic/40308-billig-lettvekter-i-kvalitet/

Bossnuten kan også være et alternativ om basen blir rundt Rjukan.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/42959-flaske-til-rødsprit-til-forvarming/?tab=comments#comment-390243 Her er kanskje noe som kan lette søket etter rødspritflaske.

BD silenceren heter "omnipup", jeg kjøpte min fra Shapeways samtidig når jeg kjøpte til Omnifuel. Har også original Primus silencer.

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett. Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm. Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/

Jeg har både Stetind og Svartisen i BC, etter hva jeg kan forstå er det samme såle på de. Det er Rottefella som sitter delvis med nøkkelen på hvor bra en BC støvel kan bli. Det er de som har patent på sålen og produserer de. Hadde vært interessant å vite hvor mange utgaver som finnes og forskjell i stivhet. Det er en stiv såle som er mest avgjørende for om en BC støvel fungerer eller ikke. Comfortmesteren over alle er Svartisen. Jeg kjøpte BC varianten etter å ha hatt 75mm versjonen som har fenomenal comfort (men litt myk såle). MEN jeg får gnagsår på hælen av BC varianten..det kommer av at hælen presses ned inni skoen når en går. Ingen stram snøring i verden kan kompensere på det. Dette gjelder også Stetind. Løsningen er å bygge opp hælpartiet inni skoen 4-5mm (under innleggssålen) og problemet er løst. Svartisen er stivere med alt strammet, der det er vridning blir i på en måte "under ankelen", men det er bare plaststøvler som kan unngå det. En støvet som Alfa Skarvet er ikke vridningsstiv i det hele tatt og dermed ubrukelig. Det var himmelvid forskjell på de til Stetind, da gikk det å kjøre selv med Amundsen, ikke bare kjempe for å komme ned i live. Svartisen blir litt stivere, har bedre comfort, men noe av begrensningene ligger også i selve BC systemet hvor stivt det kan bli.

Det står at 62 har gåspenn, det står det ikke om 68. Så det kan hende det er litt forskjell i spennet på de. 68 flyter sikkert littegrann bedre, alt etter hvor du kommer ut lengdemessig, så kan bredden gjøre at du kan velge de kortere med 68 og flyten bli lik. Spennet har også innvirkning på flyten. Jeg har Amundsen (201), Ingstad (190) og Tind 76 (180). Sistnevnte flyter desidert best selvsagt. Tind var nye på tampen av sesongen i fjor og jeg har Voile 3pin med plater og har brukt Rottefella Cobra R8 stag på de sammen med T4. Det fungerere fint, og det går fint å kjøre med det, også paralellsvinger om jeg føler for å "jukse på stilen". Har også brukt Svartisen 75, det gir bedre gåkomfort, men selvsagt ikke samme stivhet nedover, men likevel greier Svartisen å kante Tind skiene ved traversering oppover på knallhardt føre uten å ha på kabelen. Jeg bruler altså RF stag med T4 og Wire med Svartisen. Tind kan virke litt "sprø" på hardt underlag, men er fine og lettsvingte ellers. Jeg gikk dagsetapper på over 2mil på de på vårsnø i fjor, og jeg oppfattet de ikke som tunggåtte. Har kun brukt kortfeller, da 35 og 60 syntet, og 45 mohair alt etter som. Så du skal ikke være redd for bredden på 68, men du bør se litt på hvor stive de respektive versjonene er.

Thermarest opererer med flere løsninger på pumpesekk tydeligvis. Hva som er ny og gammel løsning vet jeg ikke, men noe fungerer og noe fungerer ikke.. Jeg kjøpte en Xtherm large på "supertilbud", før jeg rakk og ta det i bruk og åpent kjøp tiden gikk ut, ble det satt ned 500 blås mer. Det var såpass irriterende at jeg kjøpte ett til...det dyreste ble returnert og transaksjonen ble en slags "prisgaranti".. Men de to underlagene hadde to forskjellige pumpesekk-løsninger: Det ene hadde en kombinert pakkpose/pumpesekk der pakkposen kunne forlenges til det dobbelte og brukes til å pumpe opp underlaget ved å tre ventilen innpå en gjennomsiktig gummimansjett i bunnen. Diameteren på denne var dermed samme som et sammenrullet underlag. Det andre hadde en vanlig liten pakkpose, og en mye større pumpesekk med stor diameter og lengde i forhold til pakkskken, også den med en gjennomsiktig mansjett i bunnen. Den kombinerte løsningen var som å prøve å pumpe opp underlaget med skinnet til en wienerpølse.. Det gis ingen premie for å gjette hva jeg beholdt..

Nåja, can't do this in a blokk 😊

Henger meg på forslaget om Tissot T-Touch. Nyeste modell T-Touch 2 har fått lys, du ser forskjell på de ved at displayet er litt større nederst på nyeste modell. Er prismessig i øvre del av budsjettet ditt, finnes i stål eller titan med forskjellige reimalternativer. Jeg har hatt min T-Touch Expert i full titan i minst 5-6 år og den har ikke vært av armen ved noe av det jeg har foretatt meg. Er første klokke jeg har hatt som aldri har hatt behov for bytte av "stiftene" til reima (andre klokker minst 1gang pr år). Høydemåleren er funksjonen jeg bruker mest, den er utrolig nøyaktig og et bra verktøy til å finne resterende høyde opp/ned når jeg er på tur. Batteriet holder i ca 2år og det bytter jeg selv, har ikke brydd meg med å trykkteste den. Må bare passe på at plastbiten under batteriet følger med over på det nye. Kan også brukes til å avgjøre at det definitivt ikke er aktuelt å bade...

Er der for vektbesparelse kan du også vurdere f.eks 9mm DAC kontra 10mm som kanskje er standard. Så velger du stangsett ut fra hvilke forhold du forventer, og evt. begge om det er utsikter for skikkelig ruskevær. Drar du analogien fra teltstenger over til skistaver i carbon, så kan du stake på harde livet, men setter du den ved en feil på innsiden av støvlen klipper du den av som en fyrstikk.

Eddikbad kan brukes til deler der børster ikke kommer til innvendig, og som heller ikke uten videre lar seg skylle på en enkel måte. For eksempel inni flip korker, diverse munnstykker, slanger og ventiler.

Jeg håper på skisesong fra november og ut mai. Er tett på et tosifret antall forskjellige par som er i bruk på en sesong. Skitype varieres ut fra vær, snøforhold, føre og hvor jeg er. Og for de som mener snømåking er god trim: Kjøp snøfreser og bruk tiden du sparer til en skitur i stedet. Det du angrer mest på etter kjøp av freser, er at du ikke har kjøpt det før☺

Jeg hadde "fortsatt" vært på Kilmanjaro om jeg ikke hadde hatt stavene.. Det var ikke krav, men ambefalt i de utstyrslistene jeg fant i forkant. Siden en går sakte, blir det mer statisk gange oppover. Jeg var stiv i nakken første dagen pga sekken, andre dag tok jeg stavene i bruk og problemet forsvant. Ned fra toppen til siste leir (før toppen) ble knærne mine "shot to pieces", delvis fordi guiden var ivrig på å komme seg nedover. Da ble også effektiv bruk av stavene vanskelig pga det gikk litt for raskt. Påvirkningen av høyden gikk også ut over balansen, så stavene fikk funksjon som "vinglestøtter". Videre nedover er det steinete partier hvor det nærmest er trappetrinn med 3dobbel høydeforskjell av vanlige trapper, uten stavene til å dempe dette hadde jeg ikke kunnet gjennomført nedturen. Tok ikke smertestillende for å kunne "fange opp" om det ble ytterligere skader. Ruten ned fra Kilmanjaro er "rett nedover", og ikke de man bruker opp. Jeg bruker riktignok ikke staver i dag, men en av turene mine i etterkant tok så mye på knærne at jeg ikke kunne gå (på tur) på 3 dager. Så jeg har det alltid i bakhodet, at alt etter som hvor jeg skal, så kan det være at jeg trenger å ha med staver.