Morild

Ok, takk! Tolker det dithen at dette ikke er noen jeg fikser selv....

Innser etter side 9 at jet ikke order å lete gjennom hele tråden på 76 sider etter mulig svar, så ha meg unnskyldt om dette har vært bragt på banen før. Min trangia multifuel X2 bruker for lang tid på å varme en l vann (10 minutt). Foreløpig konklusjon etter litt hjelp er innefra ( http://www.fjellforum.no/topic/34973-dårlig-effekt-på-brenner/#entry317797 ) er at den mest sansynlige årsaken er tett drivstoffilter. Men ikke pokker om jeg hverken får det av for evt rensing, eller finner ut noe som helst om bytting/reservedeler til denne. Noen som har noen tips?

Da har jeg tatt en gjennomblåsing av systemet. Og er "nede" i 7 1/2 minutt igjen (gadd ikke flere tester).....Som vedlagte bilde antyder er det god grunn til å mistenke tett drivstoffilter (røde malingsflak fra flaska og bittesmå metallpartikler + anna grums)......og hvordan renser man så det?

Om bytte eller rensing av filter: om så seier soga (bruksanvisningen) inkje....... Anyone?

Det er vel kanskje dette jetflyet jeg savner lyden av........Du blåste først luft gjennom systemet, deretter brensel- UTEN dysa? (må ha det inn med teskje....)

Takk for alle tilbakemeldinger! Har mistenkt designet på kjøkkenet, men når diskusjonen rundt erfaringer og effekt på type brensel går, blir jeg jo någet usikker. Et trangia triangel er kanskje en løsning til bruk på de dagene med mindre vind, lettpakking og biff på menyen for å rette på "desigfeilen" med for stor avstand mellom varmekilde og steikeflate. MEN: faktisk forskning på kjøkkenbenken i dag viser at det tar meg ca 10 minutter å varme opp en l vann!! 4 forsøk, hvorav beste resultat 7 1/2 minutt første gang. Både kokekar og kaffikjele er testet. Jeg forstår ikke helt hvorfor? Det brenner med blå, fin flamme- rett nok lager den litt mindre lyd enn jeg er vant med fra andre modeller og holderen rundt brenneren blir ikke glødende- det mener jeg jo også at det bør bli når det er full guffe............. ?? Har litt vage minner om at det ikke tok like lang til når brenneren var ny. Ikke at den er veldig gammel (2-3 år), eller fantastisk mye brukt, men den brukes på det jevne gjennom hele året.

Men ingen ing som tyder på at det er noe særlig å vinne på å gå over til bensin?

Trodde det var der jeg la den inn??

Har brukt paraffin som brensel på ulike typer primuser opp gjennom årene, og har fortsatt med det av gammel vane når jeg kjøpte meg en ny Trangia Multifuel X2 for et par år siden. Men jeg synes effekten er noe dårlig? Eksempelvis går det fint å steike egg, men flesket bare "koker", og å steike en saftig biff kan jeg bare glemme- får ikke steikeskorpe en gang. Det er jo i og for seg rimelig kjedelig når man vil kose seg på tur, værre er det om det også har en praktisk betyding på vinteren når man feks. skal smelte snø. Men siden jeg aldri har opplevd problemer før med å få maten stekt eller smelte snø med paraffin som brensen før, blir jeg litt i stuss. Slik jeg ser det er det er det tre mulige årsaker til problemer med biffen: 1) Brenneren er av typen dårlig (den var dyr og burde være god og vindskjermen burde tilsi at jeg ikke fyrer for kråka) 2) Avstanden mellom brenner og stekeflate er for stor (teit design på stormkjøkkenet i såfall- på min gamle, kjære Optimus Loke er denne mye kortere) 3) Paraffin gir for lav effekt (og ja jeg bruker rett dyse, er flink på forvarming og stikker opp dysa med jevne mellomrom for å unngå soting) Til tross for soting og fettete fingre, lukt og allverden- jeg liker paraffin, den oppfører seg forutsigbart og når den tilsynelatende ikke gjør det er det enten lekkasje et sted eller så er dysa tett. Dessuten LIKER jeg lukta i ren nostalgi over alle turminnene den frembringe. Og pr.vektenhet er vel også paraffin bedre enn bensin. Men biff må jeg ha, og snø må smeltes. Så nå lurer jeg altså på å gå over til bensin, men det er jo liten vits i om det er pkt. 1 eller 2 som er det egentlige problemet. Noen som har peiling? Tilleggsopplysning: Effekten synes å være størst når flaska er full. Halvfull eller mindre, da må jeg pumpe. Ofte og mye. Normalt? Evt.problemer med å skifte brensel tar jeg etterpå......

Det er et Hilleberg Nallo GT 2 på finn til 4600 nå... (får ikke til å lime inn link på den dustete PC`n...)

https://www.devold.com/outdoor-no/produkter/overdel/wool-mesh-man-shirt-/5-c/3/4151/

Lanullva er ikke vanlig ribbestrikk slik vi kjenner det- det er langt mer avansert. Ser ut som vanlig ribbestrikk på litt avstand, men det er det altså ikke. Men strikkemetoden gjør, som allerede nevnt, at det blir mye mer isolerende luft i plagget enn ved ordinært strikk. Siden jeg både svetter en del når jeg går samtidig som jeg er en fryspinn ved lav aktivitet er jeg blitt veldig glad i Aclima sin ullnetting. Den har krympet litt, og det er blitt noen hull i den, men så vasker jeg ikke som foreskrevet heller.........(tipper det hadde gått finfint om jeg brukte ullprogrammet på maskina). Har jeg behov for noe ekstra isolasjon under skallbekledning ved aktivitet har jeg løst det ved å ha ei tynn, utslitt ulltrøye som jeg har klippet ermene av slik at de er noe lengre enn vanlig t-trøyearm, utenpå. Har også laget en boxer av tynnslitt ullstillongs som ekstra varme på stumpen når det trengs til å ha utenpå ullnettingen. Devold har kommet med en supertynn ullnetting nå, som jeg lurer på å teste til sommerbruk, men jeg synes fortsatt at Aclima har et bedre design og dekker mer over bysten (ikke alltid like kult å flashe BHèn over alt).

Har Mac og bruker (sjølsagt) iPhoto for alt det er verdt. Både til lagring og enkel redigering. Savner sjølsagt enkelte funksjoner i Photoshop som klipp og lim, layers etc, men til turbilder er det mer enn bra nok. Det mest geniale med iPhoto synes jeg er visningen av selve billedbiblioteket. Det tar meg 5-10 minutter å visuelt kikke gjennom hele biblioteket på drøye 12000 bilder. Det er nemlig ikke allid jeg husker når, men heller hvor og med hvem og hvordan bildet så ut. Har jeg i tilleg lagt inn info om hvor det er tatt, en beskrivelse etc. kan jeg også bruke søkefunksjonen (i tillegg til å søke på årstall eller dato). Glem mappestruktur, her er det selve visningen av biblioteket som er cluet. Kopiering til en ekstern harddisk brukes selvsagt med jevne mellomrom. Ansiktgjennkjenningsfunksjonen i IPhoto er også helt genial. Og kunne ha spart meg for masse arbeid når jeg skal leite frem bilder til eldstemann sin konfirmasjon nå til våren om jeg hadde vært litt flinkere å bruke denne funskjonen mer aktivt. Ulempen med mac er når maskina kræsjer. Da hender det at det stokker seg helt i biblioteket , og å finne igjen bildet på harddisken kan ta tid, men er fullt mulig (men er man flink å ta backup er jo ikke det noe problem). Akkurat da er det greiere med mappestruktur som du lager og styrer sjøl og vet nøyaktig hvor ligger, mens Macen bestemmer dette selv. Men altså: biblioteksvisningen er helt genial altså og aldri i livet om jeg frivillig går tilbake til mappestruktur- sjøl om jeg har opplevd kræsj og rot i biblioteket (Bruker PC på jobb så det er sagt) Generelt så er det kjempelurt å ta all redigering etter en tur med det samme- ellers har det en tendens til å hope seg opp. Alle uklare bilder blir slettet, jeg beholder bare det beste der det er flere nesten like bilder, intetsigende bilder slettes også. Jeg har helt klart blitt mer kriisk med årene. Raw-bilder er særlig viktig å være kritisk til ettersom de tar mye større plass.

Nå spørs det jo selvsagt hvor du studerer, men om du studerer ved NTNU har du tilgang til noen og tyve studentkoier rundt om kring Trondheimsområdet- både i Sylane, på Fosen, Brugnmarka, Oppdal for å nevne noe. Det fine er jo at du da blir kjent i områder du ikke ellers ville kommet på å gå i. Koiene er av det enkle slaget: senger, benk og bord, paraffinlampe, primus, kjøkkenutstyr (kokekar, glass, fat, bestikk), vedovn og utedo. Resten må du ta med selv (inkludert paraffin og toalettpapir). Ingen oppmerkede stier, men rutebeskrivelse og hvordan man kommer seg frem med kollektivtransporten finnes i KOIEBOKA (håper jeg- fås kjøpt i studentbokhandelen, i allefall gjorde den det...). Ta en tur opp på LilleGråkallen, gå på Storheia før du tar søndagsmiddagen din på Studenterhytta (mye koseligere enn Skistua) og snakk med studentene der- da får du ytterligere turtips og kanskje også nye turkammerater? Trøndermyrene suger energien ut av beina på deg, men tilgjengjeld får du verdens fineste skiterreng på vinteren, og etter Vestlandsk målestokk stort sett bra føre. Ikke like rått og vakkert som i Nord og på Vestlandet, men det har sin sjarm. Jepp- det var dagens lille reklame for hvorfor det er kult å studere i Trondheim.......

Det er vel nettop disse som drukner. Kjell Iver hadde vel ikke planer om å velte han heller. Mangler du kunnskap, erfaring og sunn fornuft etc. er det bare flaksen som redder deg. Edit: Men det er klart nyttig med nevnte utstyr som et tillegg til kunnskap, erfaring og fornuft. Ikke mistforstå. Men kunnskap og ferdigheter kommer først.

Jeg har to padlevester, begge sitter såpass tight at de ikke flyter opp under haka når jeg er i vannet, det tror jeg er en stor fordel. Lommene bør heller ikke sitte midt foran- da kan de være til hinder ved fek.s egenredning. Litt til siden for midt foran er best. En god padlevest har gjerne løkker inne i lommene som man kan sikre telefon etc. i. Og så må man prioritere hva man stapper i lommene- ikke alt kan være tilgjengelig til enhver tid Personlig står en vanntett, enkel telefon (med taster!!!!) høyt på ønskelista mi (burde ha), men også her må det prioriteres- så da blei det ny tørrdrakt i stedet siden den gamle er ustlitt Tror forøvrig det skal utrolig mye drilling til i røffe forhold før man er i stand til å holde hodet kaldt i en slik situasjon du havnet i Kjell Iver. Så jeg skal i allefall øve i løpet av sommeren ja

Alt tauverk kan potensielt skape problemer, også i kajakk. Derfor er gjerne en lett tilgjengelig kniv framme på vesten en ide. Personlig har jeg gått vekk fra åresnor nettop av den grunn- har opplevd å vikle meg inn i den samt at den lett tar seg en runde rundt kajakken også ved egenredning f.eks. Brukte vel ca ett års tid på å avlære meg uvanen med bare å slippe åra både når jeg skulle ta bilde og ved egenredning. ALDRI mist åre eller kajakk altså- øvelse gjør mester her og. Telefon i lomme- ikke rundt halsen. Det finnes vanntette lys man kan ha både på kajakk og vest både i rødt/grønt/hvitt. Vanntett hodelykt er også greitt å ha tilgjengelig. Hvis jeg ikke husker feil er det lanternepåbud også for kajakk i mørket. Refleks på kajakken er også smart, likeens på åre. Fløyte og signalpenn er nevnt. Det skal ikke store bølgene til før en kajakkpadler blir nærmes usynlig. Er bølgene rundt 80-100 cm vil en padler forsvinne når han befinner seg i en bølgedal. Klart det hjelper med sterke farger, lys etc etc, men det har altså begrenset effekt.

Vedlig bra historie og flott du deler! I motsetning til på fjellet, der man kan sette seg ned og pakke seg inn i en vinduk om tåka/uværet kommer, er man på havet på en måte stuck i situasjonen. Knekker du foten på fjellet og ikke får kontaktet hjelp (dårlig dekning) stryker du ikke med før det har gått ei god stund. Letemannskap har tid på seg. Liggende i kaldt vann (15 + er ikke spesielt varmt) noen timer begynner musklene å svekkes, du tenker ikke lenger klart og det er bare et tidsspørsmål før du drukner. Konsekvensen av velt f.eks er vesentlig større langt fra land enn opp i fjæresteinene, sjøl om sansynligheten for å gå rundt (flatt hav f.eks) er like liten uansett hvor du måtte befinne deg. Med vind og bølger i tillegg er det plutselig vanvittig stor forskjell hva konsekvens angår ved velt, om man er nær land eller ikke, og forskjellen mellom padleerfaring i grov sjø eller ei kan være avgjørende. Og jo lenger ut fra land dess større sansynlighet for bølger og vind, som igjen øker sansynligheten for å gå rundt. Men: Øvelse gjør mester, og å tøye grenser er nødvendig for å mestre stadig mer utfordrende forhold slik at man blir en tryggere padler. Men man må bare sikre seg at man har marginene på sin side og at konsenkvensene av de valg man tar om det utenkelige skjer (velt- "jeg har har aaaaaldri velta!!") ikke blir fatale.

Vi har både Deuter Fox 40 l og Osprey Jib 35 l til barna. Den største forskjellen er polstringen- der er Deuter suverent best. I tillegg har den sidelommer som en vanlig storsekk- det savner vi på Osprey sin. Formen på Deuter synes jeg også er bedre selv om den kanskje foreløpig er litt stor til husets 10-åring (snart 11). Av disse to ville jeg nok gått for Deuter- selv har jeg ikke klart å finne andre sekker til barn som jeg synes ser bedre ut. Bare pass på rygglengden- jo større sekk dess lengre rygg, og det er jo ikke godt å ha for stor sekk heller.

Sjekk her: http://www.tv2.no/a/5605794 Inbiller meg at det kom mye snø i området i vinter. Isåfall er det skiføre der i begynnelsen av juni. OBS! Tipper elvene nede på Topp da har begynt å bli åpne, og at det er rimelig råtten snø opp Mågeli....Har vasset mer eller mindre i snø fra toppen av Gryteskard inn til Tyssevassbu i snø i slutten av august et år det var en snørik vinter, og gått på ski "nede" på Topp 14 dager ut i juni. Vanligvis regner jeg aldri med at det er bart innover før i juli, men det er som sagt avhengig av snømengden. Ring turistkontoret i Odda eller Opplev Odda så får du svar

Morsom tråd! Montana (lang)feller, nokså smale og rel. "langhårete". De har fabelaktig glid bortover og nedover - nesten på linje med dagens kortfeller, men sitter adskillig bedre i motbakkene. Kjøpt i -86 på Scandinavisk Høyfjelsutstyr på Hemsedal pr.postordre, og eneste mulighet for oss i glesgrendte strok å få tak i brukbart turutstyr den gangen. 28 år gamle mao!! Måtte skifte lim i -96 (fellelim fulgte med, og en helsikes jobb!!) - de sitter bra ennå. Brukes hver eneste vinter og konklusjonen er klar: Fellene mine får du ALDRI!

For de av oss som ferdes på sjøen er tang og en dose (skjell)sand en utmerket kombinasjon, evt om man varmer opp sjøvannet litt + en dråpe zalo om det er fett som skal bort (ferskvann er ofte en mangelvare ved sjøen og brukes kun til drikke og matlaging). Ellers er såkalte grytekoster fine på tur- korte i skaftet med liten og kraftig børste (stive bust), og med enden på skaftet (type rett av) kan man også skrape gryta om noe sitter ekstra godt fast -> ypperlig på tur. Zaloen bruker jeg først og fremst til å vaske fingrene med etterpå- blir griset bare jeg tar borti et kokekar jeg......Hmmmm, kanskje jeg burde være flinkere til å bruke klypa også etter kokkeleringen ?

Her tror jeg det spørs hvor det store kundegrunnlaget er. Som padler er det 13 liters og 5 litersposene de jeg bruker desidert mest. Pga av runde luker er det vanskelig å trykke nedi noe som er større enn 15 l. Jeg bruker13 liters til klær, 5 liters til toalettsaker, førstehjelp, rep kit, linser/briller, sjokolade og te, etc etc. Småposene putter jeg der 13 liters ikke får plass (f.eks på hver side av skeg boksen eller i dagluka), og i alle andre små hulrom som blir mellom de større posene. Men siden jeg med alle mine rel. småposer holder riktig så bra orden på sysakene, er det de som får lov til å bli med opp i sekken- det gjør det lettere å finne igjen småpøtet- dessuten får de greitt plass i sidelommene. Skiftetøyet putter jeg rett i sekkerommet evt har jeg en stor søppelsekk oppi om det er meldt vått vær så der føler jeg ikke behover for pakksekker er like stort. Og om jeg først velger pakkposer også i sekken, synes jeg fremdeles de på 13 er de greieste-lettere å stable i sekken, lettere å finne fram i tingene. Men jeg registrer at rel. mangen velger blandt de større posene (15-20 l, det trenger jeg bare til hhv liggeunderlag og sovepose), så det kanhende jeg er sær der.

Big River + ventil = lykke Da vet du i allefall hvilke krav jeg stiller til sjøs Lykke til med prosjektet- blir spennende å se hva du kommer frem til.

Til hvilken bruk? Til fjells? Til sjøs i kajakk eller åpen båt? Til kajakk er jeg mest kresen, først og fremst fordi posene MÅ være helt vanntette, ikke bare nesten. De må være solide- inn ut av trange lukeåpninger og hardhendt pakking for at jeg skal få plass til alt sliter noe vannvittig på stoffet. Og så må de være myke- sånne i litt stiv plast tar vel mye av plassen i min lille kajakk, de er håpløse å komprimere, og jeg har sågar opplevd at de sprekker der hvor duken brettes ved sammenrulling når man har lukket og åpnet dem noen ganger. Hvite inni er et poeng og har de ventil er det aller beste. Supert om de også kommer i flere størrelser og farger, så kan man fargekode sakene sine. I kajakk er det også en fordel med ovalt tverrsnitt- da blir det mindre luftrom melleom posene. Foreløpig har jeg landet på Sea To Summit sin Big River-serie (http://www.fjellsport.no/sts-big-river-drysack-13l.html)- fyller alle krav bortsett fra dette med ventil. Særlig savner jeg dette på de største posene jeg bruker (13 og 20 l), men man utvikler teknikk etterhvert som presser mesteparten av lufta ut. Bruker sjølsagt posene til fjells også (når jeg likevel har dem mener jeg), men der har samme produsent en superlett utgave (Ultrasil) som er vanntett nok til den bruk. Putter dunjakka mi inni en 20 l pose, lukker uten å rulle sammen- og vips har jeg deilig, myk pute . Men: hadde jeg ikke padlet var nok ikke kavliteten (=prisavhengig) vært like viktig.