Oddbjørn

Whitney 95 er jo midt i mellom disse to med samme bæresystem som Baltoro. Har ikke prøvd Denali, men Whitney er meget komfortabel på min rygg ihvertfall.

Trist at den beste tråden om lettpakking her på forumet har blitt stengt, mens denne lever i verste velgående. Hvorfor så mye hat mot hvordan andre liker å ferdes i naturen?

Litt skeptisk til den konstruksjonen med vannrett regn som vi ofte har i Norge...

Hvis du ser på det bredere lyset på bakken så har han gått ryggen hele veien. Det er bare fordi hodelykta tross alt sitter på hodet at lyssporet fra lykta ser ut som den ligger lengre ned i bakken...

Gjorde noe tilsvarende i sommer for å få opp teltet på fjellgrunn eller der underlaget var for hardt.

Splittes de nye på samme måte som de gamle 1:50000? Veldig dumt at Hardangervidda er splittet midt på på de kartene, mens på det gamle Topo Premium får du hele på et kart.

Har 1:20000 for hardangervidda og det vises veldig bra på eTrex 30 ihvertfall. Selv om mye av Hardangervidda ikke er kartlagt på 1:20000 nivå så er allikevel kartet endel bedre enn 1:50000 kartene.

Har sovet med både dunjakke og dunbukse på for å holde varmen. De fleste har vel ikke så trang sovepose at man ikke kan sove med ihvertfall en fleecejakke på seg?

Utrolig flotte og spektakulere bilder! Rått å få nattbilder fra toppene på denne måten.

Vepsebildene er nok litt i overkant av hva du kan forvente av et mobilkamera, men innendørs bildene ellers burde jo vært litt bedre om det er benyttet blitz. Dybdeskarphet er ikke noe tema på mobiltelefoner da bildebrikken er så liten i kombinasjon med vidvinkel at alt fra 1 meter og utover normalt skal bli skarpt. Prøv å sett mobilen opp mot en stein eller annet og se om det blir like dårlig da. Hvis det ikke er tidsutløser på den medfulgte kameraappen kan du laste ned en app som har dette (f.eks camera+).

Takk for mange fine kommentarer. Fortsettelse kommer om litt, men tror jeg må ta meg tid til å lese litt bedre korrektur over dagboknotatene først enn jeg gjorde i første del Holder fremdeles på med redigering av bildematerialene fra turen. Her er et til nattbilde fra dag 6.

Det er det samme utstyret som jeg bruker i Norge til sommer og høstturer. Eneste er teltet ville jeg ikke brukt i skuldersesongene hvor det kan være fare for snøstorm. Frister å skaffe meg et LMD Duomid til slikt bruk som kan settes opp med veggene helt ned til bakken og hvor en også lett kan påmontere stormmatter. Det er jo en god forskjell i klimaet. Jeg hadde 20 dager uten regn og 4 med regn (en natt med snø og hagl). Men hadde noen netter det var rimelig kaldt. Vannflaska frøs og det var is på vannene på morgenen. Så selv om det er bedre vær må man likevel pakke for drittvær, man er tross alt veldig høyt oppe og blir det først uvær kan det bli minst like ille som hjemme.

På John Muir Trail gruppa på facebook så får du mye informasjon. Jeg kjøpte også boka til Elizabeth Wenk som beskriver turen i detalj, men strengt tatt er det ikke nødvendig å detaljplanlegge så mye. Sjekk også denne: http://trailtosummit.com/john-muir-trail/jmt-hiking-resource-page/

Takk! Var kontrastene mellom skog, vann og alpine fjell som vekket interessen min for dette området.

Takk. Var flink denne gangen og skrev ned litt dagboknotater underveis, ellers blir det lett for å glemme detaljer. Brukte for det meste ultralett utstyr og den vekta jeg sparte gikk opp i opp i fotoutstyr

Logistikken går bra, spesielt om du har tid til å ta noen dager ekstra før turen for å ordne alt der og da. Anbefaler å leie bjørneboks fra Wild-Ideas.net da disse er lettere og har mye bedre plass en de som de leier ut i Yosemite, her bør du også være ute i litt god tid med reservasjon (4-5 måneder før)

Jeg reiste i slutten av juli. I år kunne en gått mye tidliggere siden det var lite snø, men nå er det meldt El Nino år så da kan det fort bli veldig mye mer snø og da er det greit å vente til medio juli. Mye mindre mygg i slutten av juli og august da. Været er også mer stabilt i august. Normalt er det ned mot minus på natta (vannflaska mi frøs den kaldeste natta og det var is på vannene) og 15-25 varmegrader på dagen, men med litt mer solpåvirkning enn vi er vant til. Vil du gå hele JMT uten alternative stier ut av Yosemite så vil jeg anbefale å starte i syd ved Cottonwood Trailhead hvis du ikke er heldig å få permit på det tidspunktet du ønsker fra Yosemite, da er det mye enklere å få permits. Det blir et par dager ekstra, men i et meget fint område. Når tillatelser er på plass er resten ganske greit ja. Bare få oversikt over hvilke resupply du vil bruke. Hvis du ikke er vant til høyde fra før og kjenner hvordan du fungerer over 3000 moh så beregn også at du går litt saktere enn hjemme i Norge. Motbakkene er utrolig mye tyngre oppe i høyden enn her hjemme.

Vi var heldigvis ute i god tid og det var enda 12 timer til før vi måtte snudd

Ja, men Muir Trail Ranch anbefaler å sende bøtta 3 uker før ankomst. Jeg sendte 2 1/2 uke før og det gikk helt greit. Regner med det bør gå på 2 uker også om man sender fra California, men selv om posten bare tar 2 dager så henter de kun posten en gang i uken og det skal fraktes med båt og mulldyr inn til ranchen. Et alternativ er å gå over Bishop Pass og handle inn i Bishop, evt sende en pakke til postkontoret der. Beregn 1-2 dager ekstra på dette alternativet da det er en liten omvei å gå, men visstnok en meget pen omvei.

Det er innført en begrensning på 30 personer hver dag som kan gå over Donahue Pass som er et av passene JMT går over, dette får å hindre folk som bruker kreative trailheads til første natta for så å gå inn på JMT for på den måten å unngå kvotebegrensningene på hver trailhead. Siden det var flere hundre hver dag som søkte på disse 30 så fikk jeg ikke tillatelse på de dagene jeg søkte noe jeg er veldig glad for da den delen av turen som ikke gikk på JMT var den beste. Jeg gikk 240 miles totalt mens JMT er 220 (inkludert de 10 fra Mt Whitney - Whitney Portal)

Svarer jeg siden jeg gjorde turen i sommer. Det er mulig å handle mat fra et begrenset utvalg ved Reds Meadow og Vermillion Valley Resort. Fra Reds kan man også ta skyttelbussen til Mammoth Lakes hvor det er bra med butikker. Ved Muir Trail Ranch som er halvveis kan du sende inn mat, men her er det ikke noe å få kjøpt. Det er imidlertid en rekke bøtter med mat som er tilovers fra de som har sendt inn og disse kan du forsyne deg fra gratis. De aller fleste sender mat til ihvertfall Vermillion Valley Resort eller Muir Trail Ranch. Packit Gourmet kan sende direkte til Muir Trail Ranch. Barer og frokostblandinger er det som regel overflod av i overskuddsbøttene. Jeg bestilte en del på nett som jeg sendte til hotell og handlet resten i USA og gjorde klar 2 bøtter som jeg sendte til Reds Meadow og Muir Trail Ranch.

Problemet er at vi har for lys nattehimmel når melkeveien står på det høyeste. Men er mulig nå i september og oktober selvom øyet til melkeveien står ca 20 grader lavere enn den gjorde i California. Minaret Lake og de andre vannene der var helt fantastiske. Lett tilgjengelig for en 2-3 dagers tur fra Mammoth Lakes også om en er på tur i USA med andre hensikter.

Hardangervidda har ofte nok snø i desember. Selv har jeg vært de to siste romjulene i området rundt Kikut. I fjor var det en kald opplevelse med -30 og året før var det mye vind. Men artig å oppleve litt vær. Er været for hardt til å dra innover vidda kan man dra østover fra Kikut hvor man stort sett er under tregrensa og litt mer beskyttet.

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Måneskinn over Thousand Island Lake og Banner Peak, Ansel Adams Wilderness. Tatt i august 2015