et

Etter noe grubling har jeg konkludert med et par ting om dette her. TOFA, som på vegne av kommunen og grunneierene forvalter innlandsfisket nær Trondheim, består av folk med komersielle interesser i Ørretanlegget på Lundamo. Anlegget er tilfeldigvis eneleverandør av settefisk til TOFA. Siden slutten av 1800-tallet har de bynære vannene hatt mort. TOFA har et nær religiøst forhold til fiskearter, hvor ørret er gud, og karpefisker er satan. Hvis TOFA antar at fiskere i Trondheim ikke gidder å gå 3km slår de flere fluer i en smekk. De sparer penger på Lundamo, siden de kan kjøre bilene med sette-ørret helt frem til vannene de kultiverer. De kan også holde ensrettet fokus på at mort er teit og ørret er bra, siden det bare er tusenbrødre av røye og småfallen ørret i vannene oppi marka, mens morte-djevelen finnes nær byen.

Jeg har vanligvis med meg Lambi 3-lags ute på tur (det er så behagelig vettu), og det er kjempelett å lage bål med 3-lags dasspapir og tennstål. Man tar ett tørk og en liten håndfull med småkvist (tynnere enn fyrstikker) eller siv og gress, og begge deler må være helt tørre! Bruk et flatt og hardt underlag. Papiret nederst, så setter man tennstålet nedi, støtter det nedpå underlaget, og rasper som en gal i 2-3 sekunder (6-7 harde og frenetiske rasp). Bruk masse makt og null finesse, det skal være skikkelig fyrverkeri ned mot papiret. Papiret vil brenne i noen få sekunder, akkurat lenge nok til at man får fyr på småkvistene. Derfra er det bare å bygge på med gradvis større brensel, og kaffebålet er klart på 5 minutt. Det som vanligvis går feil er at man bruker 5 minutt på å sanke brensel og 15 minutt på å lage bål, i stedet for omvendt. Hvis det er vått og surt er det lurt å jukse, og ta med både småkvister og Lambi hjemmefra.

Jeg har den. Den er skrevet med skandinavia i tankene, og har derfor mye relevant om regionale planter, dyr og værforhold som mangler i de mer internasjonale overlevelsesbøkene. Jeg kjøpte den på tilbud for 69kr hos Bokklubben. Jeg ville ikke betalt nesten 400kr for den, som den koster nå. De har den garantert på biblioteket, så du bør prøve den ut før du kaster 400kr på den.

Må du virkelig gå gjennom hele forumet og grave frem alle gamle tråder for å reklamere for nettsiden din?

Hvorfor skulle SNO løpe rundt og følge opp tamrein? Det er jo sameladdene som eier reinen som må passe på dette. For å få erstatning burde de sannsynliggjøre tapet og at det skyldes rovdyr, kadaver ville være et godt utgangspunkt for dette.

Fikk du ikke resultat da du prøvde hjemmesiden til Primus, eventuelt Google?

Energien som skal brennes bort øker også med kvadratet av hastigheten, så dette med luftmotstand var en dårlig teori. Hvis du finner ut motstanden i bilen din kan du regne ut hvor stor bremseeffekten er ved forskjellige hastigheter, og hvor lang tid det tar å stoppe den hvis man ser bort fra andre typer friksjon enn luftmotstanden. Løsningen på hvorfor høy fart ble valgt vil jeg forklare med en annen teori; den om at spenningen og adrenalinet også øker kvadratisk med hastigheten. Ut fra E=mv² vil jeg si at den beste måten for å kjøre utfor bakker med minst mulig varmeproduksjon er å holde lavest mulig fart (knapt nok bevege seg i det hele) og bremse hele tiden. Siden dette er drepende kjedelig ville jeg valgt klosser som fader mindre (dette gjelder både felg- og skivebrems) eller skiver med mer gods og/eller bedre ventilasjon ved skivebrems - gitt at jeg hadde problem med fade i nåværende oppsett og med min syklestil.

En økonomi i vekst vil alltid ha behov for mer energi. Vi har mange alternative måter for å tilføre energien, noen er dårlige på kort sikt, alle er dårlige på lang sikt. Desverre gjøres vurderingene rundt dette i stor grad basert på moter og trender innen politikken, og mindre grad av nøkternhet og kunnskap om hvordan verken energiutvinningen eller jordkloden virker. All form for utnyttelse av energi ender opp med produksjon av varme, etter termodynamikkens lover. Dette vil altså si at vi uansett varmer opp kloden vår. Målet må derfor være at vi gjør det på den måten som har færrest indirekte oppvarmingseffekter, for eksempel ved påvirkning av drivhuseffekten eller endringer i klimaprosessene på jorden, for eksempel hav- eller vindstrømmene. Samtidig må vi ta vare på naturen vår, og unngå inngrep som påvirker artsmangfoldet eller tar mye bort fra naturens subjektive verdi. Norge har en spesiell rolle, siden vi synes det er OK å pumpe fossilt brensel opp av havet, men vi hater det som skjer når sakene forbrennes og energien utnyttes. I det vi pumper opp greiene er det implisitt at det skal forbrennes, så CO2-diskusjoner blir meningsløse. Hvis Norge ikke ønsker mer avgasser i luften må vi slutte å produsere olje og gass. Kyotoavtalen er en vits og ikke et argument når det gjelder miljøpolitikk, siden den er et verktøy for iland/uland-problematikk, og i mindre grad for miljøpolitikk. Jeg synes atomkraftverk er en god løsning for å ta unna behovet for mer energi. Tsjernobyl som skremmemiddel har utspilt sin rolle, siden den ikke kan sammenlignes med noe av det som bygges i dag. Den manglet de passive sikkerhetsvirkemidlene vi forutsetter i moderne reaktorer: den var ikke "selvslukkende" ved feil (google etter positive void coefficient eller RBMK), og den hadde ekstra sårbarheter innebygd, siden den både skulle levere strøm og ha lett tilgjengelig kjerne på grunn av våpenproduksjon. Den ble dårlig forvaltet av kommunister som satte sin posisjon i partiet høyere enn sikkerheten ved redskapen de arbeidet med. Våre etterkommere får en nøtt når det gjelder radioaktivt avfall, men de får en større nøtt hvis vi ødelegger klimaet og naturen i løpet av 200 år, enn om de arver et fjell fullt av dritt om 10 000 år. Jeg liker også gasskraftverk all den tid Norge er en produsent av fossilt brensel. Når det er pumpet ut av havet spiller det ingen rolle om det brennes på Kårstø eller i Nederland, planeten merker ingen forskjell. Jeg liker ikke utbygging av vannkraft, siden det tar bort fossene og demmer opp dalene. Vindkraft er helt utelukket siden det ikke er lønnsomt i utgangspunktet, det tar bort ting jeg liker ved at det ødelegger den uberørte naturen som jeg er veldig glad i, og det legger til forstyrrelser jeg ikke liker, i form av de roterende bladene. Da står vi igjen med en haug teknologier som verken virker eller er lønnsomme, noen som rævkjører planeten vår, og en som har stor politisk motvilje og med fremtidige utfordringer i avfallshåndtering. Ingen er perfekt, men min vurdering er at den siste er mindre dårlig enn resten.

Jeg så dette teltet på holmeslet-siden, og design og tankegang virket ved første øyenkast veldig bra. Desverre har de bomma totalt på pris og vekt, og konkurrerer dermed med ekspedisjonsteltene til de etablerte og velutprøvde merkene, som Hilleberg og TNF.

Takk for at du lar oss få se sånne fantastiske bilder! "Over Midtmaradalen.jpg" var supert! Nyyyydelig!

Kan det virkelig være nødvendig å skyte ned en så enorm andel av trådene på dette forumet med meningsløse repetisjoner om et bestemt primusmerke? Jeg tror folk har fått med seg at du er en fanboi nå.

Hva er det du skal jakte på?

Erik: +1. Det høres genialt ut med revegetering.

Jeg tipper landet med det høyeste laveste punkt er Rwanda, med 950 moh.

Utbyggingspolitikken er i stor grad bestemt på lokalt nivå, så dette er vidt forskjellig fra sted til sted. Problemet med industriutbygging er at det kan virke greit på en 5-årsbasis, men om 40-50 år vil vindturbinene være foreldet, men områdene er allerede rasert. Om 40-50 år vil behovet for naturbaserte opplevelser være enormt i forhold til i dag, og det er her vi burde fokusere for å skape arbeidsplasser og inntekter. De som tenker på CO2 og klimagasser burde heller bygge atomkraftverk og reise til søramerika og stoppe rasering av regnskog, i stedet for å rasere naturen her hjemme. Forøvrig er det morsomt å se hvordan vindkraft-lobbyen bruker så romantiske og positive ord på industrifeltene sine. Vindmølle og "park".

Hvis du bestiller rett fra http://www.hilleberg.se/ så står det at de kan levere grønn Unna i uke 41 og rød i uke 51. Det samme burde også gjelde i butikker, hvis du velger å gå gjennom fordyrende mellomledd.

Yeah, it's really disturbing to see the british isles appearing in the Arctic ice cap in the august 2006 image. When it comes to the polar bears, I'm pretty sure a few of them have drowned in the past aswell.

Du trykker på "Receive from device"-knappen midt på knapperaden i MapSource, deretter velger du hhv Maps, Waypoints, Routes eller Tracks fra fanene som dukker opp i det store bildet nedenfor. Under Tracks-fanen kan du kopiere ruter, lagre de på ny, eksportere til Google Earth etc etc. Med nyeste GPS-firmware kan du også bruke enheten som en USB Mass Storage, slik asghegg beskriver, og surfe rundt på minnekortet fra Explorer.

Enhetene du nevner er i småserien til Garmin. Euro er en enkel gps som gir deg koordinater, og lager enkle ruter. Summit har i tillegg høydemåler og kompass, slik at du kan finne himmelretningene selv om du står i ro. Legend og Vista er kart-gps-er, som både gir deg koordinater, og de plotter deg inn på et kart. Forskjellen er at Vista har høydemåler og kompass, mens Legend er uten. C betyr fargeskjerm. x betyr oppdatert utgave. For småserien betyr dette at enhetene støtter utskiftbare minnekort. Med et 1GB minnekort får du plass til topokart for hele norden, og du slipper å måtte oppdatere enheten før hver tur. Det er ingen vesentlig forskjell på programvare (denne kan oppdateres på alle gps-er som kan kobles til pc-en) - eller på elektronikk eller følsomhet, slik avataren "gjest" påstår. For 60-serien, derimot, betyr x at man i tillegg til minnekort også får SiRF-star III-chipsett, noe som gir betraktelig bedre følsomhet enn småserien og de gamle 60-enhetene. 60-serien støtter også NAVTEQ veiruting som gir deg kjøreinstruksjoner i bilen eller på sykkel. Gps er ferskvare, og mitt kjøpsråd blir derfor 60Cx eller 60CSx (S er med høydemåler og kompass), siden de ikke har de gamle og dårlige mottakerene du finner i småserien. Hvis du er nødt til å kjøpe en fra listen vil jeg anbefale Legend Cx eller Vista Cx, siden de kan bruke store og fine minnekort.

Jeg leste et sted (finner ikke igjen nå), at Drytech driver og bytter ut produksjonsutstyret sitt, og dette ville føre til mangel hos de med stor omsetning.

Jeg bruker en gammel Leatherman Super-Tool. Den veier veldig mye, men har en veldig fin sag som jeg bruker, den har to knivblad, helt ok fil, og mange flate skrujern i forskjellige størrelser som jeg bruker som generelle bende-stikke-klemme-verktøy der hvor den vanlige kniven ikke kan brukes. Det eneste verktøyet jeg ikke har brukt i villmarka er et stjerneskrujern. I tillegg har den mange bruksområder innen kategorien "just-in-case" eller "kjekt å ha" hvis noe uforutsett skulle skje ute på tur. Jo mer moderne hjelpemidler man har med på tur, jo mer nyttig er de spesielle verktøyene som tang og stjernejern. For eksempel kan man gjøre nytte av sykler eller snøscootere som har brutt sammen, ala Survivorman-tv-serien. Jeg tror multi-tool er mer et verktøy for crafty folk med litt fantasi og evne til å se situasjoner hvor verktøy kan gjøre en jobb mulig, eller gjøre den lettere, enn at det er et verktøy som den gjengse turgåer må ha med på hver tur. Så kan jeg le av bekledningen til Bergans Isogaisa-gjengen mens de ler av verktøyet mitt.

Slik jeg tolket det jeg har lest om saken så unnlot de å nevne navn før pårørende var varslet. Dette tok visst lenger tid enn planlagt. Jeg tror alle som var på toppen de dagene visste godt hvem det var. Hvor lang tid tar det å bære ned en mann som har ligget ute ei natt, og som har gitt opp å komme seg ned selv? Hvor mye reserver har man? Hvor stor fare er det for at man selv stryker med i forsøket på å redde noen som kanskje går bort likevel?

Nabotåget kjører Meråkerbanen, og det er temmelig billig billett. Sylan nås greit fra Storlien, Meråker, Åre eller Hegra, avhengig av hvor langt du vil gå.

Neinei.. mye bedre: den kan kjøre tilbake til fremtiden (det er en Delorean)

Som tubbs nevner, er de 2 bilene som Pathfinder hovedsaklig konkurrerer mot Toyota Landcruiser og Mitsubishi Pajero. De er alle solide, terrenggående biler, med avanserte differ og antispinnsystem, og hvis man prøvekjører en bør man prøve de 2 andre også. Ellers er Landrover Disco aktuell på grønne skilter, og hvis du kjører mest til skogs er Landrover Defender helt utrolig. Den har vært i markedet i rundt 50 år, og den har ikke mange konkurrenter ute i terrenget. For eksempel brukes den av det britiske forsvaret som sitt feltkjøretøy, på linje med Merce GD240 og GD290 her til lands. Den er også velkjent fra Camel Trophy-bilder, og som utgangspunkt for mange av byggene som kjører Paris-Dakar. Serien med tulle-SUV er ikke verdt å vurdere til fjellbruk. Dette er forvokste asfalt-biler som opprinnelig hadde den amerikanske øvre middelklasse som kundegruppe, og som på grunn av høye avgifter har fått overklasse-stempel her til lands. Eksempler er Merce ML, BMW X5, Audi Q7, Jeep Grand Cherokee og Porsche Cayenne. Hummer H2 er en kjempestor vits, det er egentlig en Tahoe som har fått et mer firkanta skall, men alt er fortsatt dritt på innsiden. Den bør ikke ferdes utenfor flate og tørre asfaltveier. For en god latter kan du søke etter et videoklipp som heter "KilledIT.wmv" hvor hele forstillingen knekker når bilen kjører på en middels steinete grusvei. AM Hummer, som er den amerikanske feltvognen, og som er inspirasjonen for H2-skallet, er en god bil, men veldig kostbar, og veldig brei for norske skogsveier. De andre amerikanske kassene bør også unngås. En ensidig amerikansk satsning på store by-SUVs på slutten av 90-tallet og helt frem til nå har plassert GM og Ford i ei kjempestor hengemyr, bilene de lager holder en jevnt lav kvalitet, og de gjør ingenting nytt i designet eller teknikken. På innsiden finner man et hav av grå plast som får selv Hyundai til å virke luksuriøst, og det eneste som gir de et snev av terrengegenskaper er at de har 4 store hjul. Før du kjøper bør du kanskje vurdere hvor mye av tiden som brukes utenfor vei. En helt vanlig 4wd klarer de fleste grusveier, med litt ekstra bakkeklaring kommer den seg frem på skogsveier også. Og 95% av tiden kjører man gjerne på asfalt..