Okv

Fjell er en dårlig leder. En kan oppleve sterk statisk ladning i fjellet, men lynet trenger ikke slå ned. Det merker man ved at fjellet knitrer eller durer, en indikator på at dette er en dum plass å være. Jeg prøvde en gang å finne konkret og objektiv informasjon om lyn og hvordan man skal forholde seg etter en noe ugunstig opplevelse oppå en pinakkel. Jeg liker ikke situasjoner der det er åpenbart at kunnskapen ikke strekker til, så jeg tenkte at til neste gang så skal jeg vite hva som skjer og hvordan en skal forholde seg, det hade også vært interessant å vite hvor farlig hendelsen egentlig var. Jeg fant ikke ut så mye mer enn at lyn er ganske uberegnelig. Så neste gang, oppi et fjell som durer, så ble det forteste vei ned. Et par ting fikk jeg bekreftet - det viste seg at vi gjorde rett den gangen oppå denne pinakkelen. Ikke rapellere, koble fra tauet, sette isøks og annet jarnskrammel et stykke unna, ikke sitte oppå toppvarden. Som sagt, fjell leder dårlig, sannsynligvis avhengig av bergarten. Et vått tau leder fort mye bedre enn fjellet, derfor er det ikke lurt å rapellere ned. Utstyr av metall er heller ikke lurt å bære, fordi strøm vil konsentrere seg gjennom metalldelene. Fordi fjell leder dårlig så vil utladningen gjerne følge overflaten på fjellet, og dermed er man utsatt selv om lynet slår ned et annet sted på fjellet. Andre ting som gikk igjen av gode råd var å unngå myrhøl, og i følge statistikkene var vel det å oppholde seg på ei myr noe av det farlgiste man kunne gjøre i et tordenvær.

http://www.telemark-pyrenees.com

Jeg meldte meg ut av NAF, det får holde, må ikke la idealismen ta helt overhånd. Ser ikke at DNT gjør så mye galt, noen røde T-er spredt utover dalene får man tåle, og et par av hyttene er fine. Man kan også treffe mye arti folk på disse hyttene. (Med NAF forholder det seg noe annerledes, da de tilsynelatende er motstander av det jeg mener er bra, bladet Motor inneholder tester som ingen gidder lese - du leser ikke biltest hvis du skal ha en Toyota, du kjøper bare en - og statistikker der ingen av bilene mine av anerkjent tysk merke er med for n-te gang)

Det er vel stort sett lite rasering av fjelltopper i Norge i forhold til mange andre steder. Her er det mye som enda er urørt og lite tilrettelagt, til glede for oss som setter pris på naturen slik den er. Legger likevel med et bilde av Gudbrandsjuvet, som nå er rasert av misforstått tilretteleggingsiver og kommunistarkitektur. Betongklosser og glassvegger hører ikke til i Gudbrandsjuvet. Vi brukte av og til å bo på campingen her før om åra, når vi var på ski eller andre artie aktiviteter oppe i Valldalen. Da var det jo obligatorisk med en runde rundt juvet for å se nedi. Nå utgår både campingen og juvet - det er altfor trist å se dette ødelagt på denne måten. Men dette var jo ikke noe villmark eller urørt i utgangspunktet heller da, i og med at det går en vei med bru over.

1. www.iriss.no 2. Det er en halv taulengde, 3- eller 3+, eller kanskje 4 også. Husker det som kort, lett, uproblematisk i forhold til møyen med å komme seg dit. Dette er et opptak rett før topplatået. Men for å komme dit må enten gå i mørket, eller like en kort, luftig egg. For å komme til den korte, luftige eggen så er det noe klyveterreng noen få hundre høydemeter. For å komme til klyveterrenget så er det sikkert noe vertikale grasbakker og krattskog du må gjennom. Alt dette står sikkert beskrevet på www.iriss.no, ser sidene er oppdatert også, om ikke nylig så i hvertfall i løpet av de siste fem åra.

I Jotunheimen er Austabotntind veldig bra. Fin og luftig klyving i fast og fint fjell langs vestegga. På Det Sorte Fastland (sunnmøre) er det mange fine muligheter. Jeg liker Brekketinden veldig godt. Smørskredtinden byr også på fin og lang klyving opp langs vestegga. I Molladalen er det mange fine klyveturer også, for eksempel Mohns. På Mohns så er det partier langs egga der fjellet mangler, det pleier å gi en veldig luftig effekt. Hvis du går inn på Svein sin side (nevnt over) så finner du mye morro der.

Hvis jeg skal svare på det, så må jeg først opprette en slik "Ramboprofil" nummer 2 som mange andre har. Det er vel også en diskusjon som ikke hører helt hjemme på et fjellforum.

Slogen er et skifjell, ingen tvil om det. Og da bør du være tidligere ute, men bærer du skia helt opp fra Øye eller opp dalen bare for å kjøre Slogen så skal du i hvertfall ha respekt for det.

Snøen skyldes vel kaldt vær hittil i sommer og nysnø i høyden. Men nå smelter det nok. Rart med det - en møkkasesong som bare nykommunistene kan like snømessig avsluttes med nysnø slik at sommeren også blir dårligere.

Labb i vei, jo før jo bedre, for det er bedre å gå på snøen enn i steinura lenger utpå sommeren. Det er noe klyving på slutten, men mange har overlevd dette.

Bildet viser utløsningsområdet for skredet som gikk helt i slutten av juni 2005, i nordøstsiden av Finnan på Trollstigen. Bruddkanten under toppskavelen var enorm. Jeg kjørte siden et par dager før bildet er tatt (Bilde fra renne i vestsida på Stigbotnhornet, "Troll Couloir"). Bruddkanten der jeg entret ned i skredfaret var vel om lag 1m på det laveste. Skredbanen var helt slett og tildels hard i utløsningsområdet og øvre del av fjellsiden. Skredet hadde fulgt siden nedover fra utløsningspunktet rett under toppskavelen og helt ned til Bispevatnet. Før jeg jeg observerte at dette skredet faktisk var en realitet, falt det meg ikke inn at skred som glir ut på lag nede i snødekket kunne være et reelt faremoment så sent på sesongen. Gjørmeskred som følge av oppvarming, ja. Men ikke noe slikt som dette. Dette er bare en observasjon jeg gjorde. Når det gjelder ekspertuttalelse så overlater jeg det andre, som faktisk er eksperter i form av profesjon som skredforskere.

Akkurat det med problematisk ising har jeg faktisk aldri opplevd, men så er det heller aldri veldig kaldt på de turene jeg går. Men en frivillig kan jo prøve å gå gjennom bekken nede i skogen og se om de fryser til skikkelig når du sitter på toppen en kald vinterdag. Skoene kan klabbe litt hvis man går rundt, men dette skraper man lett bort, ikke noe større problem. Dynafit er nok noe verre og plundrete å komme inn i enn en vanlig alpinbinding, men dette læres fort, og går etterhvert greit. Jeg ser det kommer andre leverandører av samme typen binding nå (Dynafit-kompatibel), det betyr jo at det blir konkurranse og enda bedre utvalg for oss som er kunder. Ulemper er det jo med alt, men jeg er ganske fornøyd med Dynafit så langt, har ..la meg se.. 4 par ski med slike bindinger nå, og skiene er mer oppbrukt enn bindingene for å si det slik.

Nei.

Ja, kanskje kommer det noe godt ut av denne grusomme varmen - vi kan unngå forholdene som var for to sesonger siden, da det var et trasig lag som holdt seg hele sesongen i nord og vestvendte sider. Hele greia ble ødelagt pga tynt snølag og sterk kulde tidlig i sesongen. Det er ikke sikkert det er like galt i år her ute. Det var det året da noen løste ut ras i renna på Smørskredtind, i slutten av april tror jeg, og skredet gikk forbi steinbua.. Men i fjor var det i grunnen stort sett ganske greit, fikk kjørt mye morro. Ikke at det nødvendigvis betyr noe - jeg kan jo ha hatt en utrolig og vedvarende flaks.

Jeg betaler heller gjerne for nedfarter som ikke er preparert.

Da må du jo få med deg Kikuttoppen, er ikke sikker på navnet, men det er en nabbe rett oppfor Kikuthytta. I mangel av noe bedre, så er nedkjøringen omtrent i retning hytta ned gjennom krattskogen en slager på pinnski.

Hva er galt med denne sida da? Rent bortsett fra at det ser ut til å være "någgå tunnt" med snø for de helt store skiopplevelene. Hvis denne sida er gal så gjorde jeg feil når jeg var der en sommer. Såg jo fint ut å gå opp der, fra veien. Flott nedkjøring tilbake også. Jaja, kan jo ikke få til alt rett bestandig heller.

I november og desember er det viktig å huske å bruke gamle ski, smeller alltid nedi noe.

Bruker heretter theyr - http://theyr.tv/ - for værmelding. Eneste jeg har funnet med skapelige værkart og ikke bare disse se&hør-meldingene type tv2. Theyr er Islandsk og bra.

Forsåvidt gammelt nytt nå; en elbil som virker: http://www.teslamotors.com/ Ferdinand har etter sigende solgt noen slike her til lands også. Mange rare oppfatninger om biler og forurensing også. I fergekø i vinter en gang, parkerte, maskinen av, og så ut for å nytte tida til fergefaen kommer med å legge på feller. Så kommer det en slik veltepetterbil (Bil som er høy, stor, tung, ser ut som den er kjøpt på felleskjøpet) og stiller seg opp bak. Med ekkel dieselmotor i gang, som stinker og lager mye ulyd. Dette vil jeg jo ikke høre på, så jeg anbefaler å slå av hendelset, i det minste av hensyn til miljøet. Svaret gir seg jo selv; "Og det sei du..", myntet på at bilen min selvfølgelig var mye mer skadelig for miljøet. Men bilen min er liten, forholdsvis lett, og lav med liten luftmotstand. Den har også bensinmotor med katalysatorer, og dermed mye renere avgass enn en diesel. Og den har ikke denne ulyden fra motoren heller, spesielt ikke siden den alltid er avstengt når bilen står parkert. Ellers så forurenser ikke biler som står stille. Uforståelig at man for eksempel skal betale dobbelt opp i årsavgift hvis man har to biler - hvor mange greier jeg å kjøre samtidig mon tro.. Hvis "finanskrisen" eskalerer, så vil dette virkelig kunne få fart på miljø-ødeleggelse, for da er det ingen som har overskudd til å tenkte på miljø og utvikle ny, bedre teknologi. Jeg synes også sykkel er et veldig bra alternativ. Bare så synd at det er med livet som innsats hvis en må ut i trafikken.

Dette utsagnet var ikke myntet på noen her, og Dag-G's innlegg over hadde jeg ikke lest før jeg skrev dette. Etter det jeg ser så har det ikke skjedd noen større skade, for det ser ikke ut som noen tolket det som personangrep heller. Dag-G og jeg har nok muligens en del felles oppfatninger om tingenes tilstand. Som for eksempel dette med å jobbe for noe selv og ikke bare nyttiggjøre seg andres innsats. Jeg liker vel egentlig ikke slike "pratmakere", som skal "få til ting" basert på at det faktisk er noen andre som gjør en jobb, uten å gjøre guds skapte grann selv.

Ja. Med fare for å komme med upopulær og politisk ukorrekt informasjon, som de fleste likevel vet - langsiktig aksjesparing lønner seg ikke. Det florerer diverse vitser om når man vet at man skal selge seg ut, essensen i disse er at når alle snakker om hvor mye de har tjent på aksjer, da er det på tide, da er toppen og derpå følgende utforbakke veldig nær. Men dette er jo lett? Tar ut alt og plasser på bankkonto ett års tid, og så inn igjen etter fallet. Joda, alle vet det, og alle skjønner at det er lurt. Men det er ikke mulig å spå fremtiden helt eksakt, og siden vi er veldig griske av oss, så venter vi til det er for sent, for en skal bare ha med seg denne siste oppturen også, dessuten så er det jo ikke sikkert at det snur likevel.. Bare dommedagsprofetene og kommunistene holder kjeft nå så går nok dette bra.

Heldigvis - finanskrise har ingen effekt på fjellet, det står der uansett. Kanskje heller en fordel - garanti mot videre utbygging og rasering, fordi det ikke går an å finansiere det. Og det er gratis å herje oppe i fjellet.

Periodetiden er nærmere fem år. Systemet fungerer storveis, problemt er at reguleringer og retningslinjer fra myndigheter har skapt en noe ugunstig situasjon. Så det er tvert i mot for mye regulering og styring som er årsaken til denne trasige situasjonen. Hvis du skulle fungere som bank, og låne ut dine egne penger - ville du ikke da vært veldig nøye med å sjekke både sikkerhet og betalingsevne? At det kapitalstiske systemet fungerer er lett å se - aldri har det i historien vært så mange mennesker på kloden som har det så bra.

Ja, heldigvis, klimakatastrofen er avlyst, men nå har vi finanskrise i stedet. Spøk til side - det er vel uheldigvis neppe noen grunn til å trekke konklusjoner etter ett år som har vært deilig kaldt og med mere snø. Mange år siden det var så mye årssnø på breene her oppe på Det Sorte Fastland, personlig har jeg vel neppe opplevd det. Jeg håper også forskning rundt klimaet kan gi flere svar og mere kunnskap om hvordan dette egentlig henger sammen. Og da må fokus flyttes vekk fra å skylde på wagenen min (som faktisk er vesentlig mer miljøvennlig enn de fleste tror, og selv kjører de gjerne rundt i noe som kvalifiserer til rabatt på felleskjøpet) og over til å søke svar og kunnskap. Men det er jo dessverre slik, at klimakatastrofen er politikernes gudegave - et alibi for å legitimere økning i skatter og avgifter og reguleringer. Så da må det ofte forskes videre i "den rette tro", det vil si hysteriet, for å sikre videre økonomisk støtte til forskningen.