panda

Katnosa ligger nøyaktig midt i marka. Stryken er trolig nærmeste kollektivtransport men Ringkollen er også et mulig startsted. Har man bil går det på sommeren å kjøre til Gjerdingen og sykle derfra, men det er noen kilometer det og.

Merkelig hvor like partiprogrammer har blitt. Alle er for alt som er bra og mot alt som er dumt. Allemannsrett er bra så det er man for. Privat eiendomsrett er også bra så det er man altså også for. Jeg er sikker på at hvis man leser andre partiers programmer så står det omtrent det samme. Men det vanskelige spørsmålet om grensedragningen mellom allemannsretten og eiendomsretten er nok litt vanskeligere å ta stilling til så det står det neppe noe om i programmet i det hele tatt. Dessuten er vel problemstillingen så vanskelig at ingen i FRP skjønner den uansett.

Hyggelig at du har vært på toppen! Jeg stusset litt over at det var så få på ruta den dagen. Svært ofte er det veldig mange flere som forsøker seg via Gilmans point og da er kapasiteten på Horombo et problem. Var det dårlig vær eller noe slikt som hindret alle i å nå helt opp ? Hvis ingen merket noe til høydesyke og bare var litt slitne så kunne man kanskje fortsatt den siste biten ?

Det er riktig å bli to nette på 4000 meter for å akklimatisere. Det er den beste høyden for det. Men hyttene på 4000 meter er ikke dimensjonert for at man skal oppholde seg der to netter. Derfor tilbyr de færreste operatører den muligheten. Fire døgn er egentlig for lite det også. Da er det mye lurere å velge en av de andre rutene hvor man bor i telt og bruker lengre tid. Det ideelle er kanskje Machameruten på fem eller seks døgn til toppen. Kan man overnatte i Karanga valley slik at man slipper å gå hele veien fra Barranco til Barufu i ett er det veldig bra. Den ruta jeg gikk (The Western Breach) er også en fin tur, men den har vært stengt ganske mye i det siste pga fare for steinsprang.

Det hadde vært tidlig å få problemer på 3000 meter. Jeg håper det går bra og at de har vett på å snu hvis det blir for ille lenger opp. Det er uansett ikke bra å gå Kilimanjaro på 3 døgn slik de forsøker. 5 døgn bør være et minimum. Jeg synes ikke noe særlig om at det markedsføres som familietur da barn er mer utsatt for høydesyke enn voksne.

Høgevarde Tempelseter og enda bedre Ranten-Tempelseter er fem-seks kilometer med sammenhengende kjøring. Synes det er morsomt selv om det tar tid å tråkke opp alle de kilometrene

Det er nok endel triksing med tall. Det verste er at man får godskrevet en bestigning dersom man når "Gilmans point" på omtrent 5600 meter en to tre timers gange fra selve toppen. Årsaken til det er at det er dit de som følger den for raske oppstigningsplanen gjerne når hvis de er heldige. Diplomet man får finnes i to varianter en som sier: "has succesfully climbed Mount Kilimanjaro" og en som i tillegg har setningen "right to the summit - Uhuru peak". Det var veldig mange mennesker på fjellet, og ganske få i nærheten av Uhuru peak. Tviler på at noe særlig over 20-30 % når dit. Forøvrig har diplomet mitt løpenummer 18.048 / 01. Men jeg vet ikke om det betyr 18041 tilsammen eller 18041 i 2001. Jeg vet heller ikke om det er en egen nummerering for de som går til Gilmans point.

Flotte bilder. Får lyst til å stikke til tromsø en tur igjen.. Er det Hamperokken som stikker opp på bilde nr 2 ovenfra (den bitte lille piggen langt unna ?)

For det første er pizzaen på Mølla aldeles glimrende. Noe av det beste innen independent-pizza i hele Norge. Ikke et vondt ord om pizzaen der! For det andre er det ikke bare fulle trøndere med bart i Trondheim. Noen av dem har ikke bart. Damene for eksempel. For tredje har norske småsteder den fordelen at man bare trenger å besøke et av dem ettersom de alle sammer er dønn like. De samme Jokerbutikkene og Statoilstasjonene og den samme kolbekaffen finnes overalt.

Jeg har aldri betalt for reparasjon av Norrøna utstyr. Tror de har reparert endel gratis også utenfor de periodene de har gjort det offisielt. Har brukt endel Norrøna i ganske mange år og jeg er veldig imponert over kvaliteten. Om kvaliteten har blitt lavere de siste par årene vet jeg ikke, men jeg tror nok de kommer bra ut sammenlignet med andre merker. Det er umulig å si om kvaliteten er høy eller lav på grunn av enkeltting som går i stykker. Det er den generelle kvaliteten som er viktig. Unntak og mandagsprodukter vil man alltid finne.

Du driver ikke veldig god reklame for firmaet ditt synes jeg.

Kult! Men jeg tenkte mest på Store Ble altså vestsiden av fjellet.

Noen som vet hvordan snøforholdene er på Blefjell forresten. Vinterferie neste uke. Er det nok snø på fjellet og er det i så fall rasfare ?

Er enig med det meste som har vært sagt. Skal man på ski på skrim er sørsiden egentlig eneste mulighet og her er ikke terrenget altfor spennende. Det fineste terrenget om sommeren er egentlig ikke rundt Styggemannen hvor "alle" går. Gå heller lenger vest, f.eks på Breidstulfjellet som er mye brattere og gøyere, eller selve Skrimtoppen og knattene omkring den. Start fra nord på blåstien et stykke vest for Lauervann (starter et sted hvor veien deler seg og begge delene er stengt med bom).

Neida, Svein jeg gidder ikke krangle med deg eller involvere meg i noen sitatdebatt med deg. Det du skrev om ods var ufyselig og totalt unødvendig. Du må tåle at han mener noe annet enn deg, eventuelt kan du jo flytte til den magnetiske nordpolen du har snakket så varmt om de siste dagene.

Svein: Ingen har noe i mot at du mener en hel masse. Tvert imot, bare men i vei du. Men du har intet behov for å skrive lange personkarakteristikker av folk du ikke kjenner noe du gjerne gjør hvis andre ikke deler dine oppfatninger. Det kan du sikkert slutte med med en gang. Ytringsfrihet er forøvrig fine greier. Ytringsfrihet er ikke retten til å slippe å bli motsagt.

Jeg er litt overrasket over at Svein ikke greier å delta i en ellers saklig debatt uten å måtte slenge dritt om en så hyggelig og saklig person som "ods". Det går fint an å være uenig med noen uten å ta en så usympatisk tone som Svein gjør her.

Kan man virkelig grave om deler av elven dersom grunneierne lenger nede i elven ikke liker det. Sikkert kult det, men temmelig overraskende. Ellers er jeg ikke sikker på at kommersielle aktiviteter beskyttes av friluftsloven og alllemannsretten. Det er forskjell på å ferdes i et område og drive erverv der. Dersom grunneier kan påvise tap som følge av virksomheten deres kommer dere vel uansett ikke inn under lovens beskyttelse. Allemannsretten gjelder jo bare ferdesl som ikke er til vesentlig skade eller ulempe.

Skjønner ikke helt at man skal gi de såkalte "sosialistene" (hvem det måtte være..) skylda for skolepolitikken i Norge akkurat nå. De borgerlige styrte jo i 4 år og kunne endret akkurat hva de ville. I stedet innførte de altså det såkalte "kunnskapsløftet" som stiller enda slappere krav til læring og disiplin enn tidligere. Ang. Gruppearbeid så har det nok vært overdrevet mye brukt i skolen. Det betyr ikke at det er noe galt med gruppearbeid. Tvert imot er det viktig at man lærer ulike former for samarbeid i grupper som forberedelse til tilsvarende arbeid senere. Teambaserte arbeidsformer brukes jo i mange organisasjoner. Man skal også være klar over at selv om politikerne har pålagt skolene å drive med mye gruppearbeid så har skolene jevnt over omgått dette og drevet mye mer med individuelt arbeid enn det som egentlig var politikernes mening.

Sv har nok ikke sagt noe sånt Espen... Tvert imot jobber SV med et globalt perspektiv på miljøpolitikken.

Yardbird: Jeg synes ikke det blir gitt uttrykk for at det er "helt forferdelig" å være lærer. Derimot menes det vel at det ikke er så greit å være elev. Angående finansiering av skoleverket er det vel urimelig å sammenligne krone for krone med land som har et helt annet kostnadsnivå generelt. Skolene sliter også med at de har blitt pådyttet dyre prosjekter og ideer uten særlig pedagogisk verdi, men med en solid kostnadsside.

Signaturen "Friluftsliv" beskriver en virkelighet som trolig stemmer ganske bra mange steder. Skolene har blitt pådyttet stadig flere oppgaver. for 50 år siden kunne de konsentrere seg om å undervise elever som stort sett satt stille i klassiske skolefag. Nå har de ansvaret for en hel rekke psykososiale forhold i tillegg. Det trekker arbeidskapasitet vekk fra det lærerne egentlig skulle jobbe med nemlig læring. Jeg hadde forhåpninger til at Høyre skulle være et parti som gjenreiste respekten for læringssituasjonen i skolen, inførte et minimum av disiplin, tilførte ressurser til skolen og hevet respekten for lærerne. Jeg håpet virkelig på det, men det motsatte skjedde. Høyre trakk ressurser vekk fra skolen og ga lærerne skylda for problemene som oppstod i forbindelse med det.

Yardbird: Det er ikke slik (som noen politikere later som) at alle lærere har lærerskoleutdanning. Svært mange har ordinær fagutdanning fra universitetene kombinert med praktisk-pedagogisk utdanning. Typisk er en ordinær cand-mag grad som sammen med ped gir tittelen "adjunkt med opprykk". De som har lærerskoleutdanning har gjerne fire års utdaninng. Adjunkter/lektorer som underviser ved videregående eller ungdomsskole har altså minimum mellomfag men også hovedfag innen det området de underviser. En mattelærer på ungdomsskolen har altså minst halvannet år med universitetsutdanning i matte. Jeg har aldri hørt noen kritisere norske mellomfag/hovedfag for å ligge på et lavere nivå enn tilsvarende utdanning i utlandet. Da blir det jo litt rart hvis man i det øyeblikk man tar en tilleggsutdanning innen pedagogikk plutselig skal være inkompetent. Lærerskoleutdannete lærere underviser i hovedsak på barneskolen. De som underviser i (f.eks) matte der har altså minimum matte fra videregående kombinert med tilleggsutdanning i matte fra lærerskolen. Det gir mer enn nok kompetanse til å beherske barneskolepensumet som ikke går særlig langt for å si det pent. Skal man undervise i matte på ungdomsskolen må man normalt dokumentere kompetanse på universitetsnivå, f.eks et grunnfag fra universitetet som mange har eller et tilleggskurs fra lærerskolen. Mitt bestemte inntrykk er at skoleverket over tid har blitt pådyttet ulike reformer fra markeringsbevisste skolepolitikere. Når reformene ikke fungerer skyves gjerne skylda over på lærerne. Lærerne er jo lette å identifisere med skolepolitikken og overraskende mange foreldre tror faktisk at det er lærerne som bestemmer hva barna skal lære på skolen.

Klimaforskningen baserer seg ikke bare på observerte temperaturendringer, men også på teorier om hva endringene skyldes. Det blir dermed feil å fremstille det som om endringene i temperaturer er det eneste FN baserer rapporten sin på. Teoriene om at mennesket står bak en klimaendring er spesielle ved at de er så enkelt verifiserbare. Vi vet hvor mye (omtrent) vi slipper ut av ulike gasser. Vi vet også hvor stor mengde det er av de ulike klimagassene i atmosfæren. Vi trenger ikke gjette på det. Virkningen på drivhuseffekten lar seg også greit regne ut. Usikkerheten knytter seg egentlig bare til hvor fort klimaet vil bli endret og hvor sterke endringene blir. Det er også ganske spennende å se hvor rett tidligere tiders klimaforskere faktisk har hatt. Her er noen eksempler: - Generell temperaturøkning på jorden - Korallrev som dør pga høyere vanntemperatur - Flere og kraftigere vindsystemer - Reduksjon i størrelsen på isbreer - Vekst i størrelsen på ørkener - Spredning av arter til nye biotoper - Bebodde områder, særlig øyer, blir ubeboelige. Alt dette har klimaforskere forutsett og alt har vist seg å stemme.

Det er litt for enkelt å skylde på "lærerne" når man er uenig i norsk skolepolitikk slik enkelte gjør. Det er ikke lærerne som bestemmer hva elevene skal lære på skolen, hvor mye de skal lære eller hvordan det skal evalueres. De avgjørelsene tas stort sett av skolepolitikere og byråkrater. Lærerne blir i svært liten grad inkludert i den prosessen. Mange er lærere er skuffet over at læreplanene er så svake. Man skjønner ikke hvorfor norske elever skal lære mindre enn jevnaldrende i utlandet. Nivået på lærerne i Norge er høyt. Å trekke inn inntakskravene på lærerskolen er irrelevant. Det er nivået på de som faktisk jobber i skolen som teller. For orden skyld er inntaksnivået på f.eks jusstudiet i perioder vært enda lavere uten at noen har brukt det som ankepunkt mot norske advokater eller dommere.