Gå til innhold
  • Bli medlem

Tessatroll

Moderator
  • Innlegg

    3 392
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    57

Alt skrevet av Tessatroll

  1. Eg har litt andre erfaringar. Nyttar gjerne ein brei og romsleg sovepose på sommaren, men om vinteren er det stor forskjell spesielt på breidde synes eg. Lite tyngdekraft som hjelper meg der. Eg må pakke for store posar inntil meg/trykke dei saman. Inntrykket mitt er at desse kaldare dess viktigare at posen høver.
  2. For ikkje å snakke om alle dei helsikkes gapahukane som poppar opp som paddehatar. På Sunnmøre går det som ein farsott. Alle IL og organisasjonar skal sette opp gapahuk, med ymse "gode" formål. Noko herk, med slike i kvar ei skråning....legg til at kvar ei bygd som driv reiselivsutvikling skal vere ein dårleg blåkopi av ei ei anna bygd, og du får sherpatrapper og gondol. Eg ser raudt når eg ser sjiten! Og har til gode å sette mine bein i både trapper og gondol, med unnatak av ein tur der eg vart overrumpla. Totalt sett utgjer dei nokså store terrenginngrep i enkelte områder, og deler opp og fragmenterer og pregar det vesle som er att som ikkje er veldig prega av menneske (fjellet). Fjordane og dalane på Sunnmøre er no stort sett bebygde og prega overalt. Det er fader meg spor etter oss over fandens alt.
  3. Det er kjempebra! Og så er det denna tida og dessa ressursane som det skulle vore so mykje meir av. I nesten alle ledd.
  4. Eg meinar også at Statsforvaltaren skal ha motsegnsmynde! Og vert heilt forskrekka når sentralmynde vil instruere Statsforvaltar til mindre motsegn. Det eg meinar er at Statsforvaltaren også har eit rettleiingasmandat, som med fordel kan styrkast. Satt i fjor og las meg opp på ei sak der Statsforvaltaren i ein landsel oppheva ein kommunal reguleringsplan. Min konklusjon der var at samtlege forvaltningsaktørar kunne handla annleis i prosessen, med heldigare utfall.
  5. .... for ikkje å snakke folkevaldopplæring. Kommunestyret er kommunens øverste planmynde. KS si opplæring er ikkje mange dagane. Denne kunne med fordel vore betra.
  6. Her er vi inne på eit kjernepunkt, men eg vurderer nok ein del ting litt annaleis enn mange andre, opplever eg. Ja, mange av distriktskommunane slit verkeleg. Og det med god grunn. Ein aktiv distriktspolitikk har blitt eit framandord i dette landet, og ressursane til kommunane er for knappe, og har vore det lenge. Dei har samfunnets breiaste mandat, og skal dekke inn fryktlege mange forvaltningsområder, som på alle andre forvaltningsnivå er spreidde over langt fleire og større organisasjonar. Eg tek no meir utdanning i vaksen alder, og føler eg støtt og stadig må løfte den reelle stoda i mange kommunar inn i forelesningssalen, både i høve foreleserar som har vore heile sitt liv i akademia, og yngre medstudentar. Eg trur ikkje på å flytte masse makt, eg trur på ei breiare løysing. Det første er at kommunane må få meir midlar, og ein del må øyremerkast, slik at dei slepp å bli sett i skvis. Statsforvaltaren sitt RETTLEIINGSMANDAT må etterkvart vise att, og ikkje vere berre på papiret, med i praksis mest rolle som motsegnsmynde. Fylkeskommunens planrolle må koplast endå tettare opp mot natur-og miljøavdelingane i eigen organisasjon, slik at dei står breie i møte med kommunane, planforum og det regionale perspektivet. Så må det gjerast ein jobb i høve rekruttering av fagkompetanse. Det er vanskeleg for mange distriktskommunar å rekruttere nok og god kompetanse, og sjølv om tendensane ikkje er greske, har ein vel snakka om "brain drain" til dei større stadane også i dette landet. Eg trur IKKJE på å flytte masse avgjerdsmynde til andre, distante stader. Lokalkunnskap er gull verd, og ofte ein vesentleg ingrediens i dei verkeleg gode løysingane. Misforstå meg rett, eg meiner ikkje at kommunane skal ha full kommunal sjølvråderett utan føringar, for absolutt alle forvaltningsområder, men eg trur heller ikkje på ein ekstrem motsats. Dessutan er nokre av vår tids mest katastrofale avgjerder kring miljø fatta på høgare nivå enn kommunane, så å legge noko meir avgjerdsmynde sentralt kan eg ikkje fatte skal freiste. Den siste påstanden synes eg kan tolkast litt misvisande. Ikkje for at den ikkje stemmer i nokre tilfelle, men fordi den gir inntrykk av at det er utstrekt grad av korrupsjon i kommunane. Mitt møte med fleire kommunar, er at dei går rundt fordi det er tilsett dedikerte mennesker som er opptekne av å yte gode tenester til innbyggjarane sine. Det går rundt på grunn av menneska, ikkje på tross av. Eg har elles fleire venner som har gått over frå kommune til stat, eller hatt arbeid fleire stader i det offentlege (direktorat, kommunar, fylke, statsforvalter osv). Felles for fleire av dei, er faktisk at dei tenkjer at arbeidet for kommunane er det mest mangslungne komplekse arbeidet dei har hatt og det som ber mest preg av ressursknappheit (og også mest spennande, utfordrande og lærerikt). Ein kommunedirektør eg kjente som kom frå statleg instans, var mellom anna ikkje van med , at ein faktisk hadde eit driftsbudsjett og eit investeringsbudsjett...og at ein ofte måtte velje mellom utviklings- og driftsoppgåver, når det var knapt om peng. Han var van med IT-system som berre rulla og gjekk og pengar nok til papir og stiftemaskin. Dette vart eit langt innlegg, og litt OT, men eg har ved fleire høver tenkt at skal ein diskutere løysingar på naturkrisa, så må ein skjønne "kva det går i" der det skjer seg. Alle artar og all natur bur i ein kommune. Ser ein seg rundt i verda er det også grunn til å sette pris på vårt lokaldemokrati og vår samfunnsmodell. Me har alt å vinne på å styrke kommunane og halde mest mogleg fast på lokaldemokratiet (som krev ei viss grad av sjølvråderett for å ha legitimitet). Edit; ser i etterkant at det kan sjå ut som heile innlegget er retta mot deg @ingen87, det er det altså ikkje 😅 Du var innom eit kjernepunkt etter mitt syn, og min kommentar er retta mot den generelle debatten som går, om kvar mynde skal ligge (med unnatak av kommentaren om koplingar mellom politikk og næringsliv).
  7. Ja eg har også fiksa noko gtx der, men Alphaen min er i alle fall 13 år og veldig godt brukt (verkeleg lappa saman og alt av snorkanalar og tape sleng). Urimeleg å avkreve gratis reparasjon kanskje?
  8. Det er no slik ein tenker om ein ferdas mykje alpint, altså eit veltesta konsept. Eg brukar komboen tynn syntet og dunis på turar der vekt og volum i sekk spelar ei rolle på same tid som eg treng fleksibilitet (typisk lange vårskiturar på bre). Varmt nok i kalde pauser, på same tid som eg kan bruke den tynne synteten som forsterking av lettare sovepose om natta, eller som ekstra fotpose om eg er kald på føtene om natta (har saman glidelås, stappar inn ermar og hette og trer jakka inn på beina). Det er jo som kjent få reglar i fjellet, så det er no strengt teke berre å køyre på med det ein tenkjer kan funke
  9. https://utigjen.no/ Veldig kult at dei gjer dette "heilproft", uavhengig av merke, og at det ligg ute ei fyldig prisliste. Ein periode har ein måtte leite aktivt om ein skulle finne nokon som til dømes fylte på dun i tynnslitte produkt. Den 13 år gamle velbrukte og samanlappa Rab dunjakka mi skal få seg ein tur til Barents gitt. Den har tidlegare fått seg nye glidelås, men har med åra blitt noko "slapp i sliffene", og eg har fleire lappar og gaffa som bør byttast ut med noko meir solid med saum. Den like gamle Arcteryxjakka mi har tape som heng og sleng overalt, så den skal dei få tape oppatt.
  10. Har den under, og berre brettar til sides "lokket", med mindre det er behov for opptørking, fjerning av rim, tømming av snø osv. Gjerne på lengre turar at ein kan få behov for slikt.
  11. Dette blir nok fint no, det er fantastiske tilhøve. Blir kaldt til helga dog, så ta med den tjukke dunjakka 😅 (i alle fall meldt 30 blå her på Rena). God tur!
  12. Har vore så mykje endringar med Arcteryx no, men kanskje Beta AR?
  13. Eg brukte mammut sin kompaktserie når mine vaks til, fordi dei kjem i mange ulike lengder.
  14. Heilt klart. Men det skal faderullan meg være bra ruskete før ein ikkje toler nokre cm til med høgde, er mi erfaring. Vindretning har mykje meir å seie.
  15. Noko låg takhøgde for menn med exped downmat osv med?
  16. Ah. Eg brukar bedding men ikkje teltpose. Eg synes ofte det siste er like mykje prakk som hjelp. Og så gir det høgt tyngdepunkt ja.. I tillegg har eg ein moderat bedding, av gamletypen utan masse lommedill. No er den dog sliten, og eg har ein ny dillete sak. Likevel nyttar eg den gamle slitte, fordi eg synes dei nye er for mykje greier med. Eg opplever at bruk av bedding med masse fyll i lommer og teltpose ikkje gjer at ein får meir plass, det er meir at du får organisert annaleis, men det medfører eigentleg at at ein bør pakke mindre under... Så eg gidd ikkje, eg har godt system utan.
  17. Har ikkje FP, men mi erfaring er at dei få gongane eg ynskjer eg hadde hatt på stive drag, er det stikk motsette situasjonar med Acapulkaen og Parisbrettet. Delvis nettopp pga meiar/ikkje meiar. Til dømes om det er veldig sidebratt og hardt og eg har acapulka (og kanskje vind) = betre med stive drag. Med Parisbrett på samme stad er det betre med taudrag. Då kan den berre dingle sidelengs nedover hellinga, for den veltar ikkje av å bli dratt litt sidelengs. Med stive drag kan den fort ende med "tvinn" på draga 😆 Føresetnad her er sjølvsagt fornuftig pakka pulk. Det er sjeldan eg drar rundt på umanøvrerbare flyttelass med høgt tyngdepunkt.
  18. Same erfaring her. Minst mogleg dilldall funkar fint. Eg brukar stort sett berre taudrag i det meste av terreng både til Acapulka og Parisbrett, sjølv om eg har stive drag til båe. Lagar alt av tauverk med statisk tau ein typisk nyttar til klemknutar på bre/klatring osv, som har ei strømpe utanpå kjernen. Har til gode at tau ryk som resultat av mekanisk slitasje. Mange av dei har gjort mange mil med mykje kilo i. Det ser ut som det er slike du au har nytta? No har eg dog hanefoten på acapulkaen festa i to små skrukarabina frå Jernia som sitt i festa som er berekna for stivdraget (av den enkle grunn at eg ikkje har montert ringar på sida av skroget. Eg er ein tregost). Desse festa har faktisk litt skarpe kantar, difor biner. Også fint å enkelt klippse av ved behov, når det også fungerer som feste til stivdraget. Skrubiner fordi mine erfaringar tilseier at ting som kan klippse seg ut "av seg sjølv" gjerne gjer det når du helst ikkje vil at det skal skje 😅 Så mine sure cent legg eg i null biner (om tauet/hanefoten skal sitte på heile tida) eller skru.
  19. Samd i dette. Har gått deler av strekninga du snakkar om i litt ulike variantar. Ville også starta slik at eg fekk meir av Hedmarksvidda.
  20. Stone Glacier kan vere eit merke å sjå på. Lette sekkar med høg lastekapasitet.
  21. To av husets tre pelsar. Den tredje seier mjau og har eige herskap. Når den minste ertelusa avbilda her har fått sin første vinter på baken, kjem det vonleg ein kvalp til. 3 stk fordelt på hushaldningas 2 tofotingar har me funne ut truleg er høveleg. Då bevegar med oss noko lunde likt gjennom terrenget. Fascinerande kor avl virkar, å sjå kor framdriftsønsket skin gjennom tidleg med desse bikkjene.
  22. Eg har K7. Den er lenger enn dei fleste vanlege dunjakker, men ikkje så voldsom som til dømes Bergans expedition (som eg også har).
  23. Var Annapurna som var alternativet ei stund, finnast den ikkje lenger? Evt kan Roberts vere eit alternativ.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.