Ein fin fottur på Svalbard er over. Unge hundar har fått testa seg i fly og open hurtiggåande båt, ned bratte sider med lausmasse og ur med kløv på og langs jernbaneskinner så utvaska under at det eigentleg er ein balansekunst.
Dei har lært engelsk av turfølgjet vårt frå Australia, og dei har fått lære å ta livet fullstendig med ro uavhengig av kven som går på og av bjørnevakt. Ei fin forlenging av læringa dei fekk under deira første vekestur vinteren som var.
Alder teke i betraktning, så overgår båe hundane våre forventingar, og teiknar til å bli fantastiske turhundar.
Eg foretrekk dog områder med rein som faktisk er sky når eg har med polarhund med jaktinstinkt. Tidvis krevjande for kne å henge i andre enden av lina.
Foto under syner bikkjer, utsikt, og eit par hundeførarar som har slurva med veskeinntaket (særleg synleg ved nitidig zooming).