Gå til innhold
  • Bli medlem

Anti

Passivt medlem
  • Innlegg

    262
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Anti

  1. Dette er kjempeenkelt. om det blir vakkert, er en annen sak.
  2. jeg har brukt zalo og vann på sprayflaske. Men jeg antok sånn ca hvilken ende hullet var i, da jeg greide å lage masse småhull i underlaget på første tur... uansett, det boblet godt der hullet var, og nå er det endelig helt tett igjen
  3. jeg hadde det vel ikke akkurat som nyttårsforsett - men leiligheten har ikke sett ut i hele 2016, jeg har logga bortimot 70 turdøgn, og livet har vært ganske fint så bare stå på - husarbeidet går ingen vei
  4. Avslutter året med å trykke publish på en hel rekke utkast på bloggen min. Høsttur og påsketur om hverandre, men jeg har i alle fall oppdatert bloggen min! utegris.wordpress.com
  5. Haha, ser det for meg Men da styrer jeg unna den...
  6. Er fristet til å prøve den billigste bomullsmetervaren de har på ikea - det burde jo tåle vekten av en unge eller to?
  7. hei! Hva kan dere anbefale av stoff til å sy enkel hengekøye av? Tenkt som aktivitet for speidere, så det må være billig og lett å få tak i, noenlunde holdbart, men ikke nødvendigvis superlett.
  8. har en fin liten pensumliste til deg her https://uit.no/utdanning/emner/emne?p_document_id=458144 den er et godt utgangspunkt for videre søk på forfattere og lignende. Mange gode artikler der ute. Når det gjelder barnehager vet jeg at det er flere i alta som er gode på friluftsliv, og en av dem tar blant annet barna med på rypejakt på høsten. Vet dessverre ikke hva disse heter. Men det er flere av lærerne på uit i alta som brenner for friluftsliv i barnehagen, så det går sikkert an å sende en mail og spørre om tips hvis det stopper opp for din veileder.
  9. Jeg velger vanligvis varmere pose i den køya enn i telt, men det har sammenheng med at jeg ikke har greid å finne ut hvordan jeg skal få tarpen tett nok rundt amoken til å få det vindtett. I expedkøya ligger jeg vanlig vei, og det er lettere å få det vindtett, dermed må ikke sovepose være tjukk, stiv og vindtett...
  10. Har ingen erfaring med sekkene til asivik, men er positivt overrasket over kvaliteten på alt jeg har kjøpt derfra. Asivik er generelt sett et veldig godt kjøp - utrolig mye for pengene.
  11. ridgeresten er hakket bedre å ligge på på hardt underlag (gulv). i skauen merker du ikke forskjell. z-liten er genial hvis du vil ha lite pakkvolum og noe som er enkelt å brette og tilpasse når det brukes som sitteunderlag. slitestyrken er upåklagelig. Begge er helt håpløse hvis du søler noe på dem - du må tørke kaffe ut av hver eneste fordypning... Anbefaler begge to.
  12. kaldt=tørt. Hvis temperaturen ligger og vipper rundt null, eller gud forby, plussgrader, kan ting fort bli vått. men da er det ikke så kaldt at man trenger å ha klær utpå, så lenge man holder seg tørr og vindtett.
  13. hadde samme problemene den første turen med whisperlite. slukka hele tiden, gul flamme og bare sot. heldigvis ikke en vintertur. fant aldri ut hva som var feil, men på tredje turen tok den seg opp, og den har fungert helt utmerket det siste året. soter fortsatt veldig, men jeg innbiller meg at den rett og slett måtte kjøres inn litt da den var ny.
  14. Det er fordi leggskinnene er mest verdt på dyret
  15. blir visst aldri ferdig å kommentere her... (burde skrevet oppgave, klassisk prokrastinering) 1. fotposer har jeg allerede kommentert. Uansett hva du velger blir det bedre enn å ikke ha. det aller beste er kanskje å sy selv, da kan du få dem i riktig størrelse, den lengden du vil ha (over kneet er fint hvis du vil legge kneputer i fotposene, ikke i buksa. genialt ved f.eks. snøhulegraving.) mønstret gummisåle fikk jeg kjøpt hos skomaker for en billig penge. 2. dun- eller fiberbukser er flott. kjøp dem store nok til å ha utpå buksa. da slipper du å kle av deg for å få dem på når du kommer frem til camp. dun- eller fiberskjørt er også genialt - det dekker de vitale frysepunktene rumpe og lår, og funker også fint som soveposeforsterkning. under buksa vil jeg anbefale en knebukse av ull eller fleece. gjerne med glidelåser i siden som ziplongs, eller http://www.aclima.no/products/woolshell/women/woolshell-summit-pants glidelåsen gjør det enkelt å ta av og på uten å måtte av med skoene. 3. I leir, og på pilketurer og sånt, pleier jeg å ha en eller to stillongs i varierende tykkelse avhengig av temperatur, og knebukser av ull - enten hjemmestrikka eller den aclimabuksa jeg linka til over her, og skallbukse. liker å ha vanntette bukser hvis hovedfokus på turen er campliv. hvis det er mest bare gåing kan det hende jeg tar softshell i steden. på overkroppen bruker jeg ullnetting (med påsydde ekstra ermer, fryser alltid på overarmsflesket) og en litt tjukk ulltrøye over. bruker bomullsanorakk over dette under marsj, starter gjerne dagen med en tynn dunvest utpå der. I leir bruker jeg den svære dunjakken i steden for anorakken, bare for at det blir mindre klumpete. Jeg har også en solid dunbukse, men den blir nesten aldri brukt. den er fin å ha når temperaturen ligger og vipper rundt 30 kalde, men jeg savner den ikke i 20 minus. Det hender at jeg tar med meg en god hjemmestrikka ullgenser også, greit å ha i teltet når jeg ikke trenger å være vindtett, blir fort litt michelinmann-følelse av dunjakken. Tror jeg har noen halvdetaljerte pakkelister liggende hvis du er interessert.
  16. Anti

    Fleece eller Ull

    Vet ikke hva som er "best" av fleece og ull, men har erfart at det er stor forskjell fra plagg til plagg avhengig av hvordan det er strikket/vevd. Fikk meg en woolpower fleecejakke på speiderleir for noen år siden, og har ikke brukt fleece (på tur)siden. Luftig strikk gir mye varme, den veier like mye som en fleecejakke og kan vaskes på 60 grader om jeg skulle ønske det. Liker egentlig ikke fleece pga miljøproblematikken, men bruker det mye til hverdags fordi det ser litt finere ut enn de slitne ulljakkene mine.
  17. En annen klassisk kombo for fotposer er forsvarets fotposer - vanntette og med mønster slik at man faktisk kan gå litt rundt uten å skli + filttøfler av den typen du ser for deg bestefar har på gamlehjemmet... helsport sine er fine å tre utpå skiskoene, blir mye varmere enn å gå uten, men ikke like varmt som å ta av skoene og fylle på med duntøfler og skumsåle. Selv bruker jeg en gammel variant av disse: https://www.mec.ca/en/product/5031-589/Expedition-Plus-Bootie med ullkartanker inni for å absorbere fuktighet. går barbeint i dem, det er det varmeste jeg noen gang har vært borti - fryser aldri på beina! en annen ting jeg ser at ingen har nevnt er undertøy. ullboxer og ullbh! finnes etterhvert mange forskjellige bh-varianter på markedet, jeg er for tiden veldig fornøyd med bergans sin, for den har litt polstring. beskytter stive nippler mot gnag fra bukseseler Men den har omtrent null funksjon hvis du trenger støtte, den er nok designet for mikropupper.
  18. Anti

    Vindvotter

    Bergans finse høres riktig ut ja - i bomull. De har også skallvotter i dermizax, samme passform, men litt kortere skaft. også kjempegode votter.
  19. Vet dessverre ingenting om nettbutikker eller lignende som selger skinn. Men sennegress er egentlig kjempeenkelt, det er bare litt jobb. Flaskestarr gjør jobben, og en spikermatte. Skjær en bunt gress som du greier å holde rundt. slå masse spiker gjennom en planke, og slå gressbunten mot spikermatta til det blir mykt og fint. (halvparten forsvinner) gjenta til du syns du har nok. knyt buntene sammen, og heng til tørk - helst i garasje eller lignende. hvis du tørker det inne blir det for tørt, og da blir det bare støv av det. tror det er juli som er sennagressmåned? bør hvertfall gjøres før det begynner å visne.
  20. Har sovet inni fjellduken en gang - kunne like gjerne ha lagt meg rett i elva, så vått ble det. Men hadde den under underlagene.
  21. Anti

    Vindvotter

    jeg liker bergans sine vindvotter veldig godt - litt smalere passform enn en del andre merker. Og de går langt opp på armen.
  22. Takk for innspill! Dere sier egentlig akkurat det samme som jeg fant ut i løpet av turen. Vindjakka og pannebåndet var unødvendig - det var det jeg gikk i på tur dagen før, det er for dårlig lufting i skalljakka mi til at den fungerer til å gå i, men på denne turen ble det altfor kaldt. Men på denne turen ble sekken ganske lett likevel - det var så jævlig kaldt at jeg gikk med alle klærne på under marsj - dunvesten var det eneste jeg hadde ekstra da kvelden kom. Det var forresten en 37 liter osprey variant, ikke en 52. Bare regnbuksa ble ikke brukt - jeg hadde akkurat fått opp teltet da det begynte å snø. soveposen og underlaget har fungert godt i noen minus før, men i natt ble det for kaldt - det blåste nemlig tvers gjennom sommerteltet. Så teltet kunne jeg spart meg, hadde vært bedre å bare spenne opp fjellduken tett mot bakken. Men jeg er egentlig veldig imponert over hyperlighten, man kjenner faktisk at det varmer under kroppen. Uansett ga jeg opp etter noen iskalde timer - kledde på meg plagg etter plagg uten at det ble noe varmere, tredde beina ned i sekken og lå i fosterstilling. Fortsatt jævlig kaldt! Men jeg krøyp bare inn i naboteltet, som forsåvidt var helt vindtett. Der ble det fort uutholdelig varmt, måtte av med nesten alle klærne igjen. og jeg må vel bare krype til korset og innrømme at øl var litt unødvendig - neste gang blir det glühwein Men herregud det smakte godt med en kald pils i den første pausen ang karabin på skjea - den var ikke med på tur, men de to grammene var ganske fine den gang den ble brukt til å organisere kokeutsyr i basecamp på en tur i fjor... gpsen ble ikke brukt - den er ofte med på tur i et forsøk på å lære meg å bruke den, men det er jo litt slitsomt med ting man ikke kan... Sko hadde jeg selvfølelig på meg. bever pro, 900 g på hver fot. Veldig fornøyd med det valget da jeg sklei på isen i ei elv og plutselig sto med vann bare en cm fra kanten av skoen... Kjøkkenet fungerte overraskende bra etter forholdene, selv om det er klin umulig å få tak i vintergass i alta i oktober - det er jo ikke vinter enda. Lokket/stekepanna bruker jeg til skål, sånn at jeg kan spise og drikke kaffe samtidig. Oppsummert: Det var en fin tur. Neste gang jeg prøver meg på det teltet og det underlaget blir ikke før tidligst i mai - da er det for varmt til den soveposen. Blir nok storsekken, bensinbrenner, orion-teltet, dunmadrass og en ekstra sovepose neste helg. Turbilder kan sannsynligvis finnes på instagram i løpet av kvelden - annthansten Ikke mann nei, men blir sjelden beskyldt for å være særlig feminin i min fremtreden
  23. Skal for første gang prøve meg på lettpakking - men sekken blir ikke spesielt lett likevel! Er det noen som har noen tips? Kunne selvfølgelig droppa de to halvliterne, men de forsvinner jo første dagen uansett. Værmeldinga sier liten kuling på kvelden og noen få minusgrader (blir vel en del effektive?) - så jeg må jo ha med alle klærne for å ikke fryse! fjellduken er hovedsaklig til å ha under teltet, bunnen er veldig tynn. men det er jo kjempekos med fjellduk på kvelden også... Nalgeneflaska er jo tung, men jeg må ha noe som tåler kokende vann. Ser jo at jeg absolutt kunne ha spart litt vekt med et annet kjøkken, men man tager hva man haver... Vil gjerne høre hva dere lettpakkere foreslår for å lette sekken litt.
  24. garvet skinn tåler ikke fukt. salta og tørka er den vanligste behandlingsmåten, men da må det tørkes godt hver gang det har blitt vått. man får også tak i impregnerte garva skinn som skal tåle vann (f. eks. på xxl) tørka reinskinn lukter saltkjøtt - all anna lukt betyr at noe er feil... Har ikke veldig mye kunnskap om sying av skaller, men har fått med meg at det er hovedsaklig leggskinn som brukes. store, pene leggskinn er mer verdt enn en hel kalv... (og der har du prisen ) er visst ikke så vanlig å bruke hodeskinn lenger. til tråd brukes enten vokset bomullstråd, eller rett og slett tanntråd. det å sy skaller er et håndtverk med stolte tradisjoner, det burde være mulig å få både tips og hjelp hos noen som kan det, men jeg vet ikke helt hvor man starter (bortsett fra hvis man går til anskaffelse av en samisk svigermor, da har man jo alt man trenger) skaller er du nødt til å sy for hånd, du kommer ikke til med maskin. Det er egentlig unødvendig å gjøre dem vanntette da skinnet ikke tåler vann - skaller er for den kalde årstiden. Og de er best når de er store nok til både sennagress og kartanker - da blir det luksus! En fordel med å sy selv er at du kan droppe den tradisjonelle tuppen, slik at de blir lettere å trø ned i fotposer. ang materialer - vet ikke helt hvor man får tak i sånt, men en tur til finnmark burde ordne det meste. Men skinn er dyrt! når du må ut med 2200 kr for et par små skaller, er mesteparten av prisen råstoff - den som syr sitter ikke igjen med særlig mye for jobben! Men alt kan kjøpes billigere i finland.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.