elgen

hei jeg kan kun anbefale www.REI.com ! Stort utvalg av my rart! Har netopp mottatt et par ski derfra av den typen fischer short cut fjellski (S-bound), som vi i europa åpenbart ikke får lov å prøve eller kjøpe! (Det er en annen modell enn den S-bound som fischer Norge lagerfører! Faktisk en short-cut variant av europa 109) Men REI har fin service for det var noe trøbbel med visa betalingen pgr. av feil-lest utløpsdato. I stan for å kansellere handlen tvert, kontaktet de og forsøkte flere ganger!! Så jeg korresponderte flere ganger med "Maggie" i salgs avd. Extrem hurtig levering: shipping fra Seatlle! d. 22.1 og på døra formiddag 25.1!!! Helt sprøtt - ikke minst fra et økologisk syn- er at det er så effektivt og så langt ca. 1.000 kr. billigere med et par ski produsert i Østerike og flyfraktet tur -retur til Europa!! Jeg får så se om Tolden har fått snusen i transaksjonen! Så nu går jeg på by'n og kjøper et par super telemark og 10 mm heveplater til litt hyggeligt montasje. På fjellet kommer jeg først neste helg! Hilsen Elgen

hei Jeg liker også Gausdal Vestfjell veldig godt og det er både DNT hytter og "romantiske" fjellstyrehytter, hvor de fleste er åpne unntatt i jakten. Området er "åpent" hele året. Men sjekk på kart og på fjelstyrene sin www. side, evt pr. tlf. til lokale styret. For fjellstyrehyttene på Espedalsida er stengt med nøkkel, som kan hentes i Espedalen. Det er jo litt langt å gå tilbake efter den!! Surt å stå utenfor en låst hytte på vinteren- kanskje også litt skummelt! Jeg er gått in fre Espedalen, Finnbølesetra, til Storhøliseter på kvelden. Det er helt OK. Bortsett fra at Storhøli er vansekleg å få varm med en diger sprekk i døra og en besynderleg plasering av ovnen ved døra, så all varmen forsvinner ut! Fjellstyrehyttene på Valdresida er stort sett ulåst! Sjekk kommunegrensen på kartet den er en eller annen plass oppe midtfjells. Låst på Espedalsida og åpne på Valdressida. Ringebu - Øyerfjell er også "åpent" hele året med både DNT hytter og fjellstyrehytter. Sjekk også disse! For noen er bare til bruk for lokale gjeterlaget og derfor låst! På Ringebufjell nord går det på vinteren ofte store reinflokker! Fint å sjå! Hilsen Elgen

hei prøv å sjekk på www.crispi.it både på engelsk og så norske varianten. Da vil du se at en del Crispi sko ikke importeres til Norge i det hele tatt, hvorfor så det? Dermed overlater de noe av market for bortover sko til Varg mfl.! Men vær oppmerksom på at Sydpolen er nesten dønn lik Antarctica (ja, også sydpolen!) bare med og uten Goretex for. De beskriver også antarctica som litt stivere i læret?! Kjæresten min har Antarctica i mange år og er godt fornøyd med de på mange røffe turer! I hvert fall har den litt høiere skaft enn Varg Morgedal, som jeg selv bruker. Varg Morgedal er alltså en helt OK støvel med bra lengdeflex og god torsionstivhet i sålen. dn er litt lav i skaftet og derfor minndre ankelstøtte. Den er meget behagelig til bortover-gåing, men støtter minndre til utforkjøring! Kvalitet og pasform er det ikke noe å klage på. Har aldrig hadd blemmer i de! Hilsen Elgen

hmmm det var vist noe annet short-cut!!!! Hilsen elgen

Lurte på turen! Flott gått på 2 dager, men været var så også bra - og med måne om natten!! Fine fotos! Lyset er helt spesiellt i januar så de er sikkert uten "juks". Kjenner meg igjen. Var selv på Beitostølen i romjula for å finne snøen. Hilsen elgen

Ja, Jakobsen Det du skriver er helt korrekt!!!! Men skia står nesten altid parret sammen med strikk i butikkene - og ingen har ennda forsøkt sig med spennst måling på hver ski for sig, når jeg har etterspurgt litt stivere ski i forhold til lengden! Så, ja butikkene jukser (litt) her! Er du muligens et lokal langrenns ess, kan du kanskje overtale de? Skifabrikkene prøver så å parre sammen ski med likt spenn - hvor nøie vet ikke jeg!? Hilsen Elgen

Hei her var det ikke mye svar!!?? Jeg er ikke ekspert på short-cut ski, men i Norge har man vært noe konservativ mh. skiene sine og stort set brukt bare "normallengde" ski. I Alpene har short-cut været fremme i flere år som mosjon ski. Det er klart, at til race og -trening er de ikke så raske. Men på de mange ski-mosjonistene jeg har observert i alpene over flere år, har de kommet nok så rask frem og skigleden så ut til å være topp! En skulle få ski som er noe kortere i forhold til spenn til vekten sin og derfor lettere å manøvrere. Smørelommen skal også være noe lenger enn på "normalski" i forhold til skilengden. Jeg har shoppet ski hele høsten og julen for å finne ut spennst på fjellski og erfart at short-cut versjonene av flere merker (Atomic og Fischer) ikke blir importert til Norge, noen varianter finnes blott i USA og Canada - litt merkeligt for Norge og Sverige er tross allt et stort marked for BC-fjellski. Samme erfaring som du: De vet lite i butikkene! Mye informasjon har jeg hentetn på nett. Hvert skipar kan sikkert ha litt ulike spennst, men de blir fabrikert i en svært likeartet industriell prosess, så variasjonen er forholdsvis lite. (Jeg har set produksjonen hos Atomic, da jeg har jobbet i den bygd, hvor fabrikken er!) MEN selv om det er short-cut ski kan spennsten jo måles i butikken med denne "spennstmåleren" som nesten alle butikker har på veggen, hvor du så må opplyse vekten din! Den måler jo, hvor mange kg som må til for å presse skia sammen ve bindingen. Hilsen Elgen

hei Under fjellskia mine har jeg 10 mm heveplate og supertelemark - begge original fra Rottefella. Funker helt greit! På de smallare gamleskia syns jeg det var i drøyeste laget for 10 mm heveplaten, så der snekret jeg selv 10 mm heveplate av nylon skjærefjølen fra kjøkket! Dette hever 75 mm bindingen akkurat fri av løypesporet. Nylonen er lett å sage og file til i passende form. Jeg skjønner, at du spør i forhold til BC binding, men nylon skjærefjølen kan vel også brukes her!!?? Den skal bare formes på passende vis, så den ligger under hele BC bindingen og så må du bruke noe lenger skruer igjennem hele greia. Mål hvor dypt originalskruene går og påpluss tykkelsen av fjølen. Funker det ikke så bra er det ikke vanskeleg å demontere uten å ha ødelagt noenting! Bare du ikke bruker araldit/epoxylim til montasjen. PU-lim er OK. Hilsen Elgen

hei prisverdig initiativ med padleguide for Sørlandet! Padlere vil vel på slik tur bruke Sjøsportskart!!?? Der er det påtrykte gradnet - som jeg husker det- i lengde og bredde. Ikke noe UTM dill der! Derfor syns jeg, at du skal oppgi way-points i klassisk maritim bredde - lengde!! Også fordi lengdegraden faktisk ligger i geografisk nord fra sørpol til nordpol og du kan måle avstander på bredde graderingen på kanten av kartet - i grader, minutter, sekunder med decimal dvs. i sømil. UTM gradnettet ligge så'n litt ymse nord avhengig av, hvilken sone du er i jf. fjellkart, hvor du passerer sonen ved 12? g øst fx. Sylarne og Femunden! Kjiver har visst den autoriserte navigasjons skole standarden. Da er der ingen tvil i tolkingen. Men det er der ikke heller ved bare 2 lengde siffer i norske farvand. Hilsen Elgen.

Hei Jeg har besluttet meg for å kjøpe ny løypeski med hel eller 3/4 stålkant. Er der noen merkbar forskjell i forhold til styringen her?? Åsnes Markaski er jeg kjennt med som en meget bra ski til bruksområdet mit i løype/tur. Men jeg ser at Åsnes også har en model "Tur/BC" som bare er 1-2 mm breiere og "Taiga" som er stort sett maken. Er noen kjennt med disse modellene spesiellt mht. til smørelomme og spenn???? Jeg vurderer faktisk også å kjøpe i smørefri varianten med utgangspunkt i Oslo og Markabruk under klimaendringer med varmere klima. Selv hvit jul er vel heller tvilsom i år!! Nå, siste år var SUPER skiføre i Marka. Det kan det vel også bli i år tross allt! Mht. fjellski jakter jeg et par kortere i Fischer sin S-bound serie. Atomic gjør en motsvarende modell: Atomic Selkirk. Efter noe research er de stort sett produsert for det amerikanske market som lette, greie fjellski. Hvorfor kan vi ikke få denne valg muligheten i Europa?? Det virker litt corny å få dem hiem fra www. butikk i USA, selvom de vil bli billigere enn et par Fischer 109 fra butikk i Norge! Hilsen Elgen

hei såvidt jeg husker er Rago ca. 65 -68 mm på tuppen!? Mine ski er tilsvarende breie og går akkurat i løypespor - spesiellt når løypen er en smule slitt ut på dagen. Hvis du vil bruke 75 mm som fx. supertelemark sleper bindingen på sporet - meget irriterende! Men dette problemet "løfter" du helt op over, hvis du monterer bindingen på 10 mm heveplate - kan sterkt anbefales! Hilsen Elgen

Hei Det var ikke mye svar her! Men hjul dimensjon og dekk er også et mysterium, hvor EU kunne gjøre mer fornuftigt enn standard for agurke krumning med en sykkelhjul standard! De gamle sykkelnasjoner England, Frankrike og Italia er aldri blitt helt enig om hjul og visse gjengestørrelser fx. i krank! Fx. er et engelsk 27" hjul = omkres 1978 mm! Men et såkallt 700C = 28" hjul = omkres1955 mm, hvis egentligen en fransk hjul dimensjon !! Alltså minndre!!!! Derfor kommer du aldrig til å regne rett selv med kalkulator og mange desimaler!! Defor har European Tire and Rim Organization = ETRTO da forsøgt sig med en form for standard, hvor de fleste city-bikes og hybrider har en hjul størrelse 700C = 1955 mm omkres, som så også kaldes 28". ETRTO er alltså for hjulomkres 1955 mm : 700 C dekk dimensjonen: . fx. 28 - 622. Dvs. at dekket er 28 mm bredt og har en kanttråds diameter på 622 mm. Tykkelsen på dekket kan også opgis i tommer alltså fx. 28" x 1 1/8" Du nevner selv Biltema! De har på hiemmsiden sin både tomme og mm dimesjoner oppgitt! Det samme har Claes Ohlson. Så se der! Biltema føre da i hvertfall Nokian dekk som merkevare. Billige kevlarforsterkede dekk har kevlar "fibrer" i blannet gummien. Det hielper en del mot punktering. Dyre kevlar forsterkede dekk har et egentlig kevlarband under dekkkmøsteret. Det hielper veldig mye mot punktering. Så uansett type kevlar hielper det noe eller mye mer i forhold til vanlig dekk! En punktere mye i Danmark for på vinteren blir det strødd med grus som inneholder flint (finnes ikke naturligt i gråstenlandet - Norge!) Den er ofte skarp som små glassbiter, der langsomt jobber seg inn i dekket! MTB har nesten altid 26" (hjul) dekk med tykkelse 1.75" - >2.1". Noenlunde til å finne ut og oppgis nesten alltid i tommer! Hilsen Elgen

hei Interessant at du nevner s-bound serien! Jeg har en god stund søkt etter enten Inbound 68-58-64 mm eller helst storebroren Snowbound 78-60-70 mm, begge i s-bound serien Siste svarer i innsving til europa 109, men er vel konstruert som kortski type mot 109 som er en "normalski" i lengden!? Det syns som om de er ganske "hemmeligholdte" spesiellt i Norge, men også i www. butikker i Tyskland mm. Hvor er det muligt å få tak i slike ?? hilsen Elgen

Vel, vel bare en ide! Lenger enn 2 m lastepulk er klart tyngre, men forskjellen på "draget" for 1,8 m lastepulk til en over 2 m er kanskje liten med stort sett samme lasten?? Lang pulk skulle jo "flyte bettre". Komforten i 3 kg telt med bra fortelt er jammen sikkert finere, men kanskje ikke varmen, for det er jo mulig å isolere pulken vel så bra. Ideen min var klart ment for einstøinger, som ikke følger fjellvettregel 7 og går aleine med pulk uansett. Jeg syns, at det noe plunderte å sette opp telt aleine i kuling - så sikkerheten kunne vel også bli ørlite bettre?? Jeg tenker noen alu-buer fra kant til kant i beslag med passe stort buet "prairievogns" telt over. Inneni er det muligt å installere ulike praktiske aggregater, som lygte- og koppholder på innsiden av kanten. Så'n var engang ganske brukt med turkanoer! Hilsen Elgen

Hei Sanitets pulken er kanskje stor, men lengden gir mulighet for en tanke jeg har: Om en går aleine til fjells kan den muligens bli forsynt med et trekk, som er såpass konstruert, at det med noen korte teltstang buer kan bli et lite telt som på prairie -vogn!!?? Med underlag i bunnen og et par reinskinn på topp og en fin vinterpose, kan dette bli pulkens svar på disse camp-lett tilhengere?? Husk bare å tjore den, så en ikke sklier avgårde i nattens løp! OK kanske litt problem uten fortelt til kokeplass, men det kan vel bli øst og med noe tarp-greie? Hilsen Elgen

Hei glemte: "Minndre retningsstabile 109'er"?? Det er vel pgr. av større innsving lissom på carvingski, som er lite retningsstabile ved rett utforkjøring på lange, rette transportstrekk i alpin bakken, da en vel aldri står hel rett på skien, men ørlite på den ene eller anndre kanten? Men jeg kan da trenge litt hielp til styringen utfor i vekslende føre også vha. kortere ski, selvom jeg er "bort-over" freak og ikke til topturer. Elgen

Har et par Tua escape fjell - smøreski, som motsvarer Eur.99 veldig mye, bortsett fra at de har et noe minndre spenn. Hadde engang eur.99 i en steingammal modell (noe smalere enn nutidens og med ganske mye spenn) og var veldig fornøyd. Tua skien er OK på fjellet, men noe sløv og slapp i løype pgr. av lite spenn. 75 mm supertelemarken er på 10 mm heveplate, så det er ikke den som skraper mot! Så blir det et par Markaski til løypene - kanskje smørefri de og??! Åssen er spennet i 109'en?? Hilsen Elgen

hei! Takker mye akkurat for disse opplysninger fra en som har Eur. 99 i begge typer, da jeg seriøst vurderer kjøp av smørefri fjellski etter mye bakgli, klister og klabbhing på påskeføre. Det blir kanskje Eur.109 i en littt kort modell - eller en ski fra S-bound serien om de da ikke bare finnes virtuellt på Fischer sin web-site???! I alpelandene er smørefri ski dominerende både som ulike trening/mosjonski og fjellski. Konkurranse/race er selvsagt en helt annen sak! Norge er vel ganske konservativt i skivalget sitt - også i de ski som findes i butikk. Short-cut ski har jeg først sett de seneste par år, hvor de har vært fremme i alpene > 5 år som enkle, greie mosjonski. Som sagt er de ikke så raske, men det er btydningsløst når en drasser avgårde med pulk eller sekk. Men i Norge har de fleste en innre Ullvang/Dæhli, som bare må slippes løs på ski! Jeg har en fornemmelse, at silicone-spray eller stift i skjell-mønsteret kunne hindre klabbing, men bevare feste??? Silikcone spray under ungenes akebrett gir virkeligen bob-banen på Hafjell bakhjul også i sørpeføre! Hilsen Elgen

Hei Har vanlegvis også bare hevet pulken med 2 par ski og 2 sekker oppå inn i buss og tog. ER jo bare litt høiere enn 2 par ski med sekker oppå. Er en gang på Ål stasjon blitt vist til bagasjevognen HELT i anndre enden av toget, men helt ok, for der var god plass til allt. 1 busssjåfør likte ikke påske -klister-ski! Hvilket jeg godt skjønner. Hilsen Elgen

Hei Ja, kvistingen kommer sikkert først til februar, men det pleier å være gamle kvister der og da og staurløypa over fjellet står staurne - så'n da - hele året. Det er ikke spesiellt vanskeleg å finne vei. Fint at du sjekket ut selv, for jeg vil helst ikke ha ansvar for, at du står ved låst bu en kveld i desember! Jeg har sjekket en god del av fjellstyrehyttene ut. Sist her i høsten på en genial sykkeltur på seterveier, traktorveier (og litt gjengrodde stier). Gjeterlaget hadde aldri sett sykler ved den ene av buene før! De var nemlig en aktive med sauesanking. Åpne bua på Sauebua er ganske stor og KALD å varme opp. Men det skremmer ingen fra Troms, tenker jeg! De fleste anndre buer ligger noe østlig for løypa til Sjusjøen. Hilsen Elgen

hei Du får lissom ikke noen svar - kanskje fordi det er noe vanskeleg! Utgangspunktet mitt er Besserwisser med fjelski og pulk! Men jeg skal bare melde om de nevnte plasser jeg er kjennt med. Du må sjekke ut, hvilke deler av løypene, som er ordentlig oppkjørt med tråkkkemaskin til standarden din! Flere Fjell-partier blir vanlegvis bare scooterkjørt og vil ikke være i standarden din. Alle løyper over fjellpartier kan veldig raskt -dvs. få timer - etter oppkjøringen være fokket att! Overordnet avhenger det da av føresituasjonen! På Ringebufjell er Trollløypa sør for Vetåbua (DNT hytte)vel brukanes, da den ligger noenlunde skjermet her. Fra noe sør for Djupslia (DNT) kommer du på "Turistløype systemet" fra Hafjell- Nordsæter-Sjusjøen. Det er velpreppet og kan sjekkes på internett. Det er ganske stort -også østover til Hornsjø. Så det kan da bli en 2-3 dagers tur - selv med > 3 mil om dagen. Norefjell - Hardangervidda er ofte ganske fokkete og isete fra Høgvard over Gråfjell ned til Eggedal. Det samme på store deler av fjellet vest for Eggedal ved Reinsjøn. (Eventyrløypa) Jeg ville ikke kjøre det uten stålkanter, men talentet mitt er også lite! Beito- Danebu blir vanligvis bare scooterkjørt?? Sjekk for årets standard. Jeg har bare oplevdd det ganske tilfokkete når en kom utenfor Beito "turistløypene" i februar - kanskje finere senere??? Så er den preppet noe ved Yddin og ved Vangsjø og Danebu. Neppe bekymringsløse supre spor! Er ikke kjennt med de anndre! Hilsen Elgen

Velda, Nu er stiene fra Sognsvann vel de mest trafikerte i Marka ved Oslo i det hele tatt - og mye mer enn i fx Molde. Jeg har gått mye ved/fra Sognsvann i en periode og ofte med hunden min. Har så langt ikke hatt aggressive kontroverser hverken med hunder eller eiere. Ikke heller anndre plasser i marka. Men jeg kunne ha supplert hundeholdet mitt med > 3 stk. ulike vimsete, men snille settere, som fannt det mye mer koseligt å følges med meg og hunden min enn sine eiere, hvor de så var i skogen - så dem aldri. Jeg har dog så langt kvittet meg med dem på P-plassen. Konklusjonen er vel ai INGEN har 100% kontroll over hunden sin! Ikke heller fx politi med tienestehund! Ikke jeg heller, så jeg bruker alltid band på trafikerte plasser. Hilsen Elgen

hei Her en kort beskrivelse av pariser draget: Draget var selv-gjort av et stykke 8 mm rustfritt rundstål, U-bøyd og surret på pulkens forstykke på en slik måte, at trekket ble fordelt over mest mulig material. (jeg har maritim bakgrunn) Surringen er veldig bra fordi den fordeler trekket og belastingen på store deler av pulken - ikke punktbelasting i enkelte huller! Trekkstengene er alu-rør, 8 mm innvendig/ 14 mm utv. slik de sklier rett på bøylen, hvor de festes med 2 splinter i hver side. Rørene har samme lengde som skia mine = 2,10 m slik at de under transport surres sammen. De kan vel også brukes som sondestenger ved ras eller extra teltplugger? 2 karabiner kobler dem til en gammal hofterem fra sekk med D-ringer. Ennda minnre slakk gir en passe kort line-løkke trukket gjennem hofteremme (se skipulk.com) med karabin som splint. Litt rykk og napp her ved drag og bremsing, men samme prinsipp på barnepulker! Kombinasjon av utforkjøring med feller som lugger og pulk som rykker og napper i utakt er lite gunstig!! Og overstiger iblann mine skiferdigheter! men det er vel gyldigt for alle pulker! Det kan da ikke passe, at gamle fine Hvalfangerbyen Sandefjord ikke lenger har en ordentlig smie på havnen, som bare kan allt!!?? Blir det så mye kjøring må du kanksje gå for et (brukt) fjellpulken drag. Ellers er det en bra smie ute ved gamle Fornebu flyplass, som klarer stort sett allt, husker ikke navnet i farten, men kan skaffe det. fotos av draget og surring klarer jeg ikke å lure inn her, så de må sendes på mail!! Hilsen Elgen

Hei Ja, men takk for komplimentet da! Desverre stavet jeg feil for han hedder Bror With med H, men konklusjonen blir den samme! Han var veldig innovativ og fannt også opp "Dromedille" prisippet for båter. Dvs. en bestemt skrogsform med langsgående vulker i bunnen som suger in luft under skroget som nedsetter friksjonen mot vannet. De klinkbyggde Vikingeskip seiler av samme grunnen faktisk også raskere enn de teoretisk bør. Drommedille båter går derfor betydelig raskere enn med mindre motor enn anndre båter! Jeg liker Rottefella-spaden, for den kan fixes lett om det skjer noe brekkasje med tajp/snor og alu-bladet kan rettes om det bøjer. Plast holder eller også brekker det helt kaputt. Der finnes ingen mellemvei. Dessuten er den passe liten, så en ikke blir helt utslitt ved snøhule graving eller -worst case: snøskred! Fyller du gryte til snøsmelting har den også passe størrelse til å ramme gryten. Lett og billig er den og. I alpene har jeg sett et lite ras ta 2 personer. De ble raskt gravd ut så allt var OK. Så har jeg sett en hel fjellside bli skutt ned med granat - meget voldsomme greier. Allt var avsperret så ingen fare noen steder! Men i begge tilfeller var snøen hard som betong!!!! Og skulle derfor spas i små porsjoner! Siden har jeg allerstørste respekt for for snøskred! Det er bare å holde sig unna! det er stor sett ingen sjangs for at det kan gå bra, bare ved et litt større skred! Hilsen Elgen

hei Med pointer/vorsteher mix må du da få en fin turhund, når den vokser til!! Åssen er den egentligen klart å bli svart?? Kanskje med mye jaktlyst - her tenker jeg på sau i fjellet! Noe korthåret og, men hunde sovepose trenges vel knapp på sommerstid, når den bli voksen?? Har du underlag til den rekker det langt - vi bruker en 1,5 m "eggebakke" som lunsj underlag og til bikkja om natten. Så spenderer jeg fleecejakka min som "kosepute". Jeg kommer til å lukte på lenger fjelltur uansett. Med slik korthårsmodell er soveposen sikkert relevant på høst-vinteren. Du kan supplere tørrfor med en boks makrell fra selvbtiente hytter iblann. Det er ganske mye protein der. Det er så lenge siden, så jeg hadde glømt hvor myke hvalpe-labber er! Når den vokser til blir de ganske hard vulkaniserte! Jeg har hverken sommer eller vinter hadd labbe problemer og ikke brukt potevoks og lign. Ising i hår ja, men da stopper hunden med labben i luften og forlanger avising med en gang. Hunden min er nu så gammal at den er blitt stokkdøv, så høger-venster, drikk vann mm. kommando ikke lenger er mulig. Bruker derfor nu handsignaler, men det krever sysnkontakt, så derfor blir det i band fremover! Fint at du fikk unnsetning via Blåsjø anleggsveien. Foreldre står jo på!! Fikk inntrykk at lokale brukte den en del - sån helt uoffisiellt. Montro de omkjører bommen?? Talte med noen, som kjørte så langt frem til de ble stoppet av snøfonner! Hilsen Elgen