elgen

Hei Tomme plast brus pant flasker er ypperlige til volumen trening med kløv. Tåler juling vann mm. Hilsen Elgen

Hei Hadde visst engang en Everest Discovery fra Oslo Sportslager??!! Men den imponerte meg nu ikke med sine lager i krank og bakaksling, hvor vekten jo ligger! Begge deler skiftet jeg efter få år og den døde likevel og ble overført til stasjonssykkel status. Der ble den ganske riktigt også straks rappet. Men det er mange år siden og det kan ha endret sig flere ganger underveis. Problemet med (rimelige) sykler er at det kan variere, hvor bra lager er montert. Fine merkevare navn er ikke nødvendigvis noen garanti. Jeg har nu et knirkende Shimano baknav, fordi kulene er slitt. Sønnen min har en Mongoose MTB, som er like gammel som avdøde Everest. Den har brakt lokalaviser ut og han startet terrengsykkel karrieren sin på den. Den har vært byggd om flere ganger - også den gang jeg var hovedsponsor, massør og mekaniker for ham. (Alle sportsfolk burde ha et sponsorlogo en plass, hvor det sto mama og papa på!) Kranken og muligens styrlager er faktisk de originale! Og tålt mye juling. Derfor har jeg tro på Mongoose, men mye kan ha endret sig siden!! Jeg er ikke kjennt med den nevnte modellen. Prøv å kjøre på den. Det får du lov til, hvis sykkelhandleren er noe tess. Det er han sikkert i Kristiansand. Hilsen Elgen

hei Har Trangia = Nova brenner uten bein. Jeg liker trangia godt, fordi du har relevante gryter og panne med, varmen går opp-runnt grytene for bra varmeutveksling = Nansen kjelen. Trangia står stødig - ennda stødigere på en tynn finerplate på teltbunnen, og du har altid vindskjærm og lokk = pannen på. Ja, litt tung, men grytene pakker godt og faktisk får en plass til tangen, Nova'en og Nalgene flasker med i allt 0.4 l fuel. Muligens kan en firkantet 0,5 l Nalgene skvises ned. Jeg har ikke funnet den i Norge ennda. Ny lettvektstrangia er jo fremkommet. Jeg bruker sielden pannen til annet enn lokk. Sist bakte jeg brød på pannen, men da var det med spritbrenneren på en sommertur. Kan ikke skjønne at Nova ikke skulle gi mer varme enn spritbrenneren??? Varmen går da oppover og med litt pumping og fullt åpent er det ganske godt fres på Nova'en, som ellers er veldig bra på simmre-koking. Men jeg skal prøve det ut. Har også montert Nova-trangia i en "revsaks" fot. Denne ubrukelike army-greie til sprittabletter; men berre med passe stort hul i. Står mer stødig enn med org. bein og har da le på 2 sider. Tallerken mv. kan gi le på 3. siden! Oppå bruker jeg army 2-i en firkantete kokekarrene, hvori det hele pakker ned. veier og fyller minndre en Trangia set på helgeturer og sykkelturer, hvor det ikke trengs så mye koking som vinterstid. Jeg er dedikert parafinist i telt, da jeg ikke liker de mer explosive besindampe!! Jeg har brukt fritidsparafin, "luktfri" parafin og tennveske. Siste er sikkert bedst, som Rune forgasserrens 123 sir. Så langt ingen problemer. Forvarming skjer bare ved å slippe litt parafin ut og tenne på. Det lukter da noe, men ikke mye ved "luktfri" og kun ganske kort tid. Følges bruksveiledning til punkt og prikke med å snu flaske og la brenne ut og siste overtryk fise ut (- lukter litt) er det ingen problem med slangekopling. Dette er en liten CEJN kopling. Alle som jobber med trykkluft er kjennt med de som pålitelige. men de gir en liten fiert, når en drar ut, men lukker med en gang. De må smøres iblann gjerne med silikonefett/evt.spray. Hilsen Elgen

Hei nei, ikke mer pepper og el-halsbånd!! Høger - venstre tar (bu)hunder nemt, som Tiri sir. Du skal bli enig med deg selv og din partner! om kommandoene og være konskvent med de - også i forhold til andre kommando, for hunder skjønner ikke ordene dine, men antal stavelser - lyden av det, men jo ikke det språklige innholdet. Litt lisssom kommando til soldater i armeen. Ingen skjønner noe der, berre om det er korte eller lange ord. Hos mig var det kort: høgre og langt: til-venstre altså 2 ord!! Du kan og bruke fløyten med langt støt og 2 korte eller hva du nu velger. Innen for sheepdog bransjen finnes visst en fløyte kommando standard??? Den kan du jo bruke. Hver gang du kommer til en veideling sir du så kommandoen efter hva vei du går med hunden. Da må du selv være sikker på H og V for ikke å forvirre!!!! Ikke alle mennesker er faktisk det. Spør bare trafikskolelærere. Når du har gjort dette ved alle veidelinger i et par uker, så kan (bu)hunder dette! Enkelt og greit. I blann vil du oppleve ved 3-veis delinger, eller når kommanderte veien går 180 g tilbake at bikkja ikke helt vet hva den skal velg å gjøre og hvorfor. Litt dumme er de nemlig også. barna mine hjalp til den gangen på efter-skole -turen. Også med gå-bak kommando. Barn kan være ganske konsekvente med så'n, hvis de vil. Det tok også bare en uke. Gå bak kan være veldig nyttig særlig på ski i utfor løiper, hvor du får mer fart enn bikkja. Da kommanderer du GÅ BAK slik du ikke kjører opp i rumpa på den. Buhunder har også for vane på vinterstid pluselig å bråstoppe for å ryste luft i pelsen sin for å gjøre den luftigere og dermed varmere. Hilsen Elgen

hei Mattings sin hytte i sørnorge nær Jotunheimen. Kunne det være Thomashellern i Vang, Valdres ved vannet?? Har bare vært der på vinteren, så blir det jo noe annerledes med disse vann. Hilsen Elgen

Hmmm round-up er kanskje ikke helt så nedbrydbart, som blir opplyst av fabrikantene!? Så hellere geit! Men på "svigeronklen" sin støl ligger en tung og ganske rett "sigd" som jeg antar har vært brukt til avkvisting/-avløvning til vinterfor. Den er i hvertfall veldig bra til avkvisting. Jeg mener, at "Fiskars" fremdeles gjør en så'n dings til skogsbruk. Hilsen Elgen

Hei Ja, fordelen ved sele er for så vidt åpenbar. Hva ville du selv si til å bli dratt rundt på tur i halsen??? I forhold til en kropssele?? Ja, lisssom klatrerne bruker! Nei, vel ikke noe godt det! Mange rykker også i bandet når hunden ikke går "pent" og du hører også ofte hunder som går på sporet av dyr, som drar helt jävligt og som er ved å kverke sig selv. Da er selen jo mye bedre. Jeg ser derfor riktig mange folk med jagtbikkjer som konskeékvent bruker sele. Veterinerene snakker også om at veldig mange hunder har "nakkeslengsskade" fordi eieren har oppdraget "gå pent" og "på plass" ved voldsomme rykk i bandet-halsbåndet. Så derfor sele fra den var helt liten!! Jeg lod den før springe foran sparken på vinterføre i selen. Buhund er alltså for liten til å dra noe særlig, men folk syns det var veldig stas og moro med en "dverghusky" i sele. Høger og venstre kan han uansett, for det er veldig praktisk på skitur, når du treffer folk eller i løipekryss i utforkjøringer. Hilsen Elgen

Hei Ja, dette har liten praktisk betydning og grenser til flisespikkeri! Men ser veldig rart ut på de områdene, som ligger over lengdegraden 12g øst (fx øst for Femunden). Det er et soneskille langs 12g øst her. Og "rutenet nord" peker i ulik retning på svenskesiden. Jeg har forsøkt å streke opp 11g 40' (går omtrent igjennem Marenvollen i Røros marka vest for Femunden). her ligger "UTM nord" (= blåt rutenett nord) ca. + 2,5 g (østlig) for geografisk nord eller lengdegraden som er markert øverst og nederst og med meget små kryss i kartet. Nei, UTM er kunstige greier, som ikke er skabt til jordens sfæriske formen! Hilsen Elgen

Hei Buhunden din er en liten rampete hvalp ennda! Og har kanskje ennda de ufyselige spisse hvalpetenner, hvor eieren ligner på en, som har hai i badekarret! Og snart vil den bli en rampete tenåring. Samme type problemer som med små barn og tenåringer! Her hielper tålmodighet og grunndressur bare og å være konsekvent over lang tid. Hunden min har altid gått i sele. Du fikk/får en ganske enkel (og billig) sele med rem frem om bringen og brystet. Efter fototet ditt ikke der hvor hunden er skadet??!! Funker veldig fint i mange år! halsbånd har den bare på for å bære navne/adresseskiltet sit. Hunden hører såkallt "lydløs" hundefløite, som har en meget høi "tynn" pipen på MEGET lang avstand. -Hvis den da vil- ( hunden min er så gammal nu at den er stokkdøv. Men den lærte raskt handsignaler! Gløgge hunder det her! En stor feil i "Bikkjebransjen" er at mange tror på eksakt 1 patent-middel til oppdragelse: Klikker-trening, strømhalsbånd, rasleboxer og gud vet hva. Det er IKKE slik! Slett ikke hvis du vil ha en harmonisk hund. Hilsen elgen

hei Mye rare navner i fjellet ( og anndre plasser) fx. "Loppebolet" i Vang /valdres ikke langt østen for Tyinsjøen. Enkelt å skjønne, men hvorfor? Fjell-lopper?? Mye lokale navn har vært slik at de "pene" kartografer fra Kristiania ikke ville bringe dem på trykk på kartet. Mange lokale navn har også historisk sett blitt misforstått - ikke minst hvis kartografen kom helt fra Danmark for at kartlegge dobbelt-monarkiet dengang. Her må de vite noe:http://www.stadnamn.org/ Det finnes vel ogå et institutt for stadsnamn forskning ved et av universitetene med register pover namn og historikk??!! Hilsen Elgen

Ja da En kan ha uflaks å stå på slik lokal større eller liten magnetisk fjell. Ser en da at kompasset oppfører sig rart eller peilinger blir helt feil må en prøve et stykke lenger borte. En annen feilkilde, som få er oppmerksom på: Norske turkart har påtrykt et blåt rutenett, som er et UTM-rutenett. UTM er på flere måter et håplaust landkrabbe nett!! Og bare utviklet, fordi landmilitsen kun kan regne med desimaler! og ikke med 60 minutter av 60 sekunder. UTM er inndelt i firkantete soner, som dekker jord-kuglen omtrent som takpanner dekker en rund (sfærisk)kuppel. Dvs. at de sitter noe forskjøvet for hveranndre. Det betyr, at de nord/sydgående UTM-linjer faktisk ikke helt går geografisk nord-syd i motsetning til lengdegrader!!!!!!! Det er noe ulikt hvor mye, allt efter hvilken sone. En ser det tydeligt på de østlige turkart, hvor 2 soner er naboer ovre ved svenskegrensen. Se på Sylarne og Femunden kartet!! Begge rutenett kan jo ikke vise geografisk nord. Lengdegradene er markert (utydeligt) med små streker i toppen og bunnen av kartet. Tegn en lengdegrad opp med en lang linjeal og se hvor stor UTM's "misvisning" er!!! Høgre og venstre side av kartet er på de fleste norske kart avgrenset parallelt med lengdegrad. Der kan UTM feilen også måles med en bra gradmåler! Selv bruker jeg da UTM streken som geografisk nord, når jeg tar ut kurser fra kartet, men jeg er så også observant på denne feilen, som ofte er noe større en den egentlige misvisningen. Særlig uheldigt blir det, hvis UTM feilen går samme vei som misvisningen, idet de så skal adderes. Dette er muligens ikke tilfellet i Norge??? Men muligens i Nord Sverige?? Hilsen Elgen

Jaså, deg med vesle buhunden!! Forferdelige greier. MEN hvorfor bruke strømhalsbånd på hund i det hele tatt ?? Og så ung hund, som ennda ikke kan ha tillagt sig helt ufysilige og inngrodde uvaner!! Enig med Bento. Meget dårlig rådgivning fra kenneleieren!!! Buhunder er gløgge og lærer rakst. En var i mange år på rad lydighets champ. i Danmark! Lurer på hva hunden så har tillært sig av dette i forhold til deg, bur eller annet for den skjønner jo ikke det med strømmen!! Hilsen Elgen 15 år med buhund

Hei Silva sin veiledning, som normalt følger med kompasset er ganske instruktiv! Mangler du den, kan du finne den på Silva sin hiemmeside!! Krysspeiling er ikke så enkel å få rett, som det syns! Du må sikte på "skarpe" veldefinerte punkter og se på, at streken i speilet også går gjennem sentrum av kompassnåla og at nordpilen nu også er på rette plass på "dreieskiven". Speilet må som regel vippes litt innover mot deg selv. Stedsbestemmelse vha krysspeiling bør utføres med peiling til 3 punkter!! Meget gjerne med 2 av dem omtrent 90 g på hveranndre. Strekene du tegner på kartet vil som regel IKKE treffe i et enkelt punkt, men noe fra hveranndre og danne en liten trekannt, hvor du så er en eller annen plass. Dette viser for så vidt usikkerheten ved peilingen. På tur (i regn?) og uten lineal og kartbord blir uttegningen kanksje nok så upresis. Geografisk nord = nordpolen. Længdegradene går fra Nordpolen til Sørpolen. Jorden sin magnetiske nordpol ligger et sted i Nord-Canada og den flytter på sig!! For tiden mot minndre misvisning = 0 g i Skandinavia. Historisk set hadde misvisningen et maximum omkring 1807 på ca. 18,5 g i Skandinavia, så stakkars Terje Vigen hadde noe navigasjon å tenke på, da han rodde til Jylland efter korn under Englandskrigen på akkurat den tiden! Den lille magnetiske Kompassnålen peker selvsagt mod den magnetiske nordpol. Dvs. at den i Norge peker et stykke for mye mot vest i retning av nord-canada. Dette er misvisningen. Kommer en lenger mot nord eller fx. over i retning av Nord-Grønland, som ligger nesten ved siden av magnetiske noprdpolen, peker den så meget mere mot vest. Da misvisningen alltså er variabel, hvorefter en er på jorden, kan kompasset IKKE kalibreres med "en liten skru" men må kalibreres ved å vri hele "dreieskiven" hver eneste gangen. Misvisningen står på kartet sammen med signaturer og ekvidistansen. I Sørnorge fx. Dovre (så'n midt i) står det på turkartet mit, at misvisningen var 1,5 g vestlig i 1997 og at den avtaker 0,1 i året. Dvs. at den nu i 2007 er 0,5 g. Dette er svært lite! Så lite at unøiaktigheten ved bruken av kompasset i peiling (og ved kompassmarsj) er langt større. Vestlige misvisningen i Børge fjell er sikker noe større (se på kartet!). Muligens er CFD gammal sjøkaptain, som har seilet på alle 7 hav. MEN jeg finner det unødig komplisert å bringe deviasjonen inn her!! For den defineres normalt nu, som resultatet av den egen-magnestismen, som et skip selv har (= summen av stålskrog, maskin, generatorer, elektronikk, fx radaren sine magneter mm.) Denne egen-magnetisme har også ulik verdi, allt efter hvilken kurs skipet stevner. Derfor utarbejdes det en særlig - og for skipet individuell - deviasjonstabell og motsvarende styretabel for ulike kurser!! Du kan selvfølgelig gjøre deg en "personlig deviasjonstabell". Men det krever, at du har kniven, øksen, multitoolen, GPS mv. på akkurat samme plass og lomme på alle fejllturer! Dette viser, at fx kniver, GPS og anndre jernvarer skal være borte fra kompasset, når en bruker det!! Hadde du GPS/kniven så'n akkurat i nærheten??? Så kan den ha påvirket kompasset! CFD er helt korrekt mht at finnes lokale, sterke variasjoner i misvisningen i områder med jernmalm i fjellet. Muligens i Børge fjell?? I hvert fall i svensk lappland ved Kiruna. Det finnes også i ulike områder på sjøen. Vanlegvis vil dette bli nevnt i en note på kartet. MEN det er alltså lokale variasjoner i MISVISNINGEN. Og kompenseres på samme måten: ved å vri på "dreieskiven". Spørs er så hva vei. Vestlig misvisning oppgis som - minus 0,5 g (i Dovre), dvs det ska trekkes fra, når du går fra en peilet misvisende kurs til en retvisende. Huskereglen er "dårlig kurs - til bedre" så beholdes fortegnet! Men i praksis med håndholdt marsj-kompass er dette normalt totalt likegyldigt, for usikkerheten i bruken uansett er større!! Hilsen Elgen

Hei jeg kan være ganske enig med TK at buhund er en superfin turkammerat både sommer og vinter!! Jeg har hatt følge av buhunden min i 15 år på mange ture til fjells - så nu nærmer slutten sig desverre nok. Men selv om den er sprek og seig er den for liten med en voksen vekt på godt 15 kg til å være noe tess som trekhund! Kløv kan den trenes opp til over tid, når den er gammel nok, men det blir også litt småt med det - vel max. max. 5 kg. Så jeg har altså båret hundematen selv på tur - med glede. Ellers kan jeg kun dele din glede og begeistring over buhunden!! Har truffet et par blandinger mellem buhund og alaskan husky og jämthund (Fuglehunden her) hadde visst noe så'n hvalp til salgs her engang. Kanskje det var elghund - også fine hunder. Det kan potensielt være meget bra hunder av passe størrelse til kløv og evt. pulke-trek. Hilsen Elgen

Hei Det rekker med lakenpose på DNT sine hytter, for det er tepper og noen hytter ganske nye fiberdyner til å varme sig under - innen i lakenposen altså! På høsttur kan en sovepose (eller fjellduk) gi extra trygghet (i form av varme), såfremt det skulle bli helt ertesuppetåke og en går sig vill og må ta en natt ute. Hilsen Elgen

Hei Jeg har i ungdommen sovet en del i hengekøye på skip. Kulden var ikke noe problem her! Køyer på sjøen er gjort av seilduk med line langs kanten og mange liner fra duken til en stålring som så snøres opp til et beslag på dekksbielken. Køyen må justeres med stor omhu, slik at det er en side kant og en må ligge passe (dvs. ganske ) stramt og med hodet øverst. Erfarne køyeliggere spikker ofte 2 trespilere på tvers av køya i hver ende. Så blir den ikke så banan- aktig. Og så skal køya altså strammes skikkelig opp. I Køyen er en køye-krøllullsmadrass og ull tepper. Da ligger en faktisk MEGET komfortabelt. En slik snorkende banje med køyene gyngende i takt er et kosteligt skue for vakten! "netting" køyer har jeg ikke så mye tro på selv. En blir vel ganske vafflet i rumpa og ryggen - også isolasjonen i soveposen selv med et ligge underlag?? I praksis er det vel vanskeleg å finne trer med rette avstanden - og ikke muligt på høyfjellet. Treene i hagen min er i hvert fald ikke hengekøye egnet! Hilsen Elgen

Hei Dette kunne vel like gjerne vært postet under hyggelege (DNT) hytter, for det er mange og med bra standard. Bl.a. Gammalsetra i Dinndalen med egen hunde-eier-bu er nevnt! Men jeg liker meg veldig godt på ubetiente og selvbetiente DNT hytter og har truffet mye hyggelege folk der. I blann kan det bli ganske overfyllt, ganske særlig i Påsken, men en er jo kjennt med kondisjonerne på forkant. Jeg har ellers mange ganger - også i fellesferien - vært på helt tomme hytter, fordi jeg ofte velger "alternative" fjellområder til tur i forhold til overfyllte Jotunheimen. I vinter var det faktisk verst i en ellers anonym vinteruke i februar utenfor vinterferie mm. fordi den engelske arme hadde fått for seg å sende styrker på vinterfjell trening akkurat der og da. De gik patrulievis, så det var jo en viss invasjon i hytter til max. 8-10 pers. En norsk ungdomsgruppe på 8 dukket også opp i tåken, hvor særs jentene prestasjoner imponerte engelskmennene. De var så under fin disiplin og smeltet snø, vasket opp og styrte og stellte for oss andre sivilister - og lå fortrinsvis på gulvet; men snorke kunne de da! Jeg fik en hederfull sofaplass den ene natten og tilkiempet en køieplass i neste hytten, fordi de gikk vill i tåka. De var veldig OK å tale med og ville gjerne høre om fjellture og pulken vår mm. Derimot trives jeg dårligt på betiente hytter. Selve overnattingen er kanskje ikke så veldig kostbar, men hver gang en snur sig koster det norske petrokroner i masssevis. Og med DNT sine nye konsepter tror betiente hyttene, at de er høyfjellshoteller. Det ville være mer ærligt å fastholde det gamle turisthytte image. Det er jo sådan set derfor en er medlem og kommer. Noen ganger blir turen slik at betient hytte er eneste muligheten. Bl.a. har jeg besøkt Geiteryggen i påsken av denne årsaken. Skulle rekke bussen ved tunnellen neste dagen. Sovesalen er for så vidt grei med inndeling i båser, så et visst privatliv oppnås, men jeg trives ret og slett ikke der. Så meget hellere vintertelt! Hilsen Elgen

hei her var det ikke mye svar. det er sikkert andre somer mer kjennt på Norefjell, men jeg har nu gått der mange gange både sommer, høst og vinter. Vanlege korte ruten til Høgevard er vel fra Tempelseter. Jevnt oppoverog testet finvær, torden (dramatisk) og vinter -18 og kuling imot. jeg har ikke kjørt inn veien ved Fyrisjøen til Gulviksseter, men det er vel der det er hyttebygging på gang? Desverre. Fra seteren går sti til Høgevard, som jeg har gått det meste av anndre vegen. Stien svinger noe mot vest for å unngå det bratteste mot Høgevard. Det meste på Norefjel - også utenfor sti - er kurant (lettgått) å gå. Skulle det bli tåke må en bare huske at geologien (forkastning?) er slik at bratthengene er mot øst. Også på de mindre kollene, som ikke syns på kartet. I tåke skal en altså ikke gå østligen, for det er så muligt å gå ut over stup. Eneste unntaket er vel Ranten - bort imot Gråfjell, hvor stupet er mot sør. God tur elgen

hei Fint at Øyvinbr og forhåpentligen flere liker buhund! Buhunden min er nu 15 år og har været veldig spretten på mange fjellture både sommer og vinter uten å fryse eller få sprukne labber! For liten til å bære noe i kløv og være hielpemotor på ski. Men en trenger ikke heller å kjøpe stasjonsvogn for å ha hunden med. Og størrelsen er ikke heller skremmende for barn eller på besøk hos tante Kari. går jeg forbi en barnehage på tur, vil alle barna impulsivt kose og klappe hunden, selvom de mener,at det er en rev - eller kanskje en ulv! (Svært liten en da!) Nu hører han ikke lenger og klarer ikke heller steinur, så turen nu til sommer blir avstemt efter dette. Sannsynligvis siste turen med han! Han eldes noe nu - desverre. Største moro til fjells har vært lemmenjakt - og de blir spist hver gang med hovedet først. Lemmen kadaver går også an i magel av levendes. Gneldre bikkje ? - nei, naboens 2 springerspaniels er mye værre! Lærevillige er de og. Merkeligt at Norges førhen mest vanlege hund på alle garder er så sjelden nu?? Jeg treffer ofte eldre folk, som stopper og klapper og sir: "slik hund hadde vi hiemme, så koselige" samtidig med, at de står med retreiveren eller labradoren deres??!! Begge er da helt OK hunder, men likevel, hvorfor kjøpte de ikke buhund, når de nu syns slik? Så ville avlsmaterialet bli noe større, hvilket vel altid er bra. jeg har ennu aldri klart å lure fotos inn her, gjør et forsøk Hilsen Elgen

hei Går aleine iblann, men helst sammen med elginnen: mye mer koseligt og romantisk. Eller barna mine da (voksne). På sommeren/høsten oppfatter jeg det som et ørlite risikomoment å gå aleine, selvom en selvsagt kan ødelegge beinet i en steinur. På vinteren er marginerne mye mindre, så helst sammen med noen eller i mer befolkede strøk. Hilsen Elgen

hei jeg har i flere år vært hovedsponsor og "sykkelmekaniker" for sønnen min, som kjører MTB single track og downhill i ulike ræs i Skandinavia og Tyskland. Jeg mosjonerer selv på terrengsykkel - moderat allltså! Men jeg har fixet sykler inkl. bygget hjul siden 1975. Jeg bruker selv V-brems som er helt OK. Men krever en del vedlikehold og skifting av bremseklosser. Men får du bulk i felgen er den absolutt ikke OK. Den sliter også felgen hul, slik at du må skifte hele hjulet. Skal V- felgbremser være optimale, krever de en del justering slik bremsklossene tar helt jevnt og likt fra begge sider. Men det er da enkelt å gjøre. Skivebremser bremser bedre i vådt føre/gjørme og noe jevnere. Bremseklossene til skivebemser holder lenger og er som regel noe enklere å justere, men selvfølgelig aboslutt ikke vedlikeholdsfri! Jeg har ikke hørt om problemer med varmgang av skivebremser?! En kan jo som i bil bremse periodevis med avkjøling imellem. Sønnen min bulker regelmessigt felgene sine, men kan da kjøre en tid med de pgr. af skivebremsene. Skulle skiven få kast (er ennå ikke hendt) er det en rimelig slitedel, som er enkel å skifte. Hydraulisk skivebrems er bedst, men mer komplisert (= bilbrems!) Mekanisk skivebrems er OK. Og i højeste grad til terrengsykling! Når forhjulet mit er utslitt kommer jeg til å skifte til skivebrems for (vigtigste brems - og så har jeg ikke festing for skivebrems bak.) Hilsen Elgen

Hei Surt sjåw, når du nu planlagde for hele sommeren! Støtdempende såler er helt sikkert lurt å bruke fremover. (det har vær tråd om det her) Jeg har hatt et par yrkesmessige skader i bevegeapparat. Vanlege legen hatte IKKE peiling og mente det nokk berre forsvannt! Men Idrettsklinikken på Ekeberget gjorde faktisk noe proff.: bl.a fikk meg på Rikshospitalet på dagen! Og de får jo handball-laget på beina med diverse skader. (du bor i Oslo!?) hilsen Elgen

hei Vel og bra altsammen. Men hva med å melde deg inn i kajakklubb og lære å padle kajakk og prøve ut ulike kajakktyper inden du treffer endelig valg??? Hilsen Elgen

Hei jeg kjøpte Biltema sine vanntette sykkelvesker efter å ha lest dette. http://www.syklistene.no/Sykler_utstyr/Tester/Sykkelveskertilhengere_etc/31042/31045 De er stort set maken på ortlieb sine, men mye billigere. Jeg har vært fornøyd så langt, men sjekk at de kan sitte på bagasjebrettet og at det er frigang for helen!! Hilsen Elgen

Hei Ikke kutt tåa eller slip plasten innefra!!!!!! Irreversible prosesser!!!! Seriøse sport / sko butikker vil kunne varme plasten og blokke ut akkurat på den relevante plassen! Prøv først dette. Så er det senere en mulighet å ta litt på innerstøvlen, men prøv absolutt på plasten først!!! Det er muligt å gjøre selv, men det er også risiko for å svi plasten, om du ikke har drevet med slik før. Du tar en infrarød varmelampe (fra bestemor sin giktskulder!) og varmer akkurat passe!!!! (det er her det kan bli svidd) til plasten mykner, så kan du forme med den butte enden av skaftet på en kort skrutrekker eller annet passe rundt hardt, som du får ned i støvlen. En varmepistol kan også brukes forsiktigt på trinn 1. Men pass deg ellers får du lett svidde og blærete støvler!! Ikke for uerfarne!! Hilsen Elgen