elgen

Hei Vi har en eldre Primus EasyFuel med forvarmerør og piezotenner. Meget bra gassbrenner, men en kan tydelig se hvor mye varme som forsvinner utenom og følsom for vind. Leskjerm må benyttes, Vi har fordi Elginnens multifuel ble beslaglagt på en flyplass i USA - før 9-11! Bare tanken om at den hadde vært i nærheten av farligt brennstoff var. Hun tilbød å avgi brennstoff flasken alene og skylle brenneren i vann -men nei! Gassbrenneren bruker vi ikke på tur, nettopp pgr av det vanskelige ved å beregne gassmengde - rest gass i beholderne. Den er henvist til vår VW mulitivan enkle camper uten kjøkken, hvor den jo fungere veldig fint. Man kan selvfølgelig ta en meget bra vekt med, men det blir litt overkill. De brenner for så vidt ganske lenge etter det "flytende" gass ikke skvalper lenger. Jeg pusser et hus opp nå og bor i kjellerstua med EasyFuel som mitt kjøkken. Jeg brygger mest kaffevann og evt nudelsuppe på den, men er litt forbavset over så rask de store 450 g beholdere blir tømt. Jeg har brukt både fra Biltemea, men også annet. På tur er det så dejlig enkelt med flytende brennstoff (parafin-tennveske for min del) Det er bare å åpne korken og se ned i flasken! Eller skvalpe den. Den gamle tommelfinger regel med 1/4 liter pr. person pr. dag holder bra for mig. CO skal man i hvert fall vokte sig for bla. med lufting! Elgen

Hei Evt. magasinet.no ?? for tradisjonelt regntøy. elgen

Trist alt sammen! Kanskje en Buhund kan være en minihusky? Jeg hadde buhund i mange år, som var en bra turkammerat. Men den har omtrent samme hår som husky og røyter og er så mer lydig, bærer mindre kløv. Elgen

Litt sent svar kanskje, men Hallingskarvet ruver godt opp og den fuktig luften fra vest danner ofte skyer (med nedbør) på Skarvet, selv om været på "baksiden", hvor jeg holder til kan være mye bedre. Ofte ser jeg skyer på Hallingskarvet, når jeg har bra vær. Det er meldt en del nedbør i Kr. Himmelfarten. Jeg ville ikke gå på Hallingskarvet uten en bra værmelding. Før det første er det ikke noe hyggelig å gå i nesten white-out med regn. For det annet er der flere stup på Skarvet, som man ikke uforvarende skal gå ut over. Dessuten vil regnen formentlig gjøre flere av de bratt nedkjøringer ganske skredfarlige. I bakgrunnen ser du Hallingskarvet fra "baksiden" i lørdags med høytliggende skyer over på denne godværsdagen, som kanskje ble årets siste sledetur med al regnen og varmen som er meldt. Elgen

Hei Gammel, men underholdende diskusjon. Man burde virkelig få selveste "Randulf" på banen her, men han har vel egentlig skrevet en bok om å fryse på tur: https://randulfvalle.no/hvorfor-er-det-sa-kaldt-a-vaere-vat/ ? Myten om "lite" klær i soveposen har bl.a. vært markedsført av DNTs utstyrs freak, og er derfor seiglivd. Men altså er det vel likesom isolasjon av hus: mer Glava = bedre og gjerne mest på kall loftet, fordi varmen går oppover. Bra liggeunderlag er altså forutsetning for denne diskusjonen. Jeg har en sovepose, som er bra til 3,5 sesonger ca -8 - 10 C. Blir det kaldere tar jeg mer klær på først på BEINA (termeobukser) men også på overkroppen. For når jeg fryser i posen er det altid oversiden av lårene det starter på. Jeg har sovet komfortabelt i denne posen til -22 C med både "michelin bukser" og dunjakke på eller jakken over soveposen. For soveposen må selvfølgelig ikke miste sin volumen med sammenpresset isolasjon, hvis den er stappet som en rullepølse. Overkroppen er en stor sylinder og dermed med relativt mindre hudoverflate i forhold til volumenog med mange "varmende organer". Kroppen prioriterer å holde kjernetemp på 37 C der og kutter blodtilførslen til ekstremiterne først. Beina er 2 lange tynde synlindre med ganske stor hudoverflate dvs varmetap uten egen varmeforsyning annet enn fra blodets sentralvarmesystem. Derfor fryser man lettere på beina. Inuitterne klær sig derfor tradisjonelt med godt varme bukser fx av isbjørn og sokker av hundeskinn og kan så ha ganske mye mindre på kroppen etter aktivitet, men med en "parkas" i beredskap. Dette forklarer vel delvis dette med dunjakke av og på. Den bør prioriteres å legges ned over beina, men etter min ringe fysikk oppfattelse skal kroppen altså ikke varme soveposen opp, MEN soveposen mv. skal ISOLERE og holde på kroppsvarmen. En gang i urtiden var jeg vinterguide på en kall plass. De besøkende kom med store parkas og ola-bukser og frøs. Jeg gikk i en relativ tynn og kort jakke. De spurgte selvfølgelig, hvorfor jeg ikke frøs, men jeg hadde jo ganske tykke ullne stillongs på iflg god norsk tradisjon - og bra ullgenser. Det hadde de selvfølgelig ikke. Elgen

Hei Ja, men det like nettopp det de ikke gidder! Eller tro man ikke trenger. Jeg har før i andre gamle tråder gjort oppmerksom på hugst av ferske treer til bål og mærkværdigvis i skulderhøyde, så en stor "pinne" stikker umotivert opp. Det er meg stadig ubegribelig, at noen tro fersk ved kan brenne i bål!!! Mit ved ligger minst 1 år. Elgen

Det kommer vel an på hengekøye fabrikatet. På min (dårlige) dvs small og kort, får jeg et bredt bamseunderlag inn eller et 3 (5 cm?) selvoppustende. Egentlig ville jeg ikke bruke tykke luft underlag a la synmat i køyen. Jeg tror det vil gi for mye klyss. I skips hengekøyer, som jeg har sovet ganske masse i er der en ca.5 cm (stein)hard kapok-madrass. Elgen

Hei Det er jo faktisk skrevet en bok om hundes intelligens: https://en.wikipedia.org/wiki/The_Intelligence_of_Dogs. Den lå ute på nett en periode, men er nå borte, men kan da kjøpes. Huskyer og polarhunde er plassert et stykke nede på listen, MEN forfatteren operer altså også med et lydighetsindeks! Jeg syns ikke, at huskier er dummere enn så mange andre hunder for de lærer ganske raskt høyre, venstre, stå, langsom - alle sledekommandoer, men spørsmålet er, når de vil adlyde. Ikke hvis noe annet er mer spennende, som f.x alt jaktbart. Så låser de fullstendig på det, som målsøkende missiler. Ganske hensiktsmessigt - sådan for villhunder. Jeg har forsøkt å telle og mine huskier på 8-9 år forstår ca. 20-30 ord og vendinger fx "hen til bilen" på en P-plass. Selv "bæsj-bæsj" forstår de. Ikke at de gjør det på kommando, men blir minnet om det og gjør det kort etter. " Nåh , ja det var vel det, vi går tur for". Mht hastighet har jeg opplevt å ta igjen trening-esser i slake oppoverbakker med mine 2 huskyer foran, hvis de ellers blir motivert. - til stor frustrasjon for langrenns essene, som kort før har forbigått meg og konstatert min dårlige skiteknikk og -kondisjon. Elgen

Jeg har en annen og ikke særlig fin hengekøye med dobbeltbunn. Det er etter min mening supersmart å kunne legge et hvilket som helst isolerende underlag inn der i dobbeltbunnen, for det sklir ikke rundt og blir der man ønsker det. Elgen

Har også drukket mye smeltet snø uten problemer. Ved matlaging og til te/kaffe blir det kokt uansett. Men som sagt er det lurt å ta snøen litt dypt nede. Her på våren kan det være en del rusk på overflaten. Det kan også være disse rødbakterier) som vel ellers er harmløse. På hytta var vi uten brønnfunksjon en vinter og brukte bare smeltet snø. Det ble satt i system med spann med ulike grader av smelting, så vi hele tiden hadde vann. På våren ble det noe ruskete, men vi silte gjennom noe så enkelt som en gammelmodig stoffbleie, hvis noen da vet hva dette er. (Jeg kan stadig imponere unge mødre ved å kunne folde en ordentlig stoffbleie til en barnerumpe!) Elgen

Høres ut som brutter'n til AH tispa min! 😜 Elgen

Hei Alt for mange tror med utgangspunkt i "Allemannsretten" at man kan gjøre nesten hva som helst hvor som helst i utmark. Der finnes jo enperson som er dr. juris i Allemannsretten og understreker både plikter og rettigheter med mange artikler på en hjemeside: https://allemannsretten.no/ Den blir ganske visst ikke ført ajour lenger, men artiklerne skal stadig være tilgjengelige og nyttig lesning. Det er dessverre nok ikke de riktige personer som leser dette. Elgen

Havtåke er skummel. Det er likedam som total white-out i snøen til fjells. Man aner til slutt ikke hva som er opp eller ned. Det er derfor fint å ha kompas med og vite , at hvis man seiler/padler mot fx øst, så kommer man til land (Norge og ikke på vei til Island. Jeg har opplevd skikkelig havtåke i trafikkert farvann. Selv hørselsretningen av tåkelurer/ klokker/gonger blir merkelig. Man hører motordurr fra store skip i alle retninger. Riktig skummelt blir det, når brovingen fra et stort skip pludselig passerer forbi. "Stå aldri til sjøs, la de andres stå!" Elgen

Takk, det er altså omtrent som jeg tenkte. Hvor fin vil du beskrive "tandingen" på mellom og grov fx sammenliknet med tanding på en fin baufil. Der er tandingen veldefinert med tenner pr tomme. Eller annet sammenlignbart?? Elgen

hei I tidens løp har jeg jo glidet familiens ski noen ganger - ikke spesielt avansert. Men har da "rubbet" med sandpapir under bindingen som hefte for heftevoksen og så siklet og glidet resten omtrent som Marius Engelsen. Det har såmen funket ganske bra. Men nå er det altså belegget på hundesleden jeg konsentrerer meg om. Det er faktisk omtrent det samme plast som skisålen. I hundekjørermiljøet har Kuzmin sikling fået et visst innpas. Men jeg har ikke "sett" en Kuzmin klinge i hånden. Noen her?? For jeg kan se på foto. at den er spesielt slepet. Har den fin tanding, så den gir litt struktur samtidig? Eller er den bare skarp? Så kan en vanlig stålsiklinge jo gjøre jobben like bra for ca.100 kr, i stedet for ca. 500 kr. Forleden skulle jeg kjøpe en stål sikling til male/snekkerarbeide, som den jo egentlig er beregnet for. Ekspeditøren i jernvareforretningen spurte først om det skulle være 10 ampere? -Nei -nei. Det er en flat metallplate til å skrape lakk og maling glatt med! Det endte med at jeg selv måtte finne den, for jeg visste, at det var Bacho som var merket. Min hund har også mye sikling, når den skal ha hundekjeks! Men man skal altså ikke stå og sikle over skiene og så polere! 😜Det er et tysk håndverker uttryk: zieh-klinge - altså dra-klinge. Elgen

"Blandingshund og blandingshund"? Trådstarter stod visst overfor valg mellom 2 svært ulike hundetyper: Hvitgjeterhund: stor og Dk/S gårdshund liten og nevnte blandingshund - og så gik debatten av gårde. Morfaren min hadde DGS i Danmark i begyndelsen av 1900-tallet. Den gang ble den beskrevet som gårdshund blandet med glathåret Foxterrier. Siste ord må ikke nevnes for DGS folk! I min ungdom var jeg noen ganger til hundeutstilling med mutterens terriere. Det er i "småhundeklassen". Jeg undrer meg allerede den gang over de små hvite teppetissere ble frisert og ondulert med curlere og alskens kamme av damer som lignet på Eli Hagen - og var de ikke hvite nok fik de potetmjøl eller talkum i pelsen. så dommerne ble fornøyd. Om det var en hund innen i pelsen og dens egenskaper var visst ikke relevant. Det hvite fra talkummet kom vel heller ikke med i genene. Jeg kjøpte selv en svart buhund med rabatt, fordi den hadde en ekstra fortann, så den ikke umiddelbart kunne utstilles, men avleren mente jeg kunne trekke tannen og utstille den. Gene for ekstra tann blir formentlig ikke trukket med tannen. Deler av Buhundmiljøet mener, at svarte buhund bør bannlyses. Derfor var denne norske avler flyttet over grensen til de dype svenske skoger. Buhunde som ikke har renfarget pels duger heller ikke uansett, hvor bra kvaliteter de ellers har. Jeg var kjempefornøyd med denne hund i 17 år. En lenger oppe eier et herligt gatekryss, som er blitt tilfældigt til ut fra flere hundetyper uten noe mål eller motiv. Det bør prinsipielt ha en ganske stor genpool med varierte gener, hvilket skulle være bra for helsen. Andre konstruerer "blandingshunder" for å få "søte, snille/allergivennlige hunder som fx labradoddle. Der kan de så foredle og drive linjeavl til det sykelige. Avle wolffdog, tjekkisk ulve hund og finske Saarlos for at de skal ligne på (snille) ulver er etter min mening formålsløst, når flere huskytyper uansett ligner nok så bra og tross alt har kjente egenskaper. Hund er hund for i prinsippet er alle hunde samme rase, da de bla. kan få yngledygtig avkom. Det kan fx hest og esel ikke. De kan få muldyr eller mulesler avhengig hva som er far og mor, men de er golde og kan ikke få avkom. Så det er vel egentlig hybrider. Kanskje zebra og hest er en mulighet med litt genmanipulatsjon? Jeg vokste ved siden af hestestall med alt fra merkelig ponyer, Fjordinger og fullblods galopphester. De sistnevnte kunne sikkert få føl sammen, men det var selvfølgelig uønsket. Det er nesten grenseløst, hva de fint (inn)avlede hester kan ha av sykdommer. Man bør gifte sig med en veterinær, hvis man vil holde rasehest. (svigerdatteren ha ikke mindre enn 2 danske varmblod. Sønnen er dessverre ikke vet.) Hybrider er for meg noe med de unevnelige ulvehybrider, som iblant dukker frem i ulvedebatten og de er ikke ønskverdige. Men ulven er altså så tett på hunden, at de kan få yngeldyktig avkom. I USA kan formentlig hund og cyote også yngle. Jeg har 2 Alaska husky nå og bruker de som trekkhunder. Da både sibir, malamut, samojed og grønlandshund er NKK registrerte rasehunder er eksteriør riktig der. Det betyr så at i hvert fall for sibir, samojed må man sikre sig at de faktisk kommer fra hundekjører. Samojed sis i hvert fall i andre land - også sibir -, at være sledehundene, som har glemt at de er sledehunder. Utseende på AH er fullstendig underordnet! De fås med hengeører, oppstånde og et av hvert, samme med blå øyne. Noen ligner hyener og Inger Marie Håland hadde en som lignet på en engelsk setter på steroider. Bra de kan trekke! Og ikke er beheftet med sykdommer som hoftedysplasi. Hd vil bli luket ut med en gang. Inne for AH er det kommet typer med mye polarhund, tykk pels mm til langdistanse. Nordisk og Sprintmiljøet har krysset inn både jakthunder (pointer og evt mynder for fart). De er så korthåret og ikke så utholdende og springer til de falder om. Det er vel relativt få grønlandshunder i Norge og på et tidspunkt i forrige århundre ville noen ta inn hunder fra Grønland for å spe på genmaterialet. Men nei, NKK og deler av spesiaklubben ville ikke ha det for nå hadde man avlet frem en fin norsk Grønlandshund. Hundene på Grønland var ikke stamboksførte og ikke ordentlige grønlandshunder. Det skal sis at det er importforbud mot hund på Grønland nettopp for at hundene skal være som de er. "Innavl øker sjangsen for mutasjoner i genene" ? Njah, det vet jeg ikke om er riktig? Gener muterer tilfeldig (jf corona) og så hyppigere ved eksterne påvirkninger - fx. kemiske stoffer, radiaktiv stråling. Det skumle er ressesive gener som individet altså skal ha i dobbelt porsjon både fra far og mor. Jeg vet ikke om HD arves sådan, men man kan gennomlyse på kryss og tvers på en hund med 1 ressesivt gen for sådan for det vil ikke få sykdommen, men bære genet videre til det får avkom med en annen hund som også har dette gen - og så har vi et sykt avkom. Hos menneske arves blødersykdom sådan. Ganske sjelden i den almindelige befolkning, men bløder har herget i de inngifte europæiske royale slekter. Så innavl/linjeavl øker altså muligheten for mye dårligdom. Derfor ble jeg skremt, da jeg så at 2 damer med opphav i annen hundeavl hadde kastet sig over hundekjøring og Alaska Husky. De startet med så bra og søt hann og tispedatteren var like fin så de parret altså far og datter! Jeg håper, at dett er et isolert tilfelle i AH/hundekjører verden, som har stillet sig utenfor NKK. AH'er blir ofte stamboksført i det som hetter "stamtavlen". Ellers vil jeg anbefale, at man graver de 2 BBC dokumentarer frem om nedavlede hunderaser. "hundred years of breed"imrovement" Schäfer, alle kortsnuter mfl. Noah har jo her gått til sak mot disse spesialklubber, litt amerikansk kanskje, men en måte å gjøre oppmerksom på det. Mange vet. støtter det. Det finnes også en hjemmeside med gamle malerier og viktorianske fotos av hundetyper tilbake fra slutt 1700-tall. Man kan se hvordan disse spretne hunder er blitt nedavlet til karikerte trekk. Elgen

Hei Et råd til trådstartere ut over diverse stabilitets teorie,r kan jo være at melde sig inn i en kajakkklubb og utprøve ulike typer innen kjøp av egen kajakk?? Elgen

Yeps! fx. Rapido et svært ustabilt fartøy! Og tenk så på kapp-kanoer, helt runde i bunnen, hvor man tilmed ligger på knæ me meget høyt tyngdepunkt. Helt korrekt med farten og fartspotensialet. Lang vannlinje er bra for alle ikke-planende båter. Jeg forsøkte åvære litt generell. Elgen

Hei Sådan litt overordnet iflg. den danske kajakk konstruktør, Jørgen Samson som designet alle de førende kapp-kajakker: Hunter, Glider, Ranger mfl. dengang de ble bygget av Struer kajak i formspændt mahogny og var verdensledende Han designet også adskillige turkajakker. For å unngå sylsmalle kajakker ble dog en min. bredde på 51 cm fastsat målt på dekk bak cockpit og konkav skrog forbudt av det internasjonale kajakkforbund. (måleregel bedrøvere) En lang vannlinje gir bedre fart (også på seilbåter!) ca. 5.20 m ble standardlengde. Et "rundt" skrog gir minst "våt" overflate i cm, men er likegyldig (u)stabilt - tenk trestokk!. En bred U-form i skroget midtpå gir bra stabilitet, men trenger ikke være mer enn de 51 cm. Retnings stabilitet oppnås med en noenlunde rett kjøllinje, og en viss V-form og med en smal-skarp forstevn og akterstevn. Motsatt finnes elve/white-water kajakker som har "skjestevn" i begge ender og kan snurre på en tallerken. De er også bred og flat på midten, og har løftet, rundt dekk, men er fremragende å rulle med. Dette er tommelfinger reglerne, hvor man så må kombinere nogenlunde bred U-form midt, kanskje med et lite V- i kjølen med skarpe stevne for å få et bra stabilt og retningsstabilt kompromis. En del havkajakker har sådan omtrent denne form - en del originale grønlandskajakker har det også, men da de er bygd av drivtømmer med selskinn/lerret har de "knekk-spant". jeg har bl.a. prøvd en umanak-kajakk bygget til en person i omtrent min størrelse. Den var omtrent både like begyndelsesstabil og sluttstabil som min egen turkajakk. Som @seawater sir er undervanns skrogformen avgjørende. For meg er det vekten på 20-25 kg som er grusom ved de fleste standard havkajakker. Min egen turkajakk veide vel ca. 14 kg. Kapp kajakker min. vekt 12 kg den gang. Elgen

hei Så langt jeg vet fra lokalavisen Hallingdølen er det ikke bestemt noe konkret ennå. DN's bortskyting av rein i Nordfjella er lokalt sterkt omdiskutert - og likedan naturforvaltningen disposisjoner på Hardangervidda. Elgen

Hei Du sir ikke noe om hvor gammel hunden er? Alle hunder elsker å snøbade. Jeg ser iblant hundespann, som ruller sig når det er stop og pause. Mine 2 huskyer gjør det også. Men med en nomesele med trekkpunkt ved haleroten er det sjeldent at det blir surr. Men noen hunde er mer surrete enn andre. Som regel lærer de med alderen (hurtigere eller seinere) å surre sig ut igjen. Noen få ganger må jeg inn og hjelpe det ene surrehode. Den annen surrer sig nesten aldri i linene. Det pleier å komme sig med trening og hundens erfaring. Elgen

Yep, bøy sugeslangegen eller drej den så den sitte opp mot Siden/bunnen av trykkfalsken. Pump ca. 22-25 slag. Bytt evt. filter i messingdingsen for enden ab sugeslange og evt. filet ved innløp til selve brennere. Riste brenneren har samme effekt som å bruke magneten. Du kan høre rensenålen rasle frem og tilbake. Og jeg fyrer altså konsekvent med parafin dvs. tennveske på min Nova av hensyn til brannfare ved bensindamp. Elgen

Møbel👍 😜 Elgen

hei Hvis det stopper etter ca. halv tørn inn, så tyder alt på at man har gått fra tommegjenge til millimeter gjenge. Ikke bruk verktøy, men skjer evt. de gamle gjenger om til millimeter med et gjengeverktøy. Det pleier å gå bra. Elgen

Hei Selv om jeg ikke er lettpakker er der grenser for hva jeg vil bære med. Derfor blir det mest te og litt pulver kaffe. Enig i at te-poser stortsett er oppfei fra teplantasjen. Man kan ha te blade og evt. et te-egg/-sile med. Men så bruker jeg sterk te, som får et lite oppkok - tvert mot all te religion. Det er Sibirsk Taiga te, gjerne med litt tørrmelk, sukker/honning evt salt i stedet for sukker. Det er litt dårlig med Yak-smør her i Norge. Jeg har ennå ikke funnet den perfekte kaffe her i landet. Beste jeg har fått er på cafeer i Amsterdam: ikke for mørkbrent og aromatisk - og så får man som regel en fin krydderkake til. Elgen