elgen

Hei Snow-parachuten ser jo veldig lur ut!!!!! Ellers er Holmeslet telt veldig gunstig med 50 cm snøplugger til ca. 200 kr. for 10 stk. De sitter veldig bra. Bra kvalitet på de og en del lenger enn Helsport sine standard 30 cm. Hilsen Elgen

hei Jeg er fornøyd med Gipron Mountain!! Dette er IKKE teleskopstaven til Gipron, men helt vanleg, kraftig fjellstav med stor lærtrinse. Veldig lik på swix mountain!! Men har nylon remse og lærkledt plasthåndtak. Den har vært bunnsolid over flere år og jeg veier godt til, når det er glippetak eller jeg drar pulk. Som regel noe billigere enn swix mountain. Da jeg har stor hånd har jeg gjort håndtaket noe tykkere med mykt gummiband til sykkelstyre!! Funker fint for meg! Hilsen elgen

Hei Jeg har før skrevet, at jeg liker Trangia, fordi den har stødig fot, medfølgende vinnskjerm, 2 gryter til snøsmelting og panne/lok og varmen følger langs gryta omtrennt som det gamle Nansen-kokern prinsip for optimal varme utnyttelse. Alltså på lengere turer og særs om vinteren. Den veier vel ikke så mye mer enn fot, løss vinnskjerm og 2 gryter av ulike anndre modeller?? Ja, noe volumen har den da, men brenner, tang og fx opp til 250 ml fuel går så opp inneni. Spritbrenneren er det ikke mye varme i til snøsmelting, som tar l-a-n-g tid, men da er mulig i ikke for streng kulde. Sommerstid virker spritbrenneren så'n noenlunde. Men det er jo ikke forbudt å oppgradere Trangia'n med en (multifuel) (primus-) (Optimus) brenner. (eller "pyse-gass" da). Jeg foretrekker parafin = tennveske, fordi det da ikke er direkte eksplosjonsfarligt som bensin. Jeg bruker så Trangias egen Optimus Nova modell = Nova uten fot. Fordi den bl.a. har bra simmer-kjøring. Jeg forvarmer direkte ved å slippe litt parafin ut i underskålen. Det lukter da litt, men det gjør det også, når en snur pumpeflasken for å stoppe. Den medfølgende elginne fra helsebransjen mener i øvrigt, at besin er minnst lisså skadelig å innta!! Hvis ikke mer! Parafin gir magesjau, men besin er helsefarlig. (svensk T-spritt smaker verst !) Uansett skal fuel holdes helt borte fra maten! På påske teltturen ble jeg ganske fornøyd med at jeg hadde ilden sperret inne i en Trangia i forteltet og nede i en kulde/sitte-grop, fordi jeg hadde ikke sett, at det var mye snø under gryten, som hadde stått på snøen, da den blev fyllt for smeltning under gryte-bytte. Dette var jo min feil! Snøenklatten, som datt i brenneren resulterte åpenbart i akutt avkjøling av brenneren, som spydde flamme opp!! Jeg kunne roligt legge panne-lokket på, slik at flammen for en kort stund bare spydde ut sideveis av hullen i foten i snøgropen! Brenneren ble meget rask varm igjen og fungerte ellers perfekt! Jeg vet ikke, hvordan jeg hadde løst problemet med brenner på fot med gryte vaklende på topp?? I hvertfall var dette "no worries" Det blåset kuling utafor, så jeg ville nødig ha svidd hull i forteltet!! Hilsen Elgen

hei Efter påsketur i Dovre i snødrev og kuling - stiv kuling i Dovre frykter bare en tåbe ikke fjellet! GPS er et fint hielpemiddel, men kan som all annen elektronikk svikte av mange ulike årsaker. Batterisvikt i kulda er bare en! Kart og kompass er så velprøvde saker, at de altid vil være brukanes og "kompatiple"! Vel, kartet kan jo blåse bort eller kompasset åpenbart vis opp-ned, men dette vil vel avsløre sig! Jeg har engang berget en tråler som forliste pgr. av strømsvikt, som førte til at GPS dvs. dengang decca-navigasjonen forsvannt momentant!! El-kraft forsyningen på slik tråler må sis å være betydelig større enn med 2 stk. AA batterier + reserver, men slik gikk det alltså. De hadde vært så uforsiktige å montere en radar foran kompasset, netopp fordi de aldri brukte kompasset! Innen radaren var demontert var de kjørt på et landløst skvalpeskjær!!! Endelig gjengir papirkartet jo mye større real enn vesle GPS - displayet. Hilsen Elgen

Hei Omfattende industri spionaje i sportbutikk på Proff. pulkene sine løsninger viser, at de de senere år har fått en liten fjer i dragsystemet. Dette kan vel gjøres på en eller annen måte?? Finne passe bagasje-strik å sette i systemet eller kanskje se på et av disse bil-bugser flett-tau med innbygget strikk - Biltema har til så liten pris at det går an å experimenter uten å bli ruinert. ????? Pulk er jo trucker-aktigt og gir noe rykk og napp. En hand bakut på det stive draget hielper en del - og varsler en litt. Men jeg er da blitt dyttet overende av pulkenflere ganger. Har du også feller på utfor, fordi du ikke orker at ta de av og på, er det helt gærnt! Derfor drar jeg opp og elginnen tar utfor kjøringerne. Fin arbeidsdeling! Men jeg har sett mange flinke fedre og mødre med barnepulk i tøffe utforkjøringer! Hilsen elgen

Hei Helt enig i, at all åpen ild i telt er en risiko!! Det går vel med et svidd fortelt, men er selve boligen ødelagt, kan det bli en dårlig situasjon! Men primus lukket inne i Trangia er efter min oppfattelse mer sikker enn uten, da du kan stenge veldigt med pannen, hvis den leker "flammekaster". Jeg tar Trangia med primus med til fjells nu med bunnplata, men også en del telys til "Trangiaovn". Da vil jeg være parat til å stenge med gryte eller lokket om noe skulle flamme opp. Men varme gir det alltså. Nu til Dovre!! Hilsen Elgen

hei FredeD mfl. Tjah, det var kanskje motsvarende arrogant bare å henvise til gamle pulk tråder, men det har jo så vært diskutert så mye med mange forsiggjorte løsninger. Det er jo bare fint, at du vil eksperimenter med ulike løsningerog innhøste erfaringer! Jeg antar, at de proffe og dyre pulker: Acapulka, Fjellpulken mm. virkeligen har vurdert hvorfor og selger optimale drag-løsningen!? De bruker aller stivt U-drag! Tau-drag brukes mye på polture og Grønlands innlands is, angiveligt fordi tau er bra i isskosser og i brefallene opp/ned innlandsisen, fordi pulken lissom kan finne sin egen vei. og fordi du da kan krabbe litt opp, snu deg og dra pulken opp til deg på en kannt ,og da krabbe videre selv. Dette kan en jo ikke med et stivt drag! Da er pulken, hvor den nu er- ca. 2 m bakenom dig! På polen og innlandsisen er det så relativt flatt, når kantene først er overstått. Så'n grovt sagt! Noen tauer 2 pariser pulker efter hveranndre på flata. Selv de fredeligste norske fjell er tross allt ganske mye opp-ned og vil kreve styring og traversering i større eller minndre omfang. Og da vil pulken veldig gjerne forbikjøre deg. Her hjelper det stive draget vel en god del tross allt på styrbarheten! Det er nu min erfaringen. Men det stive draget kan da også dytte en overende, hvis det hele går litt i rykk og napp. Avhengig av tilgang på alu-rør, plast-rør mv. kan et stivt drag bygges ganske rimeligt - få hundre kroner skulle jeg kunne få det til for! (Eller rapp da et par veistikker, som ligger i grøften uansett!) Innfestingen kan også gjøres meget simpelt med surring - se mine fotos på annen tråd! Koster ingenting! Finner du en gammel hofterem fra sekk har du selen, da skal du bare sy på 2 D-ringer eller ennda bedre stikke et par små tau-løkker igjennem (minndre slark!) og sikre fx. med karabin som splint! Det skal blott være et par små løkker på draget. Du kan lese om mange rare drag-løsninger i http://www.skipulk.com/ . Flere er litt "amerikansk populer mekanikk-aktige", men gir da my inspirasjon. Så en skal jo ikke "dritte på draget!" Hilsen Elgen

Vel, æres den som æres bør! jeg har bare glemt hvem! Men det er da litt moro å snekre lure løsninger til turutrustningen! Jeg glemte å skrive, at tynne plywood platen er limt sammen av 2 MEGET tynne plater med "telys" hul drillet i den ene! Diameteren er slik at plata passe rett inneni Trangia-pannen. Dette beskytter også teflon belegget mot slitasje fra Klypen og brenneeren mv. som ligger oppi!! Samtiden er det alltså en meget nyttig fotplate ved bruk i snø!! Hilsen Elgen

Hei Selvsagt varmer telys lissom alle anndre lys! Al åpen ild er selvsagt også en risiko i telt. Overvarme telys kan overtenne slik selve voksen brenner med MEGET høy flamme! Dette er farligt! i telt lissom primus som pulser eller spritbrenner, som også kan sende høy flamme ut! Men ved aktsomhet går det bra lissom primusvarming i telt. En må ikke falle i søvn og en må ikke dytte sovepose eller tøy oppi flammene! Noe mer kontroll har en hvis man bruker Trangia med fotplate av med denne utformingen til telysene. Underste skjermen settes over, slik det nesten blir en ovn. Det er faktisk muligt å sette toppen på og og smelte snø. Men det tar da et par timer!! Og det stjeler all varmeeffekten! Fotplaten er gjort av meget tynn plywood med hull til telys og slik vinnskjermen kan stå oppå til normal bruk, så Trangiaen ikke smelter seg ned i snøen. Ikke mit patent, men hiemmesnekret likevel! HIlsen Elgen

hei Det er flere forslag å finne på forum. Bruk søkefunksjonen på pulk! Stivt U-drag lissom Fjellpulken og acapulco er vel saken mht. styringen Hilsen Elgen

hei Høres ut som om skoene er for smale!! Da blir føttene skikkelig vonde efter en stund! Kutt ikke noe av innerstøvlen før allt annet er prøvd ut! Overvarm den ikke heller! Er de kjøpt i en seriøs sportbutik kan de selv eller henvise til noen, som kan utvide plastskallen og forme den! Dette er muligt med varme og "skoblokkere" Flere seriøse butikker må ha utstyr dertil!! Dette er muligt å gjøre selv og, men med stor forsiktighet! Da må en mjykne plasten med infrarød varmelampe eller forsiktigt - forsiktigt med varmeblåser - men det er meget lett å få svidd plasten!!! Da kan en utvide forsiktig med en runn form fx tykt runnt skaft på syl elle skrutrekker. Men prøv butikken først, for det er altfor lett å svi plasten eller overvarme den slik den blir sprø. OK, jeg har gjort dette par ganger for meg selv og for en kompis med knastete føttter - med sukces!!. Hilsen Elgen

hei Såler til glatt fjell eller is er rare greier!? Vibram er dominerende såle fabrikant og finnes på mange ulike støvler. Men Vibram er ikke Vibram, ihvertfall til glatt fjell eller is. jeg har et par "store" fjellstøvler: klone av Meindl Perfekt med en super Vibram Sass Mayor såle med rød heledemping. - meget fancy! - og står godt på vådt fjell uansett de er noe slitt etterhvert. jeg har et par lette Scarpa støvler med forholdsvis stiv Vibramsåle. De er glatte på vådt fjell og is og snø og....! Glatet i det hele tatt! De dårligste spanske vinterstøvler jeg noengang hadde - stort sett uten fornuftig såle mønster- men merkelig nok med en bra gummiblanding - kunne jeg gå opp de bratteste lokale veiene med blank stålis i regn med vann oppå. Glattere underlag finnes visst ikke!! Så et bestemt sålemerke fx. Vibram gir ikke nødvendigvis samme gummiblanding! "Negleprøve" i mine 2 støvler viser ikke heller noen markant forskjell! Så dette er vel egentligen en vanskelig materie! Støvle fabrikante skifter også iblann såle-type! Hilsen Elgen

hei Jeg bruker 75 mm fordi den er stabil, enkel og lett å reparere! Men bruk gjerne 10 mm heveplate under! Så skraper bindingen nesten ikke i trikkespor!! Hilsen Elgen

hei Det er skrevet mye om pulkdrag under tråden pulk!! Søk på tema En enkel måte å feste stivt pulkdrag vha, av surring kan du se her! se på fotos åsssen surringen er gjort slik den fordele trekket over mye materiale! https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10636. hilsen Elgen

Hei Hadde engang 2 tørka reinskinn, som var veldig bra. Kjøpt i svensk lappland. Renskrapet de mye på baksiden for fett mv. men daværende dama mente, at de stanka for mye, så de føk ut - desverre. Det gjorde dama og senere! Rein har hule rørhår, som isolerer veldig bra, så med rein får en vel best isolasjon pr. vekt!!?? Hårlaget er vel også noe tykkere enn hos elg?? Og enklere å få tak i. Bjørn skulle være veldig varmt, men tungt?? Moskus er også veldig varmt, men sikkert også tungt. Jeg følte på et moskusskinn i sommer. Det var VELDIG tykt, men da det var på en utstilling kunne jeg ikke så'n løfte på det! Rørhårene hos reinen betyr jo at hårene faktisk knekker! Dette er oftere tilfellet enn at reinskinnet faktisk røyter, selvom det oppfattes slik. se tidligere tråder om reinskinn. Hilsen Elgen

Hei ja, hunder er luringer når det gjelder komfort!! Varder er til å tisse på som ovenfor Og Pariserpulken er fin hundeseng med passe tepper Eller alternativ bruk av termarest stol en kald kveld! Hilsen Elgen

Hei Epoxylim burde gjøre jobben fx. Araldit, gjerne den langsomt herdende. Men du må være helt sikker på å få limen helt i bunn av hullene! Pirk den ned med et tyndt spik/stift og la den synke ned i hullet en god stund. Gjorde siste samme reperasjon på Elginnen sin Atomic Telemark - maken, men vel noe yngre?? Holder bra det! Ellers må du plugge som nevnt! Hilsen elgen

Hei Ville sjekke Kjeldebu på Norgesglasset: Så hender rare greier, som en må være meget obs. på!! på raster kartet vises pos. i koord. syst. 22 = EU 89 UTM sone 32 på anndre kartet vises pos. i koord.syst. 23 = EU 89 UTM sone 33 Er en ikke ganske oppmerksom på dette blir det kjempeforskjell!! Det er ganske visst omregningskalkulator i en funksjon, men så skal en jo huske å få det gjort!! Så vidt jeg husker bruker GPS-en automatisk den ordentlige korrekte UTM sonen, som vanlegvis også er trykt på turkartet! (Har ikke akkurat nu UTM-soner eller turkart ved handen!) "Noen" bruker så primert bare den ene sonen for nemhets skyld, fordi norge nu er delt litt her og der! Derfor dette "rotet". (Presis dette er ulempen ved UTM i forhold til bredde-lengde, som siden Columbus har ligget, hvor de nu ble definert!) DNT signaturen er så i dette tilfellet lik påbegge kart dvs. ca. 50 m Hilsen Elgen

hei jeg har forsøkt å gå litt dypere i materien her!! Norgeibilder: ortofotos fra Statens kartverk, - Vegvesen, Norsk inst. for Skog & Landskap. Dette høres autoritativt ut og er alle institusjoner, som regelmessigt får oppdatert sine flyfotos og informasjoner. Bør være bra mht oppdatert info. Søkefunksjon og "cursor" - bra. MEN: helt avhengig av foto-oppløsning, bra mange plasser, men anndre plasser også slik at hytter ikke kan ses eller identifiseres. Identifiksjonen er jo viktig for at en posisjonerer rett hytte, da det ikke er navn/signatur på som i kart, men bare en "hytte". fx. Storeskag i flott oppløsning slik jeg kan finne inngangen avviker kun 2 m fra min egen posisjon! Nabohytten lenger inn i Gausdal Vestfjell: Skriurusten forsvinner berre i "grøt", kan ikke ses eller identifiseres! En ser tydelig skillelinjen mellem fotos på norgeibilder og i innre fjellstrøk er oppløsningen ikke nødvendigvis så bra. Høgvard, Norefjell, hvor jeg også er lommekjennt har samme bra oppløsning og cursor kan settes rett på dørra, om en da vet, hvor den er på hytten! Norgesglasset: Internett kartfunksjon fra Statens Kartverk. Bør være autoritativ og oppdatert. Med "cursor funksjon" i stor målestokk fås bare avvik på opp til 50 meter fra min egen innmåling. Dette skyldes at signaturen for DNT-hytte nu engang fyller 50 x 50 m. Dette er vel også brukanes! Inatur: kartgrunnlag fra firma Geodata. Seriøst kartfirma, vet ikke noe om oppdateringer hos dem, men en kan tenke, at det blir prioritert, hvor kunder ønsker det. Dette kan være ved anleggsarbeid, kraftlinje +??? Fannt aldrig posisjonering modulet?? Min konklusjon: -så langt! Norgesglasset med kartgrunnlaget sit er vel lik over hele dette langstrakte landet!!?? En må så leve med at signaturer fyller ca. 50x50 m og selvfølgelig i likhet med alle anndre kart, kan være feilplasert eller ikke oppdatert. Men dette er gyldigt for alle kart - og gamle luftfotos! norgeibilder: Såfremt oppløsningen er bra, der en trenger det, og en faktisk er i stand til å identifisere rett hytte (kan være relvant fx i stølsområde) kan en komme ned på samme nøyaktighet som GPS'en rent faktisk selv presterer dvs. i bedste fall ca. 3 m. Dette er jo bra og en ser straks på luftfoto om oppløsningen er brukanes. Hilsen Elgen

hei Problem nr 1 er selvsagt sfeil i kart: kartgrunnlaget ikke er oppdatert! Forstår jeg Otto "Støvern" rett oppgis Pauro-hytten og brua så'n litt ymse på de ulike kart. Uansett metoden til å ta ut posisjonen vil det da bli feil! Alltså også "cursor-metoden" på Norgesglasset. (Det er ikke uten grunn at den virksomheten, som forsyner norske skip med sjøkart bl.a fra engelske admiralitet har 5-6 pers. som sitter og retter og oppdaterer med tuschpenn utfra oppdateringslister innen kartene sendes ut til skipene! Gammelmodigt kanskje, men det er internasjonale lovkrav om papirkart ombord på yrkesskip! Elektronikken kan jo svikte bl.a ved brann.) Jeg er også meget bevisst om at særs vinterruter kan ligge litt ymse og være omlagt av ulike årsaker: særlige skavler dette året, eller skredfare eller en svimete scooterfører?? Dette har da et par ganger gitt opphav til noe forvirring hos mig på vintertur, for en er jo nødt til i utgangspunkt å tro på kartet. For nå å bruke ex. mitt så er Storeskag en gammel støl, som alltid har ligget, hvor den ble lagt! De anndre hyttene i stølen er da også markert korrekt på kartet, bare DNT selvbetient-hytte-symbolet fyller så mye, at en ikke kan se den opprinnelige svarte prikken under det røde påtrykket. Jakob har så kjøpt et elektronisk kart til sin fine GPS. Dette bør til den vanlege prisen være oppdatert og stemme!! Dessuten har hyttene på Hadangervidda ligget på samme plassen i MANGE år, så vidt jeg vet. Dessuten går mange på Vidda og hadde vel klaget på feil pos. slik den er rettet! Men de elektronisk kart baserer sig vel på "vanlige kart-opplysninger", da de kan være scannede vektoriserte kart? ved ny-produksjon av kart fra flyfotos er det muligt at det er direkte vektoriserte kart??? Du kan vel dobbelt-sjekke ved at gå inn på disse hyttene fx. i Norgesglasset, som netopp ikke er et Garmin /belanorkart, men statens kartverk sit. Statens Kartverk bør være det mest autoritative!!?? og se om dette stemmer! Er der væsentlige differanser, ville jeg undersøke hvorfor! Jeg har flere ganger set på fjell-områder på Google -map, men har ennda ikke kommet over fjell områder i slik oppløsning at det er muligt å se fx. DNT-hytter! Stor oppløsning finnes som regel bare ved store byer - eller fhv. militære anlegg. jeg husker da Google earth og forgjengeren fra NASA var ny, kunne en se baksiden av Ural-fjellene i absolutt høy-oppløsning fra ulike gamle kasserte spionsatttelitt fotos. Prøv fx. at se på Island. Du kan stort sett lande et fly på Keflavik og se gaffeltrucken ved hangaren, mens reste av øya er grøt! derfor kan "corsor-metoden på Goggle jo gjerne virke korrekt, hvis en da kan se målet! Hilsen Elgen

Hei Ja, jeg vil først og fremmest gi problemet oppmerksomhet, slik at ingen står i snøfokka 300 m feil! Jeg jobber faktisk med slike saker, at tydelig kilde- og metode til det som fremlegges, skal stå i klar tekst. jeg rotet noe runnt på GPS.no og det står under posteringen noe med tatt ut fra topokart. OK, men ikke på listen. Der tilsir de mange desimaler stor nøyaktighet, omregning eller ikke!!!! Typen har vel tatt ut i UTM fra kart, da det nu er grid der og så omgjort til desimalgrader???? Det er ikke uten årsak, at jeg selv oppgir min 100.000 "kart pos." i runde tall: UTM: E32U E 512200 N6793800 Her kommer vi til gamle naturfagslæreren min: Han preket alltid, at hvis noe var avlest i hele grader/cm eller hva, så hjalp det absolutt ikke på nøyaktigheten under kalkulasjonen i diverse fysiske formler, at kalkulatoren kom ut med fx. 6 desimaler. Dette er falsk nøyaktighet og SKAL avrundes til den opprinnelige avleste. Konklusjonen min var her, at norgesglasset og cursor var ganske fint! Samme melding lå under noe debatt på GPS.no, så dette vil jeg nok bruke til ruteplanlegegn fremover. DNT har visst kun GPS pos. på ganske få - hvis noen - hytter under hytteopplysninger i turplanleggeren!! Hilsen Elgen

Hei jeg har et par steder her skrevet om pulk-drag bl.a. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10636. med fotos. Jeg har brugt en 8mm rustfri stålbøyle bøyd som U og 2 alurør med innv. dia. 8 mm sikret på bøylen med 2 splinter. Jeg går ut fra at de proffe Fjellpulken og Acapulka begge bare selger U-drag ut fra overveielse av styringen!!?? I hvert fall kan en styre pulken ved å dra sideveis i draget. www.skipulk.com har mange - ganske merkverdige løsninger på flexible pulk-drag fester i the pulk book som kan lastes ned i PDF. For meg virker de ganske max-mekker aktige og vitner om lite handverksmessig innsyn. men de har 2 point: 1. heftet til hofterem med karabin (+ evt karabin ved pulken) gir slark begge steder og dermed rykk-og-nap!! En liten remse eller tou-løkke gjennem et lite festering på draget minimerer rykk-og-nap. 2. Muligens - skal teste det ut! - kan det være lurt å krysse + surre dragstengene!!?? for kantring!? Hilsen Elgen

Hei jeg har nevn flg. problemstilling under annet tema, men ganske OT! Jeg fik til jul en ganske enkel Magellan explorist 100 GPS, fordi konklusjonene min var enten å velge en helt basal GPS + bruk av kart og kompass eller en virkelig high-end med fargekart mm. (+kart og kompass uansett) Denne modellen har fått bra kritikk for nøyaktighet, da den tar inn opp til 12 sattelitter og slår en WAAS funksjon inn i åpent lende. Jeg har øvd meg siden jul med noe geocaching og den har bragt meg innenfor 5-1 m fra cachen. Den har en del nyttige funksjoner fx. sporlogg, retur, markér mm. og generer selv turnpoints på ruten. Så jeg er fonøyd med funksjonaliteten. Norske oversettelsen er litt snurr! Waypoints = severdigheter!!?? men OK da. Jeg er så gammel, at jeg har brukt Decca navigator på sjøen, AP-navigator basert på decca og GPS, da den var USA-scramblet til minst 100 m unøyaktighet. DGPS med egen referense-stasjon har jeg også forsøkt til avsetning/innmåling ved anleggsarbeid, så jeg skjønner prinsippene! På turkart er bare UTM -grid tegnet opp. Derfor er jeg jo tvunget til å bruke det på fjelltur!! UTM er funnet opp av USA landkrabbe offiserer i 1947 og er basert på en stor-rute inndeling av jorden fx. 33 u, 33 v, 32V mv. Storrute ulikheten ses ved svenskegrensen på Femunden- og Sylane turkart. UTM plaseringen er så avhengig av datum: normalt nu: WGS84. PÅ sjøen er det normalt å bruke bredde-lengde enten delt i minutter og desimalminut (evt. sekunder) eller noe mer eksotisk: desimalminutter. Dette blir dog samme sak, fordi så vidt jeg vet, er DATUM her fastlagt for flere hundre år siden med 0- lengde i Greenwich og 360 g jorden rundt. 0-bredde ved ekvator og 90 g på polene! Jeg har på en fin vinterferie i Gausdal vestfjell testet ut GPS og ville sjekk ut GPS pos. fra internett sin nøyaktighet og dette gir alltså stor differenser, hvor en i tåke eller snøfokk kan gå sig ordentlig (farligt) vill: På www.gps.no finnes en liste over alle DNT-hytter uten opprinnelse. Hvis tolkningen av forkortelsen ellers er korrekt står Storeskag i desimalgrader: B/N 61,16625 L/E 009,13879 5 des. tilsir ca. 1 m nøyaktighet. Samme www. har også en liste over hytter i Gausdal Vestfjell uten opprinnelse Storeskag i desimalgrader: B/N 61,27809577 L/E 009,22964175 8 des. tilsir mm nøyaktighet!!! (jeg husker gamle naturfagslæreren min sine predikener om desimaler og "falsk" nøyaktighet!!) Denne la jeg inn på min GPS som mål for en dagstur til Storskag. Begge oppgis i WGS84!!Men her er jo flere hundre meter differense!! (jeg har vært mange ganger på Storeskag, så dette var ren øvelse! Vi startet i snø, men været klarnet faktisk til bra , men kallt vær! Knalltur! Men det kunne jo også ha fokket til med en vinden som var.) Målt ved Hyttedøren over ca. 5 minutter, mens jeg måket, låste opp og børstet snø av ski og klær og med WAAS funksjon inne og 3 m opgitt som nøyaktighet målte jeg selv: B/N 61.27664 L/E 009,23319 OG DETTE TROR JEG PÅ! for GPS'en tok meg hiem til hytten på kvelden 3 m foran døren!! Utenfor Storskagdøren viste GPS alltså ca. 250 m i NV retning til hytten! Dette er er ganske mye i tåke og snøfokk! Tenk bare på ulykken ved Høgvard for ca. 5 år siden, hvor avstanden vel var det samme omtrent, bare på feil side av fjellkanten der i forhold til hytten og frelsen. I praksis kan en jo ta ut UTM pos. fra kartet. Gausdal turkart er i 1:100.000, og hytte signaturen fyller flere hundre meter, så dette blir svært unøyaktigt! Men litt slurvete gjort for nu å sammenlikne med ute og briller, kompasset sin liten mm skala mv. så har jeg fra turkartet målt : UTM: E32U E 512200 N6793800 UTM: E32U E 512502 N6793624 er målt på GPS ved døren! Her er selvsakt stor unøyaktighet på 2-300 m hver retning, men ikke værre enn ovenfor. UTM: E32U E 512486 N6793627 målt med cursor i Norgesglasset i stor målestokk. Dette er alltså det nærmeste!!!! ca. 16 m easting, 3 m northing!!! Da skulle jeg finne hytten i tåke!! jeg syns faktisk dette er noe å lure på i forhold til å gå på GPS i tåke eller snøfokk eller om natten! En skulle jo gjerne kunne gå rett på hyttedøren med dette moderne hielpemidlet! Så langt skal jeg åpenbart gjøre mine ruter ut fra waypoints fra Norgesglasset??? Noen kommentarer??? Hilsen Elgen

hei Om du søker litt hos jernvarebutikken eller byggemarket går det an å finne passe skruer ennda med torx-hode, som er meget stabilt. (forutsetter torx-bits med på turen til evt. rep.!) Ingen platåvirkning for meg! Har selv Åsnes Taiga med Skjærefjøls-oppbygget supertelemark, fordi 75 mm går i løypekanten. Men gjør BC-magnum det?? Trengs oppbygging?? Hilsen Han, elgen, med skjærefjølen

Hei! Netopp hiemme fra topp hytte - vinterferie med mye ymse vær, men også meget bra dager! Der hadde jeg ski med offisielle Rottefella 10 mm heveplaten og "skjærefjøls" opplegget med. Dvs. ordentlige fjellski og et par Åsness Taiga, slik jeg har følelsen under føttene ennda fra begge!! Nei, jeg har aldri hatt problemet, som du nevner med noen av heveplatene (med minndre det da komme snø/is under foten). Merkelig nok ser det ut til fra fotoene dine, at Rottefella platen din er noe tykkere bak bindingen enn mine?? Min er vel under 1 mm, berre ørlite høyere enn fotstykket i supertelemarken. Men når støvler - særligt nye - står spennt opp i bindingen "svever" helen alltid noe over helklossen, fordi sålen er noe stiv og lite oppoverbøyd for! Muligens myker det hele sig noe opp efter inngåing av støvlene. Ellers må du montere om med noe ganske tynnt mellomlegg mellem binding og heveplaten eller kanskje slipe ørlite av platen bak bindingen, hvis det da er nok å slipe av. Mellomlegg er vel sikreste løsningen. Husk lange nok skruer og gjerne med noe lim. Men som sagt har jeg aldrig merket problemet!! Hilsen Elgen