elgen

Hei Ja, det skal uten tvil være en ekstra alaska husky, så jeg kan få 2 hk (husky krefter) i opp overbakkene! Dessuten risikere man jo at de får valpe. Jeg tenker å anskaffe en unghund kanskje fra en hundekjører. Men det duger ikke fra den kjører, jeg har min fra, for da vil de være for tett i familie. Jeg kunne formentlig få søsteren. Vesentligste unoten er noe med jakt på alt fra mus til elg! Unntatt kuer siden han fikk hodet opp i det elektriske gjerde. Skal prøve tilsvarende med inn gjerdet sau! Ellers gjør han det han blir bedt om, i bland dog under protest med mye uling som f.eks å gå bak som er kjedelig, hvilket altså blir kommentert. Men han går altså bak. Hilsen Elgen

hei Som jeg har skrevet før her har jeg en ung Alaskan husky, han, 2 år. Den er meget snill, kan husky ting , er flink til at trekke og fin turkammerat og rolig inne. Den vil veldig gjerne leke med alle andre hunder og er meget sosial. Jeg kan se hvilken glede den har, når den besøker sin gamle "hundefamilie" hvor den kommer fra. Gleden er faktisk gjensidig. Dette bekrefter, at de er flokkdyr og 2 hunde er også en liten flokk. Jeg vurderer derfor meget seriøst å kjøpe en "kone" til den! Jeg vet det er en farlig vei å begi sig inn på! V vi kan ha 2, men ikke flere med nåvære boligforhold. Ellers er jeg mye på hytta med hunden, hvor den får kjørt sig. Det blir 2 x mat, men det er en liten kostnad. Jeg fôrer vel for 10 - 15 kr. dagen. Ellers blir det vel ikke så mye mer vanskelig? Mosjonsturene blir det samme, jeg skal bare hold kustus på 2 hunder i stedet for 1. Og få dem begge til å gå bak i de verste utfor kjøringer. Jeg har sett at flere her har 2 hunder, så hva mener dere? Hilsen Elgen

Hei Man må jo også innrømme sine nederlag!. Tross mange gode råd her og noe ombygging var sparken stadig ganske uten styring og sklei sideveis, når løypen heller. Så jeg kjøpte et par ski til Kickspark og satte på den vanlige sparken. Begge har 5 mm meier. Dette fungerer hekt topp og kan anbefales! Kickspark skiene er fleksible, så sparken kan styres på tradisjonell vis og har et "bølget" tverrsnitt så de ikke sklie sideveis. Så er det bare å få hunden til å trekke - også i motbakkene. Hilsen Elgen

Hei Flott! Akkurat sådan skal det være! Samenes tre-pulk er litt "spissere" i stevenen - kanskje det gir bedre gli?? Jeg har en gammel drøm etter samme konsept: En pulk til tur som er så lang og bred at man kan ligge i den med en lien "prærievogns" presenning over. Man vil savne innendørs kokemulighet, men her er ideen. Bygg sådan! husk å tjore den når du sover, så man ikke sklir av gårde i søvne. Hilsen Elgen

Hei problemet med bivi-sokker er at de lett blir våte, fordi de ofte har for dårlig såle til å tåle slaps, regn, smeltevann i på gulv i hytter mm. Jeg bruker derfor Magasines NEOS over- boots (den lette modell). De har såle så det går an å gå langt med de og er vanntette. De fungerer som "kamikker" Men original isloasjonssåle supplert med tykk filtsåle og mange tykke sokker eller ull-kartanger eller en dunsokk, som her gjerne kan være en billig sokk fra fx. Jysk eller Helly Hansen fibersokker har jeg en slitesterk, vanntett alt-mulig leir Kamikk. Den kan ennda brukes av Elginnen som overtrekks pose, når hun ha støvler på. Ja, jeg har store føtter! Muligens har Magasinet sluttet disse, men Fischer hadde i hvert fall før tilsvarende overtrekks støvler. Jeg er meget fornøyd med denne løsningen. Hilsen Elgen

Hei Gratulerer med ny, fin hund! Det er en tung vei til veterinæren for siste gang med den gamle venn. Jeg har prøvd det noen ganger. Men 4 mdr. høres ut som en grei alder. Det er lov å selge valper fra de er 8 uker, men jeg syns det er veldig tidlig. Mine 2 siste hunder (buhund, nå husky) var med vilje 4-5 mdr. hos oppdretteren og sammen med hundefamilien sin. Derfor er de meget bra overfor andre hunder. Jeg var ofte hos de, så sosialisering har ikke vært noe problem. Hundefamilien er bra, men tøffe oppdragere. De var så også begge stuerene, så jeg slapp det styret. Jeg besøker regelmessig hundekjøreren, hvor han kommer fra og kan se, at de andre hunde stadig betrakter han som familiemedlem:bare lek og mye baluba i hundegården. Men det var kommet en ny hund, som var svært skeptisk. Hilsen Elgen

Hei Som sagt kan eg kun anbefale buhund, som vil følge deg overalt på tur sommer og vinter uten problemer. Den kan saktens lære å sitte stille i kano. Min sat foran i robåt noen ganger og var svært interessert. de pleier som mange spisshunde ikke å være de store bade hunder. Det er lærenemme hunder. Jeg støtter, at det er et poeng for å bevar genetisk masse for de norske raser å kjøpe buhund, lundehund mfl. Jeg trengte litt mer trekkkraft på mine gamle dager til skiturene, så det ble altså en større AH. Hilsen Elgen

Hei Der er jo NKK Norsk kennelklub og spesialforeninger under den. Likesom med hundeavl har de noe rigide synspunkter jf. de engelske utsendelser og følgende diskusjon om innavl. Du er så diplomatiks, at du kaller flere "syklubber". Jeg forstår hva du mener og er ganske enig. Det er mye synsing og "min hunderase er best" meninger, sam like bastante meninger om fx. "klikker trening" eller annen patent løsning løser alle problemer. Så enkelt er det ikke. Du skal jobbe og være mye sammen med din hund. Hundediskusjonerme her på forum oppfatter jeg som ganske avbalanserte, selvom de iblant går kitt varme pgr. av engasjement. MEN jeg hadde buhund i 17 år og var meget fornøyd. Det er en tøff hund med god pels, som blir med på alle turer. den har en størrelse som er parktisk til tante besøk, men den er for liten til snørekjøring og kløvbæring av større nytteverdi. Derfor har jeg nu en Alaskan Husky som minner mye om buhunden i gemyt - meget oprinnelig ur-hund, MEN ikke vaktsom som buhund. Hilsen Elgen

Hei En del fjellskisko vil nok ikke være særlig brukte, hvis du klarer å finne fra selgere som "skulle prøve sig på fjellski tur", men så syns det er for besværlig, kalt mm. Datteren min kjøpte brukte fjellskisko i sin tid. Det hadde vel bare vært gått 2 x ukestur med de. Knap gått inn. Særlig ved 75 mm ville jeg se nøye på sålen og sideveis inn på mellomsålen ved "tå-bøyet" etter tegn på startende sålebrudd. Se på sålen nedenfra om det har vært gått mye med den. Hvis de ellers passer, så OK. hilsen elgen

Hei Du får mange fine forslag her, men da det nå er en skoleoppgave, så forsøk å starte omvendt og analytisk: Hva skal klassen ha med på vintertur? hva kan med noe sannsynlighet gå i stykker underveis? hva trenger vi for å reparere dette? Telt rakne = sys + gaffatape teltstenger knekke = rep.ledd/rørbit eller trepinne i stang + gaffatape. Kokeutstyr = spesialrep.sett. ski + bindinger= skistaver og trinser= klær= sko inkl. bindingsfeste= Kanskje jeg ble litt pedagogisk. Hilsen Elgen

Hei Gipron gjør også en IKKE-teleskopstav i aluminium, som jeg gjennom mange år ikke har klart å ta kneiken på tross stor egenvekt, pulktrekking mm. Altså en helt vanlig fjellskistav med ordentlige store trinser i lær/aluminium. Gipron Mountain hetter den og er ikke så veldig kostbar heller hvis du finner den. Hilsen Elgen

Hei ja, spritbrenner! Det er ennå enklere å vaske med sitronsyre i Zalo enn å pusse/gnikke med mesingpuss. Hilsen Elgen

hei Nanok gjorde/gjør? noen varmebukser (og jakker) egentlig til forsvaret som avløser for "Anna". Jeg har disse fiberbukser, som er ganske mye rimeligere enn dun bukser, nok så robuste og meget varme. Men hva ble det av Nanok? De ble visst overtatt av Åsness/Bula boys og hva så? De hadde for så vidt en del bra soveposer mm. Levende lys i fjellduken? Ikke promp for mye! Hilsen Elgen

Hmm En bomulls anojakke er ganske slitesterk og tåler bål glør noenlunde. Men den må være ganske stor for å gå utenpå en dunjakke. jeg ser, at det faktisk er en foret Fjellreven jakke til salg her på Fjellforum. De pleier å være slitesterke og med en ekstra genser under vil den matche dunjakken. Fjellreven har også uforet modeller i G-1000 stoffet som er sterkt. Stormberg og Magasinet har ofte billigere "kopier" av tilsvarende stoff. Noen er etter min mening nesten like bra andre dårligere. Hilsen Elgen

Hei En gang i urtiden fremstillet Ajungilak en pose med dun oppe og fiber mot bakken. Den fungerte fint for meg i mange år, men jeg har også opplevd våt sovepose etter ufrivillig overnatting i snøgrop - for såvidt greit, men posen måtte tørkes lenge på DNT hytte innen neste overnatting. Fiberposer er mer robuste og enklere å tørke. Derfor har jeg nå en fiber marmot trestles 0 (-18), 3-sesong? pose. De 0 fahrenheit = -18 er må være ekstrem temp. Dristig mht søksmål av et amerikansk firma. Jeg har det bra i den ned til ca.- 10 så blir jeg kald på låra, men kan legge dunjakke mm. over. Fleece innerpose hjelper ca. 5g. I -20 har jeg sovet greit ikledd termobukser og fleecejakke. Jeg er ikke særlig frysen. Men det er Elginnen! Hun brukte før en Tyin elite winter av stein-gammel opprinnelse, så bortsett fra lukten, er den sikkert også blitt kaldere. Om sommeren bruker hun samme Marmot pose som jeg, men fryser lenge før. Nå har hun dun 3-sesong? pose fra Nanok som innerpose. Hun klaget sig ikke i ca. -20 siste vinter, så derfor har jeg tro på en sådan kombo med dun innerst og fiber ytterst. Både mht. varme og robusthet. Bortsett fra de fineste, dyreste dunposer fyller vinter soveposer voldsomt i sekken, så pulk er den beste løsning. Hilsen Elgen

Hei Vibram gjør et utall av såletyper i både hardere og mjukere gummi. Elginnen har gamle Crispi Besseggen, men har aldri klaget på at der glatte. Muligens har de byttet såletype?? jeg har ulike sko/støvler med Vibram såle. De fleste er OK, men på et Scarpa lette fjellstøvler er det en hard såle som er GLATT på ALT unntatt tørt sommerføre. Så det er ikke merket i sig selv, men typen. Ved kjøp kan man forsøke å presse litt med en negl og skyve litt på gummiklossene og kanskje danne sig et inntrykk om gummien hardhet. Men det er vanskelig å vurdere. Jeg hadde engang et på heller dårlige spanske vinterstøvler med en såle nesten uten mønster i et mystisk plast-agtigt materiale. Men man kunne gå på våt is, glatt snø mm. med den såle. Så det er vanskelig å vurdere, for den ville jeg ha dømt nord og ned. Hilsen elgen

Hei det er nok en press tang til talurit spleising, du etterlyser. Biltema har en presstang til ca. 500 kr., som jeg ikke vet hvordan er. Ellers må du ganske riktig forsøke deg i de lokale lystbåt sjapper. Hvis du skal presse noe sammen seiøst, bør du bruke en dedikert presstang og ikke en kombinert cutter/presstang. Hvis det er lite trekk er det kanskje ikke så nøye. O+pstalling til hunde kjøring? Fortell formål. Er det lite kan du få det gjort av en båtbutikk/rigger som utfører sådan til lystbåter, eller ennå bedre hos en trålbinder til fiskeriet, hvis du da bor i nærheten av en fornuftig fiskerihavn. Spør noen lokal sjøens folk. hilsen Elgen

hei Når du har brukt paris-pulken over noe tid og fått den over grus og stein har den fått struktur i massevis! Det er mulig å glide den med vanlig glider/flytende glider eller gi den et dæsj silikone spray (siste holder ikke så lenge). Bør lastes med omhu så den ikke er Topp-tung Hilsen Elgen

Hei Jeg er vokst opp med hund og er nå på den 7. hund i livet. OK, 2 døde tidligt og 2 var der samtidig. Her er flere gode råd bl.a om å anskaffe hund nr. 2 noe senere. Les om hunderaser mange steder! For det er også skrevet mye vrøvl om hunder på "hundesider", hvilke ovenstående diskusjon viser. (Altså ikke av debattantene her!) Settere er fine, men vimsete hunder. Jeg kunne økt hundebestanden med 4-5 bortkomne settere de siste par år. De siste 17 år hadde jeg buhund, som er en fin turhund, men litt liten for kløv og snørekjøring. Elghund, lapphund, finsk spiss m.fl. spisshunder med tykk pels er også fine hunder - veldig mye hund, men til dels mye bjeffende. Jeg er nå endt med en tykkpelset alaska husky pgr. av trekk- og kløvegenskaper. Rolig og god inne, men full fart ute inkl.en god del jakt. Ikke løshund. Dessuten er de ikke rasehunde og derfor generelt sunde hunder. med de 2 siste hunder valgte jeg å la dem bli med hundefamilien i hundgården (godt menneske sosialiserte dog) til de var omkring 5 mdr. Derfor har de vært meget fine og tydelige overfor andre hunder uten noen aggressivitet - begge hannhunder. Jo mindre hunden er alene dess bedre. 2 hunde sammen kan være bra, men finner de sammen på ugagn alene hjemme kan det bli ganske destruktivt. Hilsen Elgen

Hei Jeg har netopp konstatert det samme på mine Fischer snowbound fjellski: stålkanten under foten er på vei ut! Sørgelig, for det er ski jeg normalt ikke kan få i Norge og som jeg er meget fornøyd med - en kortski variant av Fischer 109. jeg hadde Fischer Europa 99 i mange, mange år som tålte alt. De var bygget i Østrike. De ny er fremstillet i Ukraine. Tydeligvis samme kvalitetsproblemer. Etter jul skal jeg kontakte Fischer Norge og et kyndig ski-verksted. Muligens kan det fikses noenlunde med rensking og liming med Araldit - og det kan jeg gjøre like bra selv. Men ikke hvis en mangle stålkant biten. Gode råd mottas gjerne! Jeg er ut over 2 års garanti og i øvrig er de importert fra USA. De er brukt til langture med pulk - ikke røffe toppturer. Men jeg har ikke brukt de røft, for det har jeg ikke teknikk til og det er IKKE noen riper etter stein som kan ha trukket stålkanten løs. Man kan si at ved røff kjøring over stokk og stein blir det litt ens egen risiko og ikke nødvendigvis tegn på dårlig kvalitet. Røff bruk synes på sålen! God jul Elgen

Hei En gang i forrige århundre gikk alle innfødte i svensk Lappland med gummistøvler, fordi det kan være ganske vått. De brukte som regel Tretorn Sarek, som dengang hadde et tregelenk inn støpt inni sålen. Jeg vet ikke, hva de har nå, men modellen finnes. Jeg syns dog ikke, at Tretorn gummistøvler er breie og romslige nok til å ha tykke nok sokker for komforten. Hva med muckboots i neopren? Magasinet har også tilsvarende med ganske stiv og hard såle. Prøvde de, men for smale til min fot. Gummistøvler gir som nevnt dårlig støtte og blir klamme og dermed kalde i f.eks. snø. Gummikvaliteten er ikke hva den var tidligere.Jeg har hatt 3 par gummistøvler på 4år. Et par disintegrerte innefra, de 2 andre par inkl. Tretorn Scout morknet og raknet over foten i løpet av et år - og de stod ikke i solen! Hilsen Elgen

hei Fred Olsen Energy er vist i gang med test - men på Orkney/Shetland fordi de ikke fikk støtte til det her i Norge. Ja, vindmølleparker til havs er gammel nyhet. Første i på grunt vann Danmark var 1991. Spørsmålet er om det er det store svaret på energiproblemer. så langt gir de et bra tilskudd, men ikke nødvendigvis når det er behov. Kraften blir så sendt videre ut i det Europeiske El-nett. Hilsen Elgen

Hei Det store gjennombrudd kommer, når det blir mulig utnytte bølgekraft og tidevann på en bra måte! Tenk en undersjøisk turbin i Malstraumen med kabel opp! Hilsen Elgen

hei Vindkraft er ikke bare -bare. Store vindturbiner bråker en del, de er farlige for fugle og de synes godt i landskapet. Dessuten er de ganske ressurskrevende å bygge og en del vedlikehold, som sjeldent blir omtalt. Danske Vestas hadde en lenger periode store problemer med de belgisk produserte gear, som slites ut og må byttes eller vedlikeholdes regelmessig - ressurskrevende. Jeg er ikke kjent med total levetiden for en vindturbin (25 år?), men den er formentlig svært mye kortere enn for vannkraftturbiner, hvor mange er forbausende gamle i flere kraftverk. Ressursbruken blir enda større ved Vind parker til havs både i anleggs- og driftsfasen. Med ressurs mener jeg ikke bare økonomi, men hvor mye diesel mv. som må svies av for å produsere og sette turbinene er i drift. Dessuten må kabler legges og spyles ned i sjøbunnen for ikke å bli skadd av trål mv. (Dette har jeg vært med på som yrkesdykker i sin tid, derfor mitt kjennskap til møllerparker og mange samtaler med folk fra kraftbransjen) Kraftbransjen er ikke spesielt begeistret for vindkraft, fordi den ikke kan lagres eller det ikke nødvendigvis blæser, når det er behov for strøm. Det er kraftmessig vanskelig å håndtere spissbelastningene tidlig på morgenen, når industri og folk setter i gang, verst om vinteren, når det også el-varmes. Juleaften er også en spissbelastning, når stekeovnene tennes kl. ca. 13-14 til juleribben . Kraftverkene må være dimensjonert etter disse spisser. I andre land må de fyre godt med kull eller gass god tid før. Her i Norge med vannkraft er man i den lykkelige situasjon, at kraftverket relativt kort før spissbelastningen blott kan åpne mer for den store vannkranen. I vannkraftverker er en del turbiner fra før 2. verdenskrig eller kort etter, så det er helt sikkert mye å hente ved oppgradering, men dette viser også lang levetid. Man kan selvfølgelig kritisere vannkraft utbygging fordi det ødelegger herlighetsverdien av et bestemt vassdrag og der medgår også en del ressurser til bygging av demning, tunneler og kraftverk, men med meget stor langtids holdbarhet og mulighet for kraft produksjon etter behov. Hilsen Elgen

Hei Magasinet har Neos , både de små og store på salg nå, så det kan sikkert bli en billig løsning. Jeg bruker selv de små Neos som "utetøfler" med mange tykke sokker og originalsålen og en filtsåle. Godt og varmt. I longyearbyen går folk sikkert med mye rart på beina for å holde varmen. Hundekjører miljøet og scooterfolket kan vel også ha noen bra innspill. Hilsen Elgen