Magne S

Ja, jeg er egentlig ganske godt fornøyd med dem. De fikk testet seg skikkelig på en 9 dagers tur i februar i år. Da gikk vi ca. 230 kilometer. De sitter veldig godt på beina og gir god nok støtte ved bruk av fjellski, pulk og sekk. Jeg opplever de har litt mer isolasjon den Alfa Outback, men mindre enn Alfa Polar som har uttakbar liner. Jeg er ganske varm på beina så klarer med godt med ett par ullsokker. Det eneste minuset jeg har opplevd til nå er at det er borrelås i tillegg til glidelås i front av gamasjen. Det setter seg litt snø i borrelåsen når det er føyker skikkelig. Ellers så er det sånn strammemekanisme på lissene. Den tok jeg vekk så jeg kan stramme og knytte på vanlig måte. På langturer binder skoene en del fuktighet. Det gjør jo alle sko. Det kan kanskje være lettere å lage dampsperre mellom lineren og skoen til polar, enn ved bruk av Crispi Svalbard. Jeg pleier ikke å bruke dampsperre, men heler løse fuktproblemet på andre måter. Jeg løser (utsetter) fuktproblemet med å tørke såler og sokker på kropp mens jeg rigger camp og lager middag. I skoene har jeg avispapir som suger opp fukt før de fryser til. Dette fungerer greit i 4-6 dager. Utover dette må jeg sove med skoene under knehasene for jeg skal kunne unngå at de blir bunnfrosne og umulig å få på. Dette er prosedyren på de tøffeste turene der vi kun har fuel til å varme vann.

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Jeg bruker samme brenner som min vinter- og høstbrenner. Jeg får ikke opp filmen, men det kan høres ut som det er noe med fueltilgangen. Kan det være en skade på dysa som gjør at den ikke fordeler riktig ved lavt trykk?

Jeg har ikke opplevd dette på noen av mine eldre Hilleberg telt. Men stengene til Hilleberg produseres vel på samme sted, uavhengig av telt? Kan det være at det er skjedd noe med produksjonen i den senere tid som kan forklare dette? Nye materialer, underleverandører o.l.?

Mange går fra M77 til Lundhags Professional / Vandra II Mid. Lundhags kan være litt "røff" på foten, men den har mange av egenskapene til m77 + bedre motstand demping og motstand mot fukt. Lundhags Vandra II Mid er en av mine favoritter. Den tørker raskt, god i myr og grei støtte for ankelen.

Svarer ikke helt på spørsmålet ditt, men det kan kanskje hjelpe. Jeg får ikke Alfa skisko til å passe foten min. Jeg synes Alfa er litt smale i lesten og trange i tærne. Det var riktignok Outback A/P/S jeg prøvde. Det kan sikkert være noe med foten min, men det er som regel bare Alfa jeg har problemer med. Løste det med å bytte til Crispi Svalbard.

Jeg er for det meste på tur sør for Haukeliseter. Løper mye også i terrenget nord for Kristiansand. Her er det mye flott, men den lokale variasjonen er veldig stor. Jeg opplever at det er mest langs kysten og der det er mye hjort og rådyr. Dyretrokk der det ikke går mye mennesker synes jeg er spesielt utsatt for flott. Jeg har hatt alt fra 0 til 20+ flott på meg etter turer. Noen løpeturer stopper jeg opp for å børste de av med jevne mellomrom. Jeg har fått mange bitt, men ingen har utviklet seg til noe sykdom. Gode rutiner for å børste av og fjerne raskt reduserer sannsynligheten for Borreliose. Flotten har av en eller annen grunn en tendens til å krype oppover før den setter seg. Kanskje det har noe med at den vil opp til mer varme områder? Så børstning og visuell kontroll fungerer veldig bra. For TBE så er det jo vaksine som gjelder. Jeg anbefaler alle å ta TBE vaksinen. Som nevnt av @Marius Engelsen så er det en telefon til fastlegen for resept. På mange apotek kan de sette den for deg også. Hvis du velger å sette 1. dose i april og 2. i mai, så har du "full" dekning det året når flottsesongen starter for fult. Så tar du 3. dose ett år etter og forlenger dekningen i 1-2 år tror jeg. Vaksinen er en god forsikring etter min mening.

Jeg bruker den originale Recondressen på vinterstid, men jeg er enig med @sneakyowl at Recon jakka blir "for mye" jakke sommerstid. Får man ikke tak i Recon, er nok Arktis et godt alternativ som @aico nevner. Jeg har vottene i den kolleksjonen. De holder nesten samme slitestyrke som Recon. Jeg bruker, som mange andre, to vanntette jakker. Recon til vinterbruk og en litt lettere fra Arcteryx på vår, sommer og høst.

Jeg har med denne lille luringen på tur. Knivbladet er riktignok bare 4 cm, men den holder til å fikse alle de små gjøremålene både sommer og vinter. Den veier så lite (44g) at den aldri er noe bry å ha med. https://www.leathermanshop.no/multitools/multiverkty-squirtps4-2

Jepp. InReach er dyrt i bruk, og helt unyttig om den ikke har ett aktivt abonnement. Ulykker skjer like gjerne på en av de mange korte turene man har, som den ene «langturen» man har i året Ja, det koster litt med inreach. Men det er mulig å deaktivere abonnementet i de månedene du ikke er på tur der inreach er nødvendig. Jeg pleier å deaktivere i nov-des-jan perioden. Da er været i fjellet så dårlig at jeg som regel ikke er på turer der jeg trenger inreach. I tillegg hender det at jeg deaktiverer abonnementet i enkeltmåneder utover det.

Jeg støtter løsningen med egen enhet for nødkommunikasjon. Jeg har med telefonen, men den bruker jeg til å ta bilder (i tillegg til kompaktkameraet), GPS app og kontakt med de hjemme hvis jeg øsker det. Min erfaring er også at både batteriet og elektronikken er sårbar for lave temperaturer. Mange tenker kun på batteriet. Men når det går mot minusgrader, kan telefonen være vanskelig å få i gang. Jeg har som regel telefonen i en Ortlieb Document Bag A6 (selv om telefonen også er vanntett). Enten i jakka eller buksa. Da holder den seg varm. Men telefonen erstatter ikke Inreach som nødsamband.

Jeg bruker et 21 watt panel fra Xtorm. Er ganske godt fornøyd med det. Det veier rundt 450 g. Men en ting som er viktig å tenke på er at det veier like mye som powebanken min på 99wh. Med powerbanken kan jeg lade følgende: telefonen (17Wh x 4 = 68 Wh) kameraet (4,5Wh x 4 = 18Wh) GPS inreach (3,5 Wh x 2 = 7Wh) klokke (0,68 Wh x 8 = 5,4Wh) Dette er strøm nok til over to uker på tur for meg. Så skal det lønne seg med solcellepanel må vi enten være flere på tur, jeg må ha med meg mer elektronisk utstyr eller jeg må være over to uker på tur.

Hvordan gikk turen? Jeg tenker å krysse på sommeren i 2024.

Min anbefaling er å gå for et panel med litt mer effekt. Jeg bruker 21W. Da kan jeg lade rett på telefon. Det fungerer også greit når ikke været er perfekt. Det blir jo litt dumt å ha med vekten av både powebank og solcellepanel, hvis man ikke skal på tur i flere uker da.

Sør for Haukeli, i Austheiene, har du et område som nesten ingen beveger seg i. Hvis du holder deg borte fra DNT-stiene så kan du være alene her i ukesvis.

Enig. Hvis det virkelig er dårlig vær, så tror jeg skavell er det eneste reelle alternativet. Mange graver jo groper og huler, men det gjøres som oftest i godvær når man har flere timer tilgjengelig. Spørsmålet er å finne en skavl i dårlig vær. Da må vel løsningen bli å peke seg ut en skavl før vinden og sikten gjør det umulig.

Så gøy tur. Dere gikk kanskje nå i mai? Ellers så har jeg litt informasjon til dere. Jeg gikk fra Haukeliseter til Eiken i februar i år. Fra Bleskestadmoen gikk vi via Kaldevatn - Midtvatnet og Kringlevatn. Løypa ligger inne på Ut.no, men merkes ikke før påske tror jeg. Dette er det desidert tøffeste partiet på ruta og anbefales egentlig ikke for nybegynnere. Men støtter planen om å droppe Jonstølen. Det gir bare mange ekstra høyde meter. Sommerruta går i flere områder som er skredfarlige, så der må dere ikke gå. Alle vann er trygge. Det er så høyt oppe. Skal dere sove i telt eller bo på hytte? Det er veeeldig langt fra Bleskestadmoen til Krossvaten. Jeg vet om flere som ikke har klart turen på én dag. Det er en fryktelig bratt bakke opp fra Bleskestadmoen. så må du gjennom to skar som kan være litt krevende litt avhengig av snøforholdene. Opp fra Bleskestadmoen er det så bratt at vi måtte gå sidelengs. Her går det med mye energi. Det første skaret kommer på toppen av bakken etter Bleskestadmoen. Her bygger det seg opp noen litt skumle skavler. Det er nok litt tryggere her utover våren. Det var gått ett lite skred på høyre side og så hadde vi en skummel skavell på venstre side. Så her må du velge litt mellom to onder. Det andre skaret kommer mot Brudlednutane. Her er det ising og skare som kan være den største utfordringen. Dette er også et av de høyeste partiene, så her kan det være sterk vind også. Så oppsummert har jeg følgende anbefaling: Vent med å gå turen til ruta er merket. Ha med utstyr for å overnatte ute mellom Bleskestadmoen og Krossvatn God tur! Vintermerking: https://www.dnt.no/vintermerking/ Les forøvrig mer om vinterruta på ut: https://ut.no/rutebeskrivelse/137081/fra-bleskestadmoen-til-krossvatn#11.03/59.5241/7.0632

Dette er jo litt krise. Planlegger en 2-3 ukestur med BC sko til neste vinter. Teker jeg må forberede meg så best jeg kan hvis dette skulle skje. Er det noen som her som har forsøkt en feltreparasjon som holder?

Utrolig kult turprosjekt. Jeg har startet fra Dølemo, Valle, Kvipt og Hovden. Det er noen store parkeringsplasser før Kvipt i hyttefeltene der. Ellers er det jo trygt å parkere ned i Valle sentrum, men da blir det jo en bratt stigning i starten. Sekken er kanskje ekstra tung den første delen av turen. Jeg planlegger en tur fra Haukeli til Evje utenfor merket sti i Austheiene til neste år. Du må si ifra hvis du kommer over noen gode fiskevann. Magne.

Jeg var på Falketind i fjor. Vi krysset breen i tau, men det går an å gå i ura på siden også. Husk bare at snøforholdene varierer veldig der oppe. Det er også en del sprekker på breen. Når vi var der var sprekkene dekket av snø, men de er tydelige på flyfoto. Du kan lese mer om turen vår her: https://www.ivillmark.no/l/falketind/. Ellers så kan du ta en titt på Bjørndalstindane i Rosendalsalpene. Der planlegger jeg en tur snart.

Nordover fra Gjendesheim mot Russvannet er et ganske fint område. Her er det ofte få folk og mange gode teltplasser. Det er også mange fine 2000-metertopper dere kan gå innom. Herfra er det mulig å gå mindre trafikkerte ruter. For eksempel vi Nategardstinden til Glitterheim. Bilde 1 Russvatnet. Bilde 2: Fra Nautgardstinden mot Russvatnet og Glitterheim (Steinbuvatni i høyre hjørne)

Jeg bruker Topo-gps. Den koster vel 40 i App-butikken. Da får du 1:50.000 kart over hele Norge. Det beste med den er muligheten for å laste ned offline kart. I tillegg er den laget av noen smarte karer i Nederland som har peiling på hvilke funksjoner som er nødvendig. Den er superrask i forhold til tradisjonelle GPS'er.

En liten oppdatering til denne tråden. Selv om det er en stund siden sist post, er den fortsatt like aktuell. https://www.nrk.no/nordland/farlig-a-drikke-isbrevann-_-kan-inneholde-bade-radioaktive-stoffer-og-dyrerester-1.16232289

Jeg tror du har gjort et godt valg med Hilleberg. Nå har du et telt som varer "nesten" livet ut. Er det en plass du kan prioritere litt mer vekt, så er det teltet tenker jeg. Spesielt hvis du skal opp mot 1500 høydemeter i Jotunheimen på høsten.

Forstod ikke helt hvilken Osprey sekk du hadde sett på eller hva du skulle bruke den til, men jeg kan virkelig anbefale Osprey generelt. Jeg bruker Aether-serien. Her får du sekker helt ned til 55 liter. Når det kommer til gnaging på skuldrene, så kjenner man jo de fleste sekker de føste 2-3 dager når de er lastet tungt. På dag 4 og utover så begynner det som regel å bedre seg.