Vinnerliste

Når gikk jeg sist på tur i områder med mobildekning? Ja det vet jeg ikke for jeg gidder ikke ta med telefonen for å sjekke. Vanligvis forsvinner mobildekningen når jeg ikke lenger kan se bilen. Jo forresten, sykkelturen til og fra jobben. Der er det dekning. GPS? Jeg har vert den lykkelige eier av en GPS i ca. 1,5 år, men jeg har ikke funnet ut hva jeg skal bruke den til. Selvfølgelig vet jeg hvordan den virker, men den forteller meg ikke mer enn det kartet og kompasset forteller meg. Kartet forteller forresten mer enn Gpsen, for kartet på skjermen er jo komplett ubrukelig. Sómer du inn til det er lesbart så viser det ikke mer av landskapet enn det du ser rundt deg og ellers så er det komplett umulig å se noe som helst på den lille skjermen. Jo, den kan fortelle meg posisjonen på stedet der jeg står, men det vet jeg jo, og så kan jeg komme hjem og se hvor jeg har gått, men det vet jeg jo også. Jeg var jo med når jeg gikk der. Ja og så kan jeg planlegge turen hjemme og så kan jeg se på Gpsen om jeg går riktig, men det har jeg jo alltid brukt kartet til tidligere. Er det noen som har et bedre argument for GPS enn tåke og mørke? Og så MP3 spiller? Hva i huleste skal den brukes til? Det må vel bli som å gå på kino med bind foran øynene. Vel vel, kanskje litt vell pessimistisk, men jeg sverger nå til det enkle. Leve i og med naturen uten innblanding av andre moderne elementer som ødelegger opplevelsen. Det er vel derfor man drar på tur, eller er det ikke?

Alle som er ute gjør vel i det minste et forsøk? Ikke alle kan være født fult utdannet friluftsmennesker..

En Masai-gjeter passer sine geiter blant 23.000 løver og 10.000 geparder. I Norge har vi 32 ulv... Slik ser jeg på det.

Jeg har hatt Samsung Xcover E2370 en stund nå, og er fantastisk fornøyd med den. Da jeg i det store og hele er enig med REs, så har jeg mobilen hovedsakelig med som et sikkerhetsverktøy. E2370 har 67 DAGERS standby (ja, du leste riktig - DAGER, ikke timer). Jeg har enda ikke testet 67 sammenhengende dager i marka, men all den tid jeg har hatt den i ett år og kun ladet den 2-3 ganger setter jeg ingen tvil i denne spec´en (har da hatt den mye på standby, hørt litt musikk og snakket bittelitt). Den har virkelig dårlig skjerm/grafikk, som er helt ypperlig Holder såvidt til å lese yr.no, som er det eneste jeg går på nett for på tur. Den har også MP3-spiller som kan være ok på laaaange værfaste dager, og et kamera som kan knipse et dårlig bilde på en god dag. Det som virkelig gjør telefonen til et rått kjøp er hva den tåler (sjekk ut aMobils herlige test av den her http://www.amobil.no...70_xcover/78044) og prisen. 450-500 kr (!!!!) inklusive stereoøreplugger. Jeg har én og lurer på å kjøpe en til, for å bytte ut når den første tar kvelden om en 10-15 år

Det nærmer seg høst på Nordmøre. Bildet ble tatt i går, 15-16 grader og endelig oppholdsvær Hvite topper innover mot Trollheimen kan skimtes.

Tenkte kanskje det var noe interesse for en rapport om The John Muir Trail. Bildene: http://imgur.com/a/wftig#0 The John Muir Trail(JMT) er en langdistanse sti som går Fra Nasjonalparken Yosemite gjennom 338 km gjennom Sierra Nevada fjellene til fastlands USAs høyeste fjell; Mount Whitney (4421) . Stien går over over 2400 meter nesten hele veien og man må krysse seks høye fjellpass på veien, og den totale stigningen i løpet av JMT er litt over 14000 meter. Og totalt 24000 meter høyde forandring. Etter som at man må gå ned fra Mount Whitney til Whitney portal blir stien total 356 kilometer fra start til slutt. Sierra Nevada fjellene sies å ha noe av det beste været for en fjellkjede av dens kaliber. Temperaturen ligger mellom 20-30 grader hele dagen, men kan lett synke til null om natten. Det er mulig å gå stien fra Nord til Sør eller motsatt, jeg valgte å gå denne veien siden du blir akklimatisert i løpet av starten og blir der for ikke noe problem å gå opp de høyeste passene eller Mount Whitney. Det er blitt i de senere år ganske populært og gå The John Muir Trail, og det kreves derfor at man anskaffer en Wilderness-Permit fra et Ranger Kontor. 40 prosent av alle permits kan reserveres 24 uker i forveien, mens 60 prosent er så kalte Walk-Inn permits som du får utdelt ved et ranger kontor. Det er dog ganske stor konkurranse om disse. Vis du reiser alene er det ikke noe problem å få et Walk-Inn permit. Siden de fleste bruker rundt tre uker på hele distansen er det en del muligheter for å få forsyninger. Jeg plukket opp en etter 4 dager så en etter 11 dager og hadde en ekstra i en liten by som heter Independence , men plukket den ikke opp. Siden det er veldig mye bjørner i området man går er sikker oppbevaring av mat påkrevd, så du kan leien en Bjørneboks, en sylinderformet plast boks som skal være umulig for bjørner og åpne. Det er ganske rass å få plass til all maten, så alt unødvendig må bort. Jeg startet på den 8. Juli fra Happy Isles i Yosemite dalen og gikk de første 1300 til den første av de mange enger som ligger i The Sierra Nevadas. Sunrise Meadow med en helt nydelig utsikt til Cathedral Peaks rett nord. Dag to ble en veldig lang dag, jeg gikk ned langs Cathedral lakes til et sted som heter Toulomne Meadows som er det første stedet du kan plukke opp forsyninger. Der var det en liten butikk og et post kontor og flere titalls fotturister som satt utenfor. Jeg begynte fort å snakke med dem og de gikk The Pacific Crest Trail som går fra Mexico til Canada, de gikk motsatt retting av meg som gikk nord til sør. Det å gå fottur i USA er en meget sosial opplevelse, etter hver så blir du kjent med folk på stien som går ca. samme hastighet som deg og du møter dem flere ganger i løpet av turen. Jeg fortsatte opp langs Lyell Canyon helt til jeg kunne se Donahue Pass som var det første av de seks passene jeg skulle over. Jeg slo opp teltet mitt, men tok ikke på ytterteltet siden været var så bra. Jeg brukte faktisk ytterteltet veldig lite i løpet av turen. Etter å ha krysset over Donahue passet gikk jeg til Thousand Island Lake som har sitt navn siden den er strødd utover med bitte små øyer, og Banner Peak står veldig fint opp bak din lille sjøen. Plutselig flyr det 5 F-22 fly i formasjon rett over hodet på meg, noe som jeg så flere ganger i senere i løpet av turen. Jeg gikk så i to dager over fjell landskapet av The Ansel Adams Wilderness inn i The John Muir Wilderness og kom til Reds Meadow Resort som var en liten butikk og en diner. Her plukket jeg opp min første forsynings pakke. Så fråtset jeg og ble kjent med masse folk og etter hvert ble det ganske fest. Så gikk jeg opp til Devils Postpile som er en veldig fascinere geologisk formasjon av søylebasalt. Derifra gikk turen opp til Lake Virginia og Duck Lake hvor jeg neste tråkket på en klapperslange som befant seg veldig mye høyere opp en de pleier. Det neste passet nå var Silver Pass hvor jeg ble kjent med Alex som var en 21 år gammel sneker som har tatt de få bildene jeg har siden jeg ikke hadde med meg kamera. På Silver pass møtte jeg en gjeng med 8 stykker som satt å røyka og skravlet. Der i fra gikk jeg ned til Lake Edison og så opp den grufulle Bear Ridge som var et mygg infisert dritt. Alle oppoverbakkene er hårnålsvinger eller switchbacks som det heter på engelsk. Denne biten av leder så opp til Evolution Valley, hvor fjellene har fått sine navn fra kjente vitenskapsmenn, som Mount Mendel og Mount Darwin. Ved Evolution Lake så jeg noe av den mest intense Alpegløden jeg har sett i hele mitt liv, mens det brygget dårlig vær bak. det ga et ganske spektakulært syn. Neste var opp gjennom Evolution Valley og opp over Muir Pass.. På toppen av Muir Pass ligger det en veldig fin liten sten hytte som man kan ta en raste pause inne i. Her i fra gikk turen ned til Palisade Creek og så opp til et sted som heter The Golden Staircase som er en lang serie av veldig bratte og trange hårnålsvinger som tar deg opp til palisade lakes og palisade fjellene. Så går det opp langs siden av fjellene til Mather Pass hvor du på toppen får en fantastisk utsikt utover The Upper Basin som er en liten vidde dekket av små sjøer. Her ifra kan man faktisk se det neste passet man skal gå over, som ligger noen 14 km unna. Pinchot Pass. Fra Pinchot går det rett ned nesten 1300 meter til South Fork Trail. der krysser man en elv på en hengbro. Så går man opp til Rae Lakes og til Glenn Pass. Rae Lakes er veldig populært sted og gå fotturer og det var neste for mye folk. Så gikk jeg opp over Glenn Pass og hadde tenkt til å ta det neste passet også den dagen. Når jeg er på vei opp over Forester Pass som er det høyeste passet på turen, begynner det å lyne og tordne som bare pokker, jeg fortsetter opp til tregrensa hvor jeg setter meg ned for å spise noen nøtter og tenk over om jeg skal fortsett opp over, eller vente til været gir seg, kanskje overnatte her. Så begynner det å letter som bare det og jeg fortsetter opp passet til det begynner å hagle. Jeg fortsetter opp mot to store stener siden hagle er et tegn på lyn. Så blir hagelen større og større og etter hver så må jeg ta sekken min på hodet for det gjør så vondt. Og etter 5 minutter med møllkule hagle stopper det plutselig helt opp og det begynner å lette. Jeg kommer meg over passet hel skinnet, og plutselig på vei ned fra passet begynner det å tordne og lyne som bare det igjen. Men nå er jeg på dag 15 og har akkurat krysset det siste passet før Mount Whitney. Neste dag kommer jeg til Guitar Lake hvor jeg treffer på masse folk jeg hadde møt tidligere på turen, og det er et dritt vær. Mount Whitney kan ikke ses en gang og ser mer ut som basen på Mount Doom en noe annet. Jeg setter opp telte for siste gangen i løpet av turen og tenker å få en veldig tidlig start på dagne for å komme opp til toppen før soloppgangen, og det å rekke den legendariske pannekake frokosten som serveres ved Whitney Portal. Jeg begynner å gå klokken 2.30 om natten med hodelykt og en nydelig stjerne himmel som eneste lyskilde, men opp i fjellsiden ser jeg to andre lys. Når jeg kommer til toppen sitter det to stykker i den lille sten hytten som ble bygget av The Smithsonian for noe astronomi målinger. Han ene har en Jetboil presskanne og gir meg en god kopp med Java. På toppen kan man se hele Owens Valley og man kan se nesten hele sørlige Sierra Nevada. Owens Valley er en ørken dal, hvor du kan se den lille byen Lone Pine. Utsikten var helt fantastisk. Så er det bare å komme seg ned de siste 2100 meterne til pannekake frokost. På veien ned møtte jeg masse folk som går den opp på en dag. Jeg kommer til Whitney portal klokken 11 om morgenen en halvtime etter de sluttet å servere frokost. Så jeg fikk en doble hamburger i stedet som var meget bra. Til Lone Pine som er den nærmeste ”byen” er det veldig lett å hike. Lone Pine er en One Street Town, som ligger midt i Owens Valley. Byen er kjent for å være et sted hvor veldig mange western filmer ble filmet. Det er også kjent for å ha hatt en Amerikanske internerings leir for japanere under den andre verdens krig. Men det var masse restauranter og et billig hostel. Så dro jeg til Las Vegas. Beklager for ganske lusen turrapport, er min første. William

På min blogg har jeg lagt ut bilder fra helgen:http://friluftsgutte...ember-med-kano/ Denne turen var planlagt i noen uker og noe man så veldig frem til. Kano ble skaffet, pakkliste ble laget og utstyr sjekket. I utgangspunktet så det ut til at jeg skulle dra alene på denne turen, men den siste uka kom det 2 stk. som ville bli med. Og for en tur det ble! Losbymarka er en av innfarstportene til Østmarka og Rælingsåsen. Videre innover ved Mønevann, som ligger 1,5 km fra Losby, er det mulig å komme seg langt innover i marka da vannene stortsett “henger” sammen. Noen steder må det bæres/trilles, men ikke lenger enn at det er verdt det. Jeg har aldri vært videre innover ved Mønevann på sommerstid og jeg må si jeg er meget positivt overrasket over hvor fint det var innover. Masse villmark hvor det er lite støy fra hverdagslivet. Dog er ikke dette noe for den som vil være helt alene da det er populært å dra på kanotur innover i disse vannene. Det var mange som hadde tenkt det samme som oss denne helga, så alene var vi ikke. Men turen ble allikevel meget bra. Med det været som har vært i helga kunne det ikke annet enn å bli vellykka. På fredagen var det bare 2 av oss. Pga. litt sein start var vi bare ved Mønevann den første natta. Vi fant en bra leirplass, fiska litt, lagde mat og gledet oss til resten av turen der vi satt foran det knitrende bålet når mørket hadde senket seg. Lørdagen startet med å blåse litt på bålet fra dagen i forveien så var det i full fres igjen. Frokost ble inntatt og Mønevann skulle fiskes tomt. Den gang ei. Ei litta abbor var det eneste vi fikk. Etter en times tid i kanoen på Mønevann bestemte vi oss for å pakke ned og komme oss videre innover. Denne dagen skulle siste mann også dukke opp og være med oss. Etter at kanoen var fraktet fra Mønevann og forbi demningen var vi nå oppe i Fløyta. Her dro vi inn til en vik hvor jeg hadde vært i vinter for å se om det var mulig å slå leir der for dagen, men det var det ikke. Mens vi drev inne i vika hadde Reinert kommet og da var vi “alle mann alle” for resten av turen. Vi fant en nydelig leirplass innerst ved Geitsjøen, spiste lunsj og småfiska før vi bestemte oss for å dra inn til enden av Røyrivann og opp mot Tappenbergvann. Vi kom ikke helt opp til Tappenbergvann, men snudde ved Nordre Krokvannet etter noen kast i starten av vannet ettersom vi ikke bærte med oss kanoen opp bakken på 200-300 m. Da vi kom tilbake til leiren tok jeg en kjapp dukkert i vannet. Ikke akkurat noe badetemperatur i vannet, men en rask dukkert gjorde godt. Varmen kom uansett fort tilbake igjen. Resten av ettermiddagen/kvelden var vi ved leiren og spiste, fiska og noe godt å drikke på. Hvordan fiskinga gikk? Reinert fikk 2 små mort. Gratulerer! Natta tok vi ute under åpen himmel inntil bålet. Litt kaldt, men absolutt verdt det. Søndag morgen 06.00 våkna vi av et helsikes plask. Reinert hadde nettopp fyrt i bålet og han lå nå og sprelte i vannet. Det så mye kaldere ut nå enn for noen timer tilbake da jeg selv var uti. Noen timer ble det foran bålet, godt pakket i soveposen før man brøyt leir og kom seg nedover mot Losby. En utrolig fin tur innover i Losbymarka ble det. Å være ute i kano er noe som anbefales på det sterkeste. Blir garantert en vår og høsttur neste år i kano.

Etter to dager med ekstremsport i Lillehammer (les 40 mil øvelsekjøring med studentpoden) var det godt å komme opp på Ringebufjellet. Nå ble det tid til litt kommunetoppjakt og den første var 1424-Muen i Ringebu. Muen ligger tett på riksvegen mellom Ringebu og Atnasjøen. Kun en halvtime tar turen opp fra vegen så her kan man jo vente seg hva som helst. Og det ble det. Topp-punktet var markert med utallige varder i forskjellige variasjoner, noen halvt nedrast, samt diverse byggverk. Det hele gav inntrykk av en ruinby. Berlin 45. Terningkast 1. Synd det ikke er null på terningen. Muen-1425. Kommunetopp i Ringebu. Terningkast 1: Et av neste dags mål, 1827-Store Sølnkletten, sett fra Muen. Kjørte fra Muen og inn i Hedemarken til Atnasjøen. Fant parkeringsplassen til Breisjøsetra og tusla et par hundre meter inn i furuskogen og la meg under åpen himmel. (Utenatt 32). Brukbart vær neste morgen men en kraftig vind suste i skogen. To timer tok spaserturen inn til Breisjøsetra og jeg tok fatt på toppen fra vest umiddelbart. En brei sti førte opp, tråkket av tusenvis før meg. Siste halvtime i grov steinrøys. Topp-punktet, ja litt bedre enn Muen, men også her preget av rot. Store Sølnkletten sett fra vegen inn mot Breisjøsetra: Her var også vardebygginga sklidd ut. Hovedvarden hadde mistet toppen. Frostsprengning ? Orkan ? Lynnedslag ? Jeg holder på det siste. I tillegg hadde Alvdal turlag satt opp noe spinkelt jernskrammel med bok og postkasse. Denne innretningen var selfølgelig bøyd ned i vinden. Låsen på postkassa var dårlig og boka bare en frossen papirklump. Nei dette blir bare terningkast 2. Synd siden toppen i grunnen er majestetisk. Er det Sølen mon tro som kneiser mellom kassa og varden ? Store Sølnkletten-1827. Kommunetopp i Alvdal. Terningkast 2: Nede på Breisjøsetra stakk jeg innom for en kopp kaffe og noe å bite i. Joda, det hyggelige vertskapet hadde merket seg at det kom flere toppsamlere nå. Men mange hadde ikke tid til å stikke innom, for bare rastløst forbi. Nå for tiden har nok ikke folk tid til å ligge en eller to uker fast her oppe i fjellet, mente dem. Nei de måtte videre. Jeg kjente meg igjen i den uttalelsen... Nei nå står søndagsturen på programmet så jeg får ta de to siste toppene i kveld. Følg med, følg med....

Turbeskrivelse og billeder er nu online på: http://miljokemi.dk/...ulen-rundt-2012

En Masai-gjeter lever ikke i et urbansert samfunn som over flere tiår har bygget opp en husdyrnæring stort sett uten store rovdyr. Et samfunn og en næring som nå plutselig får snudd alt på hodet og må venne seg til rovdyrforhold fra en annen tid. ..slik jeg ser det..

Jeg kjøpte Rondane kartet til en tur tidligere i sommer. Kikket litt på alternativene, men endte opp med Cappelens kombi utgave. 1:50000 siden dekker de største toppene midt inne i Rondane. I grove trekk fra Otta i SV til Folldal i NØ. 1:100000 siden dekker også viddene i alle himmelretninger. Jeg skulle gå en tur til Rondslottet, samt besøke en venn i Atnadalen. Da passet dette perfekt til meg. Kan også legge til at jeg kjøpte kartet over Setesdalen til en annen tur. Et kartblad som dekket hele området. Det blir litt smått å orientere til inne i skogen, men til åpne landskap og vidde så fungerer det bra (iallefall for meg). Papirkvaliteten kan jeg ikke si så mye om enda. Bruker en vanntett kartmappe. Det virker iallefall solid.

REJOHN skrev: Det virker på meg som om denne gruppen, oftest knyttet til oljebransjen, ønsker å prøve den norske formen for friluftsliv, men venter seg noe helt annet enn det de blir møtt med. De trenger vel en innkjøringsperiode før de blir som oss....

Til turbruk er lykken å ha tvilling abonnement. Bruker ha med iPhone pakket i vanntett pose for fornøyelsens skyld, men en gammel nokia med lang batteritid og lav vekt er "sikrings" telefonen. Gps og kart har jeg alltid på en egen enhet. Jeg liker å samle på "Track-logger" fra turene mine, noe som ville "spist" batteriet på en telefon med Gps... I tillegg er de som regel mer unøyaktig enn en ordinær Gps.

Turen gikk videre tilbake langs vegen mot parkeringsplassen en 3-4 kilometer før jeg tok av på stien mot Straumbu. Stien går gjennom Gravskardet og her i skaret kjentes motvinden godt. Nesten samme trakteffekt som motvinden gjennom Ekorrdøra i Sylane.. Her i Gravskardet er det store fangstanlegg etter reinsjakta i gamle tider, men med slik vind fristet det ikke med så lange studie av dem. Kommen over skardet ble det god medvind opp steinrøysa på baksida. Gravskardhøgda i midten med Gravskardet til høyre. Toppen fremstod som ganske ryddig. Et lite treskilt med navn på toppen var alt. Toppen av varden var falt ned. Lynnedslag her også ? Jeg gir toppen en firer. Forbedringspotensialet er der, bare storelvdølene tar en dugnadstur og reparerer varden Gravskardhøgda - 1767. Kommunetopp i Stor-Elvdal. Terningkast 4 Tok turen ned på den slakere nordvestsiden som også lå i le for vinden. På veg ned mot vegens høyeste punkt dukket denne gjengen opp. Reinen i Alvdal Vestfjell består av ca 1000 dyr. Infanteriopplæringa demses må ha vært mye dårligere enn min i artelleriets OP tropp. Grunnregel nummer 1: Unngå horisonten. Dyra sveipte rundt meg i en 360 graders sirkel før de fornøyd kunne fortsette å beite sitt. Dette bildet er ikke tatt i Kristiansand Dyrepark !!! Ferden gikk videre ned til vegen og ut til parkeringsplassen ved Atnasjøen. I grunnen glad for at jeg ikke tok med sykkelen. På dette underlaget kunna man jo få ristet løst litt av hvert. Vurderte nede ved bilen på om jeg skulle gå inn til Bjørnhollia i Rondane, men fant ut at 11 timer på tur var nok. Slo opp teltet i skauen overfor plassen og sovnet som en stein. Kjørte neste morgen til østenden av Atnasjøen der det stod et Rondanesenter i grå betong. Parkerte og forlot bunkeren og gikk i meget variert kvartærgeologisk natur inn til Bjørnhollia. Turen opp til Blåkollenderifra er svært lettgått, med bare et par tre hundre meter steinrøys den siste stigningen. Høyeste topp i Sør-Fron, Blåkollen gav omtrent samme inntrykk som Gravskardhøgda. Også her en ganske rund varde der toppen manglet, eller rettere sagt lå spredt rundt. Et proffesjonelt skippertak og toppen hadde scoret en femmer. Blåkollen - 1580. Kommunetopp i Sør-Fron. Terningkast 4 Turen til Blåkollen ble på 7 timer. Værgudene forbarmet seg over meg. Vindstille og sol gjennom et tynt skydekke. Det var som om gudene var klar over at dette nok var min siste tur i Rondane. Har hatt mange flotte opplevelser her inne og kommet opp på det som er av 2-k'er og kommunetopper. Livet er kort og mange fjellstrøk skal besøkes før beina sier stopp. Takk for meg, Rondane....

Snart må vi vel til en dyrehage for å se levende sau også..

Selvfølgelig kan alle butikker oppleve en liten glipp en gang i blandt. Men da ordner man opp i de på en skikkelig måte, og ikke på den måten som Amfibi gjør i følge flere på denne tråden, og deres egen facebook side. Men når det gjelder Amfibi, så skjer dette veldig ofte. Adskillig mye oftere enn det man anser som normal for en gjennomsnittlig butikk. Og når det blir så gale at man kan se et mønster, og forutse når det er større sannsynlighet for at det skjer noe gale under handelen slik som TurNerd sier, så er det bare helt tragisk. Det å forsvare Amfibi fordi man har hatt noen vellykkede kjøp der blir egentlig helt uvesentlig i denne sammenheng. Hvis ingen hadde fått gjennomført handelen sin, så hadde butikken gått konkurs, så klart. Faktum er at alt for mange klager på Amfibi. Punktum. Ta å les gjennom hele denne tråden, og sjekk deres egen facebook side. Trykk på "Vis alle" under "nylige inlegg av andre" helt til høyre på siden deres. Tilogmed der er det kommet inn klager. Tør ikke å tenke på hvordan innboksen deres ser ut...

Har vært mye i skog og på fjell i nesten 50 år. Fordi det er der jeg blir glad

Ingen fare for rypene i Finnmark. Det er Høgskoledosent Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad, som i en pressemelding avslører resultatet av årets berekning av rypetetthet. Det er ingen alarmklokker som kimer for Finnmark. - For rypene i Norden er det ingen panikk, men man bør følge med på utviklingen på Østlandet og i Trøndelag der det har vært en betydelig nedgang, påpeker han. http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article577488.ece

Gausdal Vestfjell er ett nydelig område. Fikk ei uke der i sommer. Kan anbefale Liomseter som utgangspunkt. (Bompenger)http://ut.no/hytte/liomseter På vintern er vegen stengt ved Værskei. ca 2,4mil i luftlinje, fra Liomseter) Det er veldig spesiell furuskog i området og snaufjellet rett i nærheten. Dokkelva som du kjører langs på tur inn til Liomseter er ett veldig populært vassdrag å fiske i. Mange fiskeplasser lett tilgjengelig fra vei. Dessuten er det mange fiskevann med i dagsmarsj avstand. Flere åpne buer og noen Turistforeningen hytter i området. Innenfor Vestjell fjellstyre er det ca 90 vann med hovedsakelig Ørret. Noen få vann med Røye, Abbor og Sik Flere vann med båtutleie, husker ikke helt men tror det var 70kr for ett døgn. Les mer her http://www.gausdal-f...enu-27#M107-012 Kan virkelig anbefale denne setra som vi leide i sommer. Ligger 10min kjøring fra Holsbru der veien inn til Liomseter starter. http://www.finn.no/r...831&type=ADVERT 2500for ei uke og du kan fint ta med en 6-10venner. God plass og mange sengeplasser.

Du trenger ikke det. Bare slakk reima helt, spenn så hoftebeltet rundt sekk og stram til(altså spennes det bakover motsatt av vanlig, da blir innsiden ut. Da ligger det i flukt med sekken og stikker ikke ut slik som foran.

Litt på siden, men er det noen som vet om det er mulig å snu hoftebeltet på Arcterix Bora 95 sekken, slik at den blir mer kompakt til flytransport? Har prøvd å ta det av, men får det ikke til. http://backpackingsamurai.com/arcteryx-bora-95-hip-belt-assembly/

Noen ganger undres jeg på hva som er så unikt med en kaffekjele. Er det hanken, at den kan henges over bål? Ellers er den jo lite praktisk fordi den er vanskeligere å gjøre ren enn ei gryte. I ei lita gryte kan man lett lage mye god mat, også kaffe, og den er lettere gjøre den ren etterpå. Til nød kan den også brukes til å steke i. Skal jeg reise med bare ett kokekar velger jeg derfor heller ei lita gryte. Det finnes jo gryter med "bålhank", men som regel er dette større leirkjeler på minst tre liter. Jeg leter etter ei gryte med bålhank som ikke er større enn en liter, eller max 1,5 liter. Ei som henger fint og balansert i bålhanken og kan erstatte den vanlige kaffekjelen. Finnes den? Eller må jeg lage en selv? Ellers blir det som regel til at jeg har med meg begge deler: Bålkjele og bålgryte med lokk som kan brukes som stekepanne.

------------------------------------------------------------------------------ Jeg går ut fra ay det ikke er ekspedisjon over Grønnlandsisen vi snakker om, men en tur for noen unge gutter. 1) Stol på gutten. Å dukke opp som mor er ingen god ide. Lukk øynene og håp at du har gitt ham nok vett til at dette går bra. 2) Mobiltelefon bør bare brukes en vei, fra ham til deg. Du kan f.eks avtale at han sender deg to meldinger i døgnet. 3) La gutten være gutt! Sjansen for at noe går galt er mikroskopiske. At han viser tiltakslyst nok til å ønske å dra på tur uten foreldre skal du være stolt av. Får han sjanse til å være på tur uten en masse vokseninnblanding vil han utvikle sin sunne vurderingsevne og senere i livet dra nytten av dette.