Gå til innhold
  • Bli medlem

[b]Storeslem blant Smørstabbtindane, pinsen-08[/b]


Kaare_70

Anbefalte innlegg

La det være sagt med en gang – dersom du er lei av å lese om solskinnsturer på Smørstabbreen, så er ikke dette noe for deg. Men når det har tatt en mann 20 år å komme på 16 topper over 2000m og det så blir fullklaff med 13 nye på en og samme pinsehelg, da må gleden få slippes løs på Fjellforum!

Med ennå?

Dag 0

Det var 2 biler som kjørte fra Rogaland og én fra Trøndelag med Krossbu som mål. Fjorårets pinsetur til Ringstindane hadde gitt blod på tann, og værmeldingene var svært lovende. Vi ankom Krossbu kl. 21, pakket ut av bilene og bega oss oppover skråningen i retning Leirbreen med monstersekker på ryggen. Det var allerede en del andre telt i området, og på en passelig barflekk slo vi opp lavvoen, inntok en enkel kvelds og sovnet.

Dag 1

Programmessig våknet vi til strålende vær og det som skulle vise seg å være et godt føre. Leiren ble forlatt kl. 08 og kursen satt mot Leirbreen. De første andre var da allerede på veg oppover. Dagens ubestridte mål var Storebjørn og deretter så mange andre av de sentrale Smørstabbtindane som mulig. Ingen av oss hadde vært i området før, men alle oppslagsverk var grundig konsultert på forhånd.

Jotunologene blant oss la opp det som skulle vise seg å bli en optimal rute. I stedet for å følge kvisteruta og gå via Bjørnskardet, tok vi snarvegen opp bak Leirhø og satte kursen over Smørstabbreen, sør om Kalven. Vi var spente på om renna opp fra Smørstabbreen til Storebjørn var grei å gå; den låg fortsatt i skyggen. Det viste seg å gå helt fint fordi det var sparket gode trinn fra før. Vi kom greit opp snøbakken til bregleppa, tok skiene på sekken og fortsatte opp i skardet nord for Storebjørn.

På veg over Smørstabbreen gikk undertegnede først, og jeg opplevde på ett punkt at snøen gav seg med et kraftig sukk, mens jeg i hvert fall følte at jeg sank ned noen cm. Det ble en påminnelse om at breen ikke er til å spøke med, selv om den er paddeflat. Noen som har liknede erfaringer og kan gradere risikoen i det jeg opplevde?

I skardet satte de fleste fra seg skiene, og bakken opp til topps på Storebjørn gikk greit. Det skumleste var at like ved fortoppen var det minst ett tydelig gjennomslag over det som vel er en diger bresprekk. Gjennomslaget var langt til høyre, nesten inne ved fjellveggen. Vi styrte godt utenom dette, kan man si…

Toppen og utsikten fra den var helt fantastisk; noe av det flotteste jeg har opplevd i Jotunheimen. Ikke så rart, så eksponert som Storebjørn er fra det meste av ”Heimen”. Vi var oppe kl. 11 etter ca. 3 timers gange, og vi sparte nok mye tid, høydemetre og krefter på veivalget utenom Bjørnskardet.

Turen gikk ned igjen i skardet og vi fortsatte lett opp på Veslebjørn. Videre gikk vi den enkle eggen i retning Skeia før vi skrådde ned snøbakken mot Leirbreen. 3 av 5 kom seg greit opp på Skeia vha. stegjern og isøks. Det var meget gode snøforhold, og flere enn vanlig kom nok opp på denne eksponerte toppen denne dagen.

Undertegnede var ikke av de tøffe som prøvde seg på Skeia uten tausikring, og jeg ble mektig lei av å vente på de andre. Saksa var mitt neste store mål, og der låg den så innbydende! Etter en liten times venting var stegjern og isøks igjen ledig, og vi kunne begynne på den spennende oppstigningen til Saksa. Traversen over i renna var litt luftig, men selve renna var helt ok. Etter kort tid var vi oppe på sørtoppen og jubelen kunne slippes løs igjen. En virkelig kremtopp med alt som skal til for å kjenne luft under vingene!

Videre gikk turen programmessig via ”Sauen” og Kniven. Det var tydelig kommet mange flere folk til området utover dagen, og under sistnevnte var det direkte folksomt. Det lille opptaket halvvegs opp til Kniven gikk enkelt, og etter kort tid var vi oppe. Sammenliknet med Saksa var ikke Kniven så eksponert som jeg hadde trodd, men utsikten mot søreggen på Store Smørstabbtind var flott.

Trolig litt utenom det anbefalte rant vi nå rett over Leirbreen til foten av Kalven og besteg greit denne like vest for høyeste punkt. Dermed var dagens 6. topp besteget, og den fine nedturen til leiren satte bare en ekstra spiss på avslutningen. Kl. 18 var vi tilbake ved lavvoen, etter 10 timer på tur. En mer optimal bestigning av disse toppene tror jeg ikke kan gjøres.

Like før vi ankom leiren møtte vi en snøscooter fra Røde Kors som skulle opp og redde den famøse skiløperen som hang etter skiene i en bresprekk på Bøverbreen. Vi visste ikke da hvilket drama som utspant seg bare et par km unna leiren vår.

Dag 2

Etter værmeldingene skulle dette være den dårligste dagen, og det kan man si stemte på en prikk. Etter at nødvendige ærend var utført i grålysningen, ble det konstatert at himmelen var overskyet, og etter hvert begynte det endatil å dryppe på teltduken. Vi tok det derfor litt med ro, men bestemte oss for å legge turen om de mindre eksponerte Søre Smørstabbtindane.

Da vi la iveg oppover mot breen igjen, var det så tett skodde at vi holdt på å tulle oss vekk. En kombinasjon av GPS og kompasskurs fikk oss fint opp mot Kvisteruta over Smørstabbreen igjen via samme rute som dagen før. På riktig posisjon langs kvisteruta tok vi kurs rett sørover breen til skardet nord for Sørvestre Smørstabbtinden.

Planen var å traversere denne eggen, og det gikk forholdsvis greit. Nå hadde det frisknet på med kuling fra vest, og innimellom skimtet vi terrenget rundt. På toppen ble vi ikke værende lenge, men rant forsiktig ned i skardet vest for Søre Smørstabbtind. Nå var skodda tynnere, og vi øynet håp om å få sikt på de neste toppene.

Vi rundet Søre Smørstabbtind på vestsiden, og i skardet sør for denne var det så kraftig vind at vi hadde nok med å holde oss på skiene. Heldigvis kom vinden på tvers, så det var aldri noen fare for å skli av gårde. Under fortoppen til Gravdalstinden kom vi helt i le, og her tok vi en god matpause. Det ble etter hvert flott utsikt ned i Gravdalen og Simledalen på den andre siden.

Toppstøtet på Gravdalstind gikk helt fint, men vi hadde null sikt på denne eksponerte toppen. Likevel var det en flott topp, som nok ikke er blant de mest besøkte. Synd likevel at vi ikke fikk med oss det som må være en maksimal utsikt mot Hurrungane.

Vi hentet sekkene der vi hadde hatt matpause og fortsatte enkelt opp på Søre Smørstabbtind fra sør. Her ble vi svært forvirret da kart og GPS viste at toppunktet skulle ligge øst for det vi trodde var toppen, dvs. på eggen mot Søraustre Smørstabbtind. Redningen ble en kopi fra Mortens mesterverk, hvor den riktige toppen var angitt der vi trodde den skulle være.

Vi fortsatte enkelt bort eggen til Søraustre Smørstabbtind, hvor vi måtte nyte utsikten og finværet som nå hadde slått til for alvor. Den enkelte valgte nedkjøring til Smørstabbreen etter evne, og på blanke ski bar det over Smørstabbreen igjen og tilbake til leiren.

Dagens fasit var 4 nye topper, og fortsatt hadde alt gått etter planen. Med god mobildekning ble det straks klarlagt at værmeldingen for neste dag var ”stooor soool”, og ingen var gretne for akkurat det!

Dag 3

Fordi de fleste av oss hadde 8 timers kjøring hjem denne dagen, var det revelje kl. 05. Ute var det bikkjekaldt med frost og knallskare, men vindstille. Litt ekstra somling i teltet gjorde at vi ikke var av gårde før nærmere kl. 0730.

Dagens store mål var selvsagt Store Smørstabbtind. Med om lag samme anmarsj og høydemetre som til Storebjørn skulle vi kunne være på toppen 3 timer senere. Vi la ruta i en god bue nord for Leirvatnet og kom enkelt opp i skardet nord for tinden. Her ble skiene satt igjen etter evne, og de som hadde stegjern og isøks, tok på dette.

Skaren var begynt å tine noe, men det bratteste partiet såg likevel litt spooky ut. Gode trinn fra tidligere bestigninger gjorde imidlertid at alle kom seg fint opp her og videre til topps. Undertegnede hadde store forventninger til denne toppen, og den skuffet absolutt ikke. For en utsikt, både til nære og fjerne tinder! Vi hadde en velfortjent lunsj på toppen, helt alene.

Returen ble ikke uventet lagt om de lavere toppene rett nord for skardet, nemlig Storbreatinden og Veslebreatinden. Da var dagen kommet så langt og motivasjonen så pass redusert at vi ble enige om å sette stopp for denne gang. 3 nye topper også denne dagen var akkurat slik det skulle være!

Kl. 15 var leiren revet, og vi hadde kommet oss helskinnet ned til Krossbu igjen på blanke ski med monstersekkene. En pinsehelg vi bare kunne drømme om på forhånd, var blitt vår. 13 Jotuntopper på en helg er ikke hverdagskost for Rogalendinger!

post-763-133474542001_thumb.jpg

post-763-133474542013_thumb.jpg

post-763-133474542024_thumb.jpg

post-763-133474542036_thumb.jpg

post-763-133474542045_thumb.jpg

post-763-133474542055_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hmmm, på bilde 18 ser det ut til at eggen er lettere på vinterføre enn høstføre... såvidt eg klarer å orientere meg må det har vært der vi kløv ned til høyre ved steinen bak den glade vandreren. og reiv løs ein stein på sine gode 50L? gratulerer med ei flott helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer. Nesten en dobling av 2k toppene på ei langhelg. Ikke verst. Smørstabbtindane går det nesten ikke an å bli lei av å se på, selv om dem har blitt ganske heftig publisert på fjellforum nå i mai.

Jeg skjønner i alle fall gleden din veldig godt. Reise SÅ langt. Såpass heldige med været. Slike turer(!) og slike omgivelser(!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smørstabbsområdet skuffer sjelden, og i maks vær som dere hadde er den en fantastisk "kompakt" opplevelse med spennende partier og godbiter som man kan besøke på kryss og tvers. Å doble antall topper i "samlinga" gjør vel heller ikke gleden mindre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med god fangst og innsats!

Sikker godt for en rogalending å ha litt snø under bena også, til en forandring! :)

Og som Morten også sier, Smørstabbene blir man jo ikke lei av!

Så en tur over alle disse er en karamell man kan sutte lenge på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kaare_70,

Jeg maa slutte meg til gratulasjonene! Vi saa hverandre flere ganger

paa dag 1, foerste gang paa breen foer Storebjoern.

Jeg konsentrerte meg om toppene med primaer paa 100 eller mer. Store og Vesle,

deretter Saksi. Gikk saa paa ski ned paa "baksiden", der var det knapt et skispor, men en

fin vei dersom man skal bort til Smoerstabbtinden. Tilbake samme vei, men opp i skaret

under Kniven som ble dagens siste topp. Jeg kjoerte bare faa meter unna "Truls" som

da hang opp-ned i en bresprekk paa Boverbreen. Traff kameraten paa Sognefjellshytta og

ble "perifert" opptatt med redningsaksjonen, det var en stund aktuelt aa ta ned en Sea-King

paa Sognefjellsveien foran hytta. Heldigvis endte det bra, en meget farlig situasjoin.

Senere i Pinsen var jeg paa Kvitingskjolen og Blaahoa (Trollheimen, var paa vei til Trondheim), ikke en eneste

skiloper paa noen av de toppene, stor kontrast til Smoerstabben..

Beste hilsen til Rogaland (fra Hordaland) Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jarle: bilde 18 viser punktet markert med gul trekant i Mortens bok, på eggen like øst for Søre Smørstabbtind. Det var litt utsatt, men sikkert mye enklere enn på sommerføre.

pb: takk for sist! Hyggelig at du fikk med deg alle 100-metringene du prøvde på. Tenkte faktisk litt på deg når jeg hørte at han som datt i bresprekken kom fra Sognefjellshytta, som deg. Gikk du også opp Bøverbreen, eller...?

Noen som har erfaring med den type "sukk og sig" som jeg opplevde på Smørstabbreen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"sukk" får meg til å tenke på noe som i brattere partier kan være forvarsel om skred. da er det gjerne et svakt lag i snøen som "kollapser", og da kan ting gjerne komme på gli i bratt lende. opplevde selv dette i hemsedal i vinter, men da i et område som var tilnærmet flatt. her visste vi at det var et rimlag under all nysnøen, og det var nok dette som "sukket" under oss.

selv hadde eg nok tolket slike sukk som noe lignende. nå på våren skal vel vinterens lagdelte snø sette seg og bli et homogent lag med kornsnø?

vil forresten på ingen måte påstå at eg har rett her, men det er iallfall mine tanker om saken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gikk opp og ned Bøverbreen langs omtrent samme rute, i venstre kant (men paa breen).

Der saa det bra ut. Han som datt (Truls), var litt lengre ute. Vedlagte bilde viser situasjonen.

Man ser sporene mine (og noen andres) til venstre. Der helikopteret staar ser man at det er

mer "ruskete". Likevel, det er lett aa tro at saa lenge det ikke er noen synlige sprekker, ja saa

holder vel snobroene med en saapass snorik vinter.

Petter

post-237-133474542409_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant bilde PB. På en måte litt beroligende å se at dersom mannens skispor er det som går rett inn i "sprekksvullen", altså et sted man ikke burde bevege seg uten sikring eller nøye vurderinger etter min mening.

Med beroligende mener jeg at det ville vært mer foruroligende om det hadde skjedd på et sted hvor man i større grad hadde grunn til å anta at breen var trygg. Legg merke til det ene sporet som går rett inn i "svullen". En slik oppstikkende svull blir gjerne avblåst og snøen legger seg ikke like tykk over sprekkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, Morten. Området helikopteret står på, virker mye mer utsatt enn til venstre hvor de andre skisporene går.

Jeg snakket med Krossbu da jeg kom hjem etter turen fordi jeg var bekymret for om også vi hadde vært i farlige områder. Han jeg snakket med på Krossbu, var skikkelig oppgitt over at folk hadde gått over Bøverbreen uten sikring. Om han da mente hele Bøverbreen eller mer spesifikt der personen falt nedi, vites ikke.

Han hadde ingen problemer med at vi hadde vært langs kvisteruta samt krysset Smørstabbreen til de sørlige Smørstabbtindane uten sikring.

Er det noen som vet når det evt. sist var breulykker i dette området ifm. vårskiturer; tenker da på perioden ut mai.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, Morten. Området helikopteret står på, virker mye mer utsatt enn til venstre hvor de andre skisporene går.

Jeg snakket med Krossbu da jeg kom hjem etter turen fordi jeg var bekymret for om også vi hadde vært i farlige områder. Han jeg snakket med på Krossbu, var skikkelig oppgitt over at folk hadde gått over Bøverbreen uten sikring. Om han da mente hele Bøverbreen eller mer spesifikt der personen falt nedi, vites ikke.

Han hadde ingen problemer med at vi hadde vært langs kvisteruta samt krysset Smørstabbreen til de sørlige Smørstabbtindane uten sikring.

Er det noen som vet når det evt. sist var breulykker i dette området ifm. vårskiturer; tenker da på perioden ut mai.

Bøverbreen er jo brefallet til Smørstabbreen, og breen er her særdeles oppsprukket.

Har gått opp brefallet aleine på sommerføre, men isøks og stegjern. Sprekkene var mange meter brede, men da de ses

går det an å finne vei mellom sprekkene :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.