Det er for første gang utviklet en motgift mot CO-forgiftning.

[+Gabs88]

Kom tilfeldigvis over denne, jeg håper jo at ingen her noensinne trenger dette men, det er en positiv nyhet.

https://newatlas.com/disease/first-antidote-carbon-monoxide-poisoning/

[+tshansen]

Dette var gode nyheter. Noe jeg må søke mer på. 🙌🏻

[Omar]

Det er nok mange år til det blir godkjent til humant bruk. Dyrestudier er vel og bra, men de fleste medikamenter feiler i prekliniske studier.

Endret 14. august av Omar

[+Gabs88]

6 hours ago, Omar said:

Det er nok mange år til det blir godkjent til humant bruk. Dyrestudier er vel og bra, men de fleste medikamenter feiler i prekliniske studier.

Jeg leste litt på dette tidligere, og det som blir sagt er at medisinen er en enkel prosess som går direkte på å binde CO i blodet på blodet uten vesentlig risiko for andre organer, det som blir tatt opp blir skilt ut via urinen. 

Prosessen vil nok fremdeles ta noen år, men dette er ikke et medikament som har høy sannsynlighet for å feile i videre studier. Siden det går direkte på å binde selve CO-molekylene i blodstrømmen i stedet for å være borti kroppens andre prosesser. 
 

Endret 15. august av Gabs88

[Måssåbjønn]

Gabs88 skrev (11 timer siden):

Prosessen vil nok fremdeles ta noen år, men dette er ikke et medikament som har høy sannsynlighet for å feile i videre studier. Siden det går direkte på å binde selve CO-molekylene i blodstrømmen i stedet for å være borti kroppens andre prosesser. 

Det er ganske nøyaktig null belegg for en sånn påstand hvis man forstår seg litt på forskning og den vitenskapelige metoden. Konseptet kan være ganske enkelt og greit, og høres fint og ukomplisert ut, men det betyr ikke at det faktisk er slik. Hvordan kan du vite at dette medikamentet ikke har høy sannsynlighet for å feile i videre studier? Det blir i beste fall vill gjetting. Det er gjort lignende forsøk tidligere, med litt ulike proteiner osv., men det har ikke blitt noen vaksine ut av disse så langt heller... (Jf. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0162013423003355#bb0480 for eksempel, der det vises til studier fra 2014 hvor lignende observasjoner ble gjort). Så overskriften i den lenkede artikkelen er noe tabloid i tillegg, da det ikke er den første "motgiften" til CO-forgiftning som har vært (forsøkt) utviklet, dog den er noe annerledes. Det er greit å huske at også forskningsinstitusjoner er avhengige av finansiering, og da er det ofte effektivt å lage slike tabolide saker for å få oppmerksomhet med de fordeler det fører med seg økonomisk.

Slike studier som dette, som er utført under veldig kontrollerte forhold på laboratoriemus kan ikke uten videre ekstrapoleres til å være grei skuring også på mennesker. Slike mus til bruk i medisinske studier er stort sett spesielt avlet frem for nettopp laboratoriebruk, med de begrensninger det har. Det er altså ganske idealiserte forhold i starten, langt unna å være representativt for mennesker "ute i det fri". I tillegg er det ikke slik at alt som funker fint i dyreforsøk er like greit på mennesker med ulike tilstander, sykdommer, genvariasjoner, hormonsykluser etc. – det er ikke uten grunn at det innafor vitenskapen/medisin heter seg at "mus er faktisk ikke små mennesker"... Mus og mennesker er dels veldig forskjellige, noe som Bill Bryson blant annet gjør et poeng ut av i sin utmerkede bok The Body: mus kan ikke få Alzheimer i utgangspunktet, og man måtte endre genene til labmus for at samme opphopingsmekansime som hos mennesker skulle opptre i forskningssammenheng – når disse musene så ble behandlet med medikamenter, så disse ut til å fjerne proteinet som er assosiert med Alzheimer hos mennesker, og da ble det store forventninger til at dette kunne kurere Alzheimer også hos mennesker! Det viste seg dog at det samme medikamentet som så ut til å helbrede tilstanden hos mus faktisk gjorde tilstanden verre hos mennesker. Det er altså alt for tidlig å si noe om at det er lite sannsynlig at dette medikamentet feiler i videre studier basert på at det er en "enkel prosess", det blir som sagt vill spekulasjon.

Det er heller ikke så enkelt som å si at det ikke er borti kroppens andre prosesser. Det er teorien/målet, men det er ikke så enkelt som å bestemme seg for at sånn er det, så blir det sånn. Kroppen er utrolig komplisert, og kanskje særlig når det kommer til hormoner. Hormoner, immunrespons og andre faktorer er ting som varierer mellom mus og mennesker, og kan ha ulik innvirkning på resultat. Dette er forøvrig også en av grunnene til at det (dessverre) oftest har vært forsket på hvordan ulike medikamenter påvirker menns kropper, fordi man har søkt å redusere påvirkningen fra hormonelle variasjoner som følge av menstruasjonssyklusen på ulike medikamenter i studier.

Det neste punktet vil være at det kanskje er greit å finne ut at slik fungerer greit i teorien og på mus, men om man skal gjøre studier på mennesker, som man må dersom man skal komme dithen at prosessen kan benyttes på nettopp mennesker, så må man gjennom noe man kanskje slipper litt billigere unna med i dyreforsøk; forskningsetikk.

Punktene over er ment mest for refleksjonens del omkring hvorfor slike ting gjerne er mye mer komplisert enn bare å se at det funker på labmus, og konkludere med at det ikke er høy sannsynlighet for at medikamentet feiler i videre prekliniske studier fordi det er basert på en enkel prosess, det blir rett og slett alt for enkelt. 

[Omar]

Måssåbjønn skrev (4 timer siden):

Det er ganske nøyaktig null belegg for en sånn påstand hvis man forstår seg litt på forskning og den vitenskapelige metoden. Konseptet kan være ganske enkelt og greit, og høres fint og ukomplisert ut, men det betyr ikke at det faktisk er slik. Hvordan kan du vite at dette medikamentet ikke har høy sannsynlighet for å feile i videre studier? Det blir i beste fall vill gjetting. Det er gjort lignende forsøk tidligere, med litt ulike proteiner osv., men det har ikke blitt noen vaksine ut av disse så langt heller... (Jf. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0162013423003355#bb0480 for eksempel, der det vises til studier fra 2014 hvor lignende observasjoner ble gjort). Så overskriften i den lenkede artikkelen er noe tabloid i tillegg, da det ikke er den første "motgiften" til CO-forgiftning som har vært (forsøkt) utviklet, dog den er noe annerledes. Det er greit å huske at også forskningsinstitusjoner er avhengige av finansiering, og da er det ofte effektivt å lage slike tabolide saker for å få oppmerksomhet med de fordeler det fører med seg økonomisk.

Slike studier som dette, som er utført under veldig kontrollerte forhold på laboratoriemus kan ikke uten videre ekstrapoleres til å være grei skuring også på mennesker. Slike mus til bruk i medisinske studier er stort sett spesielt avlet frem for nettopp laboratoriebruk, med de begrensninger det har. Det er altså ganske idealiserte forhold i starten, langt unna å være representativt for mennesker "ute i det fri". I tillegg er det ikke slik at alt som funker fint i dyreforsøk er like greit på mennesker med ulike tilstander, sykdommer, genvariasjoner, hormonsykluser etc. – det er ikke uten grunn at det innafor vitenskapen/medisin heter seg at "mus er faktisk ikke små mennesker"... Mus og mennesker er dels veldig forskjellige, noe som Bill Bryson blant annet gjør et poeng ut av i sin utmerkede bok The Body: mus kan ikke få Alzheimer i utgangspunktet, og man måtte endre genene til labmus for at samme opphopingsmekansime som hos mennesker skulle opptre i forskningssammenheng – når disse musene så ble behandlet med medikamenter, så disse ut til å fjerne proteinet som er assosiert med Alzheimer hos mennesker, og da ble det store forventninger til at dette kunne kurere Alzheimer også hos mennesker! Det viste seg dog at det samme medikamentet som så ut til å helbrede tilstanden hos mus faktisk gjorde tilstanden verre hos mennesker. Det er altså alt for tidlig å si noe om at det er lite sannsynlig at dette medikamentet feiler i videre studier basert på at det er en "enkel prosess", det blir som sagt vill spekulasjon.

Det er heller ikke så enkelt som å si at det ikke er borti kroppens andre prosesser. Det er teorien/målet, men det er ikke så enkelt som å bestemme seg for at sånn er det, så blir det sånn. Kroppen er utrolig komplisert, og kanskje særlig når det kommer til hormoner. Hormoner, immunrespons og andre faktorer er ting som varierer mellom mus og mennesker, og kan ha ulik innvirkning på resultat. Dette er forøvrig også en av grunnene til at det (dessverre) oftest har vært forsket på hvordan ulike medikamenter påvirker menns kropper, fordi man har søkt å redusere påvirkningen fra hormonelle variasjoner som følge av menstruasjonssyklusen på ulike medikamenter i studier.

Det neste punktet vil være at det kanskje er greit å finne ut at slik fungerer greit i teorien og på mus, men om man skal gjøre studier på mennesker, som man må dersom man skal komme dithen at prosessen kan benyttes på nettopp mennesker, så må man gjennom noe man kanskje slipper litt billigere unna med i dyreforsøk; forskningsetikk.

Punktene over er ment mest for refleksjonens del omkring hvorfor slike ting gjerne er mye mer komplisert enn bare å se at det funker på labmus, og konkludere med at det ikke er høy sannsynlighet for at medikamentet feiler i videre prekliniske studier fordi det er basert på en enkel prosess, det blir rett og slett alt for enkelt. 

Helt riktig.

Det finnes utallige medikamentstudier hvor teorien er vanntett og resultatene utvilsomt positive hos dyr, men som feiler når det blir forsøkt på mennesker.

[+torese]

Hei,

Jeg er nok mere positiv til funnene i vedlagte. Medisinen som testes er til intravenøs bruk og nok tenkt å brukt av sykehus og ambulanser og ikke for oss vanlige dødelige på tur. Mulighetene for å ha denne medisinen i førstelinjen kan nok redde mange etter større branner. Forskerne har løst utfordringene til tidlige varianter som også binder NO. Da blir det trøbbel for de som får medisin da NO har mange livsviktige funksjoner. Den nye binder ikke NO. Når det ikke finnes andre legemidler og behovet er stort så kan noen legemidler hurtiggodkjennes. Pasientene dør uten og da kan man få unntak i godkjenningsprosesser. Det blir etisk uforsvarlig å ikke forsøke. Mange nye kreftmedisiner som får godkjenning på denne måten. Studiet er publisert i en vitenskapelig journal som heter PNAS. Dette er eliteserien av vitenskapelig journaler og det skal ganske mye til og svært godt arbeid til før forskere får publisert der. Det blir spennende å følge dette prosjektet da potensialet er stort og man kan berge 1000vis av mennesker fra den sikre død i ulike brannkatastrofer.

Men for oss turbrukere er det nok ikke dette veien å gå. Vi sover i teltet og kjenner ikke co forgiftning. Den stille død er navnet og når skal du våkne for å ta en ev medisin?

Takk for at du delte linken! Spennende forskning av svært høy kvalitet. Å bli gjenfødt som forskningsmus må være marerittet over alle mareritt. De får gjennomgå i tjenesten for å berge oss mennesker. At medisinen i det hele tatt virker i en levende organisme i dette tilfellet et pattedyr er faktisk et tegn på at de har kommet veldig langt i forskningen. Men forskning tar desverre tid og det kan nok fortsatt ta 10-15 år før produktet er på markedet.

Men om det blir noe av dette i trumpistan er nok mere usikkert da all medisinsk forskning i det landet er på vei til å legges ned. Trist men desverre realitetene når kokosmakroner styrer. 

 

Mvh

Tore

[+sneakyowl]

torese skrev (47 minutter siden):

 

Men for oss turbrukere er det nok ikke dette veien å gå. Vi sover i teltet og kjenner ikke co forgiftning. Den stille død er navnet og når skal du våkne for å ta en ev medisin?

Du kan fint få en lettere CO-forgiftning våken uten å sovne inn i døden, og DEN merker du.
Det er nesten så jeg ville "anbefalt" det som en erfaring å ha opplevd i kontrollerte former så man senere på tur vet hva man hanskes med.

For min del fikk jeg smake litt på det på en tur etter  snøsmelting i et mindre godt ventilert telt (lite vind/dårlig sirkulasjon/få avtrekk). Resultatet ble en kombinasjon av en litt kvalmende svimmelhet og skikkelig vondt i hodet. Det satt i i et par timer før jeg følte meg bra igjen, men tok nok enda lenger tid før det var helt ute av systemet.

Den opplevelsen var veldig verdifull, siden jeg nå vet hvilke symptomer jeg bør kjenne etter og jeg kan også relatere den til andre mye mildere hendelser der man har kokkelert mye på en brenner og sittet med hodet gjerne tett på/rett over avgassene og etterpå vært tung i hode og kropp uten å ha sett koblingen.