Høstens fargespill, over småtopper ved Storfjorden (05.10.2006)

[gi]

Vikahornet, Stamneshornet og Varden.

Etter å ha hatt området i kikkerten ei stund, drog Marius og jeg til Dyrkorn ved Storfjorden. Bomveg blei fulgt med bil opp til Vikastølen. Her fant vi god sti til Vikjahønnje (Vikahornet). Videre fulgte vi merking og litt dårligere sti ned ryggen til Stamnesbotn. Nv-ryggen opp til Stamneshornet og ryggen videre til Varden inneholdt kun "dyretråkk".
Marius hadde sovna, og vinden tiltatt, så vi fortsatte uten stopp over topp 736 og tilbake til Vikjahønnje. Denne strekningen hadde ok sti det meste av veien, men var svak nærmest Vikjahønnje. Her tok vi en lengre pause før vi returnerte til bilen.
En lavtrykkspassasje gjorde været litt urolig denne dagen, men skapte til gjengjeld stadig skiftninger i lyset

[Svein]

Hehe... tidlig krøkes...

Fikk du sett noe til hvordan skogen var opp på andre siden av Vikastølen?

Fine farger i fjellet nå

[gi]

Fikk du sett noe til hvordan skogen var opp på andre siden av Vikastølen?

Rett opp fra Dyrkornstølen, som ligger på andre siden av Dyrkornvatnet, såg det ut til å være ganske åpent i ei smal stripe rett opp mot nv-ryggen av Midmorgonshornet. Ikke utenkelig at det går en form for sti/tråkk der.

Bør også kunne være ei mulig skirute , mulig det er et par små begrodde opptak/skrenter der

Fra toppen av Midmorgonshornet i retning vatnet er det store svapartier (hvitt felt på kartet). Ikke tilrådelig veivalg.......

[Svein]

...mulig skirute...

Yepp, nærmer seg

[Tom]

Veldig fjordnært, gitt. Ikke lett å få fjellfølelsen.

[Bjarne Lindholdt]

Jeg synes fjorden giver en større dimensjon på høyden. Det kan gi høydeforskjeller på over 1800m - noe som ikke er vanlig i Jotunheimen, hvor dalen for det meste også ligger høyd. Derfor kan fjellopplevelsen bli helt i topp på Møre og Romsdalsfjella.

Den fineste topp jeg har vert på er Kvanndalstind. Så spiss en topp har jeg ikke sett i Jotunheimen.