Gå til innhold
  • Bli medlem

Blir spennende å se fortsettelsen (Bresmelting)


morten

Anbefalte innlegg

http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article749082.ece

At 2006 kanskje er det mest ekstreme smelteåret noensinne når det gjelder massebalanse på breenei Jotunheimen for være så sin sak, men det blir spennende å se om slik år blir mer regelen enn unntaket heretter. Blir det det, tror jeg nok også at det er lite annet enn enkelte smårester igjen etter breene i Jotunheimen om 100 år.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forskerne kan synse mye om hva som skjer i løpet av de neste 100 årene, men vite kan de aldri. Hvorfor "siden 1982" ???? Ikke rare tidsforløpet de uttaler seg på grunnlag av, med tanke på at dagens isbreer ble til for ca 2.500 år siden...:) Og at de i denne perioden både har økt/redusert betydelig... Isbreene altså... forskere bare øker i antall og størrelse.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror klimaet vil by på noen overaskelser de neste 100 år. At smeltingen foregår raskere enn forskerene hadde forventet beviser jo bare hvor liten forståelsen egentlig er når det gjelder alle faktorene som styrer klimaet. Et stort vulkanutbrudd kan f.eks kan senke klimaet betydelig i flere år. Har lest at det er stor sannsynlighet at vinterene på 80 tallet ble kaldere som følge av svovel fra utbruddet på Mt.ST.Helens og at det var et noe mindre utbrudd på 90 tallet som ga kalde vintere i 94 og 95. Det er jo spådd et enda større utbrudd (husker ikke hvor eller hva vulkanen heter) enn MT.ST.Helens i nær framtid.

Men at jeg får være vitne til bresmeltingen som foregår akkurat nå gjør meg svært trist ;):);):):oops::D:cry::cry::cry::cry::cry::cry::cry::cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskerne kan synse mye om hva som skjer i løpet av de neste 100 årene, men vite kan de aldri. Hvorfor "siden 1982" ???? Ikke rare tidsforløpet de uttaler seg på grunnlag av, med tanke på at dagens isbreer ble til for ca 2.500 år siden...:) Og at de i denne perioden både har økt/redusert betydelig... Isbreene altså... forskere bare øker i antall og størrelse.. ;)

Nesje seier i same andedraget at breane ikkje har vore mindre sidan middelalderen, som vel skulle tilseie 1000 år tilbake. Ikkje utan grunn at dei har byrja å tenkje alternativt i Oldedalen:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.1028776

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ikke finnes noen særlige breer lenger om 50-100 år er dessverre så godt som sikkert.

Det er klart at klimaet er vanskelig å forutsi men jeg stoler på vitenskapet allikevel. Klimaendringen er et faktum. Det er ingen seriøse fagfolk som sier noe annet.

Det er bare å satse på klippeklatring istedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep, de fleste klimaeksperter og breforskere (glasiologer) er vel nokså enige om at bresmeltingen slik vi ser den idag, vil føre til avsmelting av innlands- og kystbreene i Norge om noen tiår ++/- ..... selv om enkelte utenlandske klimaforskere antyder at det motsatte kan skje, nemlig at Golfstrømmen kan endre bane, og føre til kaldere klima i nord-europa.

Jeg var på Krossbu isommer og kikket på et fotografi fra 1934 eller 35. Bildet var tatt innover mot Bøverbreen. Jeg sammenlignet breisen på bildet og slik brearmen ser ut idag, og ble nokså overrasket. Det var meget stor forskjell! Bøverbreen på 1930-tallet var vesentlig større i både bredde og lengde enn den er idag!

___________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har sett gamle bilete frå Bøyabreen i Fjærland frå 1890-åra. I dag er det som kjent kun ein liten isklump att nede ved vatnet inst i dalføret under berget. Lenger oppe ligg brefallet litt skrått nedover, og det vert mindre for kvart år. Supphellebreen nede i dalen ved sida av minkar den óg. Det gamle biletet viste at Bøyabreen gjekk heilt ned i dalen og utover mot Fjærlandsstølen eit stykke, dvs. 1-2 km. lenger ned enn den gjer i dag. Den gongen gjekk dei opp Bøyabreen som ein i dei siste 30 åra har gått opp Briksdalsbreen. Kanskje var området der tunnelopningen og inste enden av vegen inne i dalføret godt under Bøyabreen den gongen.

Vil me finna dei 7 (eller var det 10) kyrkjesoknene under breen framme i dagen om 100 år? Vert det berre varmare og varmare, og kun det heilt utan eit einaste kuldeframstøyt, vert kanskje Jostedalsbreen mindre enn Ålfotbreen, og kanskje endåtil mindre enn Fresvikbreen er i dag. Det kan godt henda at det har kome fram eit fjellplatå som ein har oppe ved Rambera og Nummestolane aust for Vik i Sogn, der det kun ligg smale striper med blåis att, og bretjukna kan ha minka frå 3-400 meter tjukk til kun 3-4 meter tjukne. Vert det berre varmare og ingenting anna er nok Jostedalsbreen kan henda borte før år 2100. Eg tenkjer på Bjørnabreen i Balestrand, som eg hugsar som den store fonna ovanfor Esebotnen, mellom Gulleplet og Keipen. No er den delt i 2, og det er berre 2 mindre klattar att. Når blåisen er borte og fjellet har kome fram, vert det ikkje ny bredanning att der så lenge det vert stadig varmare. Då m det koma ein kuldeperiode. Kjem den ikkje, nei, så må ein ta farvel med breane. Då kjem dei kanskje aldri attende. Forsvinn Grønlandsisen og Antarktisisen, er kjølemotorane på jorda borte.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på Krossbu isommer og kikket på et fotografi fra 1934 eller 35. Bildet var tatt innover mot Bøverbreen. Jeg sammenlignet breisen på bildet og slik brearmen ser ut idag, og ble nokså overrasket. Det var meget stor forskjell! Bøverbreen på 1930-tallet var vesentlig større i både bredde og lengde enn den er idag!

Så den samme forskjellen da jeg var innom Demmevasshytta ved Hardangerjøkulen i sommer. Der henger det flere flotte gamle bilder av breen og området, og det er dramatisk forskjell til dagens situasjon. Der isen en gang lå nesten rett utenfor hytta, er det i dag et høyt stup ned til breen, som man ser på bildet.

Johannes

post-971-133474437599_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant det motivet du har lagt ut der. Sist jeg var på Demmevasshytta ved Rembedalskåkje, var vel i 1982 eller 83. Jeg kan tydelig huske at breisen lå en god del høyere oppover fjellsiden mot hytta, enn den gjør idag!

__________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep, de fleste klimaeksperter og breforskere (glasiologer) er vel nokså enige om...

De er ikke engang enige med andre forskere, f.eks solforskere, om hva som er årsaken til klimaendringer generelt. De kan synse, that's it!! Det er ikke gitt at en trend vi har hatt siste 100 år skal fortsette de neste 100 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke engang enige med andre forskere, f.eks solforskere, om hva som er årsaken til klimaendringer generelt. De kan synse, that's it!! Det er ikke gitt at en trend vi har hatt siste 100 år skal fortsette de neste 100 år...

Det jeg mente var; enighet om avsmelting av isbreene, og ikke årsakene ..... Klimaendringer kan jo ha mange årsaker, og det er vel her de lærde strides!

Ellers er jeg enig i at trenden kan snu. Den lille istid fra ca. 1400 - 1850-tallet, viser jo at det kan være kaldere perioder (små klimaendringer) med noen hundre års varighet. Tendensen vi ser idag med varmere klima, kan jo endre seg om noen hundre år igjen +/- ..... Det hele beror selvsagt på årsakene!

___________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle er vel enige om at årets avsmelting har vært formidabel, men det sier absolutt ingenting om hvordan det vil være neste år eller året etter der osv. Her oppe i nordvest er fjoråret og året som dag og natt. Årlige variasjoner har vi forsåvidt vært godt vant med. Til neste vinter satser jeg på mye nedbør og kulde, kombinert med en kjølig og fin forsommer :) Omtrent som vinteren 2000 (eller der omkring), da det var ca 3m snø på 4-500m i Sykkylven og Stranda :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vinteren 99/00 var formidabel, medan 00/01 var motsatt. Store variasjonar har me opplevd før og vil oppleve igjen. Problemet er at det som skjer no mest, mest truleg er menneskeskapt. Og då er det ikkje kjekt lengre. Berre skremande.

Josten vil nok bestå også i 2100, men i ei langt mindre utgåve enn i dag. Klarar ikkje å forestille meg at 600 meter tjukk is skal bli borte sjølv på 100 år. Men at dei fleste mindre breane forsvinn er høgst truleg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle er vel enige om at årets avsmelting har vært formidabel, men det sier absolutt ingenting om hvordan det vil være neste år eller året etter der osv.

Tendensen har jo vært større avsmelting enn det motsatte, slik at massebalansen de fleste steder har vært negativ, de senere årene. Om dette endrer seg til neste år, vil jo bare tiden vise ..... Jeg tror imidl. ikke det, selv om det alltid vil være lokale variasjoner, fra et år til et annet!

Ser man litt større på det, vil man jo se at det siden siste istid (ca. 10 000 år siden), har vært flere kalde perioder. De isbreene vi ser i Norge idag, er jo ikke rester fra siste istid, men noe som ble dannet for ca. 5 - 6000 år siden. Dette viser jo at klimaet endrer seg med små og store utsalg, i løpet av noen tusen år.

__________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klimaendringene kan jo komme svært brått også. Så en dokumentar der de beviste at temperaturen kan falle med flere grader bare på et tiår, noe som har skjedd flere ganger etter siste istid. Og nå må forskere slutte med skremselspropogandaen om at isen på Antarktis vil smelte bort. Etter det Antarktiske kontinent flyttet helt sør på kloden har den vist aldri vært isfri. I varmeperidoder har den bare vokst i høyde på grunn av økt nedbør. Selv med 10 grader økning vil det fremdelses dannes is på sørpolen. Hastigheten isen har mot havet og hvor mye isen smelter der kan selvsagt akselrere, men isen på kontinentet vil bestå. Også Grønnland har ikke rukket og blitt helt isfri på de siste hundretusenvis av årene. Den rekker rett og slett ikke å smelte bort før en ny istid intreffer.

Men her i Norge er det jo spådd at det skal bli mange vintere med økt nedbør i form av snø som vil gi økt brevolum vestpå. Men nå begynner jeg å lure på hvor de vinterene blir av. Men nå skal jeg ikke glemme sist vinter. Får håpe vi får et flertall av de nedbørsrike vintrene framover, det er jo ingen umulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.