Tre på Dovre 16.-20. aug 2006

[Rødtopp]

Onsdag møtte jeg Pappa og Onkel på Hamar. Sekkene var ferdig pakket og vi var klare for fjelltur. Med jevn fart kjørte vi mot Furuhaugli camping på Dovre. Her ble de siste sjekkene av utstyr og tilpasning av nyinnkjøpte sekker gjort. Etter en god natts søvn satte vi kursen mot Kongsvoll.

Den bratte lia opp mot Reinheim gikk veldig greit. Pulsklokken ble kontrollert og farten tilpasset. Raskt var vi over tregrensen og fikk praktfull utsikt mot Snøhetta. Vi gikk videre innover og i hodene våre lurte spørsmålet ”når treffer vi moskusen?”. Nederst i Kaldvelldalen fikk vi øye på de første moskusene. En familie på fem dyr var på vei mot stien og nordover Kaldvelldalen. I god avstand fra dyrene satte vi oss ned for å beundre dem. Etter en halv time tok vi frem nistepakkene. Moskusene var uberørt av vårt nærvær, men de var tydelig klar over at vi var der. Etter hvert la den store hannen seg ned på en høyde like ved stien. Der voktet han godt på brua over Kallvella. Nå begynte vi å vurdere videre trasse. Moskusene er store (>250 kg) og kan løpe veldig fort (60 km/t), et kappløp med oksen ville vi tape.

Vi beveget oss mot broa og oksen fulgte nøye med på hva vi gjorde. Etter å ha beveget oss litt nede ved broen uten at oksen reiste seg opp. Tok vi sjansen på å gå over broa. Med 3 par vaktsomme øyne passerte vi over broa hvorpå vi tok en lang omvei rundt moskusfamilien. Jeg følte meg ikke høy i hatten, men når jeg snudde meg hadde oksen lagt seg på ryggen og rullet seg i sanden. Den var nok fornøyd med at den hadde jaget oss unna.

Videre innover mot Reinheim så vi mange moskus, men de var alle i god avstand fra stien. Så både dyrene og vi kunne fortsette videre uforstyrret. Ved vannet nordvest for Stropelsjøen kom vi over en fin multemyr. Her var det masse kart, men også en del modne bær. De modne bærene ga nye krefter til trøtte kropper.

Det siste stykket mot Reinheim gikk vi raskt for å rekke i hus før regnet tok oss igjen. Vel fremme på Reinheim ble vi møtt av den trivelige hyttevakten. Etter å ha fikset rom og en rask vask var vi veldig klare for lapskaus. Deilig med mat etter en lang dag ute.

Etter en god og lang natts søvn returnerte vi til Kongsvoll via den samme stien. Nå var det flere moskus i stien, men her hadde vi god anledning til å gå rundt dyrene.

Etter en rask pause på Kongsvoll kjørte vi videre til Jenstad ved Åmotan. Fiskekort ble kjøpt og vi installerte oss på Gammelsetra (KNT). Dette var et superhyggelig setertun, med flere restaurerte laftede bygninger. All ære til KNT for å ha satt i stand og vedlikehold av sætrene!

Lørdag opprant med sol fra skyfri himmel. Motivene var mange med Gammelsetra omringet av duggfriskt gress. I dag var det fisking på programmet for brødrene, mens jeg tok en dagstur til Dindalshytta. Den frodige Linndalen og det krystallklare vannet bød på mange fine fotomotiver. Jeg var nesten helt fremme ved Dindalshytta før jeg møtte andre turfolk. Det var rart siden det var topp turvær.

Dindalhytta hadde jeg hørt mye om på forhånd, og jeg kan bekrefte at hytta er veldig spesiell. Mer om historien og hytta kan du lese her: http://www.tt.no/cabin.php?ca_id=8&action=egenskaper

Etter å ha spist niste i solveggen på hytta returnerte jeg til Gammelsetra. Jeg hadde veldig lyst på stekt nytrukket ørret til middag, og lurte veldig på om det var blitt noen fangst. Fangst var det blitt! Onkel hadde fått en ørret. Fisken var ikke stor så vi spedde på med Bacalao (hermetikk). Så de ble en fiskemiddag på oss alle.

En lokal kar tipset om fine fiskeplasser nedover i elva og ikke lenge etter middag var Pappa og Onkel igjen ute med fiskestengene. Jeg slappet av på hytta. Etter noen timer kom de tilbake, men det var bare blitt noen små fisk som de slapp ut igjen. Den største fangsten var nok den ene fiskeren som fikk seg selv på kroken.

Søndag var det retur til hjem og plikter. Det var deilig med noen dager til fjells igjen!

Takk for turen!

Rødtopp

[ods]

Jeg må visst få tatt en tur mellom Kongsvoll og Reinheim for å få betraktet disse urtidsdyrene nærmere. Hver gang jeg reiser over Dovre enten med tog eller bil, står øynene på stilker for å oppdage moskus. Men det har aldri lyktes inntil i pinsehelga i år på vei sydover. Like etter vi hadde passert Kongsvoll, ser jeg en svær moskus luske bortover en åpen gressbakke ned mot elva. Det var ganske nært hold og en opplevelse for meg.

Så vidt jeg skjønner er man nesten 100% garantert å få se moskus på ruta mellom Kongsvoll og Reinheim.

For øvrig er Åmotan et meget interessant stykke Norge med alle fossene som styrter ned i Jenstadjuvet.

[snilen]

Under et besøk på Snehetten for noen år siden observerte vi moskus, elg og rensdyr på omtrent samme sted langs veien mellom Hjerkinn og Snehjem, ca 1200 moh. Elgen overrasket mest !

[Rødtopp]

De gangene jeg har vært på Dovre på fottur har jeg vært så heldig å se moskus. I år er det visstnok rekord mange moskuser som rusler rundt på Dovre. De aller fleste kalvene skal ha overlevd den milde vinteren.

Åmotan er fasinerende. Jeg legger ved et bilde som viser der de syv vassdragene blir til en elv.

Rødtopp