Topptur, kva må til for å få til det?

[Siri Kiviranta]

For folket som samlar på toppar over 2000 meter og held seg mest i Jotunheimen, kva må til for at de har vore på ein topptur? Må det vere over 2000 meter, må de ha gått mange høgdemeter og må det vere bratt?

Eg hadde ein fin liten søndagstur til Gulberget, knappe 150 meter over havet. Utsikta over Bud, havet og Hustadvika var fantastisk. Kan det ha vore ein topptur?

[Nils]

Nei, for all del, toppen behøver absolutt ikke være over 2000 meter. Selv har jeg vært på mange topper under den grensen som har vært minnerike turer og flotte naturopplevelser. Antall høydemeter og bratthet har heller ingen betydning for om det er en topptur for meg. Aller helst vil jeg ha færrest mulig høydemeter; det er vel derfor jeg startet på Juvasshytta når jeg var på vesle Galdhøpiggen og ikke startet på Elveseter nede i Bøverdalen.

Siri, din tur til Gulberget er absolutt en topptur. Akkurat som mine turer til topper på Østlandet på ca 300 meter. Men jeg legger ikke skjul på at mange av 2000-metertoppene har gitt meg størst toppturfølelse.

Nils

[Tom]

Det holder at toppen er et høydepunkt i terrenget (det er vel alle topper), og gjerne at den er merket med høydeangivelse og/eller navn på kartet. Ellers ingen krav. Om en tur kalles for "tur" eller "topptur" er igrunnen ikke så viktig

[Kjell-Erik]

Hei Siri.

En topptur behøver ikke bli en topp tur og omvendt (se også temaet begynt av Morten om opplevelser i fjellet).

De 2000 meterne virker jo temmelig vilkårlige, men passer bra for samlere i Norge. Antallet blir ikke for stort, slik at det blir mulig å nå målet: alle toppene.

I Alpene samler jeg selv 3000 meter topper. Der vet jeg at det er temmelig umulig å få med seg alle. Sveits og østerrike har jo begge mer enn tusen navngitte topper på mer enn denne høyden.

En av de flotteste toppturene mine var forresten til Skogshorn i Hemsedalsfjellene: "hjemme"-fjellet for oss i forbindelse med beliggenhet av hytta. En utrolig utsikt selv om den bare er 1728 m. Anbefales.

Høydemetere er ikke noe mål i seg selv for meg i hvert fall. Den eneste grensen hva det angår er at jeg prinsipielt ikke er interessert i topper der man kan ta toget, bilen eller heisen helt til topps (noe det jo er en del muligheter til i Alpene).

Bratt eller ikke er et annet spørsmål. En del av opplevelsen ved en topptur er jo slitet og vanskelighetene underveis. Det å stå på toppen er vel topppunktet, men absolutt ikke hele opplevelsen.