Snefjell Nordvegg, med halen mellom bena.

[Emil]

Det er oftest slik at når en filmer på tur så er det uttopping, godstemninga, djerve støt og selvforherligelse det går i. Må jo bare innrømme det. 

Ofte har jeg mer eller mindre ignorert kameraet når situasjonen blir slik at en uforutsett retur er et faktum. Som regel blir det slik fordi en velger å snu i seneste laget, når været og mørkret har gjort sitt inntog, denne gangen var nederlaget så åpenbart at vi valgte å snu med god margin. Dermed ble det en baile-film gitt.

 

Denne gjengen http://olsendriver.blogspot.no/ er dyktige på å dokumentere både suksess og sure nederlag, en god inspirasjon for de fleste av oss som fokuserer på å skryte av velykkede turer.

 

Snefjell Nordvegg.

 

Til en forandring ble ikke angrepspunktet fra Innerdalen, men fra Todalen for å slippe den bratte turen opp til Bjøråskaret. Vi hadde pakka med telt og skulle slå leir ved foten av veggen. Det ble rask endring i de planene da det blåste opp til storm, leiren ble derfor i bunnen av en bakke noen kilometer fra målet. Vi brukte dagen til å spotte ei fornuftig linje langs svakheter og opplagte vegvalg mens spenninga økte når vi innså hvor stor denne saken faktisk er. Delte opp veggen i seksjoner og gjorde antagelser på hvor lang tid vi ville bruke på de forskjellige partiene. Med tre mann på laget var vi klar over at det kunne bli vel tidkrevende, men vi måtte ivertfall prøve.

 

Morgenen etter skrangla vi oss ut av teltet, forholdsvis gretne etter ei natt med null søvn og stiv kuling midt i fjeset. Vi var ute tidlig men likevel alt for sent skulle det vise seg. Vi traverserte ut i veggen via ei brearm og klatra opp en bratt flanke til et klippefelt før vi racka opp. Videre var det artig klatring i klippe og isopptak avbrutt av glaserte snøflanker, den forbannede vinden fører ivertfall til kjempeforfold! Vi gjorde unna noen taulengder til terrenget flater litt ut i ei diger snørenne. Et stykke oppe i renna var det bare å innse at det ville være bingo å fortsette, korte januardager og toppveggen som ruvet 300m over oss ga klar beskjed om at vi var for treige. Returen er lang, utsatt og det var sterk vind som pisket over toppskavvelen. Det ble rappelretur og kursen satt tilbake mot todalen.

 

I det store bildet ble det et spedt forsøk, men isolert sett en bra tur tross alt. En dag i tøffe omgivelser og store formasjoner!

 

Her er filmen : https://vimeo.com/85052868

[Anonym Astmatiker]

lvngthdrm

[Dag G - Evje]

Burde være fornøyd med dagen.

Retur i mørket er ikke noe særs.

Det er vel da de fleste uhell skjer,

på veg ned.

[Emil]

Absolutt, det var en knalltur og veggen står der fortsatt så vidt jeg vet