Jump to content
IGNORED

Hvilke ulike typer brennere finnes det? Hjelp meg...


heltekte
 Share

Recommended Posts

Heisann

Jeg skal på friluftskurs i sommer hvor jeg skal holde foredrag, blant annet om brennere. Jeg kan ingenting om dette, så trenger litt hjelp!

Hvilke ulike typer brennere finnes det og hvilke bruksområder brukes de på? Hva fungerer best om sommeren og hva er best om vinteren?

Håper noen vil ta seg tid til å hjelpe meg litt.. :)

Link to comment
Share on other sites

Sjekk ut denne siden her

Hidden Content

Jeg tror det enkleste blir å kategorisere brennerne som bensinbrenner, alkoholbrenner, multifuel, stille brenner, bråkebrenner ol.

Gass brukes helst ikke på vinteren fordi den fungerer dårlig i minusgrader.

Alkoholbrennere som trangia veier lite men har lav effekt og derfor lang tid for å koke vann.

Før i tiden var det ulovlig å bruke bensinbrennere, derfor en overflod av parafinbrennere.

Bensinens eksplosjonsfare er sterkt overvurdert, eksploderer ikke men sier woooof og får større flamme jo varmere bensinen er.

Så mye kommer jeg på i farta, skriver nok mere senere.

Link to comment
Share on other sites

Det finnes jo tusenvis av forskjellige brennere. Men på et slikt kurs er nok antageligvis de brennerne som er i salg i dag de mest aktuelle.

Hovedtyper

Bål

Sprit

Gass

Flytende drivstoff

Bål er jo å brenne ved på bakken men kan også brennes i forskjellige "lomme ovner" som gjør forbrenningen mer konsentrert og effektiv. Se youtube -> "woodgas stove"

Det finnes også forskjellige som har en liten batteridrevet vifte.

Sprit, det første man tenker på er det klassiske stormkjøkkenet. Men kan også være andre typer spritbrennere og stativer. Det finnes også stativer beregnet på sprittabletter (esbit) Spritbrennere er ikke ufarlige men er samtidig det enkleste i bruk. Største faren er at flammene syns dårlig når det er lyst, og man kan da for eksempel finne på å helle på mer sprit mens det brenner, eller brenneren velter er også en fare. Veldig driftsikkert da de ikke har noen bevegelige deler. Ulempen er først og fremst lav effekt. en liter vann tar 3-5 ganger så lang tid å koke opp sammenlignet med en god gassbrenner eller parafin/bensinbrenner. Fungerer også når det er kaldt men man kan oppleve redusert effekt når det er kaldt ute. Og med for dårlig sprit kan man antagelig oppleve at man ikke får fyr når det er kaldt nok da for lite sprit damper opp. Det kan man løse ved å hen slags veke oppi spriten for å få det igang.

Gass eller propan/butan er det de fleste har vært borti på en eller annen måte. Her er det også forskjellige typer. Noen der brenneren sitter oppå gassboksen og noen med en slange mellom brenneren og boksen. Sistnevnte er ofte stødigere og kan om de har en forvarmingsbøyle brenne flytende gass, man setter da boksen på hode, dette gjør at man kan bruke gass selv om det er noen kuldegrader.

Flytende drivstoff som regel i form av Parafin eller renset bensin. Kan også være sprit og diesel på noen brennere men det er kun i manko på noe annet man vil bruke det. Disse brennerne fungere i hovedprinsipp ved at man pumper opp trykk på drivstofftanken, herfra blir drivstoffet presset igjennom en dyse. (området rundt dysa må forvarmes på forhånd med untak av enkelte brennere) Ut av dysa går drivstoffet over i gassform og blandes med luft for så å antennes. Her og finner man varianter med slange og noen med fast forbindelse mellom tank og brenner. Brenneren kan være både på siden av tanken eller oppå. Det er stor forskjell i støynivået etter som hvordan disse er konstruert. Vanligste merkene i salg i dag er Primus,Optimus,Msr,coleman og kovea. Om du vil ta for deg en eller to primuser som det er lett å finne informasjon om så ville jeg gått for Optimus 111 som har blitt brukt av forsvaret i mange år, finnes med forskjellige typer brennere. Og primus omnifuel er kanskje den mest kjøpte i nyere tid i norge. Den store fordelen med flytende drivstoff er at disse brennerne har høy effekt og fungerer i mange kuldegrader. Helt til det blir så kaldt at drivstoffet fryser egentlig.

Link to comment
Share on other sites

Du får multifuelapparater som brenner både på gass, parafin og bensin ved bytte av dyse. Ellers så er det vanlig med en gassbrenner og enten bensin eller parafinbrenner separat. Det mest vanlige nå til dags er nok bensin og gass.

Jeg er meget lite oppdatert på nettop nye slangebrennere, men omnifuel og et par andre er multifuel "bensin, gass og parafin".

Amerikanere pleier å kalle sine som brenner parafin og bensin for multifuel, eneste er at de er meget dårlige på parafin.

Link to comment
Share on other sites

Det er bare gass som brenn, så for å få flytande brennstoff til å brenne, trengst det ein fordamping, eller forgasser som det heitar på bilspråket.

For spritbrennaren, skjer dette i eit åpent kar. Fordelen er at det er lydlaust, men effekten er låg.

Den andre hovudtypen av brennarar, står brennstoffet under trykk. Dette gjer at slike brennarar kan ha høg effekt. For gassbrennarar skjer fordampingen i gassboksen. Så lenge temperaturen i gassboksen er høgare enn kokepunktet til gassen, vil gassen fordampe etter kvart som gassen forsvinn ut av brennaren. Denne fordampinga krev derimot varme, og denne varmen vert tatt frå gassboksen, slik at temperaturen på denne synk gradvis til ein når kokepunktet, då er det ikkje lenger noko trykk som driv brennaren. Derfor fungerer gass dårleg om vinteren. Sjølv om lufttemperaturen er godt over kokepunktet til gassen, er det bare eit tidsspørsmål før gassboksen er avkjøla så mykje at brennaren sloknar. Sjølv om gassen fungerer til å koke opp eit liten kopp kaffe, kan det vera umogleg å lage middag med den same gassen.

For mutifuelbrennaren, eller den klassiske parafinbrennaren, skjer fordampinga i brennaren, og det er varme frå brennaren som driv fordampinga. Ein slik brennar må forvarmast for å startast opp (enkelte slike brennarar er så enkle å forvarme dersom ein brukar bensin, at fyrstikka som tenner brennaren er nok.) Trykket som driv brennaren, får ein ved å pumpe trykk på tanken. Både på grunn av pumpinga og forvarminga, vert desse brennarane rekna som meir kompliserte å bruke, men dei fungerer godt også vintertid.

Trikset for å få ein gassbrennar med slange til å fungere betre nedimot kokepunktet for gassen, er å snu gassboksen slik at gasstrykket bare vert brukt til å presse den flytande fasen ut til brennaren, så skjer fordampinga der som i ein multifuelbrennar.

Den klassiske bensinbrennaren er ein liten mellomting. Der vert varmen frå brennaren ført ned i tanken, slik at bensinen fordampar i tanken, og fører til trykk som driv brennaren. Dette vart lenge sett på som så farleg, at det ikkje var lov å bruke i Noreg. Desse brennarane er veldig enkle konstruksjonar som derfor er meir driftsikker enn den kompliserte parafin-/multifuelbrennaren. Men effekten litt lågare ettersom trykket ikkje er så høgt.

Dagens multifuelbrennarar er kontruert som den klassiske parafinbrennaren. Og ein slik slangebrennar er gjerne laga slik at ein kan bytte ut brenselflaska med ein gassboks og bruka han som ein gassbrennar. Men desse brennarane er dyr, og erfaringa viser tydeleg at ein dedikert gassbrennar, som også er billig, fungerer mykje betre enn ein multifuelbrennar på gass.

Ein annan inndeling som er nevnt i tråden, er stillebrennar/bråkebrennar. Dette er to ulike måtar å lage sjølve brennerhovudet på ein trykkbrennar (gass/parafin/multifuel/bensin).

Bråkebrennaren ber tydeleg preg av at brennstoffet er under trykk. Over dysa er det bare ei lita plate som sørger for at gasstrømmen går rett til himmels, og som sørger for at forbrenninga foregår nedved brennaren. Dette er ein enkel og gamal konstruksjon og også er lett å forvarme, ettersom det er lite gods som skal varmast.

Stillebrennaren er litt meir forseggjort, der trykket vert redusert og fordelt over mange små hol i brennartoppen. Dette er den vanlegaste brennaren på gassbrennarar. Det er litt meir gods som må varmast opp, så forvarminga av ein multifuelbrennar tar gjerne litt lenger tid enn ein enklare bråkebrennar. Bråkebrennar eller stillebrennar er særleg eit spørsmål for den som brukar brennaren til å fyre i telt. Men også ute, i vind, er det forskjell. Vind vil fjerne mykje varme frå alle brennarane, men bråkebrennaren er litt mindre utsatt enn sstillebrennaren.

Link to comment
Share on other sites

Trikset for å få ein gassbrennar med slange til å fungere betre nedimot kokepunktet for gassen, er å snu gassboksen slik at gasstrykket bare vert brukt til å presse den flytande fasen ut til brennaren, så skjer fordampinga der som i ein multifuelbrennar.

OBS: Må bare brukes dersom brenneren har forvarmingsbøyle. Gass som strømmer ut i flytende form fører til flammekaster. Skal man snu gassboksen på hodet må brenneren først tennes med boksen riktig vei, slik at brenneren blir varm nok til å fordampe den flytende gassen.

Link to comment
Share on other sites

OBS: Må bare brukes dersom brenneren har forvarmingsbøyle. Gass som strømmer ut i flytende form fører til flammekaster. Skal man snu gassboksen på hodet må brenneren først tennes med boksen riktig vei, slik at brenneren blir varm nok til å fordampe den flytende gassen.

OBS II : Det er riktig at det vil flamme opp litt i starten, men du må aldri bruke en gassboks som skal brukes opp-ned riktig vei først. Da vil du raskt brenne opp propanen, slik at du sitter igjen med butanen og evt. isobutan. Effekten blir betydelig redusert av dette.
Link to comment
Share on other sites

Jeg tviler på at du brenner opp propanen ved å la boksen stå riktig vei til brenneren er god og varm. :)

Tvil så mye du vil, det forandrer uansett ikke på fakta og den kjemiske prosessen som foregår. Kan for syns skyld linke til noen som kanskje har mere troverdighet enn meg...

Hidden Content

Link to comment
Share on other sites

Om man har boksen den vanlige veien ved oppfyring og snur den etter ca 10sek som antagelig er nok til å forvarme så mister man ikke mye propan.

For ordens skyld, hva er tyngst av flytende propan og flytende butan?

Edit. Av det jeg kunne finne ut så er flytende butan tyngre. Det vil si at i det øyeblikket du snur boksen opp ned så vil du kun forbrenne butan til det ikke er igjen noe. For så å begynne å brenne propan. Dermed burde ikke noen sekunder med boksen rett vei ha mye å si på totalen.

Link to comment
Share on other sites

Om man har boksen den vanlige veien ved oppfyring og snur den etter ca 10sek som antagelig er nok til å forvarme så mister man ikke mye propan.

For ordens skyld, hva er tyngst av flytende propan og flytende butan?

Edit. Av det jeg kunne finne ut så er flytende butan tyngre. Det vil si at i det øyeblikket du snur boksen opp ned så vil du kun forbrenne butan til det ikke er igjen noe. For så å begynne å brenne propan. Dermed burde ikke noen sekunder med boksen rett vei ha mye å si på totalen.

Blir litt avsporing fra det opprinnelige temaet dette men, men. Det stemmer det du skriver såfremt hver boks kun skal "fyres opp" en gang. Sålenge du får fraktet brenneren med deg mens den brenner er det da ikke noe problem :-P . Spøk til side, testen jeg henviste til, forklarer vel problematikken greit? Hvert sekund brenneren går med boksen rett vei når det er kaldt, reduserer effekten betydelig.
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det kan være nyttig å vurdere risikoen for flammekaster opp mot eventuelt tap av effekt ved å forvarme brenneren med boksen riktig vei. Ikke alle er like erfarne med slike brennere, og flammekaster i telt er ikke moro..

Link to comment
Share on other sites

Av det jeg kunne finne ut så er flytende butan tyngre. Det vil si at i det øyeblikket du snur boksen opp ned så vil du kun forbrenne butan til det ikke er igjen noe. For så å begynne å brenne propan.

Slik fungerer det ikkje. Det er nok fint lite forskjell på blandinga øverst og nederst i boksen.

Dersom propan og butan hadde vore adskilt, ville propantrykket vore like stort som i ein boks rein propan, og då hadde det vore påkrevd med sterkar (og derfor tyngre) boks, slik at denne blandinga hadde vore akkurat like uaktuell som rein propan til friluftsbruk.

Det er sjølvsagt heller ikkje bare propan i gassfasen i starten, og bare butan til slutt. Det er ei blanding heile tida, men det er forholdsvis meir propan i gassfasen enn i den flytande fasen heile tida, slik at ved vanleg brenning, vil det forholdsmessig verte mindre propan i boksen etter kvart.

For ordens skuld, for å unngå farlege ulykker med flammekastar. All utprøving av slike brennarar må skje utandørs under åpen himmel. Det gjeld uansett brennstoff. Fyrst når ein kjenner brennaren sin med det aktuelle brennstoffet, og sjølv kan vurdere nødvendige sikkerheitsavstandar, kan ein fyre opp under eventuelle tak (som ein allereie veit at er i sikker avstand).

ps det går ann å forvarme med sprit.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By Håkan S
      Har använt Trangia med MF el gas el T- sprit i många år.
      Har köpt en Primus mimer som endast testat någon minut på en balkong om denna duger i blåst vet jag ej.
      Jag var ute 16 dag i Abisko (se tur på turrapporter) och tror att det var totalt sett ett ganska bra val Trangia  stora variant UL/HA med största kastrull och sekpanna,450gr+ 230 gas som endast anv 2 dag och utan 2x påsar pannkaka skulle en 450 gr räckt med lite marginal trotts mkt anv men i Abside i Tält utom vid pannkaks stekning 1 gång vid en strand med lite vind samt vid en lägerplats med nästan vindstilla.
      Har nu lite problem med knän och 1 vad efrer denna tur så ser på ˋULˋ utr i ekonomi variant  och nu har turen/tiden till ev nytt eller ombyggt kök kommit.
      1 Fungerar Primus mimer i 5 m/s ev 10 m/s sett att Soto lättaste ej fungerar vid ca 5 m/s men MSR pocket rocket kan fungera i lä el några m/s
      2 Hur bra dvs utan att låga blåser ut eller jämte kastrull  på sidan och vid 5-10 m/s fungerar Soto vindmaster samt MSR pocket rocket delux.
      Stöd för behållare har jag sett i metall men ej hittat nu håller de i plast?
      3 Ev ombyggnad av Trangia GB 74 gas til att sätta tex i ett vedkök i ˋtitan ´på ca 245 gr eller sätta på ett MF kök 3 ben,samt reservlösning om gas tar slut och ej kan köpas.
      4 kastruller med värmevxl till resp brännare vid god ventilation så CO risk minimeras men sparar gas köken
      5 Vältrisk på köket så mat hamnar på marken ivf. tältet tar eld.(Trangias största fördel enl mig undviks för de flesta utan hund)
      6 Lätt kastrull som tål eld men fungerar på gaskök alt kaffepanna/kastrull för den som ej kokar kaffe.
      7 sot rengöring av kärl i fält bl buskar mossa /alt stålull tex.
      8 Fastbränsle till reserv om gas tar slut på tur något som fungerar när ev ved är blöt eller ej finns alls samt hur mkt olika lösningar kräver i mängd  per 1l varm ej kokande dryck till tex frystorkat ev lite kokning,du testat och ej bara tillv uppgift.
      9 Stormtändare om det blåser som ej kostar som ett litet kök,misstänker att Pietzo tändning ej fungerar bra i blåst samt ej testat tändstål i blåst.
      Det som jag frågar /är ute efter är vilken lösning som har lägst totalvikt på en helg/vecka eller flera veckor på sommaren vår/höst med hänsyn till funktion och brandsäkerhet för ev anv i liten Abside på tex Bergans trollhetta 1p eller vid Bergans sl 1p tält eller Bergans dome 2p som jag ev testar snart.(ev tarp men ej testat i blåst än)
      Olika lösningar pga tidsaspekt samt olika säkerhetsnivåer välkomnas.
      I mitt HB unna kan man ju anv allt utom vedkök ev även detta med tex briketter om innertältet dras in lite och släckvatten finns framme i stor mängd eller en brandfilt av mindre modell.
      Svara gärna på delar av frågorna som ni har erfarenhet av om ni ej kommit fram till den slutliga lösningen på hela frågan gärna med bilder och ev ref till oberoende tester på öppna sidor.
    • By thomas christensen
      Hei, jeg forsøker å montere på multifuelkit 737380 for Gravity, riktig noozle er satt inn og nettingen er på, men når jeg skrur på forvarmingsdelen med pute, får jeg ikke foldet det ene beinet på primusen inn og ut. (Den delen er litt i veien for beinet.) Kan ikke se at det står noe om det i bruksanvisningen. Har sjekket youtube, der er det tutorial for Primus Spider, men jeg blir ikke noe klokere der. Kanskje noen kan hjelpe?
    • By Thor-Øyvind Ødegaard
      Har en primus multifuel jeg kjøpte for ca 10 år kanskje 15 år siden. Skal kjøpe repsett til denne og husker ikke hva for en modell dette er.  Noen som greier å se det på dette bildet?

    • By Aerosani
      Hei!
      Mitt første innlegg her, ser det er mye kunnskap og visdom på dette forumet og lurte på om dere kunne hjelpe meg med noe. 
      Jeg er ute etter å kjøpe min første primus, og det står mellom en optimus 111T eller MSR whisperlite (evt. international). Stillebrenner er noe jeg prioriterer, da jeg vil kunne ha den i teltet uten å måtte skrike for å gjøre meg forstått. Liker også å ha valget mellom bensin, gass og parafin, altså en multifuel. Har lekt med tanken å kjøpe en optimus 111T, da jeg har et inntrykk av at disse er solide og virker som de skal. Tenkte eventuelt å kjøpe fra Olav Teigen med repsett til 1495,-. Har også sett på en Whisperlite international på Finn.no, og eventuelt kjøpe en separat liten gassbrenner, typ pocketrocket, for å ha med på korte turer eller backup. Siden jeg liker tanken av å kunne bruke gass ville jeg kjøpt en sånn med 111Ten også. Hadde det vært en ide å kjøpe en bråkebrenner, Omnifuel el. for å lage mat ute og ha en liten gassbrenner i teltet til å koke vann osv.? Hva tenker menigheten? Er det best å kjøpe en MSR Whisperlite Universal og ha alt i en pakke, eller gå for det som har funket i flere tiår, en 111, eller kjøpe en brukt International og brukt PocketRocket?
      Hjertelig takk på forhånd for hjelp
      M
    • By andy2
      Hei.Jeg har en primus (av merket Primus) for å skru på gassboks, fra tidlig 2000-tallet. Den er todelt; en del som skrues på gassboksen, så selve brenneren (med tenner) som skrues fast på den nederste gassboksdelen. Se bildene for forklaring. Disse to delene skrues sammen ved å skru på en liten bolt med et altfor lite hode. Og nå har dette hodet knekt. Med det resultat at bolten sitter igjen i gjengene, og jeg får ikke de to delene til å holde sammen. Se rød ring på bilde 1. Primusen kan ikke brukes da kjelen vil velte av.
      Har noen:
      1. Tips til å få ut den lille bolten? Tror den er for liten til skrueuttrekker ("grisepikk"). Hvis ingen andre tips, så får jeg forsøke å bore den ut.
      2. Tips til å få tak i ny skrue/bolt for å erstatte den som er knekt, og som passer i gjengene?
      Jeg vet jeg kan kjøpe ny brenner, men det er noe med å reparere det man er fornøyd med. Jeg har kontaktet Primusshop.no, men de kunne ikke hjelpe med deler.Noen her inne med tips og erfaringer? På forhånd takk for svar :-)



  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy