Gå til innhold
  • Bli medlem

Liten stemningsrapport fra Jotunheimen (Semeltinden 03.04.2011)


morten

Anbefalte innlegg

Skitur til Semeltinden

Etter litt bearbeiding fra Aleksander sin side lot jeg meg overtale til tur denne søndagen. Aleksander garanterte fint vær. Egentlig er det galskap å kjøre rundt via Lillehammer for å komme til Jotunheimen for en dagstur - men så var det denne "Semmelkødden" som jeg ennå ikke hadde vært på da - og dessuten hadde jeg stadig vært "Jotunsjuk" de siste ukene hver gang jeg har speidet oppover på blanke sommerdager.

Jeg kom meg av gårde ved 4-tiden. Regn som hadde frosset på bakken gjorde kjøringen litt uggen. Fra Lillehammer satt jeg på med Aleksander videre. På vei opp mot Vågå dukket en blank blå himmel opp idet vi brøt gjennom "tåkemuren".

Veien opp til Spiterstulen var et kapittel for seg selv. Talløse bunntælte bekker sendte mengder av is og smeltevann ut i veien, var i grunnen glad Aleks kjørte opp her.

Vi kom oss avgårde litt over 9. Visa rant stri oppå isen og den nedre del av Visdalen var preget av bare flekker. Det var 4-5 kuldegrader og hard skare. Et forsøk med blå voks måtte raskt gi tapt til fordel for kortfeller som var det rette hjelpemiddelet i dag.

Det gikk jevnt oppover Visdalen og inn Urdadalen nådde vi snøgrensa fra dagen før, med et tynt nysnølag som resultat. Det var knapt en sky å spore og det lette drysset med nysnø gjorde tindene ekstra vakre. Etappen gjennom Urdadalen var definitivt turens høydepunkt sånn skimessig.

Kreftene røynet på etter hvert og nordryggen til Semeltinden ble veeldig lang. Etter en kort stopp på toppen, hvor vi bl.a. fikk øye på Jørn & co., ruslet vi videre via Sørtoppen mot denne lille luringen av en tulletopp ut i stupet mot Semelholet.

Heldigvis var det ingen store skavler slik at vi kom oss greit ned i siden. For å være helt på den sikre siden i forhold til mulig utglidning av snø, gravde vi en god stund til vi fant et dugelig feste for standplass. Deretter gikk Aleksander først ut og etterpå gikk jeg.

Det hadde skyet en del på, men etter den morgenen og formiddagen vi hadde hatt, kunne man ikke klage.

Selv om det egentlig litt tullete å sitte flere timer i bil enn man er timer på tur, angrer jeg ikke på turen. Var deilig med en vintertur i hjertet av Jotunheimen.

Versjon med bilder her:
http://peakbook.org/tour/11685/Skitur+Spiterstulen.html

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kreftene røynet på etter hvert og nordryggen til Semeltinden ble veeldig lang. Etter en kort stopp på toppen, hvor vi bl.a. fikk øye på Jørn & co., ruslet vi videre via Sørtoppen mot denne lille luringen av en tulletopp ut i stupet mot Semelholet.

Hadde dere med ski opp den lange nordryggen eller satte dere dem igjen i dalen?

Var det greit å finne standplass?

Slynge- eller kilebasert?

Nok med 30 m tau?

Følte dere intet behov for mellomforankring? Laaang seilas ved evt tryn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ingen steder for kamkiler. Ble slynge rundt steinblokk(er). 30m ville vært knapt fra vår standplass, men man kan sikkert bevege seg lenger ned.

Mellomforankring ble ikke vurdert, langt fall ned i en forholdsvis mjuk snørenne. Slik jeg vurderte det var hovedgrunnen for sikring å bli hengende igjen dersom snøen skulle finne på å rase nedover renna, siden jeg ikke føler meg såå trygg på vurdering av rasfare.

Tror vi brukte 35m av 50m tauet. Andre ville sikkert droppet sikringen der.

Som den ene bildeteksten sier; Vi satte igjen skiene på vel 1800 meter, altså litt opp på ryggen. Da begynte det å bli alvorlig glippete med kortfeller. Vi måtte dessuten holde oss veldig langt til venstre på ryggen. Lenger til høyre hadde vinden polert temmelig hard betongisskare mange steder, men ved å holde langt venstre var det helt fint å gå uten stegjern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med deres (forhåpentligvis) absolutt siste 2k-topp begge to! En artig kødd den der :) Ser ut til at det gikk med dere som med meg; fint vær helt til litt ut på ettermiddagen da skylaget veltet inn fra vest.

Busken: fra der Arne sikret meg i september holdt det greit med 30 m tau. Som Morten sier så er tauet mest for å forhindre en eventuell lengre utglidning ned en skrå snørenne. Mulig det var enklere forhold der nå i helgen enn i høst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig var det strengt tatt ikke noe sted, men nesten enklere ned fra hovedmassivet. Som sagt, det var primært med tanke på utglidning eller utrasing av snø jeg ville has sikring. Det var nesten eklere nå enn i september Sondre, fordi det var mindre snø, og den var løs og ustabil og fuktig, slik at det nesten ikke var råd å få trinnene til å sitte i snø på sva, det bare raste ut. I september var det kaldere og snøen virket å ligge mer fast på svaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.