Navnesetting

[Gjest Anonymous]

Det var vel Osmund O. Vinje som i sin tid foreslo at det skulle hete - Jotunfjeldene ..... og ikke Jotunheimen!

Jotunheimen lyder da mye bedre, synes jeg!

Det var nok Baltazar Mathias Keilhau som ga området navnet Jotunfjeldene og Aasmund Olavsson Vinje som brukte navnet Jotunheimen.

Peter

[Rune]

Ja, jeg ser det av denne linken:

www.etojm.com/Norsk/Turer/Jotunheimenogvaldres/Jotunheimenpersonligheter.htm

pluss denne:

www.fjell.museum.no/museet2.htm

Allikevel mener jeg det var Aasmund O. Vinje som forslo dette navnet, ut ifra kilder jeg har lest tidligere. Denne kilden kan jo ha feil informasjon, så jeg bøyer meg for opplysningene over!

_________________

Rune.

[Gjest Anonymous]

Hvordan i all verden kan en tind bli til et høl??

Det har kanskje å gjøre med at, ut fra hva jeg ser på kartet, så ligger det en fonn øst-nordøst for toppen og den ligger liksom i et søkk. Det er kanskje det søkket som er snøhølet?

Okke som, på http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html må en søke på navnet Snøhøltinden for å finne toppen, men når en går inn på kartet brukes navnet Snøholstinden. Kartverket er ikke helt konsekvent, med andre ord.

Peter

[TrondE]

Okke som, på http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html må en søke på navnet Snøhøltinden for å finne toppen, men når en går inn på kartet brukes navnet Snøholstinden. Kartverket er ikke helt konsekvent, med andre ord.

Peter

Hei Peter!

Denne inkonsekvensen du viser til, kommer av at den nye navneformen Snøhøltinden som ble lagt inn i SSR 5. desember 2003, er nyere enn rasterkartet du får opp. Helt enig i at dette virker dumt, men det er selv i dataalderen ikke helt enkelt å koordinere alle typer informasjon slik at den samsvarer Hovedproblemet er at de samme dataene ligger mange forskjellige steder til samme tid; en kopi her og en kopi der. Til slutt mister man tydeligvis oversikten

Apropos dette navnet Snøhøltinden; det heter da vel ikke "høl" oppi Valdres Fjellet er dessuten grensefjell mellom Vang og Lom kommuner. På lomssiden er det mest korrekte navnet Sjogholstind, evt. i bestemt form. Er sikker på at både valdriser og ottdøler kunne enes om formen Snøholtinden, evt. med tillegg av en genetiv s mellom "hol" og "tind". Det er ellers ingenting i veien for at et fjell kan ha flere godkjente navneformer heller, det finnes mange eksempler på det. Fjellet ligger også bare noen få hundre meter fra grensen mot Luster i Sogn, så kanskje de burte ha et ord med i laget fra den kanten også. Hva heter "snø" og "høl" der montro

Som andre har vært inne på, har jo forfattere fremdeles sin kunstneriske frihet i behold, såvidt jeg vet. En stor trøst for Morten & Julia vil jeg tro, som sikkert har flusst av andre ting å tenke på med sitt store bokprosjekt

PS Har tatt opp spørsmålet om dette navnet med flere som arbeider med stedsnavn, for å verifisere om det kan dreie seg om en feilinnleggelse eller ikke

[Gjest Anonymous]

Denne inkonsekvensen du viser til, kommer av at den nye navneformen Snøhøltinden som ble lagt inn i SSR 5. desember 2003, er nyere enn rasterkartet du får opp.

Det ante meg at det var noe slikt som lå bak, men jeg var usikker på hvem av dem som var det rette. Er det da slik at «søkenavnene» i Norgesglasset er de nyeste og mest autoritative?

Apropos dette navnet Snøhøltinden; det heter da vel ikke "høl" oppi Valdres (...)

Min spekulasjon over hva navnet kom av var nettopp det -- vill spekulasjon.

Peter

[Torgeir]

Fjellet ligger også bare noen få hundre meter fra grensen mot Luster i Sogn, så kanskje de burte ha et ord med i laget fra den kanten også. Hva heter "snø" og "høl" der montro

Snøen heter nok "snø" også i Luster, men hol uttales mer som "hål". Snøhåltinden

[Alek]

Det heter høl i Valdres. Jeg har bodd der hele mitt liv og aldri hørt noe annet. Jeg synes det ikke høres unaturlig ut med Snøhøltinden i det hele tatt. Likeså at Nordre Kalveholotinden egentlig heter Nørre Kælvehølotinden. Skjønner ikke at folk skal bli provosert av det når de ikke engang kjenner dialekten godt nok.

Det er lett å henge seg opp i at navn en er vant med å bruke er det eneste riktige. Ta en titt i turhåndboka for vang i valdres. Alt er skrevet på dialekt, og alle navn på kartene likeså.

Jeg sier ikke at Sjogholstinden eller Snøholstinden er feil. Opp gjennom historien er det mange som har hatt sitt virke i fjellene. De har stått på hver sin kant og helt klart uttalt toppens navn etter sin egen dialekt. Alle tre navn har samme betydning, og det bør derfor være opp til den enkelte hvordan de vil uttale toppens navn. Men selve toppunktet ligger i Vang kommune, og da er det vel ikke så unaturlig at det offesielle navnet på kartene blir Snøhøltinden.

Akkurat som at en fra Vang ville kalt Morka - koldedalen for Morka - køldedalen. Det blir ikke feil. Det har samme betydning, men er helt klart et uoffesielt navn da det ligger i Årdal kommune.

Jeg mener at kommunegrensene er viktig å forholde seg til for å vise hvordan dialektformen er i de forskjellige distrikter.

[paalv]

Støttes!

[Julia]

Jeg synes jo likevel at noen som ikke har kunnskap til alle og enhver dialekt, skrivemåte og uttalelsesform bør kunne ha en sjanse å gjenkjenne en tind utifra kartet eller en guidebok. For nordmenn flest bør det gå greit, men skjønner en stakkar utlending som utifra en guidebok har tenkt seg på Sjogholstind at Snøholtinden på kartet er samme fjell (eller nesten enda verre: Saksi og Sokse?) Da bør man egentlig i det minste operere med begge navn (som New Zealandere f.eks. gjør med Mt.Taranaki/Mt. Egmont), og det kan fort bli veldig rotete... bare tenk å ha Sjogholstind/Snøholtind ståendes ethvert sted... hvor plasskrevende det er.

Jeg mener det bør ikke spille noen rolle hvordan forskjellige folk kaller forskjellige tinder, men det bør være et navn som er riktig offisielt og som brukes på kart og i bøker (og det kan gjerne være det lokale navnet, bare folk blir enige!).

Det er riktig at forfattere har friheten til å velge, men det gjør det ikke akkurat lettere, tvert imot. For da er det alltid noen som har noe å klage på uansett. Og hvis man skulle bestemme seg for å gjennomført bruke navnene på kartene (slik at man i det minste finner tindene igjen) og selv disse endres stadig vekk, er jo ikke det akkurat til stor hjelp heller...

[paalv]

Ja, det som gjør navnsetting uoversiktlig er den mangelfulle informasjon til almennheten når det gjelder navnendringer.

Jeg har tillit til at navn som vedtas annerledes enn tidligere i SSR er riktigere navn i forhold til tradisjon, beliggenhet og altså lov om stadnamn.

Men dette må kommuniseres på en ordentlig måte. Navnene må være langt mer tilgjengelig hos Kartverket. Nå er det jo bare innsidere som "tilfeldigvis" får greie på hva toppene (og andre steder) heter!

[Gjest Anonymous]

Jeg mener det bør ikke spille noen rolle hvordan forskjellige folk kaller forskjellige tinder, men det bør være et navn som er riktig offisielt og som brukes på kart og i bøker (og det kan gjerne være det lokale navnet, bare folk blir enige!).

Hele formålet med Sentralt stedsnavnregister (SSR) er jo å holde rede på offisielle navn, men så vidt jeg vet er det bare offentlige organer som plikter å bruke navnene som står i SSR. Vi andre, inkludert forfattere av guidebøker, kan strengt tatt skrive slik vi vil. Slik er det jo med rettskriving generelt. Det er ikke forbudt å bruke originale og høyst personlige stavemåter for ord og stedsnavn, men det skaper jo unødig mye forvirring.

Et eksempel fra områdene jeg ferdes i: Den nordligste toppen på Blefjell heter Blenuten fra østsiden, Sørkjenuten fra vestsiden, og Viermyrnuten fra nordsiden. Og alle tre navnene brukes på offisielle kart.

Peter

[Gjest Anonymous]

Navnene må være langt mer tilgjengelig hos Kartverket. Nå er det jo bare innsidere som "tilfeldigvis" får greie på hva toppene (og andre steder) heter!

Statens kartverk har jo allerede Etterretninger for sjøfarende som formidler nyheter og oppdateringer av det maritime slaget. Jeg ser et potensial her for en tilsvarende variant: Etterretninger for fjellfarende.

Når det gjelder gratisoppslag i Sentralt stedsnavnregister (SSR) tilbyr Statens kartverk Norgesglasset. Ut over dette må en nok betale for opplysninger og tjenester. For øvrig er Kartverkets oppgave kun å vedlikeholde SSR. Selve formidlingen av informasjonen i databasen er det Norsk Eiendomsinformasjon som står for.

[paalv]

Det trenger jo ikke være mer komplisert enn at en web-side annonserer nye navnvedtak, herunder begrunnelsen for endring. Hvis navnene som er vedtatt siste 2 - 3 eller 5 år er tilgjengelig så vil alle som ønsker det kunne holde seg ajour.

Norgesglasset er bra, men du må jo da faktisk vite hvilket navn du skal søke på. Og det ligger jo ingen varsling når noe er endret.

[snilen]

Jeg har nå sjekket det første kartet som er utgitt, årgang 1879 over Jotunfjeldene og funnet ut at det dengang het Sjoghalstind. Er det snakk om en hals og ikke et hull kanskje ? Jeg kjenner ikke fjellet av utseende så det får de som har vært der svare for.

[brage]

Jeg har nå sjekket det første kartet som er utgitt, årgang 1879 over Jotunfjeldene og funnet ut at det dengang het Sjoghalstind. Er det snakk om en hals og ikke et hull kanskje ? Jeg kjenner ikke fjellet av utseende så det får de som har vært der svare for.

Hei "snilen" ! Din forklaring eller antakelse kan være like god som enhver annen. For noen år siden leste jeg et sted, jeg tror det må ha vært i Fjell & Vidde, at karttegnerne i gamle dager ofte tok ganske lett på navnsettingen av de terrengformasjonene de tegnet inn på kartene. De spurte bøndene om navnene og det var vel ikke alltid like lett for dem å forstå de lokale dialektene heller. Det hente visstnok også at de fant på et navn selv.

[paalv]

Jeg har nå sjekket det første kartet som er utgitt, årgang 1879 over Jotunfjeldene og funnet ut at det dengang het Sjoghalstind. Er det snakk om en hals og ikke et hull kanskje ? Jeg kjenner ikke fjellet av utseende så det får de som har vært der svare for.

Å nei du, jeg har også kartet fra 1879.

Der står det Sjoghulstind.

Se godt etter, det KAN se ut som en a, men det er en høydekote som lurer deg.

For øvrig, jeg har disse kilder for tidligere navn:

Hertzberg (kartmåler) 1871-73: Sjogholstind.

DNTs Aarbog 1870 s. 88-89, Snehulstinden.

Grashorungen, panoramaskisse fra Skineggen av Reinholdt, bilag DNTs Aarbog 1871 (Faksimile av denne panoramaskissen var for øvrig til salgs på Eidsbugaren hotell så sent som på 1980-tallet.)

[Gjest Anonymous]

Ser av et gammelt kart at navne Snehø er benyttet, med undernavn Grashorungen. Jeg fant i alle fall Snehullet, ser ut til å være vannet syd for fjellet som har dette navnet. Dette er utsnitt av et gammelt kart over oppland fylke, fant det på Norgesglasset. Snehø høres jo greit ut, Sjogh(a/u/o)lstind er jo fryktelig langt å skrive....

[Svein]

Melkedalstind???

Navn ble nok oversatt til by-mål ja...

[Tom]

Staten har nå bestemt at det skal hete Tine Melkedalstind

[TrondE]

Dette er utsnitt av et gammelt kart over oppland fylke, fant det på Norgesglasset.

Kartutsnittet du viser et bilde av, er hentet fra amtskartserien i målestokk 1:200000. Kartet er delt i 3 blad, og het opprinnelig "Christians Amt II. Forfattet af S.C.Gjessing, Artillerie-Capitaine, 1849". Av andre opplysninger kan nevnes at kartet er "Revideret i Marken 1904-06. Ajourført 1934" og "Terrain omgraveret af Kingo 1880 efter Ltnt. O.Wergeland. Skrift og Kontur af A.Heimburg". De var flinke til å ære den som æres bør når det ble utgitt kart i gamle dager

I 1919 ble amtsbetegnelsen endret til fylke, og kartet fikk dermed fra 1/1 1919 navnet "Opland Fylke II".

En annen kuriositet er at kartets lengdegrader refererer til Ferro, en meridian som krysser øya Hierro på Kanariøyene og ligger pr. definisjon nøyaktig 20 grader vest for Paris meridianen. Da unngikk man nemlig negativ lengdeverdi i hele Europa. På kartet er det forøvrig også oppgitt at Ferro = 28 grader 23 minutter 8,6 sekunder vest Oslo meridian som går gjennom Observatoriet og Lindøya meridianvarde.

Staten har nå bestemt at det skal hete Tine Melkedalstind

Eller Q-Melkedalstind