Søk i nettsamfunnet

Hei! Har tenkt å kjøpe meg en litt større tursekk. Valget står mellom Gregory Baltoro 95 PRO og Bergans Alpinist Lady 100. Noen erfaringer med disse sekkene? Tenkte å prøve begge to for å kjenne hvilken som passer meg best, men ønsker også erfaringer andre har gjort. Kommer hovedsaklig til å bruker sekken til vandring/skiturer på fjellet.

Skal ut på tur til påsken alene og hadde tanker om å prøve pulken for andre gang. Men så kom jeg til å tenke på om det var like greit å bruke sekk til turen da vekten på utstyret ikke er det helt store. Vekten på utstyret ligger vel i underkant av 5kg og i tillegg kommer mat for 2-3 dager pluss drikke og drivstoff (vil anslå ca 3kg ekstra). Sekken i seg selv veier 450 gram, så den blir trukket fra og eventuelt erstattet med en pulk. Hva tror dere blir det mest behagelige? Trekker litt opp bare det å få erfaring med pulk, men i utgangspunktet vil jeg velge det alternativet som gjør meg minst sliten Takk for svar.

Erfaringer med Gregory sekker? Skal kjøpe storsekk nå, står mellom disse: Gregory Baltoro 95 Pro Volcanic Black Gregory Denali 100 Basalt Black Erfaringer?

Hei Hvor på sekken lønner det seg og feste teltet? På toppen? Midt på? Eller nederst/under?

Har en Norrøna Recon 125. Den begynne bli nåke slitt å eg ønske en mindre sekk. Ser for meg 75-90 liter. 75 kan muligens bli litt liten med packraften, utenom det er 75 perfekt. Eg velge komfort i utstyr fremfor gram å volum, tar det tyngste i min sekk og det letteste i sekken til dama. Eg e veldig opptatt av slitestyrke i det eg har. Recon sekken e ca 8-9 år å den held enda men volumet blir altid utnytta 😅 Kjøpte en Lundhags Gnaur 75 da den skulle være slitesterk og ja håndtaket forsterket men d røyk på tur nr 2. Utenom det, en fin sekk men den ryk ut døra pga manglende kvalitet. Slitestyrke, bærekomfort og funksjon. 15-25kg i last alt etter turen. Vil ha øks, silkysaw, fiskestang, paddleårer på utsiden. So helst gode festemuligheter på sidene. Ikkje et must men ser det som ekstremt positivt om det også er feste for pulkdrag på hoftebelte. Vurdere Osprey Xenith i 75 eller 88. Andre forslag?

Min meget velbrukte gamle Helium sekk gikk mer eller mindre i oppløsning i sommer etter årelang mye bruk, så da er det duket for my sekk til neste års strabaser. Erfaringene med Helium er at det er en god sekk, men den er litt for liten. Jeg kunne tenke meg en som er større, 70-80 L. Bærevekt ca 15-18 kg. Men det er et krav at den den må være lett. Helium vier ca 1 kg, så den bør ikke veie så mye mer. Behøver ikke være beinsolid, men heller ikke slaskete. Fant denne etter litt leting på nett: https://scandinavianoutdoor.com/haglofs/gear/backpacks-and-bags/large-backpacks/matrix-70/ Lett sekk, men allikevel i tyngste laget. Noen som har tips eller erfaringer?

Hei! Jeg har nylig fått vekket en stor interesse for turer i den den norske naturen etter en helgetur på Ustaoset. Jeg har bestemt meg for å ta en norgesferie med kjæresten neste sommer og begynt smått å planlegge. I den anledning trenger jeg litt råd angående hvor stor tursekk jeg bør kjøpe. Litt om hva den skal brukes til: Helgeturer på våren (2 - 3 netter) Hardangervidda på tvers (regner et sted mellom 10 og 14 dager, grovt altså inkludert hviledager) En litt kortere tur (7 - 10 dager) et annet sted i landet, tenkt litt på både Lofoten området, Senja eller Sunnmørsalpene. Backpacking. Usikker hvor lenge og hvor, men hvis jeg får det som jeg vil snakker vi ca. 8 måneder (Asia, Afrika, Sør-Amerika). Hvis det ikke blir som jeg tenker nå snakker vi mindre enn 8 måneder med alle eller noen av nevnte verdensdeler. Litt av problemet jeg har med å bestemme meg for en størrelse er at jeg ikke har særlig perspektiv på hvor mye som må pakkes til turene ovenfor. Har en viss anelse altså, men kan ikke si jeg har erfaring med slike turer. I tillegg vet jeg ikke helt om det er kun snakk om DNT sine hytter, hytter og telt eller kun telt. På hardangervidda blir det hvertfall hytter (betjent og selvbetjent/ubetjent). Tar nok inn på full pensjonat en natt eller to, og ellers blir det soving og gjerne etterforsyning med mat på selvbetjente/ubetjente hytter. På f.eks Senja og i Sunnmørsalpene har jeg ikke undersøkt så mye om hvordan det er med hytter, men jeg liker tanken med å sove i telt alle stedene egentlig. Jeg vet det er vanskelig å si ettersom alle har egne preferanser på å hvor mye de pakker, men håper noen kan komme med litt råd. Jeg vet hvertfall at jeg ikke har lyst å være en av dem som pakker absolutt minimum, men heller ikke en av dem som pakker altfor mye og ender opp med en veldig tung sekk.

Hei! Noen som har tips til en tursekk som er funksjonell og behagelig, men som også ser OK ut? Jeg er ingen stor fan av dagens mote, med blanke duppeditter og skrikende neonfarger, og er på jakt etter noe som ser mer "naturlig" ut. Vintage/retro, hva enn man velger å kalle det... Altså noe med f.eks lærstropper, naturfarger, osv. Jeg har til nå kun gått dagsturer, i skogen, og har ingen veldig ambisiøse planer om noe mer foreløpig, men en sekk som er stor (og komfortabel!) nok til en liten helgetur med overnatting i hytte/gapahuk hadde nok vært kjekt å ha (med mindre en slik en er drastisk større enn en dagstursekk?). *Krysser fingrene for at "overflatiske" preferanser ikke provoserer til heksejakt på Fjellforum*

Hjelp!! Jeg trenger hjelp av erfarene folk til å finne meg en tursekk. Jeg vet jeg må prøve på meg sekken, men det å gå på XXL osv og spørre om råd og hjelp er nyttesløst, de ansatte aner jo ikke hva de snakker om... Jeg trenger en større tursekk. Den skal brukes på ukesturer, kanskje litt lengre.. Jeg er 155cm høy, veier ca 50 kg. Samboer har Bergans alpinist 130L, og jeg har tenkt litt på damemodellen av denne. Men jeg blir veldig usikker på om sekken blir for tung for meg, kanskje jeg burde gå for 75L fjellreven Kajka, eller noe helt annet.. Har også vurdert Helsport Spitsbergen 95L, siden den er på kampanje på outleten, men der er jeg usikker på om jeg får justert sekkens rygglengde nok. Også finner jeg lite informasjon om den, så blir litt skremt av den tanken.. Jeg bør få alt oppi sekken (liggeunderlag, sovepose, klær, mat osv..). Har hørt at jeg ikke burde bære mer enn 20kg, og hvis sekken allerede veier 4 kg blir de kiloene fylt opp fort med liggeunderlag og sovepose... Er det noen som kan gi meg noen gode råd her inne?

Hei. tenkte å kjøpe meg en ny storsekk, har sett på norrøna para ranger og bergans alpinist 110. jeg er 175 høy , så lurer litt på om naoen har erfaringer med disse sekken eller kanskje har noen andre alternativer, Må tåle bærevekt opp til 30 kg.

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.

Hei! Jeg kjøpte meg en Norrøna Para Ranger for noen uker siden. Denne sekken pakket jeg opp med ca. 20 kilo for å teste den med en kamerat på en tur med ca. 4km hver vei med overnatting. Innstilt på passende høyde, jeg er 182 høy og veier 80kg. Sekken var justert riktig og satt meget hodt på. Men allerede fra start kjente jeg at hoftekammen skulle få gjennomgå på denne lille turen. Det ble rett og slett smertefullt etter kort tid, og ikke av den vanlige "dårlig trent" typen, men gnagesmerter. Kort fortalt fikk jeg bytta sekken i en langt mindre Arcteryx Altra sekk Short/Reg som er fantastisk god. Jeg pakker denne med 25 kilo og kjenner ingen smerter av samme sorten. En dag vil jeg muligens trenge en stor sekk og lurer derfor på: 1. Er det sannsynlig at hoftebeltet ville myknet opp etterhvert og passet bedre? 2. Er det trolig at jeg er dårlig i justering av den? 3. Eller kan det være at sekken rett og slett ikke passer meg og min form? 4. Kan det være Recon Pack passer bedre? Takker for svar!