Søk i nettsamfunnet

Tenker meg på en firedagers fjellvandring, og lurer på om valget faller på Femundsmarka. Starter i Synnervika. Er det mulig å gå i denne marken til fots uten å vasse i råtten snø? Hvilke områder burde jeg holde meg unna til fots? Kommenter gjerne angående alle slags høydemetre og områder

Har lenge drømt om en tur i Femundsmarka, og mest trolig alene. Er i den heldige situasjonen av en del fri fremover, og planlegger dermed en fottur i vinduet 25. mai- 9. juni, litt avhengig av værvarselet. Tenker å bruke ca 4-6 dager. Til senere jeg starter, nærmere fergestart (5. juni) og trolig bedre fiske er det, men er litt sugen på å komme igang. Ettersom jeg ikke har vært innover der før har jeg studert «alt» av kart og videoer jeg har kunnet finne. Likevel - og selvfølgelig - trenger jeg litt tips på vegen. Jeg går ut i fra Elgå ca kl 12 på dagen, rekker jeg da over Svukuriset - Svuku og ned til Grøtåa/Krokhåtåen for leirplass i rimelig tid? (Og med rimelig innsats?) Eller er det ikke noe problem å telte ved stien oppå Svuku? Såpass tidlig kan været bli guffent, og jeg har ikke planlagt no «survival-tur», men helst en komfort-tur. Er det bedre å bryte av vestover ved Svuku og heller gå ned mot Haugen/kuvollsetra og telte første natta der? Målet er i utgangspunktet området Øvre Roasten-Røa- Storfisktjønna og tilbake. Skulle avreise bli såpass sent at jeg kan ta ferge enten ut eller tilbake, legges ruta om - evt med båt tilbake til Elgå. Er for øvrig passelig turvant og i grei form, så ser ikke mørkt på den fysiske biten. Tenker å holde meg på den brede sti i all hovedsak denne turen og navigere minst mulig på kompass i myr og steinur. Har skummet igjennom mye her på forumet og nett, men er det ellers noe jeg bør tenke på som førstereis i Femundsmarka og ikke minst første telttur alene? (Ja jeg er risikoavers og kommer ikke til å strekke strikken🙂) Takk for tips. Thomas

Etter 12 måneders bruk kjennes det greit ut å dele min erfaring med denne sagen. Følgende kriterier lå til grunn før valg av sag: Robust, vedlikeholdsvennlig, lett, allrounder og nedpakningsvennlig. + Har innfridd kriteriene så langt. + Godt grep. + Enkelt å bytte sagblad etter de ulike behovene. - Begrenset til ved av en viss størrelse/diameter. - Man må passe litt på når man skal montere den opp og ned da den er litt vinglete i de fasene. Video - Agawa Boreal 21 i bruk https://agawagear.com/collections/boreal21

Hei! Har planer om å gå Hardangervidda i sommer- slutten av Juli. Planen er å gå fra Dyranut - Haukeliseter og sove i telt. Har planlagt en form for hytte til hytte rute, selvom vi skal bruke telt pga enklere navigasjon da dette er første vidde tur. Planen er Dyranut - Sandhaug - Litlos - Middalsbu - Haukliseter. Vi tenkte å gjennomføre dette på 4 dager, men lurer på om dette kanskje kan bli i det meste laget med omlag 25km i gjennomsnitt hver dag med tung sekk? Hvordan er evnt terrenget? Om noen har gjennomført lignende å dele erfaringer? Om noen har gått samme rute, hvor lang tid brukte dere? Lurer også ifht «toalett» og søppel. Er det søppelkasser til å kaste søppel underveis, ved hytter f.eks? Eller må man belage seg på å bære søppelet for hele oppholdet? Og siden Hardangervidda er er nasjonalpark er det innafor å grave ned «nr2» eller må man ta med seg poser for dette og? Dere som har brukt flere dager på vidda, hvordan har dere løst dette? Tar også gjerne imot flere tips om turen dersom noen har gått samme rute eller i nærheten. Dette er første gang på så lang tur og over Hardangervidda, hittil har det bare vært en helgeturer rundt om i nærmiljø. Har et stabilt og vanntett kuppeltelt som er testet på fjelltopper i kraftig vind og stått helt stødig, har sekk på både 70 og 85L, dun sovepose med komf temp på 0 grader og gode Salomon fjellsko. Så ser for meg at utstyret skal være i orden, så tenker mer å forberede meg på selve turen. Takker for all hjelp

Hmm, jeg vil kjøpe et par markaski eller lette fjellski som går i preppa spor. Valget står mellom Fischer E89 eller Fischer Twin Skin Powerlite. Sistnevnte er felleski, og har såvidt testet dette før, men da var det null glid (Åsnes Race 48). Jeg trenger ikke å ha stor fart, men glid er jo kjekt. Og så hadde det vært deilig å ikke smøre. Derfor lurer jeg på om felleskiene kan være et greit valg? Og om disse også vil fungere på annet føre enn såkallt nullføre 🤔Og hvilken lengde bør jeg gå for? Noen som har erfaring med Fischer Twin Skin Powerlite? Eller er det tryggest å satse på smøreski, altså Fischer E89? Ikke lett dette her. Vil uansett gå for NNN-binding, altså ikke BC-binding - slik at jeg kan gå i preppa spor. Fra før har jeg Fischer E99 Backcountry med BC-binding og er storfornøyd med de. De er 180 cm lange, jeg er 164 cm høy og ca 60 kg. Og så har jeg et par Fischer Lite langrennsski (smøreski) - men ønsker markaski med stålkanter for bedre styring. Gode råd, og tips mottas med STOR takk. Hilde

Valg av utstyr til turer og ekspedisjoner kan være en kritisk faktor, og Børge innrømmer selv at han er en utstyrsnerd. Børge er tro mot løsninger som fungerer, men hva bruker han egentlig? Hvorfor spesialsyr han sine egne votter? Hva er å bendsler? Hvilket telt bruker han, og hvorfor velger han det? Hva sover han i, hva har han på seg, og hva er egentlig greia med den dunvesten? Hvor er det best å tørke sokkene? Hva slags batteriløsninger kan egentlig vare i tre måneder? Aleksander og Børge tråler seg gjennom utstyrslista på den spektakulære polhavkryssingen og graver seg ned i både trivielle og eksepsjonelle detaljer og diskusjoner. View the full article

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Da er det på tide med en dag for dag tråd igjen. Denne gangen en ca 3 uker lang tur. Planen er å gå fra Holtet/Vassbotten som ligger så langt syd som du kommer i Østfold, samme grad som Kragerø så ca. De med rød ring er søndager. Litt krøll da det er søndager/helligdager og post i butikk er stengt. Har pakket og sendt 4 pakker -poste restane. Dette sendes, men gass kan ikke sendes, så det må jeg orde underveis. Blir mye mat på 3 uker. Men pakker til en dag mindre enn beregnet og kjøper heller det lokalt. Pleier å pakke litt for mye. 1 etappe er fra Holtet og til Halden. Vurderte kyststien også. Noe av ruta er pilegrimsleden. Etappe 2 er Halden - Sarpsborg. Bær er postkontor. Det var det nærmeste symbolet jeg fant i Topokart. Etappe 3 er sarp Askim. Etappe 4 er Askim til ytre Enebakk. Etappe 5 er Ytre Enebakk til Oslo(Veitvet) Etappe 6 er Nordmarka og hjem. Den blir planlagt underveis. Pakker som er sendt eller gjort klare. Konemor har sende jobben. Utstyret er omtrent det som ble brukt på Tyrifjorden rundt turen, har tatt vekk litt luksus. Har ikke med fiskeutstyr, det blir sendt til Enebakk og blir med siste delen. Vekta er med mat for 4 dager og drikke, inkl yttertøy. Tanker før turen: gå rolig ca 1 mil i luftlinje hver dag. Ikke gå ned i vekt, ikke få gangsår. Tar gjerne i mot tips på ruta, første del har jeg fått @Rino Holt Larsen til å se gjennom. Har vel en del spørsmål før start: Blir det mye mygg? Burde ha startet før, men det var nå jeg hadde mulighet. Blir det så tørt at jeg ikke kan bruke jetboilen? Hvordan blir været? For varmt er ikke gøy og gå i. Litt krøll før start. Er avhengig av og rekke bussen fra Halden kl 17.15. Og da må jeg rekke toget, men først buss. Men har alt i bilen og sitter på venteværelse i turtøyet. Og legen er forsinket....

Tur og Tøys vandrer hvileløst og studioløse rundt i Oslos gater og viser kunsten med å gå rundt grøten etter vann. Omsider blir vi med på kåring av Årets TURJENTE (Spoiler Alert: Guro Krempig). Hva vil det å si være turjente-ambassadør? Er det bare fordeler, eller kan du risikere å bli stalket ned? Og når kommer TURGUTTER.no ? Aleks og Lars funderer på - hva kan vi gutta lære av jentene på tur? Er jentene tregere ut av teltet? Har de mer system i sakene? Og hvordan blir gutta når de har MANSEN? Og hva i all verden skal man egentlig med skjegg på tur!!? Send oss DIN mening - hva er de største ulikhetene mellom gutter og jenter på tur, og vinn freebees! View the full article

Turidiotene Aleksander Gamme og Lars Ebbesen inviterer kjente og ukjente gjester til glade historier, solide tips, kritiske blikk og heftige diskusjoner! View the full article

Mitt mål er og greie alle de 50 forskjellige turene som er i opplegget. Disse posten står i 3 år. 2018-2021. Bronse kravet er 15 forskjellige turer Sølv Kravet er 25 forskjellige turer Gull er 40 forskjellige turer. Postene ligger stort sett i markene rundt Oslo.

Tenkte jeg kunne tipse om at Platou Sport arrangerer teltmesse på Bergenhus festning i dag. For oss som bor i Bergen er dette en fin mulighet til å få se 100 telt fra mange forskjellige produsenter oppslått. Å linke til innlegget på Facebook var knotete så da blir det Instagram i stedet:

Siden det har vært flere tråder som har omhandlet gamle brennere i det siste, kom jeg på at jeg har en gammel brenner liggende i boden, og dro den frem for å ta en titt på den. Trodde det var en Optimus brenner jeg hadde, men når jeg ser på den, ser jeg at det står Radius No 21. Litt kjapp googling ledet meg til denne siden, og etter å ha lest gjennom kjennetegnene, synes jeg den kan ligne på variant nummer 1. Det er imidlertid noen avvik, og jeg lurte på om det finnes noen kloke hoder som kanskje kan fortelle meg hvilken modell/variant det er snakk om, og når den kan være laget. Beklager på forhånd for dårlige bilder... Det ser ut til å mangle noen deler, men vurderer å høre med Finn på Finn i fall jeg skal sette den i stand... En ting jeg stusser over, er at det står LTD på toppen av den, selv om det ikke skulle ha kommet før på senere modeller? På tanken står det ikke LTD...

I fjor la @Imp ut invitasjon til felles kanotur til Langvann - Hurum. Vi bestemte oss for å hive oss med og fikk en helt super helg i flotte omgivelser! Jeg ytret sterkt ønske om å gjenta turen i år og tur blir det! Attpåtil langhelg! Se turinvitasjon her. Både jeg og ungene har vært med på flere ulike forumtreff de siste par årene, og å hive seg med på noe sånt kan virkelig anbefales!

Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.

Julekalender 21 desember Det var en vakker høstdag den 1 september. Endelig skulle jeg på tur igjen igjen, på tur til Govatnet i Eventyrlandet. Jeg skulle egentlig dra i lag med en kompis, men pga diverse omstendigheter så ble ikke han med likevel. Å la være å dra var likevel aldri et tema for meg. Denne turen hadde jeg planlagt og lengtet etter så lenge at det aldri var noe alternativ for meg å vurdere å droppe den engang, enten turkompiser ble med eller ikke. Jeg fikk derfor ingen bærehjelp denne gangen og måtte bære både telt, primus, parafin og kasseroller sjøl. Øl ble derfor droppet og etter å ha proviantert opp satte jeg meg i bilen og kjørte i retning xxx. Regnet piska på bilruta og vindusviskerne gikk for fullt. Den 7-9 timers lange gåturen hjem til fjells lå an til å bli ei blaut og kald affære, i tillegg til den vanlige energitappinga med dertilhørende komplett utmattelse, melkesyre og kramper i lår og leggmuskler og intense smerten i skuldrene. Men hva betyr vel det for en fjellfant som ikke har vært på Govatnet på et år?! MOTIVASJONEN har det så langt aldri vært nå galt med. Men da jeg nærmet meg startstreken så skjedde det som jeg innerst inne hadde ganske så store forhåpninger om at skulle skje akkurat her, det har nemlig skjedd mer enn en gang før. Pessregnet begynte å minke i styrke og noen få kilometer før jeg var framme så begynte det også å klarne opp! Dette er et ikke helt uvanlig fenomen inne i disse trakter. Jeg parkerte bilen, slengte ut ryggsekken og skiftet til turklær. Sekken var røslig, men ikke direkte blytung. Men det skulle nok likevel gjøre vondt nok å bære den hele veien til Govatnet... Jeg startet ut i rolig tempo og kroppen kjentes OK ut, ja jeg hadde ikke gått langt før jeg fikk trua på å komme fram i dag. Målet var å få opp teltet og fiske seg en fiskepinne til middag før mørket satte inn. Etter noen kilometer så tok jeg en pause, fyrte opp et bål for å holde varmen, spiste et par brødskiver og drakk ½ liter Coca Cola. Jeg trasket videre og da skrotten hadde gått seg varm igjen så begynte formen å kjennes direkte bra ut! Det var åpenbart at forrige tur hadde hjulpet drastisk på formen. Jeg gira opp tempoet flere hakk og småsprang faktisk litt til tider! Jeg langet ut og da jeg nærmet meg halvveis så jeg at det røk fra et bål et lite stykke lengre fram. Ved bålet satt det ei dame som bød meg på kaffe. Jeg ble sittende ei stund og ho fortalte at det var en skoleklasse lengre opp som også var på tur. Da tenkte jeg at nå var det bare å peise på for å prøve å ta dem igjen og gå forbi. Jeg fikk etterhvert los på skoleklassen da jeg igjen fikk gått meg varm og jeg hompet avgårde i jervetempo! Pga delegasjonen som hadde gått før meg så var det ikke noe ryper eller andre dyr å se langs stien. Det førte til at all konsentrasjonen ble brukt på å gå så fort jeg klarte i timevis. Etterhvert kom jeg høgere opp i fjellet og fikk videre utsyn. Til slutt så gikk det også opp for meg at skoleklassen nok var for langt forran meg i løypa til at jeg kom til å klare å ta dem igjen. Motivasjonen hadde likevel ført til at jeg hadde gått steikanes fort og lå an til å klare å komme fram før mørkets frambrudd. Etterhvert kom jeg så langt ut i gokk at stien begynte å bli dårlig og nå begynte jeg virkelig å kjenne det. Stien forsvant og jeg måtte kjempe meg gjennom melkesyresugende myrer, kratt og kjerr. Den ene tverrstående moreneryggen etter den andre tappet ut de siste kreftene da jeg gikk opp og ned fra de. Og myrer og kratt i mengder fulgte mellom hver morenerygg. De siste kilometrene inn mot vatnet byr på et usedvanlig tunggått terreng som virkelig tapper ut de siste kreftene av en stakkars skrott. Jeg hadde gått halvveis i koma og tempoet var redusert til sneglefart. Det gjør SÅÅÅÅ vondt å gå det siste stykket! Men da jeg omsider så det forjettede vatnet ligge der borte med ei mystisk gråa på overflata så ble smerte overdøvet av ei intens spenning, kom jeg til å få på storørreten denne gangen? Omsider så kom jeg også fram til teltplassen min i skumringa. Det var intens smerte i skuldrene og jeg gikk rundt som ei gammel kjærring som er dårlig til beins... Men fytti hvor godt det var å endelig være framme og bare stå å skue utover vatnet atter en gang. Det var en fantastisk følelse. Følelsen ble også enda bedre av at jeg ikke trengte å stresse nå. Jeg hadde ikke bestemt meg for hvor lenge jeg skulle være. Kanskje bare noen dager, til storfangsten var berget? Kanskje over ei uke til jeg var tom for parafin? Den følelsen er den ultimate følelsen av frihet for meg. Frigjort fra klokka, kalenderen og sivilisasjonen på ubestemt tid. Jeg stappa i meg litt godteri, vrengte av meg storskoene, fikk på meg tørre lester og crocs og slo opp teltet. Jeg rigget fiskestanga og det var ikke mange kastene som skulle til før jeg dro en ørret som bikka kiloet opp i fjærsteinene. Fisken var av den nydeligste kvalitet og jeg vurderte å spise litt sushi der og da. Det var rukket å bli helt mørkt da jeg krøp inn i teltet, la meg i posen og fyrte opp primusen. Snakk om god timing! Jeg må si jeg var meget godt fornøyd med å omsider være her inne i starten av september. Nå fikk jeg endelig muligheten til å utnytte sommerens siste pust på ei årstid som er skikkelig lavsesong – sommerferien var for lengst over og jakta hadde ikke starta enda. Jeg hadde hele vatnet for meg sjøl og fikk virkelig muligheten til å oppleve den sanne stillheta her inne nå. Da jeg entret drømmeland kakla rypa rett utfor teltdøra. Dagen etterpå våknet jeg opp til en av årets siste sommerdager. Jeg skulle også få oppleve den mest romantiske morran en ørretfisker kan forestille seg. Sola varmet opp teltet og det ble plutselig for varmt i posen, så jeg måtte opp og ut for å slå lens. Jeg skuet utover vatnet som lå blikkstilla på verdens vakreste plass. Noen få, uregelmessige vak åpenbarte seg spredt på vatnet. Jeg kokte opp en god kjele med kaffe og la meg ned i lyngen og bare nøt følelsen av å være her inne. Jeg tok med meg en kaffekjelen opp i skråninga bak teltet og så ned på flere pene ørreter fra 1 til drøye 2 kg som seg sakte langs land og spiste marflo. Noen fisker forsvant ut i dyprenna, mens andre kom sigende opp i ”fjærsteinan”. Jeg bare stod der og drakk den ene koppen kokekaffe etter den andre og nøt dette Guds under som åpenbarte seg for meg på denne nydelig høstmorran. Det var som å kvælle gull i strupen! Jeg bare stod der og nøt øyeblikket, livet og Eventyrlandet. Det falt meg ikke engang inn å skulle renne etter stanga akkurat nå for å prøve å få has på en av fiskene som svømte rett forran nesetippen min. Jeg bare slappa av. Det gikk noen timer før jeg startet fisket denne dagen og jeg fikk heller ikke så mye som et eneste napp. Det var blikkstilla over hele vatnet hele dagen og forholdene lå ikke akkurat til rette for slukfiske. Noen russefluer og døgnfluer var å se, men det var ikke nok til å initialisere noen regelmessig vakaktivitet. Marfloa var nok for altoppslukende. Andre halvpart av fisken som jeg fikk kvelden i forveien sørget for middagen utpå kveldinga. Jeg prøvde også å fiske litt etter mørkets frambrudd, men det ble med forsøket. Fisken hadde tatt kveld. Dagen etterpå fisket jeg uten suksess hele dagen. Først utpå kveldinga skjedde det noe og det var ei liiiita gråa på vatnet da en pen fisk høgg til! Jeg hadde ikke med håv på denne turen og jeg stod på en kinkig plass mtp landing av fisken så jeg måtte slite den ut skikkelig før jeg til slutt klarte å få satt inn det dødelige nakketaket på en flott ørret på 1,2 kg. Dette var med helsa som innsats! Det var bratt ned til vannkanten og jeg var nær ved å gå på trynet uti vatnet på de algegrodde, sleipe og runde steinene. Nytt kast og ny fisk! Denne var vel ca 0,8 kg. Akkurat denne plassen har jeg aldri før fått fisk på. Jeg fisket meg et langt stykke langs land, men nå var alt plutselig dødt igjen. Denne avstikkeren var likevel ikke bortkastet! Jeg kom over den mest velfylte moltemyra jeg har sett i år! Jeg lå langflat i myra og jafset i meg molte som om jeg var en bjørn. Da jeg kom tilbake til den nyoppdagede goplassen så var det skikkelig skjømt og da hogg det i enda en 1,2 kilos. Raskt etterfulgt av en på 0,6 kg. Fisken på 0,6 var proppfull av rogn, alle de andre fiskene på turen var enten gjeldsfisk eller kvilere. Dette var også punktum for kvelden. Jeg prøvde litt til, men det var slutt og nå var det bare å finne veien tilbake til teltet før det ble bekmørkt i den overskyete høstkvelden. Den påfølgende fiskedagen var heller ikke akkurat noe å skrive heimatt om. Resultatet var mye frisk luft og en fersk kilosfisk til middag. Dagen etterpå derimot! Det var rett og slett surt da jeg våknet. En bris fra nordvest og kaldt regn var ikke akkurat så veeeeldig fristende å dra seg ut av soveposen i så jeg ble liggende leeeenge i påsan å bare trøkke som ei redd rype. Utpå formiddagen fikk jeg likevel kokt meg både en dugelig porsjon havregraut og hodepinen ble jagd vekk av ½ kaffekanne. Jeg hyrte meg og kom meg opp og ut. Været var surt, men det var da slett ikke så ille at en sugen fisker ikke frister lykken i timesvis. Dette skulle virkelig vise seg å bli turen der alle gamle godplasser sviktet, men nye plasser skulle vise sin fortreffelighet! Fisken går virkelig i absolutt HELE vatnet. Det er antakeligvis ikke snakk om at noen plasser er bedre eller dårligere enn andre her, det gjelder snarere å finne fisken! Jeg blir stadig overrasket. Jeg kom til en ny plass der jeg aldri før har slengt uti sluken og vips først DA hogg han i! GULLFISKEN. En usedvanlig flott og velproporsjonert ørret med fantastisk flotte farger. Bildet får fram fargene høvelig greit, men den var rett og slett et magisk skue å se til med sine egne øyne der og da. Buken glinset i gull og det var et blåskjær i hodet, langs sidelinja og opp mot ryggen. Gullfisken ga seg ikke uten en seig kamp. Også her var det særs ekle landingsforhold uten håv. Men når jeg først får satt i et nakketak så berger jeg som oftest fangsten. Gullfisken var en hviler på 1,5 kg, den hadde en dyp rød kjøttfarge og et tjukt isterlag rundt innvollene. Men historien om denne minneverdige dagen stopper ikke med Gullfisken. Ei stund etterpå befant jeg meg på enda en helt ny godplass der jeg fortsatt hadde til gode å få fisk, da det skjedde noe som fikk Gullfisken til å blekne! Lett iskaldt yr fra nordvest, noen få plussgrader og så godt som vindstilla er tilnærmet fullstendig forferdelige og umulige forhold for fjellfiske. Men plutselig og uten forvarsel vil storingen likevel! Stanga var ikke langt ifra å forsvinne ut av nævvan mine da det plutselig hogg til så hardt at jeg nesten mistet balansen! Her var det heller ikke snakk om å vinne noen meter med snøre! Det var langt ute det hogg til og jeg hadde litt lite snøre på spolen også, men fisken bare raste utover med utras så heftige at de fleste fiske(porno)filmer blekner! Jeg var helt skjelven og fiskefeberen kokte som aldri før. Snella var nært ved å tømmes og jeg strammet inn bremsa så hardt som jeg turte og stanga stod i helspenn. Jeg lykkes også å snelle inn noen meter før det neste utraset kom! Men bekymringene tårnet seg opp i form av kvasse og spisse steiner som stakk opp av vannflata der ute. Fisken raste skrått utover, jeg hadde ikke sjans til å holde den igjen, og så slipte den snøret rett av mot en av steinene laaaaangt der ute. Jeg hadde ikke engang hatt den nært nok land til å anslå ca vekt, men at vi her snakket om en som nok hadde passert 4 kilo. Jeg tuslet resignert tilbake til teltet. Det ble en mørk kveld, til og med nordlyset uteble i den krystallklare høstnatta. Det var nysnø på fjelltoppene neste morran. Vinteren var ubønnhørlig på vei, men regnværet var over og en lett bris gjorde forholdene for slukfiske noe bedre sammenlignet med dagen i forveien, det var dog kaldt og helt ”feil” vindretning. Det bringer ro i sjela å bare være på fjellet og eksistere mens man observerer forandringa i årstidene. Angrepslysten var det derimot ingenting galt med! Nå gjalt det bare å få i seg frokosten og morrakaffen og springe tilbake til goplassen. Jeg fisket ei god stund før det skjedde noe, men jeg fikk etterhvert en på 1,9 og en på 2 kg. Rett utfor stuedøra fikk jeg enda en rundt kiloen og alle var røde og fine i kjøttet. Etter 6 netter hadde jeg etterhvert lite parafin igjen og fisketilbehøret var spist opp. Jeg skjønte at tida mi på tur nærmet seg sluten for denne gangen og at sommersesongen 2015 var over nesten før den rakk å starte, men jeg hadde da berget noen flotte ørreter. Nå var det på tide å returnere heimatt og gjøre seg klar for jakta som startet om noen få dager. Jeg hadde sett godt med ryper denne sommeren så jeg hadde store forventninger til jakta også! Jeg drøya morrakaffen i det lengste før jeg pakka ned teltet. Kokekaffen så ut som råolje og smakte som gull. Jeg bare satt i stillhet og nøt kaffen mens jeg gruet meg til å pakke ned teltet og til å traske hele den lange turen heimatt. Hjemturen herifra har den merkelige effekten at den føles betydelig lengre enn turen opp! Vanligvis er det jo motsatt?! Noen dager etterpå ble det likevel nye glis da de første rypene fant veien ned i sekken! Det er alltid nye opplevelser å se fram til for en veidemann, uansett årstid!

Da var det på tide med en ny tur og som junior sa "vi har aldri tid til telt tur lengre!" noen dager før. Helgen var som vanlig fylt opp med andre "unødvendige" ting som DÅP på søndag og diverse på lørdag (alltid noe greier som skjer) Nok fikk være nok i helga skulle vi på tur uansett,tok noen timer fri fra jobb og henta junior i barnehagen rundt 14. Tenkte og ta bussen fra Hagan til Nittedal stasjon får og slippe de verste oppover bakkene sto og venta på bussen men ingen buss kom,viste seg vi sto på feil stopp og neste stopp var 1 time,da fikk vi handlet litt snop før vi tok neste buss. Kom oss til Nittedal stasjon og starta og sykkle,kom til en skole/barnehage og da vill jo så klart junior leke litt før vi sykklet videre såg på klokka og det starta alt og bli mørkt,tenkte ja ja det er jo bare oss på tur så han får da hele leke og kommer vi ikke til movatn får vi eller slå opp telte før det,etter 20 min leking var han klar til og sykkle videre. da var det mørkt og måtte finne frem lykta spurte en "luring" om det her var veien til movatn jada det var det sa han,sykklet noen min og så tenkte jeg det var da rart mente vi skulle sykle på en vei og ikke lys løype,vist seg vi sykklet feil vei og måtte tilbake,fikk da en smart kommentar "pappa kunne ikke du sjekket det her mens jeg lekte da?" joda sant nok. syklet oppover skogen og plutselig så skvat vi begge 2 da var det toget som tuta og da var vi på riktig vei,etter noen timer i mørke og en sti som ikke var egnet og sykkel på kom vi til en bedre vei og plutselig var vi fremme med movatn,junior var veldig sliten og skjønte att her var det bare og få opp telte det gikk veldig fort da jeg hadde med BD first light som kun er 210*120cm så får slått det opp over alt,var glad får det får her var det ikke mye plass. Han ville selve orde luft i liggunderlaget (synmate 7 UL) Junior var og kald ga han den nye dunjakka hans og fikk da til svar "pappa hvorfor er ikke alle jakker slik her,og hvorfor kjøpte du ikke bukse til meg" prøvde så og få varmt vann til Gass brenneren (toppmontert) den kom bare flytende ut av,etter 5 min med varme den på innside av jakka fikk jeg liv i den,spiste til kveldsmat og pusse tenne ut av telt åpning så var det natt både på far og sønn klokka var da rundt 8 bare,jeg våknet i 3 tida att jeg frøys tok på meg dunjakka og sov videre til halv 8 og junior våknet 8. han hadde og fått frosten i seg og var kald,brukte gass brenneren til og varme opp telte,det her streder vel med alt av HMS og det meste men følte ikke hadde så veldig mye valg i virkligheten bortset fra og lage en HV bål,etter 15 min var vi gode og varme begge 2 (junior sa når vi gikk ut av telte "pappa du vet det ikke er lov og fyre i telt det står her og pekte på lapp som sto "no fire" og bilde av brann osv) Viste seg att de nye vinter sko vi hadde kjøpt til han sist helg var får små,så må kjøpe nye vinter skoe,har vel lært att kjøpe sko til små barn når dem er slitne og har dårlig tid ikke var noe smart.....så må ha nye vintersko,sleit med og få dem på med ekstra stor sokker som er kjekt og på vinteren. ikke akuratt HMS Fikk og se neste dag att det var ikke plass til noe mere her enn lite 2 mans telt. Videre gikk tur mot Sinober hadde lest her http://terrengsykkel.no/Stiguider/Oslo/Kjelsaas-Movann-Sinober-Kjelsaas og det virket jo som en ok oppgave,traff noen som gikk tur og sa hvor vi skulle,dem mente att veien nok ikke var opptimal får junior men hadde ikke så mye valg eller,vi ble fort varme begge 2 her var det nok av oppover bakker og må si meg enig i det,men gikk nå greit siden junior har godt en del før heldighvis Etter noen timer så kom vi frem til Sinober og fikk oss gode vafler og kako,så ringte foreldrene mine som var på vei til oss og lurte på hvor vi var og hvor dama og minste mann på 2 år er,forklarte att jeg ikke viste hvor dem var og vi var fremdeles på telt tur som vi hadde sagt i fra tidligere i uka om,skjønte hvor landet var og var nok best og komme seg hjemm igjen,hadde egetlig tenkt og sykkle vi sørskogen hjemm igjen men da ble det raskest vei ned igjen,fikk noe stygge blik på veinedover Sinober da sikker var noe som mente junior på 14 tommer sykkel sykklet litt fort hadde ikke med action kamera ville vært moro og filmet turen nedover,ble hentet av Dama og foreldren mine på Kjul Da var junior veldig kald på fingrene og fikk den "ja du skulle aldri tatt han med på telt tur når det er så kaldt blikket" hadde lyst til og svare "hadde jo hjelpe hvis vi ikke måtte skyde oss hjemm og ikke måtte sykklet nedover bakken fra sinober som krever kun bremsing ikke rart han er kald,ville blitt fort varm hvis han hadde sykklet videre" men noen ganger er det best og holde munn. La junior tidligere i dag og han sa det hadde vært en fin tur,men ville ha en annen sovepose neste gang og sove sammen. var fint og se Sinober. Og vafler var godt,med sukker! ting som må i orden til neste tur/erfaringer *ny vinter sko *ny votter til junior som er varme *ta med bensinbrenner gass på tur i - er risiko sport. *sy dunbukse til han *3 mans tunnel telt, BD first light telt er ikke spesielt egnet til og fyre i og ikke spesielt enkelt og oppbevaring uten fortelt. *vintersove pose -4 sovepose,eller "helsport" -4 sovepose som er 5 år gammel er ikke egnet når det blir -4 var min erfaring har en som er -14 isbjorn som passer til oss begge

Denne helga gikk turen vår til Børsteinen, en DNT/STF hytte i Sirdalsheiane. Vi kjørte litt uttpå dagen fra Sandnes mot fjellet, hytta ligger ikke langt fra veien så vi trengte ikke dra så tidlig. Værmeldingene var dårlige for denne helga, vi hadde nettopp derfor valgt akkurat denne hytta som er så kort å gå til. Selv om guttene våre er veldig flinke å gå i fjellet, så trenger man ikke legge opp til de lengste turene når det er meldt regnvær. Vi startet turen med strålende solskinn. Godt skiltet, som vanlig. Fjellet hadde begynt å få høstfarger, vi såg stor forskjell fra forrige helg hvor vi gikk i samme området men til en annen hytte. Ask foreviger høstfargene mens han nyter livet. En "fali norsk hengebro" som de sier i Flåklypa Grand Prix. (Men denne var ikke farlig, bare spennende.) Vi kom fort frem til hytta, kun 1 km å gå fra veien. Hytta såg veldig fin ut, slik vi hadde forventet siden vi hadde blitt fortalt at STF har oppgradert hytta betydelig det siste året. Vi dro ut på tur rundt hytta for å spise lunsj, det var et veldig fint terreng rundt hytta. Muligheter for mange fine turer herfra. Vi møtte til og med et annet tvillingpar fra barnehagen til Ask og Eliah i fjellet, de hadde også tatt med mamma og pappa på tur! Veldig kjekt. Når vi kom ned igjen til hytta rakk vi å kose litt med to flotte hunder som var der. De hadde tilbragt to netter i hytta (nærmere bestemt i skuten, ikke i hytta) sammen med matfar, dattera hans og bestefaren. De fortalte oss at hytta hadde vært rimelig full, 14 personer. Men vi var heldige og fikk overta deres rom når de nå forlot hytta. Eliah etter at de hadde gått: "Mamma, hvor får man kjøpt hunder?" I det lille vannet mellom hytta og uthuset var det mye rart å finne. De mange småe froskene fikk seg se verden fra et barns ståsted mang en gang. Vi laget et "akvarium" av frosker i en liten pytt på en stein like ved. Veldig spennende. I løpet av kvelden koste alle barna seg inne i hytta. Det ble totalt 21 overnattende gjester på hytta denne natta, men det var problemfritt. Litt koordinering mellom de forskjellige familiene måtte til i form av: "nå kan dere ta over sofaplassen vår, mens vi tar over spisebordplassen deres...." trangt, men koselig i hytta. Veldig artig at så godt som alle barna i hytta var på alder med våres gutter. Neste morgen bestemete guttene at vi skulle opp på toppen av fjellet bak hytta. For å gi guttene en spennende opplevelse fant mor og far en passe "farlig" rute, slik at guttene fikk klatret litt. Vi nådde toppen, og alle strålte. Når vi skulle forlate fjellet for denne gangen tok vi oss god tid tilbake til bilen. Fjellet var stappfullt med sprengmodne blåbær! Og hvem sier at man ikke kan ta flotte bilder med kompaktkameraer? Og med det var den fjellhelga over. Og lærdommen fra denne helga var det samme som alltid: Været er alltid bra, så lenge man er ute. God uke alle sammen!