Erling

Det er mye forskjellig informasjon om denne saken. Her er også noen linker: http://www.k2climb.net/news.php?id=17456 http://www.k2climb.net/news.php?id=17454 Mine refleksjoner er at det må være feil at Cecilie Skog har vært på toppen. Derimot virker det mer pålitelig at Rolf Bae har vært på toppen. To av alternativene for hva som er skjedd med ham er at han enten er over bottleneck på 8211 m eller så har han blitt tatt av raset. Ingen av disse alternativene er særlig bra. Håper det er noe annet som har skjedd. At det er redningsoperasjoner på gang og at været skal snu på mandag 4.august kan gjøre saken værre. Resten av den norske ekspedisjonen virker som er tryggere lengre nede på fjellet.

Jeg ville sagt at den første diamoxen tas når dere passerer 2500 moh, og at den siste tas rett før toppen. Etter du har vært på toppen er vel neste overnatting under 4000 moh og da regner jeg med at du er så akklimatisert at diamoxen ikke er nødvendig. Symptomene jeg har fått er dundrende hodepine som har kommet veldig fort. Jeg har ikke prøvd diamox ved slike tilfeller, men det er vel like greit å ta diamox før du opplever det. Og det er et godt tips å prøve diamox hjemme før du reiser avgårde.

I siste nummer av Breposten, nr.1 2008 er det en turrapport fra Uren Luren Himmelturen 2008. Undertittelen til turrapporten er "Den utskjelte ekspedisjonen" med tanke på innleggene den avstedkom på Fjellforum. For de som ikke har Breposten kan jeg sitere fra turrapporten :"En av deltagerne er fotograf i VG og sender en blogg på VG-nett om turen. To innlegg er allerede lagt ut. Og innholdet er blitt et hett tema på fjellforum.net. Det dirrer faktisk en god del harme på fjellforum.net." En del av innleggene i denne tråden er referert. Morsom lesning både turrapporten og denne tråden Jeg har ikke fått med meg hvor mange topper de besøkte på turen, men det var ikke så viktig. De hadde hatt en flott og lærerik tur forstod jeg. Men når TV-programmet blir vist stod det ingen ting om.

Jeg har vært på dette hotellet kun en natt: http://www.rhone.ch/tannenhof/home_e.htm Relativt billig og bra frokost. Men jeg har bodd på ungdomsherberget i Zermatt en gang også. Hvis du virkelig vil ha det billig er det stedet.

Det er kjempegod trim med bæremeistur har jeg oppdaget. Jeg er overrasket over aktivitetsnivået på din datter Nils. Min sovner som regel ganske fort, og våkner igjen gjerne rett før turen er over. Det er ganske bratt fra der jeg bor og opp i Finnemarka så jeg får 2-300 høydemeter med ganske god vekt på ryggen. Nå i det siste, også i dag, har jeg begynt å gå etter turorienteringsposter i skogen med bæremeis. Jeg føler meg vel egentlig som en særing som går rundt i skogen med ei sovende jente på ryggen, men hun får både frisk luft og søvn så det er vel ikke så dumt. Jeg er jo redd for kvister og sånt som kan slå inn i meisen og litt skeptisk når myggen og andre insekter kommer for fullt. Da er kanskje ikke dette fullt så fornuftig Jeg forventer i alle fall at turene har effekt og fører til en fin fottursesong i juli-august, og innen den tid har jeg sikkert fått prøvd Storkollen og Eggekollane også med bæremeis

Har Mayhassen fått svar på denne For det Bjarne Lindholdt mener er jo feil Hastigheten i bunn av Vettisfossen stiger når vannmangden øker pga at luftmotsatanden for vannet er mindre når det går mer vann. Det er bare å tenke seg forskjellen mellom å slippe en dråpe fra 2.etasje og en bøtte vann, så tenker jeg du vil se at bøtta med vann treffer bakken fortere. Det er bare i vakuum at Bjarne har rett og det har vi ikke ved Vettisfossen. Med samme begrunnelse er også vannhastigheten i bunnen av Vettisfossen større ved flom. Dessuten så drar Vettisfossen med seg mye luft nedover og dette øker ved økende vannføring slik at luftmotstanden også blir mindre av den grunn. Er det noen som har kjent fallvinden i bunn av Vettisfossen

Jeg har også lest en del turrapporter fra Dufourspitze, men dette må være den kjappeste turen opp dit med tanke på lite akklimatisering. Turen har lenge stått på lista mi over fjell jeg har lyst å bestige, men nå begynner jeg å tvile på om prosjektet er gjennomførbart. Har tenkt på ski i perioden april-mai og med utgangspunktet på Monte Rosa hytta. Siden jeg akklimatiserer ganske tregt ville jeg tatt minst en uke med annen skibestigning og -kjøring i området først. Ellers er jeg takknemlig for bilder og beskrivelse av den siste ryggen til toppen. 4 timer tur/retur i så eksponert terreng gjør nok dette til et prosjekt hvor jeg må investere i guide hvis jeg ikke heller skal finne andre enklere topper i området. Angående spørsmålet om rasfare: Når man går oppver en bre er det da i det hele tatt noen snørasfare fra selve breen At seracs (istårn ?) kan bryte av eller at det kan komme snøras fra fjell i nærheten skjønner jeg. Ellers har jeg hørt at bresprekkene på normalruta oppover er ganske smale, så sjansen for å falle ned i en sprekk er ganske liten, ihvertfall på ski.

Jeg fisker jo i Drammenselva med en teknikk som går ut på å "pælme" ut tubeflue og søkke og la det det drive ned elva. På 300-400 m3/s vannføring går det bra og flua får sånn passe fart nedover. Med 100 m3/s i elva går det altfor sakte. Begrunnelsen for at det er sånn klarer jeg ikke helt å formulere, bortsett fra at fallet nedover i elva blir jevnere ved større vannføring - kulpene og bakevjene vil utgjøre en mindre del av elva etter det jeg har sett. Akkurat der jeg fisket steg jo vannstanden over en meter ved flommen i fjor og når sjøen da ligger der den alltid har ligget blir jo farten større i elva.

Definitivt riktig. Formen til Pyttegga er umiskjennelig. Likeledes Karitind. Nix. Jeg har vært på dagstur om sommeren Pyttbua-Pyttegga-Høgstolen-Karitind-Veltdalshytta og jeg får det ikke til å stemme at Høgstølen ses på bildet ditt. Vi fulgte ryggen til venstre på Pyttegga ned i skaret og deretter opp til Høgstolen. Jeg tror Høgstolen ligger bak Karitind. Det som vises tror jeg er Illstigfjellet eller Trollkyrkja i Tafjord. Få tak i Svein, Arnt eller gi, så er saken løst Det høres sannsynlig ut, men her er ikke jeg ekspert. Tror imidlertid vi ser enda mer enn disse fjellene. Formen på fjellet stemmer overens med det jeg kan huske av en skitur Torsbu-Gråhø i 2001. Det er den samme skituren oyvindbr refererer til. Fjellet ser ut som en deilig skitopp og det var derfor jeg bet meg merke i fjellet den gangen. Har ikke du noen flere bilder fra toppen Erik Hva med Trollryggen og Venjentind; kan ikke de ses fra Gråhøe Og Sunnmørsalpene; har du sensurert bort dem Eller kan de ikke ses fra Gråhøe Det er godt utsyn dit fra Pyttegga, så jeg synes det var rart de ikke kan ses fra Gråhøe også.

Her er noen bilder fra 8.mai turen til Breiliflaket

Du har vært snill med meg nå Øyvind Sannheten er vel at utgangspunktet for turen var dårlig med ca 30 km skitur en sen aprilkveld med sørpeføre/gjennomslagsføre oppover og hardere skareføre med gjennomslag på returen. Med langrennski som jeg hadde valgt ble det temmelig problematisk, særlig på returen. Jeg må si at jeg sjelden har bannet så mye som jeg gjorde i skogen på vei tilbake til bilen. Det som holdt mitt humør oppe var at jeg visste at dette ville bli en uforglemmelig tur. For å gjøre det bedre igjen foreslo jeg for Øyvind at vi skulle repetere turen til Breiliflaket i mai med et annet utgangspunkt. Med over 20 grader i lufta og helt blå himmel er vel ingen ting bedre enn en skitur i Drammensmarka i mai 8.mai kjørte vi til Vikersund og videre på en skogsbilvei opp til en parkeringsplass litt forbi Abbortjern (412 moh). Det ble skibæring de første 500 metrene, til vi befant oss rett nord for Breiliflaket. Her tok vi begge på oss fjellski utstyrt med skifeller og oppover bar det. Først på kanskje halvmetern med snø, deretter stadig mer til at det i nordhellingene fremdeles var godt over meteren med snø. Etter cirka 3 km ble Breiliflaket nådd etter en drøy time. For min del var antrekket T-skjorte, men på toppen måtte jeg ta på ei jakke. Der oppe kunne vi nå nyte utsikten og medbragt niste på en bar flekk. Nedturen gjennom skogen gikk kjempefint på skikkelig sugeføre. Jeg tror ingen av oss har vært på skitur i Drammensmarka så sent som 8.mai før. Det er jo noe å få oppleve. Alt i alt to uforglemmelige Breili-turer, hver på sin måte. PS. Vi så ingen andre hverken på ski eller til fots på våre to skiturer til Breili, og så mange andre enn oss har vel neppe vært der den siste måneden. Det var annerledes i Ringsdalen i Jotunheimen lørdag 3.mai: Det var jo horder på vei til Store Ringstind. Litt mer ensomt fikk jeg det riktignok på turen til Veslebjørn dagen etter. Konklusjon: søker man ensomhet er Finnemarkas bortgjemte steder bedre enn Jotunheimen

Litt mer kan du vel si Gikk du på ski til alle toppene ? Dessuten kunne jeg tenkt meg litt flere detaljer fra Lodalskåpa: Var det fine snøforld siste bratte biten til toppen Gikk du fra Bøverdalen og når kunne du ta på deg skiene

Slik hadde vi det også i Marokko, og Marrakech var desidert værst. Vi ble fotfulgt ganske mange ganger av pågående og til dels aggressive selgere, men et triks jeg lærte var kun å snakke norsk til dem og aldri gi inntrykk av at du forstod engelsk. Men Marrakech var absolutt besøket verdt ! Turen din til Jebel Toubkal gikk imponerende fort. Vi brukte ganske nøyaktig dobbelt så lang tid på etappene. Det beste med vår 14-dagers Marokko-tur for syv år siden var å komme hjem og se på bildene - masse fine farver (spesielt blåfarvene).

Jeg er ikke ekspert på dette, men siden du skal gå med guide vil jeg anbefale skitur. Dere må forøvrig ha to guider siden guidene aldri tar mer enn to personer pr guide når det gjelder bestigning av Mont Blanc. En jeg var på tur med i forfjor skulle på Mont Blanc etter Haute Route, men han ble feid ned fra Mont Blanc de Tacul i et snøskred 1.mai. Han ble fløyet ut med helikopter, men hadde ingen skader. På den ruta ville det blitt mye skibæring forstod jeg. Normalruta om sommeren er den jeg har gått til Mont Blanc, men jeg synes egentlig ikke det var en så fin tur, ihvertfall ikke før etter Gouter-hytta på 3800 moh. Denne ruta er etter hva jeg kan skjønne umulig om vinteren pga snøskredfaren opp til Gouter-hytta. Jeg vil tro at den beste ruta på ski er opp breen til høyre for mellomstasjonen til Aguille de Midi og overnatting på hytta som ligger rett over 3000 moh. Fra der blir det en drøy dagsmarsj opp og ned igjen. Etter hva jeg forstår kan du ha på skiene til toppeggen på ca 4400 moh, og gå med stegjern derfra. Det er selvfølgelig noe snøskredfare også på denne ruta. Dessuten er det vel noen breer som kan kollapse, men slik jeg har forstått det er ruta sikrere og mer interessant hva skikjøring gjelder enn via Mont Blanc de Tacul. Det er ihvertfall denne ruta på Mont Blanc jeg hele tiden hadde lyst på, men det endte med sommertur via Gouter-hytta i stedet. Jeg har jo ikke gått Mont Blanc på ski, så hvor fin den er vet jeg ikke, men den ser fin ut høyt oppe, men litt mer skrensing-saktekjøring lenger nede. Valle Blanche er sikkert en finere skitur sånn sett.

Jeg har nettopp kjøpt rød Start grip tape og håper det kan være løsningen for å unngå problemer når jeg skal på skitur i Drammensmarka i påsken. Jeg regner egentlig med at det blir klisterføre, så hvis ikke tapen duger blir det klister. Steinar Mundal burde vel ha greie på smurning og han sa at universalløsningen er et meget tynt lag grønt klister innerst mot sålen som selvfølgelig er rubbet opp i lengderetningen. Deretter fiolettklister i mer normal tykkelse og så til slutt dagens klister som enten er fiolett, universal, rødt eller hva det skal være. Selv praktiserer jeg "kjappvarianten" med blått eller grønt klister innerst mot sålen og deretter universalklister oppå. Det fungerer bra for meg så lenge det ikke er for mye nysnø iblandet den kornete snøen. Ellers har jeg av og til brukt blått klister rett på sålen og pakket det inn med voks, som oftest blå ekstra. Erfaringene fra å bruke denne løsningen når det er mildere og f.eks VR60 oppå klister er mildt sagt dårlige. Jeg synes det er rart at noen kan anbefale sølvklister rett på sålen som det er gjort tidligere i tråden. Det må være bedre med et tynt lag hardere klister innerst mot sålen for å få smurningen til å holde litt lenger.

Jeg har et veldig fint kart over skiløypene i Finnemarka som er i målestokk 1:60.000. Det er laget av kommunene som grenser til marka, blant annet Drammen og Lier. Kanskje de fremdeles har dette kartet hvis du kontakter dem ? Det er bare drøy 100.000 mennesker som har Finnemarka som nærmeste skiområde, mens Nordmarka har over 500.000 så det sier seg selv at du får gå mer i fred i Finnemarka og at løypene ikke blir så fort nedkjørt. På den annen side er det mer løyper i Nordmarka og Nordmarka er vel også større. Jeg begynte skisesongen fra Kanada 29.november og hadde mange turer der i desember på klisterføre. Nå er det kommet mer snø og forholdene er bedre både i Kanada, fra Eggevollen/Eiksetra og Landfalltjern. På tirsdag startet jeg fra Landfalltjern og da var det plenty snø innover Kamstrupløypa mot Solbergvannet hvor jeg gikk. Selv om det har vært mildt et par dager nå er det snø nok fremdeles vil jeg tro. Når det gjelder trening er Kanada et bra sted (litt mer kjedelig som turterreng) fordi han som kjører løyper der virkelig har peiling på å sette spor og det blir kjørt opp både for klassisk og skøyting. Han kjører for Lier kommune og tar seg også av sporsetting fra Eggevollen. Jeg er ofte misfornøyd med innsatsen som blir lagt ned i løypepreparering i Drammen, men snøforholdene er nok ofte ikke så bra fra Landfalltjern. Føretelefonen det refereres til gjelder for Drammen (tast 1) og de andre kommunene rundt Finnemarka også. Når det gjelder infoen her er også Lier best på oppdatering av meldingene.

Takk for hjelpen Jeg burde jo ha sett dette med en gang fordi der jeg bodde i Ålesund for en del år siden hadde jeg utsikt til Hundatinden, men riktignok ikke Synnavindsnipa og de andre fjellene mot høyre. Jeg har ikke vært med på fjellquiz'en her på Fjellforum og har tydeligvis ingen ting der å gjøre

Kalenderen fra Sparebanken Møre er alltid fin med mange flotte bilder fra fjellene i Møre og Romsdal. I kalenderen for 2008 volder mars-bildet fra Ålesund meg hodebry. Bildet er åpenbart tatt med en kraftig telelinse fra et sted nord-nordvest for Ålesund sentrum. Fjellene i bakgrunnen ser enorme ut, men hvilke det er har jeg ikke funnet ut av. Jeg trodde en stund at det var i området rundt Jønnshorn, men nå heller jeg til at må være på Rånahalvøya. Er det noen som ser hvilke fjell som ses på bildet

Full støtte til alle med pregeriatriske tendenser her: Jeg er født på 60-tallet som i en undersøkelse jeg hørte om var den tiden da det var aller best. Jeg husker ikke så mye av det tiåret, men kan istemme at det har blitt stadig dårligere forhold for aktivitet pga stress og dårlig tid. Litt utpå 90-tallet synes jeg forverringen aksellererte med PCer, dataspill og foreldre som transportere barna sine til alt. Og damene var penere (og gutta sikkert kjekkere også) før inntaket av junkfood føk i været.

Jeg har også Nokia 5140i som jobben min har utstyrt meg med. Jeg har vel hatt den i ca to år og har ikke klart å få has på den. Den har vært med på fjellturer sommer- og vinter. Jeg mener den tåler en del støt og fukt. Termometeret er sånn cirka. Kompasset er ikke brukbart. Lydopptageren er elendig. Men FM-radioen på telefonen har jeg hatt en del bruk for. Hvis du skal ha et passe bra kamera er definitivt ikke 5140i telefonen. VGA-kameraet på telefonen er ikke brukbart til noe som helst. Kona kjøpte en 1-krones-telefon: SonyEricsson K810 med 3,2 MP kamera, radio og mp3-spiller. Telefonen tåler sikkert ikke så mye støt, men du sparer ihvertfall å ta med en del andre dingser når du skal på tur. Tastaturet på Siemens M75 du har funnet ser mye bedre ut enn Nokia 5140 som har altfor små taster som også er vanskelig å føle seg frem til. Jeg skjønner ikke at den blir kalt håndverkertelefonen. Har du store never må den være en plage.

Vi skulle hatt en fotokonkurranse på fjellforum fra turrapportene. Du hadde kommet langt med et av disse bildene.

Jeg har vært på Hovlandsfjell 3-4 ganger på ski. Enten har jeg gått på ski fra Kanada i Lier eller hjemmefra (Åssiden, Drammen). Til fots har jeg bare gått opp dit en gang, og jeg husker ikke akkurat hvor jeg startet. Men i nærheten av Åmot i Modum må det ha vært. Området er jo perforert med skogsbilveier, men mange av veiene er stengt med lås. Solbergfjellet er sikkert helt greit for den eldste jenta di. Fin utsikt mot hele Drammensdalen er det også. Lokkeråsen er en lengre tur med videre utsikt, men Drammensdalen blir litt fjernere og det var litt for mange trær på toppen. Jeg mener å huske at turen er en god del lengre enn Solbergfjellet.

1 kg andre stoffer er H20, altså vann.

Da Bondevik hade passert ca 5 utsagn om "STERKT forurensende gasskraftverk" skjønte jeg at hans uttalelse var propaganda og intet annet. CO2 i utlandet blir en annen sak, referer Shtokman-prosjektet som jeg antar vil gi økte CO2-utslipp i verden. Det viktige er at vi ikke slipper ut CO2 her i Norge, men sørger for at det blir gjort andre steder i verden Det største vrøvlet som står i Statkraft sin artikkel er "Gass er en energikilde som bygger bro fra de fossile energikildene til morgendagens energiløsninger, sa handels- og næringsminister Dag Terje Andersen i sin tale." Hva er det som menes med det Er det noen som tror at brenning av gass baner vei for solenergi, vindkraft, bølgekraft, vannkraft eller andre energiløsninger som representerer "morgendagen"

Jonsknuten har jeg utsikt til fra stuevinduet hjemme på Åssiden i Drammen. Antagelig flytter vi litt lenger opp i gata etter jul og da forsvinner Jonsknuten, men til gjengjeld dukker Blefjell på 1342 moh opp i stuevinduet. Det er så langt borte at man ikke blir målløs akkurat. Den eneste gangen jeg har gått til Jonsknuten startet vi sommerstid i bunnen av skisenteret på Kongsberg og brukte anslagsvis 6 timer tur/retur. Fin tur det også, men ikke så veldig barnevennlig for Nils og datter ennå. I Drammensmarka kan jeg anbefale både Storsteinsfjell og Tverråsen pga utsikten slik som andre har nevnt. Selv går jeg ofte både sommer og vinter til Skimten som er den høyeste i det området, men der er ikke utsikten så god. Jeg starter helst ved stuedøra hjemme, men turen kan gjøres kortere med start fra Landfalltjern i Drammen eller Eiksetra i Lier. Ellers mener jeg at Hovlandsfjell er det flotteste utsiktspunktet i Finnemarka. Det ligger lengre vest, sånn cirka opp fra Åmot. Utsikten mot Skrim, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell er aller best her. Utsiktstårn er det også på Hovlandsfjell. Om alt dette er noe for 2-3 åringer vet jeg ikke. Området fra Spiralen mot Landfalltjern og Tverken eller området rundet Eiksetra og Solvang er vel like greit da.