ost

Vest/sydsiden av Ølja. Ikke langt unna Trantjern hvis du ser på kartet.

Hvis du er på Trantjern må du fortsette litt lenger vest til Sindersetra og ta siten sørover langs vestsiden av Ølja. Derfra går det en fin sti opp på toppen av Svarttjernshøgda. Retur ned til Tverrsjøstallen og derfra til Pershusfjell er rimelig flott!

Fikk nok en kveldstur til Øyungen i går kveld. Denne gangen fra Skar - Øyungen - Sellanrå - Tømtehyttene - Skar. Tre fine timer i shorts og t-skjorte fra halv åtte og utover kvelden. Behagelig når dagstemperaturen holder seg så godt utover, så tidlig i juni.

Eller så er det vel noe som heter kyst til kyst i Sverige. Fant det: http://www.coast2coastsweden.com/search/label/About%20Coast%20to%20Coast%20Sweden Litt mer bastant opplegg enn TGO, ser ut som en fast rute med gitte overnattingspunkter. Fjæderlett som står bak (Jørgen Johansson).

Hvis du søker her på forumet så finner du nok flere slike turer. ( jeg har også beskrevet en, se på mine turer på profilen min). Edit: litt tillegg. Med fire hele dager, eller tre dager og torsdag ettermiddag ville jeg mene at turen rett sydover mot Kikut er i korteste laget. Legg heller inn en runde via Sinnerdamnen og Ringkollen, og så mot Sørkedalen. Det finnes opp mot tjue ubetjente hytter i marka, sjekk ut.no for mere info.

Jeg har ikke fått prøvd den enda. Kjøpet var et resultat av lang tids leting, håper ikke jeg må vente like lenge på å prøve den....

Uavhengig av pris må sekken passe deg. Hvis du skal bruke den sammenhengende en til to uker i strekk er det vel en fordel at den passer? Jeg har akkurat lagt ut en slags guide til sekkekjøp. Har du lest den?

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Kveldstur fra Skar inn til Furumokollen og Øyungskollen med retur via Øyungen. Blikkstille, godt, varmt og rolig. Balsam for sjelen.

Masse bilder, akkurat som ønsket. ser ut som dere hadde en bra tur. Hva slags tarp er det du brukte @Walle? Cf? (Antar det er du som har den grå stripete saken... )

Det er et bra spørsmål du tar opp. Jeg kan også kjenne på frykten for det ukjente når jeg er på tur. For bjørn og ulv som jeg ikke kjenner til og aldri har møtt er det lett at barnefortellingene og skremselspropagandaen gjør seg gjeldende. Min gamle mor går i skogen og synger salmer slik at alle dyr skal høre henne og holde seg unna. Jeg har forstått det slik at både bjørn og ulv helst ikke vil møte deg, du er ikke et naturlig bytte. Så lenge du da ikke smyger deg frem er vel også sannsynligheten for å støte på dem forsvinnende liten.

Eksempler og link?

Oppdaget at hvis du handler på Fjellsport, så kan du få: Optimus Crux brenner til 345,- Optimus Terra kjellesett til 499,- Og Pakkepris for disse samlet er 850,- Godt kjøp?

TIil TS. Du lister opp "standard" telt for denne typen, men du sier ikke noe om hva det er som gjør at du ikke vil ha andre telt. Kan du si noe om hvilke andre telt du har vurdert og forkastet, og hvorfor? Hvis ikke så vil jeg oppfordre deg til å se på merker som Exped, Tarptent, MSR osv. Jeg tror du kan finne både lettere og like gode telt her.

Over hodet ikke for lang. Har du en kartfil/bilder over eksakt rute? Mye inspirasjon for egen del her.

Du har vurdert Helsport Ringstind Light? Dette er ikke superlight.

Selv om luftfuktighet, valg av underlag og mengde klær i posen vil gjøre at man opplever posens temperatur forskjellig, er likevel @Interbond inne på noe artig. I den forstand at det kan være interessant å over tid få en oversikt om folks opplevelse av varme i soveposene stemmer med det som er oppgitt. Dette blir ikke vitenskaplig korrekt, men en mengdestudie hvis nok folk blir med. EN-ratingen gjennomføres med en testdukke med lange underbukser og maske. EN-limit er også sagt å være en voksen mann i sammenkrøpet posisjon. Jeg har ikke mye erfaring knyttet til nye poser (kjøpte ny pose for første gang på 20 år når nettopp), men generell betraktning er at jeg er av dem som sover varmere. Dette fordi jeg må ha lite klær på meg i posen da jeg ellers bare blir liggende å svette. Min gode gamle Igloo-pose holdt i et par kludegrader.

På kartet er det en masse streker som bukter seg rundt topper, langs elver og dalsøkk osv. Gjerne svakt røde/brune. Disse er høydekurver. Ekvidistansen er avstanden mellom to slike streker målt vertikalt (loddrett). Med en ekvidistanse på 20 meter betyr det at du klatrer opp eller ned 20 meter hver gang du passerer en slik strek. Tellekurver er de litt tykkere strekene av dette slaget og kommer for hver femte strek. Dette da 20 x 5 = 100. De brukes for at du lettere skal kunne telle når det er bratt. Mellomkurver brukes svært sjelden. De er stiplete linjer som kommer hver tiende (høyde)meter der det er så flatt at det er stor avstand mellom høydekurvene. Her er to linker som både forklarer og viser dette i enda mer detalj: Kartverket En privat side jeg fant på nettet.

Ser at TS skal til uniten på nyåret. Hvis TS først skal ha et amerikansk telt, ville jeg ha avtalt med produsent pr epost, og fått tilsendt ønsket telt til adresse i USA. På www.tarptent.com finner dere bl.a. Scarp 2 som er nevnt over i tråden. Eieren av dette firmaet er ut fra det jeg har sett på andre forum, meget behjelpelig med spesielle forhold, som å adressere til et spesielt sted, eller få til en ordning av et eller annet slag. Skulle ikke forundre meg om også andre produsenter er det. Hvis dere TS er alternativ av seg, så finnes jo Golite Shangri-La 3, et tomannstelt med plass attåt, pyramideform og 2,1 kg med inner, ytter og stang. Ellers så bør TS ta stilling til om det er et telt med yttertelt først, eller innertelt først, som er mest ønskelig.

Akkurat nå ligger Helsport Sveabreen til 1599 på XXL (nettpris). Hylleprisen er 2766,- Dunpose på 1 kg med T-Lim = 0. Sier du fra om nettpris i avdelingen i butikken skrives en lapp ut til deg som du kan ta med til kassen for å få nettprisen. Ifølge Helsport er det vannavvisende ytterstoff. Jeg er 189 cm og denne passer meg helt bra ved prøveligging i butikk. Akkurat kjøpt, så nå er det leting etter første og beste mulighet for å prøve.

Helsport Sveabreen 1599,- på XXL Lang tids leting etter lettere sovepose til overkommelig pris er endelig avsluttet. Denne har å levere!

Det ser ut til at jeg er med i år og. I utgangspunktet takket jeg nei til kompisgjengen, men redusert mål og distanse gjør at jeg blir med likevel.

Kjempebra film. Gleder meg til neste fremvisning. Du ber om tilbakemelding: Hvis jeg skulle sette fingeren på noe, så gjelder det kommentarene dine. Akkurat som Monsen har du et godt folkelig språk, men du har også en del uttrykk som ofte går igjen og som kanskje kunne vært moderert litt. Når du bruker sekvenser der du filmer deg selv mens du prater er det en tendens til at jeg får litt for mye av "super"-bra, "super" ditt osv, og også "ikke sant" "ikke sant". Som eksempel. For meg som opplever dette gjennom din kameralinse blir opplevelsen av inntrykkene dine litt forurenset av overdreven bruk av superlativer og gjentagende ord. Jeg har ingen kompetanse på det å lage film, dette kommer kun fra meg som publikum.

Jeg tenkte på det her om dagen, men jeg har nesten ingen ledige helger fra nå til påske. Og skulle jeg ha ledig tid, er sikkert du opptatt Jeg kan ta sikte på å få det til i Juni, hvis ikke du skal ha det med ut på Marka24 og jeg snubler over deg der.

Hvis du fortsatt har kvitteringen ville jeg sterkt anbefale å reklamere. Det høres ut som en typisk fabrikasjonsfeil. Du taper ihvertfall ikke noe på det.