Tiur3

Hvis førstevalget ditt er Silverbirch Broadline 15, så er det sikkert en grei fjordkano, Den er som andre fjordkanoer flatbunnet (d.v.s. tilnermet flat både på tvers og i lengderetning) og den letteste veier 31 kg og er kanskje en øvre vektgrense. Ser noen nevner det å kante kanoen. Det er jo bare å prøve seg frem selv, men jeg synes ikke noe særlig om det på en fjordkano. Det egner seg bra på en elvekano, eller kanoer med spant, hvor bunnen ikke er flat og oppsvinget av kjølen er mer buet enn på flate fjordkanoer. Sitter en på et sete i en fjordkano, blir en sittende skjevt. Og står en på knærne, har en valget mellom smal avstand mellom knærne (dårlig stabilitet), eller så står en skjevt. Det er fordeler med kanting, bl.a. at en kan føre padleåren mer rett ned og får mer effektiv kraftutnyttelse, men på fjordkanoer blir det også bakdeler. Er du skeptisk til alu. kanoer? Er vel ikke noe som er mer solid, hvis en ser bort fra blytunge plastkanoer! Ved uhell og "kollisjon" med stein, og lignende, blir det i værste fall en bulk. Den kan utbedres med en gummiklubbe i ettertid. Verre kan det gå med glassfiber og de fleste kompositt kanoer med en tilsvarende smell. Da må en i beste fall til frem med lappesaker. Skal kaste inn et nytt forslag til deg, hvis du ikke har ambisjoner om å padle lange strekk, men hovedsakelig fiske og korte padleturer. En bekjent kjøpte en fiske kajakk i sommer, for bruket jeg nevner. Jeg har bare sett bilder av den og hørt hans skryt av den , men det virker lovende. Var skeptisk da jeg ser en sitter høyt, men den skal være stødig i følge bruker. Den er lett ca. 25 kg. Det skal vel også være lette kanoer (+/- 20 kg) i Kevlar, men vet ikke om de er å få i Norge. Så noen på messa for en del år tilbake, men de var dyre. https://www.xxl.no/tahe-marine-aqua-moon-angler-kayak-17-fiskekajakk/p/1133889_1_style

Men dette er da ikke maritime kart (sjøkart)! Sjøkart (draft) i papirutgave kan kjøpes, for spesifikke områder. Og ja - digitale sjøkart er å få for GPS og trolig for mobil hvis noen bruker det på sjøen. Padler folk en del i sjø, så er det vel å anbefale å benytte seg av GPS og gode sjøkart.

Det er jo et av de verste områdene i indre Oslofjord, med tanke på trafikk! Hvorfor må du padle over der da? Kan du ikke holde deg på en side? Eller ta med kajakken på bilen, de gangene du ønsker å padle på andre siden? Er en uten bil, kan jeg forstå det, men ikke med bil. Nå er det noen grunner i området, som begrenser "tungtrafikken" (og som kan benyttes, det reduserer skipsleia), men her er det vel mye annen trafikk store deler av døgnet. Kanskje litt avhengig av vær da.

Jeg svarte på "tungtrafikk" og ikke all annen båttrafikk. Den har jeg kommentert tidligere og den er sikkert utfordrende, mer enn de saktegående som kommer i skipsleia.

Vet ikke hvor du krysser, men tviler sterkt på at skipsleia er ca. 2 km. Den er beregnet for store båter og som regel så stikker de dypt i sjøen, så de har normalt ikke så brede leder. Samt at en seiler jo ikke zik - zak heller, men mest mulig rette linjer og i buer der en må svinge. Båten holder til styrbord (høyre) i fartsretningen. Fjorder kan sees brede, men skipsleden sjelden det, så et maritimt kart vil vel vise hvor den går og da har en bredden! Men det ville vel være fornuftig å krysse på et av de smaleste stedene (og oversiktlige) i leden og ikke på de brede. Jeg padler langt aleine i en kano på 15 - 20 min, så er litt undrende til at det skal ta så lang tid, hvis en "girer opp" litt. Alle større båter har begrensninger på hvilken hastighet da kan ha "innasjærs" og i fjorder, så de går med redusert fart. Vet ikke eksakt hvilken fart vi har hatt der (og den justeres litt etter forholdene og trafikk), men ca 12 knop. Og det var med stykkgodsbåter på 10 - 13 tusen tonn og ca. 180 m lange. Ruver godt, men ikke av de store i tonnarsje. De store har nok ennå lavere fart trolig 6 - 10 knop. Den gamle tyske signalpennen jeg har fra Ermna, er sikker å ha i lomma, eller i et etui. Trolig er de andre av samme type. Og det er raskt å skru på en "patron", så en trenger heller ikke å være ladd. Men vær obs, det er ingen på båten, som speider forut hvert sekund de er på vakt, enten det er en 4 timers, eller 6 timers vakt. Det er min. en styrmann og en rormann, men kan ha los og på trange steder er ofte kapteinen på brua. Likevel kan de unngå å se et lys, som blir skutt opp fra en signalpenn. Spesielt på dagtid! Det er også en egen lov, om bruk av dette, men legger ved noe fra Hovedredningssentralen. https://www.hovedredningssentralen.no/bruk-av-nodraketter/

Bra! Det er varslet fint vær denne helga, så kos deg på tur uansett hvor den måtte gå.

Sorry! Min kommentar ble helt feil, tenkte nok på et annet område og så tydeligvis ikke hva du skrev. Ble kanskje for seint og hang meg opp i Drammensmarka.

Kan ikke si jeg er så godt kjent i den sørlige delen av Finnemarka, selv om jeg ikke bor langt unna. De få stedene jeg har vært i sør, er i randsonen og ikke det du etterspør. Det er jo både topper, utkikkspunkter, interessante heller (bl.a. gjemmesteder under WV 2), m.m. i området. Vet det er noen andre her, som kanskje har noen tips. Elles er vel det naturlige stedet å spørre, på FB og gruppa "Finnemarkas venner".

Jeg padler ikke kajakk og heller ikke i saltvann. Men som tidligere sjømann i handelsflåten, har jeg noe erfaringer med småbåter, både mindre fiskebåter og seilbåter. De var (den gang) ofte umulig å se på radaren. Så ikke stol på at store båter ser dere på radaren. Å se dere med "blåtte øye", er også tvilsomt spesielt i mørket. Båter som handelsfartøy har også liten evne til å raskt korrigere kursen og ennå mindre stoppe. Små båter skal også vike for store farkoster. Så hold dere unna og det burde ikke være vanskelig. Er nok verre med mindre raske båter. Signal penn, er jo et godt råd. Men, dere bruker vel hodelykter. Og mange hodelykter har også blinkende lys. Er dere usikker på om en båt ser dere, still om lykta til blinkende hvitt lys og rette det mot båten som nærmer seg, så blir dere nok sett. Å bruke tid på å kalle opp båter, som nærmer seg raskt, ville ikke jeg brukt tid på. Heller fokusert på å holde avstand for kryssende kurs.

Dette er ikke så mye "hugget tre" (som vi kalle for ved/fyringsved), trolig 2 - 3 favner. En "favn" er 2,4 m2 løst oppstablet ved. Enkelt å regne ut hvor mye dette er, L x B x H. For de som bor på steder, det kan vær kaldt i lengere perioder, kan det gå med både 2 og 4 favner ved på en vintersesong. Og som REJOHN nevner, så er det trolig grunneier (eller bekjent av grunneier), som har hugget veden av tre som ikke skulle selges. Her er det nok fraktet ut mye tømmer. Et gammelt godt råd, er at fyringsved bør tørke i minst 2 år. Om det ikke er mulig å kjøre ut veden (når den trengs) med en 4W traktor, så kan den fraktes ut med snøskuter, eller hest på vinteren.

Hyggelig at gjengen trivdes på tur. Men trist at de ikke vet mer om hvordan skaffe ved og hva som er tillatt. Ser det diskuteres lovligheten av trefelling i "vernede områder" og at reglene kan være forskjellig. Kanskje folk bør se litt på Friluftsloven hva "Allemannsretten" tillater, når det kommer til felling av trær. Det er da forbudt over alt (uten tillatelse av grunneier) , ikke bare i værneområder. Men skal en inn i områder som er vernet, er det jo greit å vite om det er andre spesielle regler som en må forholde seg til. Noe begrensning i "allemannsretten", er jeg i mot.

Av de 10 - 12 jakkene jeg har, så er det vel bare jakker med GoreTex, som bråker mest. Hvis ikke folk klarer å gå (eller snu på seg forsiktig) med dem, så dyr 10 - 15 meter unna, ikke blir skremt, har de vel lite på jakt å gjøre. Kjenner flere ti-tall posterings jegere og (har også sittet litt på post selv), ingen av dem bruker fleece. Men noen av dem jeg kjenner som smyger, har tidvis benyttet fleece. Jeg kan også smøget på rådyr, uten fleece og skutt dyr på 12 - 15 meter. Men nå er det vel ikke noe som tyder på, at TS skal jakte, eller smyge på dyr.

Ved behov så har jeg brukt samme innsektsmiddel på mine hunder, som jeg har brukt selv. De siste årene har jeg brukt Myggolf myggmelk, mot mygg og flott og Mygga mot knott og andre insekter, bl.a. mygg. Begge fungerer greit, selv om det er kun 19 % virkestoff (DEET). Bruker kun "roll on", ikke spray. Lier å ha kontroll på både mengde og hvor stoffet påføres hud/hår. Spray er sikkert ok, på klær/hatt og lignende, men ikke mot hud/pels. Hadde noe som var mer effektivt tidligere, men gikk tom. Og med trolig 80 % virkestoff, ble det forbudt for mange år siden. Synd.

Da er du kjent med buss tilbudet, i alle fall til Sylling. Og har vært i området flere ganger. Ja - mye interessant natur i Finnemarka også. Men gapahuken, som du passerte på ca. 20 m hold, så du ikke. He.. he.. Men en ser den ikke på avstand, så en kommer nok litt brått på i en svak venstre sving, Da kommer en åpning inn til venstre og en kan se en flat plass (plass til 2 - 4 biler) og i bakkant, så var det oppsatt et lavt tregjerde (alla skigard) og gapahuken ligger bak gjerdet. (Gjerde mot beitedyra). Ser en del av bakveggen og hele skråtaket. Godt synlig, hvis en ikke knoter på gps/mobli, eller ser på kart mens en går. Har ikke bilde av den på denne pcén, eller kunne jeg lagt ut bilde av den. Men det er nok flere bilder av den, på "Finnemarkas venner". Også den nye som blir oppsatt nå.

En kan få alle typer jaktklær i dag, fra billige til de dyre (eks. 10 K for en dress). Men da jaktklær bør være mer robuste og slitesterke, enn lett turbekledning, er i alle fall "skall klær", en god del tyngre enn moderne turklær. Samme med fjellstøvler, de jeg har ligger vel på ca. 2 - 2,2 kg. Hva mine jaktklær veier har jeg aldri sjekket, men gjetter på at Gore Tex dressene ligger på ca 2 kg. Jakke i vadmel, omtrent det samme og våt det dobbelte. GoreTex som er behandlet trekker lite vann, så det er lite behov for å tørke noe, enten en benytter telt, eller hytte. Jeg bare rister en av vannet på jakka og om mulig henger den opp. Men kan ikke si at jeg har benyttet Gore Tex så mye. Har nok oftest brukt (og bruker) impregnerte bomulls klær, eller noe i tynn microfiber og tynt regntøy i sekken hvis det skulle bli behov. Og på dagsturer i nærområdet kan jeg gå i helt vanlige klær, som olabukse og flanell, ved behov har jeg med regn sett i sekken. For turgåing og fuglejakt har jeg benyttet tynt elastisk regntøy, lårings og lang jakke, når regnet kommer. Det blir mer luftig (spesielt fukt fra lår og skritt), enn med vanlig regn bukse, eller skall klær. En blir mer fleksibel med sik bekledning, enn kun med Gore Tex-/skall klær. Det er kun de som bedriver "smygjakt", som har behov for lydløse klær. Og det er det de færreste jegere som har behov for.

Bra turbeskrivelse og mange fine bilder. Ser du fulgte omtrent samme rute fra Vikersund, som Memento Mori gjorde under sin "Tyrifjorden rundt" tur. Vet ikke om det var tilfeldig, eller …. Ser inv. bilder av den åpne hytta på Lundås også, der han stekte en fet ørret. Da du benyttet skogsbilveien sørover fra Nykjua området mot Glitre vannet, savner jeg bilder av Gapahuken som Statskog har bekostet og som Drammen fiskestell har oppsatt ved Nord Sneisa. Det er en av 3 gapahuker som Statskog nå har bekostet i området, i tillegg til ny hytte på Gjevlekollen (602 m.o.h.) og oppgradering av andre hytter i området. Den siste gapahuken er nå under oppføring, ved Lelangen. Du var kanskje ikke klar over det, men veien som går inn til venstre sør for Vesle Nykjua, går bort til en hytte (med minnestein), hvor 2 motstandsmenn ble drept av tyskerene på slutten av krigen, en kom seg unna og til bygda. Tyskerene hadde leitet etter disse cellene, i denne marka stor deler av krigen, men med hjelp av en nassist (som var kjent), fant de frem her. Kort veg bort til hytta, trolig bare ca. 500 m. Ser du har hatt en fin tur, tross mange høydemeter deler av marka. Og så fikk du kost med både sauer og kuer. Vet ikke om du er klar over bussforbindelsene som også går på østsiden av Finnemarka. Og at det også går noen busser fra Sylling mot Vikersund, så en kan angripe Finnemarka fra alle kanter.

Den minste stekepannen jeg har, er fra Trangia og er på 18 cm i diameter, 4 cm mindre enn de vanlige fra samme produsent. Den gamle pannen (fra Trangia 27) jeg har er i aluminium, men de nyere har et belegg. Har en nyere panne som har erstattet den i alu. og mener den er i Titan. Den er bra. Men vet ikke hvor du får kjøpt den i dag. Mulig det er mindre panner å få kjøpt, men da får en snart problemer med å få noe (alla "stekespade") under det en steker. Det er ikke store vektforskjeller på en liten og stor panne i alu., er vel like mye å hente på eks. titan panner. Trikset med å steke på små kokeapparater, er å bruke svak varme og snu ofte. Gjøre en det kan en til og med steke i alu. uten belegg. Og så bør en bli kjent med varmekilde og panne og prøve seg litt frem selv. Gjerne før tur, som alt annet uprøvd/testet. Og bruk ikke metall nede i pannene (kniv, gaffel og stekespade), riper/spor i overflaten gjør at maten lettere setter seg fast. :( Benytt tre/kuststoff for å snu og ta ut.

Når det er varmt (og klamt), burde vel "rognposen" henge mest mulig fritt. :) Da styrer pungen temperaturen. Men ønkser du å bli midletidig ufrukbar, så klem den på plass i noe trangt. Det har jo væt still spørsmålsteng med trange benklær og ufruktbarhet hos menn. Er det varmt, vil i alle fall jeg bruke noe som er "ledig" og ikke for varmt. Så prøv selv.

Er i utgangspnkte enig med deg. Men... Det den godeste Petter Bøckmann vet lite om (eller unlater å fortelle), er at de aller fleste som mennesker som dør i nærkontakt med kreatur, skjer i fjøset. Eller når bodnen flytter dyr. Så det er bonden det går ut over, enten det er ubetenksomhet, eller dyr som får litt panikk på trange steder. Og en turgåer går vel ikke mitt inn i, en flokk som står tett sammen, eks på en vei. Prat til dyra, så de er obs og gå tidlig ut på siden, så flytter dyra seg. :) Vokste opp på et småbruk (med dyr, men ikke ku), men flere naboer hadde kuer. Også nærmeste nabo. Var med å flytte hans melkekuer sporadisk til og fra utmarksbeiet, fra 6 - 7 års alder. (normalt med en gårdsutsatt "pasient". Lier og pasienter på gårdene). Det kunne dreie seg om ca 200 m fra uthuset og til og fra en "havnehaga". Og til annet sted 700 - 800 m (litt på gårdsvei), mesteparten på en sti i skogen. I 8/9 års alderen fulgte jeg tidvis dyrea alene, når det var behov. Normalt som hadde han bare 7 - 8 melkekuer. Men han hadde jo også undgyr, som tidlvis mårtte flyttes. Var i perioder mye på den gården, da det var ei jevngammel jente der. Men jeg (og min eldre bror) tjente også mye lommepenger der (fra barnsben av), når jeg ikke måtte hjelpe til hjemme på småbruket. Etter min mening er kreatur mye mer forutsigbare, enn både fremmede hunder og hester. Er nok ikke mange turgåere (uten hund) som har blitt skadet av kreatur på utmarksbeite. Og om det noe gang har ført til dødsfall, så har ikke jeg hørt om det. Har en med hund, så hold avstand (da hund er fiende), ellers angriper ofte kreatur. Men jeg har flere ganger syklet med hund/hunder (i Springer), forbi både kuer og ungdyr på skogsbilveier mens dyra sto i veien. :) Ikke det at jeg annbefaler folk som ikke kjenner kreatur og ikke kan lese signaler dyra gir og ikke vet hvorden det skal gjørees. Men det forteller også, at de er ikke mannevonde. Ku og kalv på beite er noe som har blitt mer vanlig de siste årene og da ville det være dumskap å komme for nære. Gå omvei, eller snu. Kua vil skjelden angripe folk, men den angriper hunden og da kan folk komme i mellom. Selv mange søyer, kan angripe hunden.

Tror det blir buss fra Asker og forbi Drammen. Men det er vel ikke forbudt med hund på buss? Sjekk. Siterer fra NSB: Drammenbanen: Asker–Drammen arbeid på sporet Frem til mandag 3. august kl. 02:00 utfører vi arbeid på sporet mellom Asker og Drammen. Strekningen er stengt for trafikk. Sitat slutt. https://www.banenor.no/Nyheter/trafikkmeldinger/

Da flere tidligere har utrykt bekymring over møte med ku/kreatur på utmarksbeite og jeg kom over denne videoen, så legger jeg den ut her til opplysning. Vet ikke helt hvor dette passer inn, men jeg har nå lagt dette inn her. https://www.tyr.no/arkiv/hvordan-skal-du-oppfore-deg-om-du-moter-storfe-i-utmarka/?fbclid=IwAR2TmrpbDQN5NaMw6dPP8b80g9-CP9aZ2kWWiP0D0FkGXp5bQVwRRtHUVwk

Magasinet har ikke mange knivene. Eneste forretning som jeg kjenner til og som har mer enn 10 - 20 kniver, er Gammelt og Nytt. De har hundrevis av kniver. https://www.gn.no/

Noen klarer seg med ei lita rumpetaske, for dagsturer. Tror de fleste nybegynnere bør lage seg lister, over hva de egentlig trenger for sine turer. Jeg begynte med en liste for sommerturer og utvidet/justerte den (nye lister) for høst og vinter. Mye kan være interessant og praktisk å ha med på turen, men hva må en ha med? Tar så frem en relevant liste, for årstiden og justerer (krysser av) hva som er relevant for den aktuelle turen. Har jeg ekstra plass, kan det hende jeg tar med noe ekstra. For helgeturer ville jeg nok valgt en litt større sekk, enn enn 45 L. sekk. Men telt/tarp og liggeunderlag utenpå sekken. Editt: Mente vel ukestur og ikke helgetur. For helgetur bør en jo klare seg med 45 L.

Kommer jo litt ann på, hvor du bor på Østlandet. XXL er jo over det meste av landet, fremdeles og har noen kniver. "Gammelt og nytt", i Drammen, har nok bedre utvalg. Våpenforettinger og sportsbutikker bruker å ha noe, men kan variere mye. Jeg kjøper heller ikke kniver, uten å se og holde i dem. Men ikke legg for mye vekt på følelsen, knivskaftet har i hånden. Det er et skjæreredskap og ikke et bryteredskap. Men av erfaring vet jeg at bilder "lyver", så jeg ønsker å se med egne øyne hvordan blad og kniv er utformet.

Dette var en grei og fin metode, hvis det er litt størrelse på abboren. Den får jeg lære meg. Men en bekjent, ordnet filene ennå raskere i mørket (dels fra ei lita campinglykt og dels fra sin hodelykt) og han var vel ikke helt edru. Noe som gjorde det litt vanskelig for meg å følge med og det var ulent der han sto, så det var vanskelig for meg å plassere meg på rett sted og jeg hadde nok luktet "på korken". Så jeg har ikke klart for meg hvordan han gjorde alt, men til slutt sto han igjen med kun filene i den ene hånden og restene som vises på videoen her, i den andre hånden. Han gjorde jo mye av det samme snitta, men avsluttet med Jeg har bedt om en ny demonstrasjon og da får jeg følge bedre med. Da kan jeg komme tilbake med metoden her. Er egentlig ingen fisker (mer jeger), men det hender jo jeg også slenger ut et snøre. Abbor kjøttet har en god smak, men har vært plundrete å tilberede. Noen sverger på, at abbor er den beste innlandsfisken. De små abborene gidder jeg ikke å ta vare på. Bør være over 20 cm., før jeg gidder å steke dem og da bør jeg ha fått flere. Har da helstekt dem, både med skinn på og uten. Er jo plundrete å spise abbor med skinnet på (etter steking og uten å få med bein), så det å fjerne skjellene er vel ikke nødvendig. Jeg fjerner i alle fall skinnet før jeg spiser fisken, enten det har vært på under steking, eller ikke. Da er det lett å plukke fiskekjøttet av, uten å få med bein.