PI

Flere på forumet her som roser Bora som en av de absolutt beste anatomiske sekkene i salg. Selv har jeg bare en 2. generasjons Trollhetta, men jeg har kikka på Bora i butikk og den virker gjennomført. Men, tenk over om Trollhetta-sekken kan gjøre jobben med litt tilleggsurstyr. For eksempel frontlommer som gir deg ti liter lagringsplass på brystet. Pakk noen tunge ting der, så har du retta opp mye vektfordeling og kan kutte ut ekstrasekken på ryggen. Dette blir mye svært mye billigere enn å kjøpe en ny Bora, og stadig utskifting av utstyr er jo heller ikke så miljøvennlig.

Jeg bruker en gammel sommerpose utenpå tre-sesongeren (ajungilak kompact). Velger å ha sommerposen utenpå fordi den ikke har nakkekrage, og fordi den er noen tommer videre enn kompakt-posen. Gode hetteløsninger og krager betyr veldig mye for å holde varmen, så bruk den beste posen innerst!

Gass brenner. Ting som er flytende brenner ikke. Så enkelt - og vanskelig - er det. Rødsprit, bensin og parafin er flytende, men det er ikke den flytende bensinen som brenner, det er det lille som fordamper som brenner. I kokeapparater som bruker bensin eller parafin skjer det to ting for å gjøre parafinen brennbar: 1 - Varme. Forvarming av primusen gjør at drivstoffet blir varmt før det kommer til dysen, slik at det fordamper lettere. Kokepunktet til parafin er en plass mellom 150 og 300 grader, bensin kan ha noe lavere kokepunkt. Det må være varmt for å få en fin blå flamme og god forbrenning. Er det for kaldt, altså for dårlig forvarming, blir det høye, gule flammer. Dette kalles HV-bål om du fyrer på en Optimus 111. Mange bensinbrennere kan forvarmes med bensinen, bare ved å slippe gjennom noen dråper bensin og tenne på, fordi bensinen fordamper lett nok ved romtemperatur. Bruker du parafinbrenner må du forvarme med rødsprit, tennpasta, sterk hjemmebrent eller noe annet som er lett å tenne ved lav temperatur. Hvis det er veldig mange minusgrader kan det være nødvendig å fylle på med sprit til forvarming to ganger. 2 - Forstøving. De aller fleste kokeapparater selges med pumpe for å få trykk på tanken. Dette trykket presser drivstoffet gjennom en dyse (trang åpning) ut til brenneren. Når drivstoffet presses gjennom dysen blir det små dråper av drivstoffet. Dette kalles forstøving. Disse små dråpene fordamer raskt på grunn av varmen. Åpningnen i dysen varierer, og på mange brennere må du bytte dyse for å kunne brenne andre drivstoff.

http://www.mamut.net/Padlespesialisten/subdet7.htm Riktig lengde Lengden på kanoåren bestemmes på skaftets lengde, ikke på årens fulle lengde! Velg åren utifra følgende kriterier: Skaftets lengde bør være lik avstanden fra skulderen til vannlinjen på kanoen. For å måle denne avstanden gjør du følgende: sitt rett på en stol og mål avstanden fra haka til stolsetet. Legg til 15 cm for å få den rette lengden på skaftet. Eks. Hvis målet fra haka til stolsetet er 65 cm, legger du til 15 cm og ender opp med 80 cm skaftlengde. Dette tilsvarer en 130 cm turåre med bøyd skaft. Dette er selvfølgelig cirkamål. Du kan legge til eller trekke fra rundt 5 cm for å få en mest mulig behagelig åre. Dessuten vil setets plassering i knaoen ha innvirkning på skaftets lenge. Høyt sete -> lengre skaft.

Her, for eksempel: extremtextil.de

Om vi først skal begynne å lenke opp tråder: øks??? Fiskars: Øks Er Samekniv sterkt overvurdert?? Dette spørsmålet har vært mye oppe på FF. I disse trådene er det en god del argumenter jeg selv anser som gode grunner til å ikke ta med et kortsverd på tur, enten det er laget av Strømeng, Brusletto eller esse/RAT.

Hvis du er litt mer konkret i bestillingen din kan vi lettere sende deg videre til andre tråder med mye informasjon og diskusjon om soveposer. For eksempel, hvor kaldt blir det der du skal bruke den? I høyfjellet kan du møte minusgrader i juli, mens i lavlandet synker vel termometeret sjelden under 8-10 grader. "Ikke så alt for dyr" gjør også saken utydelig. Det "dyre" er dunposer, der sommerposene fort koster rundt et par tusen, mens du får helt greie fiberposer til sommerbruk for 5-700 kroner. Fint å vite hvilket av disse prisområdene du sikter på. Både vekt og pakkvolum er bedre for de dyrere dunposene, men sommerposer blir jo ikke så tunge uansett.

Feil, bananchipsen du kjøper i butikken blir trukket med olje, sukker og honning før den selges slik at produktet blir mye søtere og gir mer energi. Jeg kikker på en pose fra "Naturlig Godt", de selges på Coop: Ingredienser: Banan, olje (kokosnøtt), sukker, honning, aroma, maltodekstrin Næringsinnhold per 100g: Energi 2200 kJ (527 kcal) protein: 2,3 g karbohydrater 61 g fett 31 g

Samme produkt selges vel som spenol i butikken. Pass deg for denne på kaldt føre, vannbasert!

Alle sorter tørket frukt kan jo fint blandes inn i muleposen med nøtter, rosiner og sjokoladebiter. Selv liker jeg ikke smaken av bananchips alene, men om du liker det er vel eneste ankepunkt at det tar litt mye plass. Ikke noe problem på korte turer, men kanskje på langtur? Du kan kanskje også prøve å blande det i havregrøten? Fersk banan er i hvert fall knallbra der.

Jeg kjenner ikke Nordkapp fra Bergans personlig, altså, jeg har aldri prøvd den på ryggen. Modellen er gått ut av sortimentet til Bergans, nå selger de femten-liters skolesekker som "Nordkapp". Da den var i salg lå nyprisen rundt en tusenlapp, og den ser ut til å være etterfulgt av "Telemark" i samme prisklasse. Storebroren til denne sekken er vel "Trollhetta", som har et kraftigere bæresystem og høyere egenvekt. Det sies at den er komfortabel med rundt tjue kilo i seken, men ikke noe særlig mer. Det stemmer ganske godt med mine erfaringer, jeg har en Trollhetta fra '05 selv. Med femten kilo i sekken burde vel en Nordkapp være håndterlig. Femten kilo bør holde på de fleste turer vår-sommer-høst dersom du kan være egoist og bare ta med det du trenger selv. Om andre i turfølget ikke kan bære like mye (for eksempel barn, eller en gammel far med vondt i ryggen) kan det være at du trenger en større sekk for å ta mer av fellesutstyret. Det kan også være at utstyret er unødvendig tungt (selv bærer jeg for eksempel Optimus 111 i stedet for en moderne slangeprimus til en tredel av vekten og tre ganger prisen).

Flere enn meg som ler litt av shipping-firmaet som driver shipping på ferskvann?

For noen folk. Ikke bare vil de koke kaffevannet sitt på et lite halvminutt med integrert, spesialdesignet rakettbrenner med gass, men de vil ha kaffen klar på ett minutt i stedet for ti også. Kaffe på tur lages med kokemalte bønner. De has i kjelen til det blir en fin liten topp på vannet. Er du mektig kaffetrongen kan du røre ned pulveret, ellers lar du det synke i eget tempo. Vent i ti minutter. Drikk. Sil om nødvendig ut grut med fortennene. Presskanne på tur?

Jeg har en kompakt 3-season, og har vel en tretti netter eller så i den nå. Min er riktignok forrige modell i forhold til den som vises på XXL, jeg vet ikke om det bare er kosmetiske forandringer. Jeg er 193, og har 195 pose. Det går akkurat, men jeg må ha tykke sokker på føttene for å ikke bli kald, for jeg sparker mot bunnen av posen. Hør om du kan få prøve posen i butikken, så du kan finne ut om du får god nok plass. Ellers er inntrykket mitt av denne posen at den heter kompakt fordi du må pakke deg sammen nedi den og ikke tar så mye plass i teltet. Det gjør vel posen litt lettere, men jeg skulle gjerne hatt noen tommer mer både rundt skuldrene og rundt livet. Øvre grense på +22 tror jeg ikke så mye på. Ved slike temperaturer gjelder det å lufte godt! Denne posen er hakket for varm til å kalles hyttepose hele året. Jeg vil si at øvre komfort-temperatur på denne posen er +15. Nedre grense på rundt null er jeg enig i. Med ull-undertøy og lue kan det strekkes et stykke, men jeg har hatt noen kalde netter i denne posen. Vinterstid bruker jeg en annen pose utenpå, siden jeg ikke har investert i skikkelig vinterpose ennå. Med godt underlag, ull på kroppen og en gammel Igloo utenpå sov jeg godt i -18.

Passer og passer... problemet er heller at den kan komme til å sitte for godt fast. Jetboil-kjelen har ikke noen ring nederst på varmeveksleren slik for eksempel etapower-kjelene har. Jeg ser for meg at kjelestøttene på MSR-brenneren din vil bli presset opp i hakkene i varmeveksleren, slik at den kan bli sittende veldig godt fast på brenneren. Se bilde av undersiden av kjelen her: http://www.backcountry.com/images/items/detail_large/JET/JET0025/GRE_D7.jpg Størrelsesmessig tror jeg det skal gå bra, såvidt jeg forstår er gryta under 10'' i diameter, men jeg ville heller valgt en primus etapower-gryte til den brenneren.

Jeg så en usb-lader som bruker vanlige 1.5-volt AA-batterier på matbutikken i går. Noe sånt er sikkert et greit alternativ til solcelle her til lands, spesielt på vinteren. Hvis du vil være helt sikker på at telefonen ikke drar strøm kan du vel bare ta ut batteriet. Ellers er det diskusjon om mobil i tråden Robust mobiltelefon. Det finnes også noen generelle tips om dingser i kulda her: http://nrkbeta.no/2010/01/13/ikke-la-kulda-knekke-dingsen/

Ja, men jeg ville lagt noen små skiver på baksiden som forsterkning. Da låser naglene mot stålet i skivene, ikke mot plasten, og du får et sterkere feste. Pass på at du finner skiver med små nok hull til naglene, jo trangere, jo bedre.

2000 innfødte peningar er hundre norske, sånn omtrent. Trivelig land!

Hvorfor ikke slå skikkelig på stortromma? Garanterer at du kommer fram... http://www.arctictrucks-experience.com/

Et tips jeg har hørt fra noen folk som driver med skiorientering (ikke så ulikt dette løpet) er å preppe skia for både skøyting og klassisk. Det er enkelt nok, du merker skia med høyre og venstre, og så glider du innsida av skia og legger festesmøring på utsida. Når du skøyter er ikke festersmøringa i kontakt med underlaget, og i klassisk har du fortsatt litt feste.

Jeg er selv 1,93, og jeg synes ikke jeg trenger mer enn en meter takhøyde for å sitte. Det blir jo mer komfortabelt med mer høyde, men det er ikke strengt tatt nødvendig. 120 cm, som i Mutha Hubba, er unødvendig luksus. Selv ser jeg etter telt med høyde på 110 cm, da er det mye mer å velge i. Med 110 cm kan jeg stå på kne i teltet, og mer enn det har jeg ikke bruk for.

Jeg har snudd en av glidelåsene i original-jerven min, slik at jeg får et rør som er 2,80 x 0,70. Det fungerer som bivvy-bag, men det blir naturligvis kondens inne i røret. Røret er langt nok til å brette inn fotenden slik at det blir temmelig tett. Å snu glidelåsen tok litt tid, men det var en forholdsvis enkel jobb med symaskin. Jeg er over 1,90, så jeg gjorde dette for å få mulighet til å strekke meg ut inni duken. I en overlevelsesituasjon er det nok fortsatt kvadratisk duk og fosterstilling som gjelder.

Jeg fyrte primusen min (optimus 111T) på tjue år gammel fyringsparafin fra Fina her om dagen, det gikk helt greit. Har ikke hatt gjennom mer enn en liter av stoffet ennå, så jeg skal ikke love noe om langtidsvirkninger. Det brant i hvert fall helt fint, ingen problemer på det området.

Ut fra bildene er jeg veldig skeptisk, hvordan har de fått teltet til å stå oppe ved Svalbard uten å ha et eneste bardunfeste på det?

Tenk over om det kanskje funker med to telt i stedet, ett til foreldrene og ett til ungene. Er de små er det kanskje ikke noen god idé, men unger i skolealder kan vel fint ha sitt eget telt? Da får både foreldre og barn litt privatliv på tur, og om ett av teltene har stort fortelt kan dere samles der til måltider. Å finne teltplass til et telt som er over fem meter langt kan være vanskelig, terrenget er ikke som en gresslagt campingplass så mange steder i landet. Helsport Gimle 2+, eller noen av de spesiallagte teltene for XXL. Nordmarka 2 er for eksempel et telt som er godt nok til å bruke, men så billig at ungene kan få leke med det uten at det er noen grunn til å være streng. To telt blir jo tyngre, men det er lettere å fordele vekta mellom flere når du har mindre enkeltkolli. Duken på Fjellräven-teltet veier jo drøyt fire kilo. Dessuten gir to mindre telt mye mer fleksibilitet i forhold til annen bruk, om noen skal på tur alene eller to sammen. Ellers kan kanskje en lavvu gjøre jobben like bra? Mye bedre om dere blir værfaste på grunn av regnvær, fordi det er ståhøyde inne og mye tryggere å lage mat i teltet. Ulempen er jo at lavvuer ikke tåler like mye vind i fjellet, men med barn på tur er det kanskje ikke lange fjellturer på vidda som er tingen? Helsport Lavvu Light