Robinson

Jeg tror/håper du kanskje har rett. Jeg har brent den tom selv i alle fall to ganger. En gang jeg stekte pannekaker og en gang til teltvarmen. Og det er ikke noe som tyder på at veken er skadet. Men selv om det for så vidt er greit å skifte veke på den, jeg har gjort en gang med en Optimus 8R jeg har, så tror jeg ikke det er så enkelt å gjøre det i felt.

Det er farlig å fyre primus i telt. Uansett hvilke primus som brukes. Forsvaret har hatt ett antall tragedier der soldater i felt har fyrt primus (111 primuser) i telt. Likevel får de lov til det, også om natten når man sover. Men ikke uten fyringsvakt. Slik var det i alle fall i min tid. Det er mye som utgjør en risiko. Man må bare forholde seg til risikoene og gjøre rimelige tiltak for å både redusere risikoen for uhell og redusere konsekvensene hvis uhell likevel skjer. Ellers kan jeg bare henvise til signaturen min...

@Skaubjønn på truger Hestehandel blir det. Når jeg ville prøve denne MSR brenneren, er det fordi at ikke sjeldent bruker jeg primus til teltvarme. Og Svea 123, som har hatt fast plass i sekken de siste årene, er ikke perfekt til det. Jeg er hele tiden redd for å brenne tanken tom ( og den er ikke stor) og skade veken. Samme greia når det skulle stekes pannekaker til barnebarn på tur. Men nå har jeg brukt litt tid med denne MSR brenneren. Og det går an å justere intensiteten på brenneren en del. Jeg oppdaget, som andre på forumet her har tipset om, at hvis jeg ikke pumper for høy trykk på tanken kan flammene justeres minst like mye som på Sveaen. I stedet for 20-25 pump på pumpen som manualen foreslår, prøvde jeg meg med 12 pump. Og det gjorde stor forskjell. Jeg kan steke pannekaker på denne brenneren.

Hvis man vil ha optimal soverkomfort, er nok senga hjemme å foretrekke. Men å få pakket den i sekken kan være en utfordring. Nå drar ikke jeg på turer som varer flere uker lenger, men husket da jeg gjorde det. De første nettene på det harde celleplast underlaget med klærne som hodepute var ikke noe særlig. De siste nettene sov jeg som en unge, og savnet ikke senga i det hele tatt. Nå, med ett oppblåsbart underlag og oppblåsbar pute er det ok. Ikke perfekt, men ok. As good as it gets, som man sier på nynorsk. Noe må man bare akseptere hvis man vil på tur.

@Skaubjønn på truger Jeg har fyrt den opp nå, og merket meg fort det som enkelte her har sagt om denne brenneren: enten full gass, eller av. Som om den bare har en av og på knapp. Jeg har også merket meg kommentarer om at med litt fingersptizgefyl kan man lære seg å justere brenneren. Jeg har bare hatt den på i ett minutt eller så, så jeg må nok bruke mer tid på den for å lære meg trikset å regulere flammen.

En MSR XGK EX kom inn døren i dag på nyttårsaften. Jeg har ikke fyrt den opp og testet den enda, men har hatt ett grundig studie av bruksanvisning. Jada, jeg vet det er en veldig lite mandig ting å gjøre, men jeg er trygg på min seksualitet😎. Det som slo meg aller først er at dette er ett amerikansk produkt med amerikanske jurister som konsulenter når bruker manual skal lages. Manualen forteller at brenneren skal/ kan ikke under noen omstendighet/ skal aldri tennes opp innendørs eller i noen form for telt. Punktum. Det kan man dø av, så det så. Hjelpe meg, sier jeg bare.

Jeg tror nok at Trangia flaskene tåler trykket man er i stand til å lage med den MSR pumpen. Det jeg er skeptisk til er gjengene. Og siden konsekvensen av at gjengene svikter, vil være at flaske og ventil/pumpedel skiller lag og tømmer all bensinen ut i løpet av ett millisekund. Skjer dette mens brenneren brukes til teltvarme, må man regne med måneder på Haukeland brannskade avdeling. Hvis man overlever i det hele tatt.

Det har jeg aldri tenkt på. Takk for tipset. Jeg har jo akkurat kjøpt meg en MSR brenner som er på vei posten. Det jeg lurer på da er jo: Kan disse Trangia flaskene brukes som drivstofftank til MSR brenneren? Med tanke på at disse er jo plast, gjengene også. Det hadde vært praktisk.

Etter at jeg oppdaget disse Trangia drivstoff flaskene trenger jeg ikke trakt lenger. Helletuten går inn i tankhullet og det er lett å unngå søl.

Det med lavere vekt og pakkevolum med hengekøye er jeg ikke sikker på. Jeg har vært på noen turer med en kamerat som sverger til hengekøye. Og når han omsider har fått rigget til køyen, myggnett, regnbeskyttelsen og underquilten har jeg forlengst fått opp teltet mitt, blåst opp liggeunderlag og lagt posen klar. Og med alle accesoriene han har til hengekøyen sin, har han mer vekt og volum med enn jeg med mitt gamle Helsport Stetind 2.

Kaffetur. Ikke i dag, men fredag... Dalevatn kaffe.mov

Men vi har ekorn. Og de kan være nesten like ille. Jeg og kona teltet en sommernatt I Østfold da vi var ganske unge, og det hadde såvidt begynt å lysne da jeg hørte ett dyr som trakket rundt i småkrattet rundt teltet. Det bråkte såpass syntes jeg, at det måtte minst være en bjørn. Jeg lå stiv av skrekk og ville ikke vekke henne, men selvfølgelig lå hun også og hørte monsteret der ute i halvmørke. Helt til monsteret hoppet opp på telttaket og jeg kunne se avtrykkene av labbene til ekornet gjennom duken. Jeg dasket til duken for å få det til så stikke av, men det begynte bare å løpe rundt på telttaket. Og da jeg i irritasjon reiste meg og ristet godt i stengene, hoppet det over i en rognebusk ved siden av treet og begynte å skvatre. Det var umulig å sove og jeg endte ute i unnikken for å jage ekornet som nå tok fra meg siste delen av nattesøvnen. Ikke min "finest hour".

Min far tydde av og til til parafin til forvarming, når rødspriten tok slutt på turer. Han plukket noe småkvast, røsslyng og slikt, og puttet opp i skåla før han marinerte "bålet" godt med parafin. Men joda, det sotet godt så det var bare i nøden. Jeg ville aldri valgt parafin hvis jeg hadde rødsprit.

Rart med det mørket. Som barn, og gutt, på landsbygda på Sunnmøre på sekstitallet, lærte jeg at mørket er en venn. I september, når høstmørket kom før sengetid, ga mørket oss muligheter. Eplehagene, og "the Holy grail" plommetrærne fristet når ingen kunne se oss. Og bønder som vi knapt våget å gå ut på enga til i dagslys, for de framsto som mannevonde som definitivt ikke likte gutter nær husveggene sine, var plutselig ikke en trussel når de ikke kunne se oss. Å kunne stå midt mellom frukttrærne i mørket og se bonden gå inn i fjøset mindre enn 50 meter vekke, ga en følelse av å være usynlig og usårlig. En god følelse. Jeg tror ganske mye av dette sitter igjen i meg, selv om jeg ikke går på epleslang lenger. Mørket gir meg ro og trygghet. Det er rart med det, men den følelsen kan forsvinne når jeg tenner ett bål, for da vet jeg at jeg ikke er usynlig lenger.

Kom inn jeg akkurat nå. Har ikke merket problemer de siste ukene jeg

Kjøpte en Optimus Nova for en hel del år siden, og den ga meg problemer stort sett fra dag 1. Mine primus erfaringer før den var Trangia og 111 primuser. Det var alltid noe med Novaen. Stigerøret løsnet en gang og ble liggende å skrangle løs nede i flasken. Og så var det dette filteret i enden av stigerøret som stadig måtte byttes for at brenneren skulle fungere. Og rensenålen renset ikke dysen godt nok med bare å riste på brenneren som bruksanvisning sa skulle gjøres. Så jeg måtte ofte skru ut dysen og holde rensenålen i Leatherman tangen min for å stikke opp dysehullet. Selvfølgelig mistet jeg den lille rensenålen i lyngen en gang og fant den aldri igjen. Til slutt, på Hardangervidda, brakk bolten som holder brenneren fast i vindskjerm huset en av de utallige gangene jeg demonterte brenneren, når den bare ikke ville brenne. Heldigvis sammen med en kompis som hadde en Trangia med seg den gangen. Novaen ble kastet i sinne da jeg kom hjem. Og jeg har bygget meg opp sterke fordommer mot slangebrennere og Nova i særdeleshet.

Perfekt eksempel @Skogens Stønn. Telefonen er der alltid, og når magien oppstår er den klar. Jeg har aldri med noe kamera ute i hverdagen eller på jobb.

Jeg tar nok mest bilder med mobilen min, men kunne aldri klart meg uten ett skikkelig kamera likevel. Masse bilder jeg aldri hadde fått hadde jeg bare hatt mobilen Ørnen med fisk i klørne Eller disse to på flyshowet for noen år siden. Utstyr betyr endel, selv om det ikke betyr alt.

Akkurat det er det svært lett å rette opp med en Mac også. Og sikkert også med en PC med det rette programmet.

Det er nok en klassisk teknikk for konfirmasjons og 90 års lag, men kan definitivt brukes ved andre anledninger også.

Hva som gjør gode bilder er aller mest opp til fotografen, og ikke så mye utstyret. Mitt triks for å få noen gode bilder er å ta masse av dem. Jo flere jo bedre. Og så plukke ut de beste hjemme når jeg laster opp, og slette resten. Men noen triks har jeg plukket opp, eller fått tips om av gode fotografer . Ett er å bruke stor brennvidde når man vi ha personer i fokus, og ikke bakgrunnen. Det blir litt bedre portrett effekt når bakgrunn er blurry og ikke lager støy.Ellers synes alle bilder blir litt bedre hvis jeg klarer å plassere folk i dem, ett eller annet sted. Og så er det disse bildene som ikke hadde noe spesielt i seg som skulle gjøre dem berømte, men der ettertiden har gjort dem ikoniske. Fotografen som tok bildet av Che Guevara som har prydet t-skjorter og veggplakater i snart 60 år skjønte slett ikke at det var spesielt da han knipset det, eller senere framkalte det. Men etter hvert syntes han det var noe med utrykket til den skjeggete mannen, og han klippet litt og voila: ett ikonisk bilde. Samme med bildet Dorothea Lange tok av en migrant mor med barna sine i 1936 på flukt fra the dust bowl på vei til det lovte land, California. Ett fantastisk bilde. Drømmen min er at jeg har ett slikt bilde ett eller annet sted i arkivet mitt...

På denne tiden av året bruker jeg jo egentlig "kvistbrenner" mye. Ikke veier den mye heller. Vi må ikke glemme dette alternativet...

Ett Olympus i OMD serien. Ett E-M5II for å være helt nøyaktig. Jeg liker at det har egen mikrofon inngang for ekstern mikrofon, slik at jeg slipper vindstøy når jeg filmer. Jeg har ett ekstra objektiv, ett 75-300 mm, men det ligger ofte hjemme på turer som går over noen dager der vekta betyr noe. Sikkert ikke verdens beste kamera, men jeg valgte pga det kompakte kamerahuset og vekten. Det letteste system kamera jeg fant på markedet da jeg handlet. Hvis noen vet om noen lettere, mer kompakte som samtidig er bedre, så hold det for dere selv. Jeg har ikke råd nå...

En ting er sikkert, og noe vi alle må være enige om: spritbrennere og Trangia engasjere. En tråd som enda ikke er en uke gammel har klart å generere 4 sider i dette forumet. Jeg har ingen spritbrennere for tiden, men nå har jeg lyst å stikke ned på XXL nedi bakken og kjøpe meg en igjen. Grunnen til at jeg mest sannsynlig ikke gjør det, er at jeg ikke skjønner når jeg skal ta den med på tur. På turer i fjellet som går over noen dager, pleier jeg ikke sjeldent å fyre primus for teltvarme. Til det egner ikke spritbrennere seg så godt. Da vil jeg heller bruke min Svea 123R eller Optimus 8R. Eller kjøpe meg en slangebrenner igjen (og jeg sverget høyt og tydelig på dette forumet aldri å putte slik styggedom opp i ryggsekken min igjen) for jeg har fått med meg at forsvaret har valgt en MSR som sin standard primus etter at 111 ble faset ut. Og akkurat den modellen har jeg sett at mange skryter av. Samme med turer i nærturen. Der liker jeg å enten fyre opp en av 111 primusene, siden vekten ikke betyr så mye, eller ta med en av de overnevnte. Min Svea 123R koker en halv liter vann på under 4 minutter. Og det er kjapt og perfekt. Men jeg kommer ikke forbi en kanotur med en god kamerat for noen år siden, fra Tinnhølen til Langesjøen og tilbake. Jeg med en Optimus Nova jeg da hadde hatt ett par år og allerede hatt noe smårusk med, og min kamerat med ett Trangia sett. Ett par dager ut i turen brakk bolten som holder brenneren på plass i huset på Novaen, etter en av de utallige demonteringene jeg allerede hadde hatt på den turen for å få den til å brenne, når den bare ikke ville. Gjett hvilken brenner som reddet turen vår og sørget for kaffe om morgenen? Eneste grunnen til at Novaen ikke ble kastet i sinne der og da, var at jeg ikke ville forsøple Hardangervidda. Den ble lempet i den svarte dunken da jeg kom hjem. Jeg finner ikke noe negativt å si om spritbrennere, men jeg skjønner ikke helt når jeg personlig vil ta den med på tur.

Jeg tenkte jeg skulle dele dette bildet av en 111 primus ute av kontroll i jaktbua vår for et par år siden. Man kan kalle det brukerfeil. En operatør ( det var ikke meg) som ikke var helt konsentrert gjorde at bua vår nesten brant ned. Den eneste gangen jeg har brukt en brannslukker til det den er beregnet til og ikke til øvelse. Vi var kommet tilbake til bua etter jaktdagen, det var blitt mørkt og det var min kamerats tur til å lage middag. Vi har ikke strøm i bua, så det var mørkt inne. Jeg satte meg i vindfanget og nøt meg en øl mens jeg ventet på middagen. Jeg hørte lyden av heftig pumping av primus, og etter hvert ett " oh, oh ..." og litt andre lyder. Og kikket inn og så dette synet. Litt flaut å fortelle at jeg tok ett bilde før jeg fant brannslokkeren og slokte brannen. Men jeg forsvarer meg med at det var til utdannings formål. Det som skjedde var at kamerat pumpet opp trykket på tanken uten å sjekke at stengeventil var stengt. Den var ikke det. Han hadde det travelt og hadde heller ikke tatt på hodelykten. Dermed så han ikke at det sprutet parafin ut av dysen som fylte primuskassen og etter hvert fløt utover benken. Han merket seg at det var søl, men trodde det var vann siden vi har en vannbøtte stående på benken også. Det var ikke vann. Og så tømmer han en dryg skvett med rødsprit opp i skålen og stikker en fyrstikk borti. Og voila, ett parafinbål på kjøkkenbenken. Det er ikke mye som er idiotsikkert. Trangia er det ikke, og heller ikke en parafinprimus. Og tro det eller ei, men en gassbrenner er heller ikke idiotsikker.