Gisle Uren

Jeg var innom Furubakken på dagens tur. Ovnen er komplett og det er godt med ved utenfor. Furubakken er stor og romslig, kanskje litt i største laget for dagens ovn. Særlig første kvelden tar det tid å få varme i bua, det er nok bedre om du ligger flere dager. Den laftede delen til høyre er stall. I heftet "Buer i Femundsmarka" står det følgende: Kjørarbu ved Langtjønna. Bygd etter den store hauststormen i 1921 da det vart mye vindfall. Bua sto ferdig i 1922. Det lå kjørere her i 1942. Bua vart reparert i 1946-47, og det kom nytt tak på stallen i 1974. Nye materialer vart tilkjørt våren 1988 og bua vart restaurert i 1989. I forbindelse med restaureringa av tømmerrenna i 1995, stod det hester på stallen her. Bua og stallen er bygd i ett. Ovnen og litt av det øvrige interiøret. Ovnen er fra Trolla Brug som i sin tid lå i Trondheim og hadde deleproduskjon på Røros. Innvendig varmeskjold er på plass, men den kan sikkert med fordel tømmes for noe aske...

Jeg var forresten forbi Langtjønnbua 13. desember i år. Her er et par bilder av bua. Som du ser er det ikke imponerende mengder snø enda. Etter bildene ble tatt hadde vi flere dager med mildvær og regn og så heldigvis 10 cm nysnø nå i romjulen. Det er ikke meldt videre snøfall førstkommende langtidsvarsel, men det er lov å håpe. Det er ikke så mye ved ser jeg, men det står noen stokker lent opp like ved sagkrakken i høyre kant av bildet. Tømmerrennen til Feragen går like ved bua. Det er en god del rein i området og på vei tilbake traff jeg en liten flokk like ved demningen på Langtjønna.

Dette er en greit gjennomførbar tur gjennom et pent område. Terrenget er småkupert og det er normalt greit å følge isen på vassdraget. Pass på særlig innos i de ulike tjønnene nedover. Gå gjerne godt utenom dem. Det er ikke så store mengder snø i øyeblikket, men det er fullt mulig å gå på ski. Etter litt større snøfall kan overvann være en utfordring langs vassdraget, men det skulle da være mulig å gå langs land det meste av veien. Femunden er ikke frosset til i skrivende stund. Den er nedkjølt nok og har vært på nippet et par ganger, men det har vært nok vind til at isen er brutt opp noen ganger. Hvis det blir noen stille kalde dager på nyåret så fryser den raskt til og blir farbar på få dager. Sjekk gjerne med eks Langen Gjestegård før dere går utpå for å være helt sikker. Det er kjekt å kunne få bekreftet at det er trygt. Om det går skuterspor på isen så kan dere regne den som sikker langs traseen om ikke annet. Det er tre åpne buer langs dette strekket. I rekkefølge er disse Lorthølbua, Furrubakken og Langtjønnbua. Normalt er de greit forsynt med ved, men ingen av dem er særlig varme buer. Det er svært sterk slitasje på buene langs dette vassdraget, sikkert mye takket være stor kanotrafikk om sommeren. Øksene har i blant en tendens til å forsvinne i løpet av sommeren, så ta med egen for sikkerhetsskyld. Buene er fullt mulig å overnatte i, men det kan være vanskelig å få opp god varme innendørs om det er sprengkaldt ute. Ovnene er i minste laget og i både Lorthølbua og Furrubakken var den innvendige topplaten/varmeskjoldet i ovnene borte tidligere. Da går all varmen rett ut med røyken. Det er godt mulig dette er utbedret siden jeg var innom dem sist. Buen som ligger mellom Litllangtjønna og Rundtjønna er låst. Dette er en uisolert plankebu som låses om vinteren fordi vedforbruket ellers blir veldig høyt. Omkring 500 meter i luftlinje nordøst for Furrubakken ligger Ljørbua. Kartverket har av en eller annen grunn valgt å kalle den Gjerdbua. Dette er en åpen bu som ikke har ovn, men som har røykljore i taket og bålplass i midten. Derav også navnet Ljørbua. Dette er en ganske stemningsfull overnattingsplass og strålingsvarmen fra bålet gir brukbar varme innendørs.

Takk for info alle sammen! God jul videre.

Er det noen som kan gi tips vedrørende parkeringsforhold på/ved Haugastøl? Vi er en gruppe som skal på tur innover Hardangervidda 10. - 13. mars (torsdag - søndag uken før palmehelgen) og Haugastøl er ett av flere mulige utgangspunkt. Vi skulle hatt parkering med kortest mulig vei til anvendelig løype innover fjellet på nordsiden av Rv 7. Jeg antar vi vil ha mellom 5-10 biler og kanskje en henger eller to. Jeg husker at det tidligere var en del som parkerte like ved der Rallarvegen munner ut, men jeg vet ikke om det er tillatt nå eller i det hele tatt mulig på den tiden av året.

Om du ikke har satt i gang med arbeidet enda, så vil jeg tipse deg om å heller flytte brenneren fra den ene primusen over på den andre. Det blir langt mindre arbeid fordi brenneren er skrudd til tanken, beinet er loddet på.

Hvis du har et relativt lite antall hunder så er det egentlig bortkastet å kjøpe seg slede til å stå på. Da er det langt mer økonomisk og brukervennlig å ha kun én doning som kan brukes til både trening og tur. Da er det nordisk stil som gjelder. Der trekker hundene en pulk eller nordiskslede og du selv går/snørekjører etter på ski. Da kan du fylle sleden med den bagasjen du skal ha med og så henge på slep selv når det er lett terreng og gå når det er tungt. Polaris-sledene som lages av en tusenkunstner i Sverige er ypperlige til denne type kjøring. De kan virkelig anbefales. http://kallasgarden.se/snick/hundsl.htm Her er også en snutt som viser mine to døtre med sine sleder på vei over Femunden med hver sin Polaris. https://www.youtube.com/watch?v=jOvDQDBLOP8

Jeg har et Explorer S4, varianten med ett fortelt. Det er fra 2004 tror jeg, så det er noen år gammelt nå. Varianten med to fortelt var ikke oppfunnet enda da jeg kjøpte mitt. Jeg har aldri savnet et ekstra fortelt, men hadde muligheten vært tilstede når jeg kjøpte teltet hadde jeg sikkert valgt to innganger. Generelt er jeg veldig fornøyd med teltet og har brukt det på mange turer. Vi har brukt det både som familietelt og som telt på litt lengre turer med to til fire voksne. Som slagordet sier er dette virkelig telt du kan bo i. Det er stort og romslig og derfor svært komfortabelt innendørs. Jeg har brukt teltet mest på vinteren og pakker da teltet i hundesleden, så vekten har jeg aldri tenkt noe over. For meg er det noen få, men klare bakdeler med et telt av denne størrelsen: - Teltet har er et stort vindfang og er derfor krevende og kanskje umulig å reise i sterk vind. Tre voksne karer reiste relativt greit teltet i liten kuling, men om vi hadde kommet ut for sterkere vind som sterk kuling eller liten storm hadde vi nok kanskje endt opp uten overnattingsplass. Når teltet først er reist og bardunert tror jeg det står støtt selv i svært sterk vind. - Takhøyden gjør at det kan være vanskelig å få komfortabel temperatur i gulvhøyde når det er skikkelig kaldt ute. Da tenker jeg primært -20 og kaldere. På lengre turer med hundespann har vi som regel to og noen ganger tre primuser tilgjengelig. Da er det ikke så merkbart, men er det kun én enkelt brenner i bruk blir det litt kjølig i liggehøyde. Samlet sett er jeg veldig fornøyd med dette teltet. Særlig som familietelt til to voksne og to barn er det ypperlig. Det er ikke noe problem å ha lange fine kvelder i teltet og gjør familieturer lune og trivelige. Det er gode forhold for klestørk i toppen av teltet, noe som er viktig på tur med barn. Er man bare to voksne på tur så har man jo et hav av plass i teltet. Det er fort gjort å bli bortskjemt slik at andre telt virker små i etterkant. Bilde av teltet i liten kuling. Vinden kommer inn fra venstre side i bildet. Med tre primuser får du laget et respektabelt måltid og holder samtidig greit varmen.

Her finner du kanskje det du leter etter. www.nanoq.gl/expeditions

Erfaringen min fra 12-13 år på Røros er at det som regel er greit skiføre i Femundsmarka til påske, men ikke så mye lengre. Tidlig påske ser ut til å gi tidlig snøsmelting og motsatt. Har kanskje noe med månefasen å gjøre.

Hardangervidda er et fantastisk sted hele året, men særdeles fin på den årstiden. Knappe 4 timers kjøring fra Oslo til Haukeliseter sør på Hardangervidda eller fra Oslo til eks Dyranut nord på Hardangervidda. Begge er gode utgangspunkt. Her får dere store områder med vidde, dere opplever å være skikkelig på høyfjellet og det er et terreng som passer ypperlig til å gå med pulk. Det er gode muligheter for rundturer med start begge steder. Løypenettet til DNT er merket til og med påske, så det er ingen garanti for merking utover i april. Kart, kompass og evt gps er alltid en forutsetning i fjellet, men det er viktig å være komfortabel med å bruke det også om det ikke er løypemerking å forholde seg til.

Tusen takk for svar og tips Lompa. Vi kommer kjørende nordfra, så å dra helt til Tyinkrysset blir i overkant langt synes jeg, men ved enden av veien til Flensendin er absolutt et aktuelt alternativ. Det var også kjekt å høre at Yksendalsbu og Thomashelleren ikke er blant de mest populære hyttene. Da er alltid sjansen større for at det ikke er tettpakket, men sikker er en jo aldri. Avhengig av hvor lenge vi blir ute så kan enten den ene eller begge hytter være gode alternativ. Særlig hvis det blir ruskete vær er det jo kjekt å ty til en hytte for å tørke utstyr innimellom.

Jeg vet ikke om jeg svarer konkret på spørsmålene dine i denne omgang, men dette er i hvert fall ting jeg synes er viktig å tenke godt gjennom. Først må du tenke godt igjennom hvor og hva du vil med hundekjøringen din. Er formålet først og fremst å ha hunder til tur-/friluftsliv eller ønsker du å ha et spann for på sikt å konkurrere i langdistanseløp eller andre løp? Hvis løp er det du higer mot, særlig hvis du etter hvert ønsker å hevde deg i teten, så er det gjerne hunder av en helt annen kvalitet, type og pris du vil trenge enn om målet primært er friluftsliv. En annen veldig viktig avgjørelse å ta er hundehold kontra familieliv. Det er ingen selvfølge at det å på sikt skaffe seg et større antall hunder er det beste for familien som helhet. Du skriver at dette er noe dere gjør sammen, men er både du og samboeren enig om hva som er smertegrensen i antall hunder? Med små barn vil det for det meste være én av dere voksne som kan være ute med hundene om gangen. På dagtid i helgen, når det er fint vær, er det gjerne trivelig for alle å være med, men på ukekvelder om høsten og vinteren er det utopi å tro at hundekjøringen vil være noe som gjelder hele familien. Da er det én voksen, sannsynligvis du, som er ute med hundene, mange timer i uken, uten at familien er med. Tid er rett og slett en viktig faktor i denne hobbyen. Med tre små barn er det ingen selvfølge at du har nok å ta av. For å ha et brukbart trent turspann bruker jeg i snitt to timer fire kvelder/dager i uken på trening/kjøring. Dette varierer selvfølgelig gjennom året og uken, men omtrent det nivået ligger jeg på. I tillegg kommer tiden som går til hundestell som foring, renhold i hundegården osv. Jeg har bosatt meg så jeg kan starte trening fra hundegården hele året gjennom. Må du i bil først og kanskje kjøre noen km i tillegg for å komme dit du skal kjøre, så går det fort en time eller mer ekstra pr tur du er ute. Det er lurt i å begynne forsiktig og med få hunder. Som du er inne på er to hunder i mange tilfeller dobbelt så mye som en. Det kan i mange sammenhenger være like lett med to hunder som en, men akkurat når du minst venter det eller minst ønsker det kan du fort oppleve at to hunder er betydelig mer enn det dobbelte av en. Det er viktig å lære deg å bli komfortabel og trygg med dine to før du øker med enda flere. Om du har mulighet så er det fint å kunne låne seg hunder når du har behov. Da kan du få prøvd om et større antall hunder er noe du (og familien) trives med og vil klare å håndtere. Fire hunder på sikt er fint. Det er et veldig fint og håndterbart spann. Hvis du kjører nordisk stil, der du selv går på ski, har du svært god lastekapasitet og kan få med deg mye bagasje og komme deg på lange fjellturer. Fire hunder er også et fint antall for familieturer. To hunder og pulk på hver av dere voksne med barn og utstyr oppi. Andre viktige ting å tenke på er økonomi. Både hunder, utstyr og hundefor blir merkbare utgifter med flere hunder. Plass er også et tema som etter hvert gjør seg gjeldende. Har du plass nok til flere hunder? Vil naboene tolerere lyden og ikke minst lukten av et større hundehold? Hva gjør du med hundeskitt etter hvert? Det blir nemlig adskillige kg fra åtte hunder gjennom et år. Hvis ser for deg å holde på med hundekjøring over tid, så er det viktig å tenke langsiktig og planlegg deretter. Det er nok av eksempler på folk som har økt for fort, gått lei og så endt opp med å selge unna både hunder og utstyr så fort de klarer. Det er verken personene selv eller enda mindre hundene deres tjent med.

Jeg har hatt en del fine romjulsturer i Femundsmarka og kan absolutt anbefale det til andre. Siden jeg bor mellom Femunden og Røros har alle mine turer startet fra nordre del av marka. Som regel Langen eller Synnervika. Skal du inn hit i romjulen så må du være bevisst på at det ikke er kollektivtransport. Kommer du i egen bil kan det være tryggest å parkere eks på Langen Gjestegård. Da kan du lett få hjelp til å starte bilen om den ikke starter når du skal hjem igjen. Som regel er det tilstrekkelig med snø, men gjerne ikke noe såle enda. Isen pleier å være god på vann og tjern, men kan være usikker på Femunden, Rogen og andre større vann. Det kan derfor være greit å velge seg en rute hvor du ikke satser på å krysse dem. Det er ofte en kaldperiode omkring jul og nyttår, så du må være forberedt på temperaturer fra -30 til -40. Ha derfor med rikelig med klær, brennstoff og mat. I nordre del av Femundsmarka, nord for Røavassdraget altså, er det en del åpne buer. Disse har vedovn og er normalt forsynt med ved. Det er fantastisk koselig å overnatte i dem og de kan være gode å ty til hvis været er skikkelig kaldt. Det tar selvfølgelig tid å varme dem opp, men de holder til gjengjeld en god del lengre på varmen enn et telt. Ikke alle buene er "varme" og enkelte har dårlig ovn. I noen buer er det helt nye ovner som gir mye varme. Hvis du finner en ønsket rute så kan jeg prøve å tipse om tilstanden på bu og ovn så langt jeg kjenner til. Generelt synes jeg at buene lengst inn i marka holder en bedre standard enn de som er nærmest Femunden og vassdraget mot Feragen/Røros.

På vår-vinteren har jeg lyst å ta en familietur helt sør i Jotunheimen. Ser for meg at det kan være gunstig å starte/avslutte omtrent ved Bygdin Fjellhotell langs Rv 51. Er det noen som kjenner til hvordan parkeringsmulighetene normalt er der i siste halvdel av april? Regner med vi vil ankomme på en ukedag, så trengselen er vel uansett ikke størst da. Overnatting vil være både i telt og muligens en natt eller to på hytte. Da ser jeg på både Tomashelleren og Yksendalsbu som spennende alternativ. Er det noen som kjenner til om dette er populære hytter som har mye trafikk på den tiden av året? Det er alltid trivelig å treffe andre turfolk, men jeg føler ikke behov for å stue oss inn i fulle hytter. All informasjon tas i mot med takk.

Som første punkt tror jeg det kan være lurt å forhøre deg hos folk som driver med hund og hundeatferd direkte. Det er for mange ukjente faktorer med i bildet til at det er lurt å hente og støtte seg til råd du får fra oss andre hundeiere her på Fjellforum eller på andre nettforum. Begynner du med feil tiltak kan du risikere at du forverrer og forsterker problemet fremfor å redusere det. Gjør du ting virkelig galt kan du ende opp med å ødelegge hunden for livet. Generelt er harde metoder unødvendig og vil ofte ende opp med å bearbeide symptomet fremfor problemet. Hunden er ikke tjent med det og i lengden trolig ikke eieren heller.

Som samboende gir jeg naturligvis beskjed til min samboer om hvor jeg drar på tur. Vanligvis bare omtrentlig område, men på lengre turer legger jeg igjen en beskrivelse av antatt rute. Jeg har heldigvis en samboer som har vært mye på tur og som fortsatt er med på tur, og som derfor godt kjenner kompetansenivået mitt, hvilket utstyr jeg har og hva jeg kan forventes å evt få problemer med. Vi har en fast avtale om at jeg ikke skal meldes savnet før det har gått to døgn over forventet tilbakekomst, særlig om det er uvær eller andre vanskelige forhold som kan forsinke. Jeg varsler selvfølgelig hvis jeg kan. For to år siden endte jeg likevel opp med å bli dratt med i en redningsaksjon. Jeg var sammen med en kamerat på ukestur på Dovrefjell, det blåste opp til storm og vi la oss i teltet for å ri av stormen. Seks skiløpere som var i området ble meldt savnet den dagen og da søket etter dem startet opp ble bilene våre som sto parkert ved inngangen til gamle skytefeltet på Hjerkinn, gjenstand for undring hos redningsmannskapet. Politiet fikk naturligvis ikke kontakt med oss og sporet opp våre pårørende for å høre hvor vi befant oss. De fikk forhåndsavtalt beskjed om at vi var innpå fjellet, at vi var utstyrt for å klare uværet og at de ikke måtte sette i gang et ettersøk. Av naturlige grunner måtte jo likevel et ettersøk settes i gang, systemet er jo sånn innrettet og bra er jo egentlig det. Det er likevel frustrerende i etterkant å få vite at du har vært ettersøkt. At noen har vært ute i liten til ful storm og trålet fjellet etter deg. Heldigvis ikke natten gjennom, men i hvert fall så lenge det var dagslys. Ikke minst frustrerende fordi vi i god tro om å ikke bli meldt savnet, koste oss godt der vi lå i teltet. Vi hadde rikelig med parafin, fyrte godt med primus og spiste «nødproviant» bestående av hjortebiff, mandelpoteter, blomkål, brokkoli og gulerøtter. Det eneste savnet vi hadde var etter fløte i sausen, for den forsvant som pisket krem til eplekaken noen dager i forveien. Jeg forstår selvfølgelig hvorfor søket ble satt i gang og er glad for at systemet fungerer på den måten. Som lærdom vurderer jeg etter denne episoden å gå til anskaffelse av SPOT, inReach eller tilsvarende. Primært for å kunne avverge en leiteaksjon ved et lignende tilfelle senere, men selvfølgelig også for å kunne tilkalle hjelp om det trengs.

Ortlieb har mye i vanntette bagger, vesker osv. Kanskje en liten kameraveske kunne brukes? Ortlieb importeres av Utedepot (www.utedepot.no)

Det kom en kommentar om hundestørrelse lenger oppe og at hunder som skal være med på tur må kunne bære sin egen mat. Med det som eneste krav, så tror jeg så godt som alle hunder kan være med på tur. Selv en Chihuahua vil klare å bære sin egen mat for noen dager, matmengden henger tross alt også proporsjonalt sammen med størrelsen på hunden. Seleverkstedet (www.seleverkstedet.no) syr kløver til hunder i alle størrelser og da mener jeg faktisk alle størrelser. Bildet er lånt fra Seleverkstedets hjemmeside. Se for øvrig også profilbildet til Zombiecat lenger opp i denne tråden. Herlig bilde!

Knivbladet vil ikke ta skade av linolje. Det skal bare være å tørke av. Dersom oljen herder på bladet må den skrapes bort, men det skal mye til for at oljen herder på så kort tid. Å la skaftet stå i oljebad er latmannsløsningen, jobben gjør seg selv. Alternativet er å påføre olje i flere omganger etter hvert som det trekker inni treverket. Resultatet skal bli det samme hvis treverket er i kontakt med flytende olje over like lang tid. Jeg har brukt tomme syltetøyglass e.l og fylt på olje opp til enden av skaftet. Viktig å tørke av all overflødig olje får du legger det til herding. Da får du en jevnt silkematt overflate. Hvis det er olje som ligger utenpå treverketnår det herder, får du lett blanke flekker/felt.

Matolje er ikke så veldig egnet. Den herder/tørker ikke og du vil trolig få olje på fingrene, slire og annet skaftet er i berøring med over tid. Blant knivmakere er det mange oljer og andre typer behandling som er i bruk, men til sporadisk bruk som du nevner her så synes jeg ofte linolje er det beste. Det finnes to typer linolje, rå og kokt. Rå linolje er kaldpresset og har en lys gylden farge. Den har liten molekylstørrelse og trenger dypt inn i treverket om eks skaftet blir stående i et glass olje over tid. Ulempen er at rå linolje ikke herder/tørker så godt. Kokt linolje er varmpresset og har en mørkere gylden farge. Den har større molekylstørrelse og trenger ikke like dypt inn i treverket som rå. Kokt linolje vil likevel trenge litt inn dersom skaftet blir stående i bad eks over natten. Kokt linolje herder/tørker og gir en tørr fin og fin overflate for berøring og smitter i liten grad over på andre materialer. Dersom du kun skal bruke én type olje ville jeg valgt kokt linolje. La skaftet stå et døgns tid i et glass med olje. Ta den opp, tørk av overflødig olje og la kniven ligge på et tørt lunt sted til den virker berøringstørr. Dersom du er villig til å bruke to typer olje kan du la den stå i et bad av rå linolje et døgn eller to først, gjerne lenger også, for deretter å behandle den med kokt linolje for å få en herdet overflate til slutt. Linolje selges gjerne på samme steder som det selges maling. Biltema har også normalt både kokt og rå linolje. VIKTIG: Filler eller tørkepapir som har trukket til seg linolje eller andre typer olje kan selvantenne. Så snart du er ferdig å bruke dem så kast dem i ovnen eller et annet sted hvor det ikke er brannfarlig. Linolje er vegeteabilsk og tørkepapir gjennomtrukket med linolje kan trygt spyles ned i toalettet.

Jeg har et Rondane 3 og vurderer overgang til Fjellheimen 4, nettopp på grunn av takhøyde og plass. Jeg vil derfor ikke anbefale deg å gå motsatt vei. Men om du nå likevel vil, så kan vi kanskje diskutere oss i mellom om å bytte telt?

Blant veldig mange er det nok en helt annen utstyrsbeholdning enn tidligere. Dette skyldes sikkert både vår egen økonomi, hva som er tilgjengelig av utstyr og sikkert en hel rekke andre faktorer. Jeg har en god kamerat som driver en sportsforretning. Han har sagt flere ganger at han har et inntrykk av at for mange av hans kunder så virker det som om det å kjøpe nytt og kanskje mer fancy turutstyr rett og slett er en erstatning for at de ikke kommer seg så mye på tur som de egentlig ønsker. Det er jo unektelig noe tankevekkende ved det.

Hmm, ser bildet ikke kom frem i den opprinnelige meldingen. Prøver igjen. Elgsjålægret 29. april 2015

Takk, da var jeg ikke så langt unna. Hvis det er noen som har tanker omkring dette, så kom gjerne med flere innspill.