Gisle Uren

Avhengig av hvor du holder til i landet, så har du kanskje en hundekjører i nærheten som kan gi deg en hjelpende hånd. Det aller meste kan fraktes med et hundespann.

Jeg har i mange år brukt et par alminnelige Varg Morgedal som er om lag 1-2 nr for store. Jeg har god ullsåle nedi og ett par tjukke ullstrømper på beina. I tillegg har jeg brukt fuktsperrepose (alminnelig bærepose av plast) på lengre turer. Dersom sokken blir fuktig av svette bytter jeg evt til lunsj. Så lenge jeg har klart å holde støvlene tørre har de fungert greit ned til -35 til -40 som er det kaldeste jeg har vært på tur de siste 10 årene eller så. Tidligere har jeg i perioder brukt forsvarets tåladder (https://www.forsvarsbrukt.no/p-983-tladder.aspx) som ekstra isolasjon utenpå støvlene. De funker best med gammeldags kandaharbinding (75 mm m/wire)om du ikke velger å sy dem om. Nå er Morgedal støvlene omsider utslitt, så et par nye Alfa Grønland er innkjøpt som erstatning. Regner med å ha samme temperaturområde med dem også.

Skistøvler med 75 mm tå trenger nok enda større fotposer. Sålen stikker adskillig lengre frem enn på en standard M77 militærstøvel. Fotposene er laget med den som utgangspunkt. Du burde nok vurdere å ta en tur innom et utsalgssted for å prøve deg frem. Jeg vil tro skistøvlene med vibram såle blir i stiveste laget til å tres komfortabelt nedi en fotpose av fornuftig størrelse. Det er relativt trangt i skaftet på disse fotposene når skoene skal tres ned. Det finnes lignende typer med glidelås eller snøring i front som sikkert egner seg bedre, men prisen blir vel noe stivere også. her er en type: http://www.protexshop.no/products/overtrekksko-gronn

Det er ikke bare meldt mildvær, det er meldt sterk vind også. I lokalavisen er meteorologene ute med anbefalinger om å avlyse Femundløpet som også går av stabelen denne helgen. Det snakkes om ekstremvær med vind opp i full storm. Det kan være verdt å finne seg en åpen bu å ligge i fremfor bålgrop denne helgen. http://www.retten.no/Meteorologene_advarer__det_er_farlig_i_fjellet_i_Fjellregionen-5-44-10854.html

At Svalbard må forvaltes på en helt annen måte enn fastlandet er selvsagt, i hvert fall for meg. Blant annet har vi en helt annet lovgrunnlag å ta hensyn til. Rammene for mye av dette ligger i Svalbardtraktaten. Naturen på Svalbard er helt klart langt mer sårbar enn den er her på fastlandet. Alt av dyreliv lever langt mer på grensen av det som er biologisk mulig i Arktiske områder enn de gjør her nede. Dyrelivet er også på mange måter langt mer spesialisert og derfor også langt mer sårbart for endringer i miljøet. Faktisk kan skuterkjøring på barmark i områder med permafrost medføre langt større skader/sår i naturen enn det som skjer i mer tempererte strøk. Dette gjelder egentlig all aktivitet, både motorisert og ikke motorisert, som medfører sår og skader i terrenget. Permafrosten medfører et helt annet mønster for avrenning av smeltevann fordi ikke noe av det kan trenge ned i bakken. Alt går som overflateavrenning og erosjonen kan derfor være mange ganger så stor. Relativt små sår i overflaten kan ende opp som enorme grøfter som naturen bruker tusenvis av år på å reparere. Jeg har ingen fasit på hvordan Svalbard skal forvaltes, men at det stiller krav til større aktpågivenhet og føre var holdning er vel en selvfølge.

Har kikket på dette teltet selv til soloturer, men er litt usikker på hvordan det er å sette opp aleine i sterk vind. Er det noen som har erfaringer?

Da er har det gått om lag en uke siden siste føremelding. Det har kommet rundt 10 cm nysnø/pudder de siste dagene, ellers er forholdene mye de samme. Det er en del overvann i år, så det kan bli litt plagsomt å krysse enkelte av de større sjøene. På Femunden har vinden fått jobbe litt så der var det på lørdag så pass fast at det gikk greit å gå på ski oppå uten at en tråkket noe vesentlig gjennom. Det er ca 10 cm overvann på nordre deler av Femunden. Kjørte løyper hadde fast snø helt ned. Det er stikket løype fra Synnervika over til Røa.

Biblioteket har sikkert begge. Gratis hjemlån i fire uker...

Jeg vil anbefale dere en tur til nærmeste bibliotek. Få hjelp av bibliotekaren og finn frem det som er av bøker om Grønlandskryssinger. Det er skrevet mange gode bøker om emnet. Mange av de eldre bøkene er fortsatt aktuelle og har veldig mye erfaring å bidra med. En del av tidligere ekspedisjoner har vært banebrytende med tanke på utstyr og teknikk. Foruten Fridtjof Nansen som har skrevet selve originalen etter turen i 1888, kan det være verdt å se etter andre eldre bøker også. Eksempler er: Martin Meheren/Arne Høygaard - Ajungilak. Grønland på tvers (1931) Bjørn Staib - Nanok. Over Grønland i Nansens spor (1962) Kjell Bronken - Eventyrlig isferd. På ski over Grønland - 93 år etter Nansen Carl Emil Petersen - Over den store bre (1988) (Første solotur over innlandsisen, foretatt i 1983) Børge Ousland - Umanak Asle T. Johansen - På ski over Grønland - 100 år etter (Gjennomført med historisk utstyr) Stein P. Aasheim - Vestkysten eller døden (100 år etter Nansen)(Gjennomført med historisk utstyr) De fleste av disse er vel verdt å lese.

Skal prøve å huske det. Følger du med på værmeldingen så får du et inntrykk der. Kommer det nedbør blir det nok som snø. Vi får som regel ikke mer enn noen få cm om gangen. Ellers vil jeg tro forholdene er som nå. Fordelen med å bo i området her er stabile vinterforhold.

Det er brukbare forhold i Femundsmarka. Ikke store mengder snø, men greit til å gå på ski. 30-50 cm i snitt, løst oppå og fastere lengre nedi. Litt avblåst i høydene og dermed også større mengder i mer beskyttede områder. Burde være god is på alle vann innover marka også. Det skal ikke være nødvendig å følge skuterspor for å komme frem nå.

Ja, den som bare hadde vært uten forpliktelser i hverdagen gitt...

Rase er et litt kinkig begrep å bruke og egentlig litt feil når et er snakk om de gamle polarhundtypene. Det engelske begrepet "landrace" er litt bedre fordi det beskriver en lokal type/variant av arten hund i dette tilfellet. Rase er likevel det begrepet som er i allment bruk og det vi da sitter igjen med. Fordelen med en registrert hund som Grønlandshund er at en i langt større grad kan forutsi egenskapene valpen en kjøper vil få som voksen fordi en kjenner linjene bakover i en helt annen grad enn på hunder med mer ukjent opphav. Nå føres det jo lange og fyldige stamtavler på Alaska husky også, så noe av den forskjellen er i ferd med å viskes ut. Det jeg føler vi da står igjen med som kjernen er at med en uregistrert hundetype kan oppdretter fritt velge avlspartnere etter de egenskaper en ønsker å tilføre avkommet. Mens på en registrert hundetype begrenser utvalget seg til å finne avlspartner blant de andre hundene som er registrert som samme type og dermed skal inneha om lag de samme egenskapene. Målet med avlen er jo for den ene typen å utvikle en stadig bedre trekkhund for langdistanseløp, mens for den andre typen er målet å i best mulig grad bevare den overlevelsesspesialisten som natur og urbefolkning i Arktis har frembrakt. Det finnes for all del mange svært gode og godt pelsede alaska huskier, jeg prøver ikke å hevde det motsatte. Lars Monsen beviste også helt klart at han kunne krysse Canada med sine hunder, selv om det ikke gikk helt problemfritt. Jeg ønsker ikke å ødelegge bragden i ekspedisjonen han gjennomførte, men personlig tror jeg han ville hatt færre utfordringer om han hadde valgt eks. grønlandshunder i stedet. Jeg tror de ville taklet kulden bedre og derfor også trengt mindre for og stell underveis. De ville også unngått ting som forfrysninger, noe Lars opplevde på sin tur og som en del langdistansekjørere opplever år om annet opplever. Jeg har lest om mange lange og krevende ekspedisjoner i streng kulde og har fortsatt til gode å høre om en renraset polarhund som eksempelvis forfryser penis, får koldbrann og dør. En sekvens i tv-serien viser en inuit i Hudson Bay området som blir spurt av Lars hva han synes om hundene hans. Dette er også trolig et av de kaldeste og mest forblåste områdene i Canada. Inuiten kikker forsiktig på Lars og sier; De er sikkert gode. Kikker nok en gang på Lars og legger til; Når det er varmet. Fordi de er så tynne. I pelsen mener jeg. Klarere svar kan du ikke få av en inuit som for alt i verden ikke ønsker å fornærme deg. Oversatt til norsk sier han egentlig; Hundene dine holder ikke mål gutt!

Med nøysom i matfatet mener jeg primært at hundene trenger mindre tilført energi pr kg hund. Hovedårsaken er at den bruker langt mindre til oppvarming fordi den er langt bedre isolert. Grønlandshund har også generelt en større matlyst enn de fleste alaska huskier og den mister ikke matlysten under sterke fysiske påkjenninger (eks. lange løp). Det skyldes nok mest at den har alle de opprinnelige instinktene i behold, noe som delvis har forsvunnet ut hos alaska huskiene i forbindelse med innblanding av andre raser og der prioriteringene i avlen har gått på andre egenskaper. Forskjellene på grønlandshund og malamute vet jeg ikke om jeg vil begi meg ut i en diskusjon om på et åpent forum.

Det er lett å bli hekta på hundekjøring, ikke tvil om det. Hundekjøring er også en svært variert og innholdsrik aktivitet. Det er derfor viktig å tidligst mulig bli bevisst på hvilken hovedinteresse en har innenfor hundekjøring. Dette vil i stor grad påvirke valget av hundetype en bør anskaffe seg. Ønsker du primært/utelukkende å ha hunder til friluftsliv er de større polare rasene (eks grønlandshund som jeg selv har) svært godt egnet. De er store, sterke, tåler kulde, er nøysomme i matfatet og enkle å stelle på tur. Disse hundene er bedre egnet til dette enn en alaska husky som egentlig ikke er en polarhund lenger. Ønsker du derimot å satse på løpskjøring, er det ikke annet enn de spesialavlete alaska huskyene som i dag vil holde mål i tetsjiktet. Alt annet av hunder vil komme til kort og trolig oppleves som et bomkjøp. Særlig hvis det er langdistanse som er hovedfokus. Hvis noen påstår noe annet, enten de er eier eller oppdretter, så har de rett og slett ikke fått med seg den utviklingen som har foregått de siste årene. Et annet viktig fokus å ha er at hundekjøring starter fra første hund, du må ikke ha 16-20 hunder for å drive hundekjøring. Og som det så ofte sies; "gleden øker ikke proporsjonalt med antall hunder". Så godt som alle de som er i teten i de lengre løpene i dag har startet i det små, enten de heter Robert Sørli, Nina Skramstad eller Sigrid Ekran.

Eller ta med en neve vanlig 6" eller 8" spiker og ta med alminnelig snekkerhammer med klo. Du dundrer spikerne ned med hammeren og bruker kloen til å trekke dem opp igjen. Slå dem gjerne inn i litt vinkel, da sitter bardunen bedre. Om de blir bøyd er det liten eller ingen stor økonomisk utgift. Gisle

Det burde ikke være noe problem å vokse pulken utenpå impregneringen, men det vil nok bli slitt vekk relativt fort. Jeg har tidligere vokset tjærebredde treski og det holder en stund før det slites vekk og kun den underliggende impregneringen er tilbake. QCR-belegg (Quick Change Runners) som brukes på hundesleder er mulig å feste på en pulk. Det består av enkel aluminiumsskinne som skrus fast under pulken og deretter sklis det på et plastbelegg utenpå denne. Dette kan kappes i ønsket lengde og gir svært god glid. Det finnes ulike belegg med ulike egenskaper i forhold til kulde osv. Undersøk med et utsalgssted for hundekjørere så finner du det du måtte ønske.

Dersom du er på utkikk etter en noe varmere sovepose så kikk hos www.isbjorn.no. Dersom du velger modellene Jan Mayen eller Bjørnøya så har du en varmere sovepose enn den fra Mammut, men fortsatt til svært god pris. Temperaturene oppgitt av Isbjørn as er nok å regne som ekstremtemperaturer, men du har likevel en god og varm pose. Jeg har selv Jan Mayen pose og har sovet komfortabelt i den til kaldere enn -30 uten annet tøy enn balaklava, ullundertøy og tjukke ullsokker. Underlag har vært billig 10 mm skumplast med reinskinn over. I tillegg bruker jeg en ofte ullgenser lagt ovenpå posen som dekke over ansiktet. Det skaper en god lomme av varmere luft å puste inn. Gisle

Jeg er interessert både i kjelke og skiene. Hvor i Trøndelag holder du til?

Hardangervidda er et fantastisk turområde. Jeg har hatt mange fantastisk fine turer i området og har krysset vidda 3 ganger vinterstid tidligere. Vær forberedt på uvær. Særlig tidlig på vinteren, men også hele vinteren kan været bli særdeles ruskete. Det kan bli kaldt, særlig tidlig i sesongen. Ikke tørk klær i soveposen om du kan unngå det, fuktigheten blir sittende i soveposen i stedet og det er noe herk. Særlig når det er kaldt. Beregne heller brennstoff nok til å kunne tørke fuktige klær over primusen. Føret er det ikke så lett å si noe om. Ofte vil vinden ha pakket snøen fast og fin så høyt til fjels, men om det ikke har vært skikkelig vind siden forrige snøfall kan det være løst og tungt. Som nevnt over, å beregne 20 km som utgangspunkt for dagsetappene er nok lurt. Det er neppe kvistet løyper så tidlig, men traseene til de kvistete løypene kan ofte være hensiktsmessige å følge likevel. Ikke alle hyttene er tilknyttet DNT. Bestem ruten din først og sjekk så med den enkelte hytte hva som finnes av åpne sikringsbuer osv. Selvbetjente hytter er åpne, muligens låst med DNT standardnøkkel som er tilgjengelig for alle medlemmer. Sannsynligheten for å treffe mange andre er relativt liten. Om du treffer noen er de nok ute i samme ærend som deg og da kan det være særdeles hyggelige møter. Ta med godt med batterier til gps naturligvis, men bruk også tid på orientering med kart og kompass. Det gir glimrende trening. Ta også med godt med batteri og minnekort til fotoapparatet. Del bildene her på forumet etterpå.

Takk for forklaringen. Den var så pass god at jeg skjønte metoden. Du slipper å klatre over dørstokken denne gang.

Jeg har hørt folk har gjort dette med Riva II, men ikke Riva I. Her er jo låsen på siden av støvelen og jeg ser ikke helt for meg hvordan tauet skal festes til reguleringsskruen. Har du sett dette i praksis?

Avhengig av hvilket arbeid du skal utføre, så kan sikkert vernetå være noe å tenke på. Kjipt å få tærne knust selv om føttene er aldri så varme.

Jo, forsvaret har også den varianten, men ute wire. De har regulerbare balatareimer på siden. Det kan også bli en god løsning. Jeg så også annonsen på finn, det kan også være en grei løsning. Hadde håpet å unngå å kjøpe et helt nytt sett bindinger og ski, men prisen var ikke noe å si på. Takk for input.

Jeg har et par ski med gamle Riva I bindinger som jeg synes fungerer ypperlig for meg. I dag røk dessverre den ene wiren og den andre ser ikke så sprek ut den heller lengre. Er det noen som kjenner til om det er mulig å få kjøpt nye?