Miamaria

Det er vel drøyt å si at det var i dag, men jeg har i hvert fall blogget nylig. Helgeland og kajakk, det måtte jo bli bra. Del 1 i bloggen, met kommer en eller annen gang når jeg er ferdig med ferien.

Siden to av fire kameraer ga seg på forrige tur, er det nå bestilt et Olympus TG-4.

Herlig turrapport. Veldig lang, men jeg leste hele i spenning – godt posjonert og flotte bilder. En nytelse av en turrapport.

Nå har jeg bevitnet en brukererfaring med denne. Tror det var den MT410, så i hvert fall veldig sånn ut. Vi satt i fred og ro da Hovedredningssentralen plutselig ringte en av de andre som var med på turen. Noen hadde løst ut en PLB. Denne lå trygt i sin mappe nedi kajakken til eier. Han hentet den, og det var ingenting som tydet på at den var utløst heller. Om kvelden ringte de igjen. (Vi hadde jo telefonene stort sett slått av for å spare strøm, siden ingenting var galt.) Da skulle det ha vært leteaksjon på Svalbard (vi satt på Helgeland), på grunn av samme PLB som hadde utløst seg igjen. Den hadde gitt beskjed om at den holdt til der oppe. - Vi er nå spente på å finne ut hvordan i all verden dette kan skje. Når ingenting tydet på at den hadde løst seg ut, så er den ikke bare å deaktivere den heller.

Hurra, da har Jerven Mini-Hunter kommet susende i posten. Ikke for at jeg ikke vil handle lokalt, men når de 1. velger å ha kun Helsport, eller 2. har Jerven men tilbyr seg ikke å ta inn Mini-Hunter som er den jeg skal ha når jeg spør konkret etter den, så får det heller handles på nett. Greit for meg når det er sånn de vil ha det her.

North Face Lauberhorn. Puste står det også at den gjør, det er rene mesterverket, denne her. (I hvert fall før testing, he he.)

Har jeg sagt at jeg har kjøpt et Kari-tek stativ for kajakkene på taket? Jeg har i hvert fall det. Fikk plutselig et tips om et brukt til salgs, og vips så var det ett på min bil. Billigere enn to Thule hydraglide tilsammen, slett ikke verst! Godt fornøyd så langt, så får vi se hvordan det er i bruk. Burde gå greit å selge videre dersom jeg ikke liker det. - I dag har jeg vært en liten runde i sportsbutikk. Der fant jeg en vindtett, vanntett og foret jakke, hadde kostet 3000 - på 70% salg. Når jeg da hadde gavekort i butikken på 500, så ble det en særs billig affære. Artig å shoppe for tiden.

Jeg har flere ganger nå ikke kjøpt ny tørrdrakt. Selv ikke med Kokatat til 25% har jeg gjort det. Konsekvens? Halsmansjetten på den ene jeg hadde fra før røk i går, så klart. (Men nå er det vel billigere å skifte enn å kjøpe ny drakt, da. Likevel - det hadde vært kjekt å ha en helt ny liggende... Får se om jeg fortsetter å ikke kjøpe den, eller hva som skjer.)

Wikipedia sier: "Lavvo (av nordsamisk lávvu) er et tradisjonelt samisk telt som samene har brukt i over 2 000 år." Så da spørs det. Hvordan håndheves disse forbudene i praksis? Kommer noen (teltpolitiet? vanlig politi?) og prøver å jage deg bort, får man bot eller hva er det som skjer?

Jeg har, igjen, latt være å kjøpe en hel butikk. Har gavekort på G-sport og er åpen for det meste hver gang jeg stikker innom der – men jeg klarer ikke å bli fristet nok av noe. Hva i all verden kjøper man på en G-sport?

Steike, det var mange flotte bilder her! (y) Flott rapport - og gøy at du fikk utvidet persen.

Du har nok for tungt hode, hehe. Nei altså, jeg har en tjukk og en halvtjukk Marmot dunjakke og begge funker faktisk greit. Hvis jeg har glemt dunjakke, så tar jeg reserveklærne som siden jeg padler alltid er med i en vanntett pose. Den ene soveposen har jeg etter hvert oppdaget har en sånn lomme bak hodet, der man kan stappe inn ting. Har jeg den andre, så stapper jeg det inn i en skjorte, eller no sånt.

Dunjakken som pute er et must. Glemmer jeg den, blir det fort stiv nakke i løpet av natta. Synes også jeg får det mye lettere når jeg sover i telt enn i hengekøya, hva nå det kan komme seg av.

Hvis den minste er femten er jeg imponert over at den eldste i det hele tatt kan tenkes å ville være med på ferie. Jeg protesterte høylytt da jeg måtte være med mine foreldre på ferie da jeg var 16, bare fordi et søskenbarn giftet seg. - Så kanskje benytte anledningen mens den ennå er der, og da er det antagelig deres behov som bør dekkes først og mest. Det er uansett neppe lenge til det er bare du og kjerringa som må finne fellesnevner.

Mener du denne? http://naturveilederne.info/nyheter/

Jeg kjøpte en pakke med sånne små spyd for grilling av marshmallows. Om noen har sett den, så si fra, for siden har ikke jeg det i hvert fall… *gruble*

Hi hi hi. Her krysses det fingre for at jeg enten får kort oppdrag, eller langt mellomrom imellom dem, sånn at jeg rekker en tur utpå. (y) Men vi venter visst knallvær, så da er det lite sannsynlig, da går mest trolig hele dagen til jobb.

Fyrverkeri? Hva er vitsen med det når det er lyst?

Er det fint vær sørger jeg for å få meg en softis (årets første, dersom været var kjipt 1. mai), men ellers drar jeg ut i periferien. Fram til nå! For plutselig får jeg betalt for å fyke rundt og knipse bilder av det som foregår, og da må jeg nødvendigvis være der det foregår. Blæh. Nå er jeg mest spent på hvor lenge jeg må det, om jeg kan komme meg ut i periferien også, eller det bare blir korps og unger som har spist seg kvalme på is.

Artig tråd. Første skikkelige overnattingstur i kajakk gikk det på rosevin i kartong. Rettere sagt pose, kartongen gikk jo fort i oppløsning. Det hender jeg tar med øl, men da bare en boks eller to små, pr. kveld. - Og så ankerdram, da. Hjemmelaget så klart - tegerbærdram. Den er goodygoody, og så pass sterk at jeg ikke kan ta med så mye i slengen, hvis jeg skal komme meg dit jeg har tenkt dagen etter. Den er litt eksklusiv (jeg har jo plukket bæra selv), så det spares automatisk litt på den.

Kjøpt meg skumklossedingser for å klæsje på takstativet for å frakte kajakker på, istedenfor disse svinedyre greiene. Rettere sagt, for å ha mens jeg venter på at jeg klarer å bestemme meg for hvilket svinedyrt stativ jeg skal ha. More to come, for sure.

Heire? Sæing? Hva er det? Her har både kortnebbgåsa og hvitkinngåsa kommet for fullt, de pløyer med store ploger over himmelen. (Og driter ut hagen når plogen kommer over tomta mi. Det er bare å søke ly.) Og denne uka har jeg sett flere viper, det er veldig bra. Jeg lurer på at jeg også så en linerle i helgen, men fuglen satt på en streng og jeg kjørte i 80 så det kan jeg ikke banne på. - Og så er lammene kommet ut på marka selvfølgelig, for en stund siden. Da er våren definitiv.

Forøvrig, det jeg setter aller mest pris på at andre blogger, er tips og triks, nyttige erfaringer på både godt og vondt. Turformidling er fine greier og inspirerende – men aller mest liker jeg sånt som jeg kan lære litt av, også. Både på utstyr- og vurderingsfronten.

Da har jeg føyd til en parentes. Trodde jeg hadde sånt i signaturen, men så viser det seg at jeg har ingen signatur her.

Hvordan finner jeg ut om mine innlegg kommer her på noen av de to måtene? Evt. hvordan får jeg dem til å gjøre det? Jeg begynte å blogge (www.padlemia.blogspot.com) for min egen del mest. Når man liker å ta bilder er det jo kjekt å få brukt dem til noe. Etter hvert skjønte jeg at det faktisk finnes folk som gidder å lese det jeg blogger. Og nå er det til og med folk som sitter og venter på neste innlegg når det blir for lenge imellom. Det skjer faktisk at det etterlyses. Når jeg skriver, varierer det litt hva jeg gjør. Har jeg mange bilder jeg synes er fine, prøver jeg å skrive minst mulig. Har jeg dårlig med bilder, prioriterer jeg historien(e). Selv foretrekker jeg i grunnen det samme - eventuelt begge deler, om man har nok å komme med. Jeg synes selv det er synd når folk skriver så omfattende at jeg ikke klarer å lese hele, fordi det er så langt og hverdagsdetaljert. Det virker som de fleste faste synes det er artig å "være med" på turene. Det jeg får mest kommentarer på er personlige erfaringer og slikt, fra folk som følger meg nokså fast. Innlegg av typen utstyr og sånt, virker mindre interessant for de faste leserne - men det er ofte til disse folk kommer til bloggen min via søk, ser det ut for. Vanskelig å si, men jeg mistenker at de som er innom sjeldnere, gjør det mest for bildene og inspirasjon, og ikke leser selve turberetningen så nøye, annet enn når det er noe som frister dem spesielt. Utfordringer og konseptturer hørtes morsomt ut. Alt som er litt utenfor boksen er i grunnen skøy.