Miamaria

Jeg har lenge hatt lyst til å gå Snytindhytte-ruta fra Sigerfjorden. Jeg har prioritert padling foran gåing i marka de siste årene, så jeg har ikke helt sett for meg å gå den på en dag ut fra formen. Men nå hadde jeg begynt å tenke på å gå den med overnatting faktisk, underveis. Det hadde jeg tenkt litt på akkurat den dagen det kom melding fra Inger, med spørsmål om jeg ville bli med på en tur til Snytindhytta – men hun tenkte å gå fra Løbergbukta. Derfra har jeg kun gått på senhøsten, og det sverget jeg at jeg aldri skulle med. En kjedelig dal man går i bunnen av, langs våte myrgreier og denslags, såvidt jeg husket det. Men når vi skulle gå to stykker, så åpnet det jo for helt nye muligheter – vi kunne sette en bil i Sigerfjorden. Da kunne vi plutselig gå opp fra Løbergbukta, som var en lettere rute – og så gå ned til Sigerfjorden, som er noe lettere nedover enn oppover. Jeg ble med, så her på bildet er vi på tur innover Løbergdalen. Inger er jo i om lag tusen ganger bedre form enn meg, men hun hadde lovet å ta det med ro så jeg skulle greie å henge med. En og annen bekk underveis var fint krydder på turen. Her har vi kommet litt lenger inn dalen, og det begynner så smått å bære oppover. I solskinn var den slett ikke så kjedelig og trasig som jeg husket. Hytta ligger på rundt fire hundre høydemeter bare, men vi må opp på fem hundre først. Ikke allverdens, det er derfor vi går denne veien opp – det er også noen kilometre kortere enn Sigerfjord-ruta. Ny bekk, og frodig grønt opp mot røffere fjellsider. Her har vi kommet til Regnhellaren. Ikke så mye regn i dag, heldigvis. Vi trengte jo ikke egentlig kart, løypa er godt merket. Men det er med likevel, god trening i kart bruk å følge med på kartet uansett. Nå begynner det å gå oppover ja! Utsikten blir stadig finere utover dalen. Vegetasjonen endrer seg litt oppover. I tillegg til at det er høyere opp, så er dette området mye i skyggen. Snø! Nå følte vi oss jo nesten som vi var på høyfjellet! Straks er vi oppe, og har stort sett bare bortover og nedover igjen til hytta. Det var i grunnen på tide, det begynte å kjennes nå at jeg ikke har gått allverdens i marka tidligere i sommer, spesielt med sekk. Sprek grønnfarge på denne! Noen som kjenner til hva den heter? Oppe! Nå er det bare litt bortover og så nedover – nuvel, den nedoverbakken kan bli interessant nok, etter å ha gått så pass langt først. Men det er i hvert fall ikke langt igjen. Der! Der nede ligger hytta, så nå er det bare nedoverbakken igjen. Vi hadde betalt overnatting på forhånd, men fristen for å nå fram til hytta og ha reservert seng er så tidlig at det var ikke sjans å rekke på en fredag om man ikke har fri fra jobb. Så vi var litt spente på hvor fullt det ville være på hytta. Folk var det, men vi fikk hver sin seng på et rom med noen utenlansske menn, en far og sønn. De gikk tidlig til sengs og var tidlig borte på morran, så det vil være drøyt å si at de var noe bry. Folk sto generelt overraskende tidlig opp egentlig. Men det var litt forskjellig folk skulle når de dro herfra, blant annet var hytta en stopp underveis på en tur med lang marsj videre denne dagen. Sistnevnte skulle i retningen vi ser her. Vi derimot, skulle opp til Løbergsdalsskardet vi ser her, og så videre opp mot venstre og bortover fjellene. Det er noen år siden jeg fikk lyst til å gå denne ruta, men det har ikke passet bra før nå. Vi hadde hele dagen på oss, så vi tok det med ro ved hytta ei god stund før vi tok på tur. Det skal jo vaskes ut av hytta etter oss, også – og fint vær som dette må jo nytes. Dette er hovedhytta. Tofarget tak kommer av at den har vært bygget ut for noen år siden (2012), med ei ekstra soveavdeling. Hytta, som er kåret til Norges råeste toppturhytte, er så populær at det var nok lurt. Vesterålen turlag markerte jubileumet til grunnloven i 2014 med denne varden med minneplakett. Her blir den nok stående. Her ser vi bortover der ruta går ned mot Djupfjorden, ofte brukt vinterrute. Sist jeg kom hit kom jeg opp i ura cirka midt i bildet (fra Blokkenvassdraget), og gikk ned til høyre for vannet vi ser (Djupfjordruta) etter å ha blitt innelåst på hytta. Dette vannet, og vannene nedenfor var det jeg fulgte opp med packraften sist. Det gjør jeg neppe igjen, for å si det sånn. Men tenk at med så mye folk på hytta, så fant jeg moden multe bare kort gangavstand fra den? Den var slett ikke alene heller! Jeg spiste til jeg ble passelig småkvalm, og ga hyttevertene beskjed om hvor resten sto. Så kunne de sørge for at de ikke bare sto der og ble dårlige, det ville jo vært for galt. Etter multefråtsing og utvask var vi klare for turen nedover til den ene bilen. Her med hyttene (Snytindhytta består egentlig av tre bygg) og Møysalen i bakgrunnen. Her har vi gått opp første lia, og tatt av i skardet videre oppover. Inger står og ser bortover veien vi kom opp kvelden før. Har det vært lemenår nå, tro? Det var i hvert fall all verdens masse skit, og jeg mistenker lemen sterkt – noen som vet med sikkerhet? Puh, det er varmt i dag. Vi måtte litt opp innimellom, men faktisk mindre enn fryktet. Det hadde jeg også regnet med, etter å ha finstudert kartet mer før vi gikk. Men jeg er glad jeg gikk en annen vei ned sist, da det hang tåke her oppe. Stor snøflekk! Tøft! Det er jo litt stilig i august, da. Utsikt til havet langt der borte, faktisk. Såvidt. Så er det vel Øvre Vangpollvatnet, det stor her nærmest tror jeg. Vi hadde god tid til å stoppe og kikke på utsikten jevnlig. Det er vel liten grunn til å stresse i så flott terreng. Ei vaskeekte steinur! Den var bedre å gå enn det kan se ut for. Sjekk det brune fjellet. Det var helt oppsmuldra, bare grus liksom. Kan dette være en issoleie? Her bortover skal vi. Akkurat her var vi litt i tvil om akkurat hvor ruta gikk, men det er heldigvis godt merket de aller fleste steder. Vi vet at det i hvert fall nå skal gå mye nedover resten av turen. Det ble lunsj på vei nedover, dere ser nå har vi det morkne grusfjellet til venstre for oss, vi har gått forbi det. Variert terreng var det, og det var mer enn en gang jeg var glad jeg hadde drasset med meg stavene. Det hadde vært upraktisk å vrikke foten her et sted, med staver kan man kjapt slenge vekta over på dem istedenfor foten hvis man kjenner at det holder på å skje. Jeg berget meg i hvert fall en gang på det. Her tror jeg vi ser videre innover Tverrelevdalen. Dette hadde nok vært et fint sted å ha leir hvis man tok dette som en rolig tur med overnatting underveis, sånn som jeg opprinnelig hadde tenkt hvis jeg skulle gått motsatt vei. Men det er fullt overkommelig på en dag også, altså, det er ikke det. Ved det nederste Tverrelevvatnet, så ser vi vel ned Tverrelva her. Tror det er tatt cirka fra brua øverst i elva. Derfra var det ei stigning med mye blåbærspising, bortover langs ei ganske bratt side, og så bar det ganske jevnt nedover til bilen. Men her var vi kommet i multebærland, så det ble jevnlige stopp underveis. Grønt og frodig her nede. Denne turen var minst like flott som jeg hadde sett for meg. Men i den (dårlige) formen jeg var i, så var jeg i grunnen glad for at jeg gikk den nedover. Jeg var også glad for at det ikke var lenger enn det var, for det var noe som begynte å halte kort tid før vi var ned. Husker heldigvis ikke lenger om det var kne eller ankel… Men det gikk bra, og i grunnen langt bedre enn jeg hadde regnet med ut fra (antatt) formen. Flott tur, takk for turen!

Jeg synes Valle gjør seg best i tekstform, så jeg ville helst slippe. Men jeg har hørt litt, og klarer ikke høre mer av henne heller. Med vilje, altså. Det burde komme fram i serien da, i det minste. Enig i all kritikken her. Dette var bedriten oppførsel.

Hint?

Nå har de første episodene av Blomseths ekspedisjon med kjæresten i Canada kommet på tv2 Sumo. Jeg har sett til og med episoden der de må rive hytta. Det blir altså kun lagt frem hvor trist og frustrerende det er for dem – men ikke noe om hvorfor de må det, og hvordan de har klart å havne i den situasjonen. Mulig det kommer mer i senere episoder, det vet jeg ikke. Jeg hadde forventet litt mer av den serien.

Det har visst dukket opp noen pakker her også. Brukket åre betyr jo at man må ha ny, så det ble det. Da smalt jeg til med firedelt, like godt - kjekt til packraftbruk og reiser. Med det samme kjøpte jeg nytt lys til kajakken, for lyset var også gått ad undas. Diolen for å lage kjølstripe. Og så en billig pakkpose for å se hvordan de er, og en dyr en på tilbud, og en flaske som er myk så den sikkert ligger fint under strikk på dekk. Ny vindmåler for den gamle viser bare halve tall. Litt julegaver lagt ved. Jo det ble litt av hvert.

Si det, ser det stort sett er samme karen som nevner den også, de gangene den har vært nevnt. Det kan hende det er så mange som setter pris på disse ekstratjenestene de andre enhetene har, så får det heller være at de ikke er riktig like sikre på nød-delen. Jeg vet ikke, selv var jeg ikke i tvil da jeg så hvor liten denne er. Marius, hvor mye stoler du på at ikke den dingsen løsner fra festet på vesten? Ser flere har den festet sånn, men uten sikkerhetssnor så har jeg ikke turt foreløpig. Syntes ikke det så bombesikkert ut med den festemetoden, så jeg har den i flytefutteralet i lommen på vesten - men det er jo ikke helt ideelt.

Jeg har samme. Den er så liten at jeg faktisk har den med, både til lands og til vanns. Den er jo ikke billigere som engangssum, men den koster lite i året og ha videre etter den dyre engangskostnaden. (Som jeg egentlig ikke synes er så dyr, tatt i betraktning at det er det sikreste systemet og som kan brukes overalt.)

Jeg kom meg på tur i går! Jeg forsov meg kraftig, så det var slett ingen selvfølge. Den såkalte blåtimen varer egentlig i mange timer nå når sola er borte vekk. Det er en utordring for kameraene, men ellers blir det jo fine turer av det, sånn som i går. At det er ekstra mange ørner å se er dessuten stor stas. Gårdagens søndagstur ble rett og slett veldig fin, og ligger HER i bloggen nå.

Har blogget en av de siste, godt mulig den siste, turen med litt solgløtt underveis før den forsvant for i år. Kjekt å vite at det bare noen dager til det begynner å gå oppover igjen og bli lysere. Fint gjensyn i mellomtiden, å minnes denne turen. Var på yttersida denne gangen, og fant ei blåse - årets siste, antagelig. Ligger HER i bloggen nå.

Det går fint uten. Jeg har bunnduk til mitt, fordi det passer både til Rogen og Allak. For meg som bruker det mye til padling og jevnlig overnatter ved strender, så er det kjekt spesielt når det blir fuktig. Det begrenser litt sandproblemene. Da kan jeg ta teltet ned med minimalt med sand, og ha bunnduken for seg, når det er ille. Pluss som det er nevnt før her at det er jo ikke ukjekt med gulv i forteltet heller, ofte.

Det kommer jo litt an på bruken din hva som er passende telt, men for bruk som Allak passer for så er det et kjempetelt. Jeg har det til solotelt selv, og er godt fornøyd med mitt. Kjenner

Var en tur ute og padlet på søndag, det ligger nå i bloggen HER. Det er altså sannelig ikke lysere enn det må være for tiden, men det holdt akkurat til en kort tur. Laget et par filmsnutter også, jeg har fått bredbånd det går å laste opp ting til nett med nå, så da må jeg lære meg redigeringsprogrammet igjen. Husker ikke allverdens merker jeg, men det går seg vel kjapt til når man begynner å ta det i bruk igjen.

Jeg leste den med interesse sjøl, men det er vel ikke akkurat kritisk journalistikk av den grunn. 🤣 De kunne godt konfrontere han med selvmotsigelsene i opplegget, synes jeg, ikke minst nå som de har allverdens tid å slå ihjel der oppe.

Nå må de vel snart ha fått det så kjedelig om bord at de kan ta litt pause fra de realityshowgreiene, og stille mer seriøse spørsmål?

Faen, nå ødela du placebo-effekten min! 😂

Det gjør det kanskje, men en sånn krem virker kanskje der den skal, istedenfor i hele kroppen? Det er i hvert fall det jeg velger hvis jeg for eksempel kjenner at jeg holder på å få senebetennelse i håndledd, siden jeg får smurt det rett på problemet. Har like mye tro på «punktbehandling» som å stappe kroppen full av tabletter, men har ikke akkurat vitenskapelig belegg for at det funker. (Men om det er placebo er det også greit nok, så lenge det funker.)

Jeg kjenner jeg angrer stadig mindre på at jeg ikke slo til. Glansen forsvinner litt av merkenavnet også nå, synes jeg.

Det er jo interessant, hvis det er så fantastisk remedie. Noen som vet hvorfor det er det?

Det bød seg mulighet for å kjøpe Lundhags makke i ny farge lokalt uten å ruinere seg sist fredag, så da slo jeg til på det. Tenkte også å kjøpe Fjellereven Keb, men den viste seg å ha stygg kjerringfasong, fant ikke herremodell i liten nok størrelse til å prøve det, så da sparte jeg de kronene. Osprey Talon 6 til 400 kroner var bedre pris enn jeg fant noe sted på nett så… Det gikk jo som det måtte gå, så nå slites jeg mellom å gi den i julegave eller beholde den sjøl… Kan hende jeg pakker den inn og gir den til meg sjøl, det er jo et slags kompromiss. 😂 Endte opp med en bedding også, for det har jeg tenkt på i to år så det var jo bare å slå til når den var til halv pris. Men det har blitt noen julegaver også, ikke bare ting til meg sjøl altså, og mest ting jeg skulle kjøpe uansett.

Dette har jeg bekreftet fra profesjonelt hold. Jeg fikk meg nemlig time på noe voksenpsykiatriske greier en gang. Seriøse greier altså, fyren hadde jobbet med de verste traumebehandlinger osv. Jeg ville bli kvitt noe fobi. Det gikk jo bare ut på at han stilte noen spørsmål om hvordan jeg kunne utfordre meg selv på skrekken, slik det beskrives i tråden. Til slutt måtte jeg jo spørre hva i all verden som var vitsen med at jeg skulle komme dit og fortelle at jeg hadde gjort det, og betale masse for å fortelle det? Nei det hadde han ikke noe svar på for det hadde jeg helt rett i, at jeg kunne (og for såvidt måtte) gjøre det sjøl. Og det å fortelle om det til han var ikke noe poeng egentlig. Men hvis jeg likevel ville komme tilbake jevnlig og fortelle hvordan det gikk og betale for å fortelle det, så fikk jeg lov til det, for det var visst ikke helt uvanlig. Men noe stort poeng i det var det visst ikke egentlig. 🤣

Det er det svaret du får når du sjekker med sentralt. Jeg sjekket for noen år siden per telefon, og fikk samme svar. Senere samme sommer, la noen padlekjenninger ut på Facebook at de hadde tatt Hurtigruten med kajakker… Man må bare ta kontakt direkte med båten. Men det spørs om det er mulig å få "forhåndsgodkjenning" der heller. Tropper man bare opp, er det nok størst sjans – men upraktisk når man må vite sikkert, absolutt. Jeg la fra meg hele min ide.

Takk, jeg fikk ansvaret for å følge med på eventuelle tilbud og kjøpe en fjellduk til premie for klubben på onsdag, allerede i dag ble det fiksa takket være deg. Blir neppe billigere enn det der, det er det i hvert fall lenge siden jeg har sett.

Nå er turen til Gjæva også kommet i bloggen. En stund siden, det var da jeg fant masse søppel, noen hadde slengt inventaret til en båt på øya. Det hadde ligget der i ukevis, men ble hentet etter at jeg hadde vært der, av noen flinke sjeler. Flott tur var det uansett. I bloggen HER.

Hva med en eller annen form for dry lube-smøring? Bruker det på senkekjølwire, nettopp for at det ikke skal feste seg dritt på.

Svosj, så var turen til Vestre Oksøy også på plass i bloggen, HER.