virrma

Jeg har ikke noe drag å sammenligne med, og siden begge wirene var like og passet godt inn i glassfiber-rørene har jeg trodd at de var sånn originalt. Kan noen med tilgang til samme drag bekrefte/avkrefte for meg om dette er tilfellet?

Ok, det ble bilder i kveld. Først et bilde av den uskadde waieren. Man kan ane en kant/bøy et lite stykke ned fra hodet, og det var her den andre røyk. Deretter et bilde av hodet på den som røyk og et av den resterende delen av waieren. På den nedre delen ligger det et metallhylse rundt waier og på den øvre er det kun metall. Det er altså i overgangen er det ble brudd.

Ikke her og nå. Skal se om jeg kan fikse i morgen. Som sagt var jeg på vei gjennom småskog med full pulk da den røyk, men jeg har vel vært mange situasjoner jeg har opplevd som heftigere ift belastning på pulk/drag.

Jeg har hatt en dialog med produsenten, som mener at det må komme av at waieren er brukt uten glassfiber-rørene utenfor. Det tåler den nemlig ikke. Har også hatt en dialog med selger, som benekter at han har brukt bare waiere. Og der står saken for øyeblikket. Det jeg synes er rart, er at det ikke er selve waieren som røyk men metallet nederst, rett før feste-anordningen. Se bildet. Det ser ut som det er en bøy omtrent der på begge mine drag. Kan det være et svakt punkt? Problemstillingen er vel i grunnen hva jeg gjør nå. Alternativene, så vidt jeg kan se, er vel: 1. Kjøpe ny waier (519kr) for å erstatte den ødelagte og satse på at den andre ikke ryker 2. Kjøpe 2 nye waiere, så er jeg på den sikre siden ift mulige skader 3. Bruke taudrag fra nå av 4. Se om det går an å få noen (hvem?) til å sveise sammen de to delene og satse på at det holder framover Noen bedre forslag? Uansett kommer det definitivt til å bli tau og karabinere i reservedelsposen framover også.

Jeg har brukt langrennsbukser i mange år nå, og det fungerer veldig bra. Smale nederst og vindtette foran. Kulhetsfaktoren er vel ikke så veldig høy, men det lever jeg godt med.

Hm, nærmere ettersyn viser at snuppa har en voksenmodell i str S. Den har hun hatt siden hun var fem, eller muligens tidligere. Vi gjør for øvrig som @ullsokk, og bruker hjelmluer i ull ved behov.

Ja, det har de. Snuppa her har brukt den mye i mange år.

Jeg kjøpte en brukt Acapulka-pulk med drag og diverse i våres og testet den for første gang nå i romjula. Hovedårsaken til at jeg valgte Acapulka var bedre stabilitet, og der må jeg si at førsteinntrykket er utmerket. Derimot var jeg lite imponert over draget. Monteringen syntes jeg var litt klønete, men det fungerte. Langt værre var det at selve vaieren røyk under bruk. Vi skulle gjennom litt ruskete småskog, så det var relativt høy belastning, men disse dragene her skal da tåle såpass? Er det noen som har tilsvarende erfaringer? Ble veldig skeptisk til å bruke dette videre, kjenner jeg. Det var ingen mulighet til å fikse draget, men jeg hadde heldigvis med meg nok tau og et par karabinkroker, og fikk dermed pulken med meg videre uten for mye problemer. Uten tau hadde dette blitt skikkelig utfordrende.

Det ble Gausdal Vestfjell. Fine dager, men ganske tvilsomt skiføre. Ja, ja. Vi kom oss da fram.

Er det ingen som har noe informasjon de kan tenke seg å dele, altså?

Vi (snappa på snart 9 og jeg) har tenkt oss på skitur en ukes tid rundt nyttår. Jeg går med pulk og vi planlegger hovedsakelig å bo i telt. Dagsetappene blir erfaringsmessig korte på denne tiden av året, og vi skal ikke stresse. Nå funderer jeg veldig på hvor vi skal dra. Jeg har studert snøkartet på SeNorge og yr.no for å finne brukbart skiføre og ikke alt for mye vind. Ideelt sett vil vi gjerne gå i et område hvor vi kan gå både over og under tregrensen, særlig hvis det blir mye vind. Det er fint hvis det er mulighet til å ta en natt eller to på en hytte eller koie. Såvidt jeg kan se er Gausdal Vestfjell et brukbart alternativ. Er det noen som vet om snøforholdene der faktisk er brukbare? Eller har andre gode forslag til oss? Vi bor i Oslo, men kan godt kjøre en del timer for å få gode forhold til en ukestur. Maks fem timer, kanskje?

Gratulerer til vinnerne! Kjempefint opplegg som hargenerert mye ekstra aktivitet. Håper det blir en tradisjon!

Mange fine bilder fra et område jeg også har lært å sette pris på.

Det var heftig medisin, gitt!

Snuppa mi har denne: https://www.fjellsport.no/black-diamond-spot-fire-red.html, og den er såpass bra at jeg tjuvlåner den innimellomm. Har ikke gjort noe videre research, men den dekker våre behov og prisen er jo greit.

Ja, jeg ser det. Men før jeg gjorde om på størrelsen fungerte det uansett hvilken vei jeg holdt telefonen. Andre tråder fungerer også uavhengig av hvilken vei jeg holder, så et eller annet er rart. Men nå er vi vel ot for denne tråden.

Men nå er bildene helt rare på mobilen. Er det sånn for andre enn meg også? Og hva kan jeg i så fall gjøre?

Takk @steingrd. Håper det ble enklere å lese nå, med litt mindre bilder. :)

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Er det noen som vet hvordan jeg får gjort bildene litt mindre?

Jeg har alltid vært barnslig glad i jula. Jeg liker å skrive kort, jeg liker å bake, jeg liker å planlegge gaver, jeg liker alle selskapelighetene og jeg liker tradisjonene. I alle fall var det sånn lenge, helt til jeg for en del år siden kjente at det ble litt for mye. Det var ikke tid igjen til å nyte jula i det hele tatt, organiseringen tok helt overhånd. Det var på tide å justere litt. Første forsøk var å bruke en ferieuke til juleforberedelser. Det fungerte for så vidt fint, jeg fikk god tid og vi kunne kose oss med pepperkakebaking og alt som skulle skje. Problemet var at jeg i grunnen hadde veldig mye annet jeg ville bruke den ferieuka til, så det kunne ikke bli en varig løsning. Jeg måtte finne på noe annet. Året etter var julaften på en mandag. Det var det lett å drømme om en førjulshelg og ikke minst en julemorgen i skogen. Når mine snille foreldre inviterte til julaften var forutsetningene perfekte. De bor nemlig i skogkanten i Drammen og jeg så for meg å starte og slutte turen hos dem. Jeg måtte være ferdig med alle juleforberedelser før den siste helga, lørdag 22. desember kunne vi dumpe all julebagasjen hos dem og stikke til skogs. Det kom til å bli kjempebra! Jeg foreslo en juletur for Dina, den førskolejente og nesten 6 år. Hun var usikker. «Tenk om nissen ikke finner oss! Han vet jo hvor vi bor, men ikke at vi er på tur.» Vi visste jo ikke en gang selv hvor vi skulle sove, så hvordan skulle vi få gitt nissen beskjed? Og hvis nissen ikke fant oss ble det jo ikke noe godteri i julestrømpa og ingen pakke på morgenen. Den risikoen var hun ikke sikker på at hun var klar til å ta. Vi diskuterte litt fram og tilbake og hun lot seg etter hvert overbevise om nissens navigasjonstalenter. Uten nissebekymringer var hun entusiastisk. Dette kom til å bli så bra! På dette tidspunktet hadde vi bare vært på et par vinterturer, så jeg tenkte mye på hvordan vi skulle gjennomføre turen i praksis. Oppunder jul er det ofte mørkt og kaldt, så det aller viktigste var å holde varmen. Ønskelista til jul var full av turutstyr, men enn så lenge måtte vi klare oss med det vi hadde. Det burde gå likevel, vi fikk kompensere for manglende vinterposer med en kombinasjon av tresesongs- og sommerposer og ellers ta med oss litt ekstra av det meste. Litt uvanlig turutstyr måtte også med: julestrømpene og juletrepynt. Heldigvis skulle vi ikke gå langt og med pulken skulle vi få med oss hele lasset. Det fikk heller være at det ble tungt for meg å gå. Det var en idyllisk vinterverden vi beveget oss inn i. Det var kaldt og det hadde snødd mye. Puddersnøen lå tungt over furutrærne. Det var lite folk ute, selv om det var lørdag. De fleste holdt nok på med juleinnspurten, enten det var kakebaking eller julehandel. Vi ruslet oppover og innover i skogen. Jeg ville til Skimtheia en tur på omtrent en mil. Det gikk ikke alt for fort med oss, og som vanlig var vi senere ute enn vi egentlig hadde planlagt. Det var ikke så farlig, vi var på tur for å finne roen. Vel oppe tok vi av fra skiløypa og bakset oss ut i løssnøen. Her var det skikkelig tungt å ta seg fram, men heldigvis trengte vi ikke å gå langt før vi fant en fin leirplass. Vi ville sove under åpen himmel, med tarpen som beskyttelse for mer snø og bål foran soveplassen. Det var bare å ta fram spaden, men jeg hadde ikke kommet langt før Dina stoppet meg. «Mamma, er det ikke lurere å ha åpningen andre veien?» Hun hadde helt rett, vi fikk festet tarpen bedre den veien og bålplassen ble vel så bra. Det var en del jobb å få alt på plass og mørket kommer fort i desember. Jeg prøvde meg så vidt på vedleting i mørke og løssnø, men innså fort at det ikke kom til å bli noe fornuftig resultat av det. Det fikk bli middag på brenner i stedet, og så fikk vi varme oss i soveposene. Dina hadde ikke en skikkelig vinterpose, så jeg hadde tenkt mye på hvordan vi skulle sove for å være sikre på å holde varmen. Løsningen ble koselig: Vi hadde to voksne sommerposer som kunne kobles sammen. Disse la vi inne i to voksne tresesongsposer, som også ble koblet sammen og utenpå det igjen hadde vi to sammenkoblede ytterposer. Vi fikk dermed en svært varm dobbelpose, jeg kunne lett holde kontrollen på at Dina var varm nok og hun kunne ligge i armkroken hele natten. Det var ordentlig koselig. Neste morgen lekte vi rundt leiren. Jeg tok fram juletrepynten, men klarte ikke å få hengt den opp. Alle trærne var dekket av så mye snø at det ikke var plass til pynt. Vi var enige om at naturens juletrepynt var minst like vakker som den vi hadde med, og hengte i stedet opp julestrømpene i to staver. Så var det tid for en skitur, men en av Dinas staver hadde forsvunnet i løssnøen. Vi lette en stund, men Dina syntes ikke det var noe problem. Ronja Røverdatter går jo også på ski med bare en stav, og hun kunne godt tenke seg å være Ronja. Jeg ble tildelt rollen som Birk Borkason og så la vi ut på eventyr. Vi møtte bare noen få skiløpere. Det passet bra, for i leken var andre mennesker futeknekter vi måtte passe oss for. Fugler var villvetter, men heldigvis var det ikke mange av dem å se heller. Vi kom oss helt til Skimtvarden uten å bli fanget eller angrepet, og der forvandlet vi oss tilbake til Dina og mamma, plukket fram GPSen og gikk på skattejakt. Det var nemlig flere geocacher i nærheten. Litt snacks hadde jeg også med meg, så vi koste oss med utsikten her på Drammensmarkas høyeste punkt. Så ble det julaften. Dina våknet grytidlig og så rett opp på en full julestrømpe som var festet i staven: «Han har vært her!» Det ble stor jubel, Nissen hadde virkelig funnet oss midt i skogen. I Dinas strømpe lå det diverse godteri og en pakke. Papiret ble revet av i rasende fart, og ut kom drømmegaven: en Merida-dukke. Dina var helt overveldet, men jeg nektet å stå opp. Det var fortsatt mørkt og jeg ville sove litt til. I stedet tok hun med seg dukken ned i dobbelposen og lekte og slumret og spiste godteri til dagen kunne begynne. Julefrokosten må være ekstra god, og julegrøt passer godt. Jeg hadde kokt opp grøten kvelden før, slik at den hadde trukket hele natten. Dermed gikk det fort å få den ferdig nå. Jeg tilsatte tørrmelken og ga den et nytt oppkok og så var alt klart til spising. Vi koste oss med grøt og varm solbærtoddy, men Dina ble fort utålmodig. Nå var hun klar for julefeiring! Vi pakket sammen alt utstyret og satte av sted nedover bakkene. Det gikk mye fortere nå, turen som tok tre timer opp klarte vi på én time ned igjen. Det var kaldt, vakkert og stille. Dina jublet høyt i de bratteste bakkene og skravlet engasjert på flatene. «Tror du Nissen kommer i kveld også?» Etter en siste susende bakke tok vi av oss skiene og åpnet døra hos mormor og morfar. Jeg kjente lukten av ribbe og surkål og gledet meg til julemiddagen. Dina hadde ikke tid til å tenke på sånt. Hun ropte inn døra: «Mormor! Morfar! Nissen fant oss!» **** Juleturen har blitt en tradisjon. Vi har minimert kakebakingen og pakking av turutstyr har blitt en fast del av juleforberedelsene. De siste årene har det vært for lite snø til at vi har kunnet gå på ski, men fint har vi hatt det likevel. Fordelen er at vi har kunnet pynte et juletre ved leiren uten at snøen har kommet i veien. Vi har hatt bål, vi har pratet og vi har lekt. Nissen har funnet oss hvert eneste år, og det håper vi han gjør i år også. For selvsagt skal vi ut! GOD JUL!

Regner med at du også har gått på ski på fjellet / uten kjørte løyper? Klarer ikke helt å lese det ut av spørsmålet ditt. Det er stor forskjell på 25km på fjellski i kvistaløype og samme distanse med langrennski i løypemaskin-spor. Hvis ikke, ville jeg nok tatt noen dagsturer til fjells med sekk som forberedelse. Turen fikser du nok uansett.

Det viktigste er at det matcher, og det er litt vanskelig å vurdere fargenyansen på skjermen her. Jeg forslår at du tar med deg smøringen i butikken, og sammenligner med fargene på skien for å finne en ski med samme rødfarge. Hvis du er litt sprelsk av deg, kan du selvsagt velg noe med mer kontrast. for sjokk-effekten, men det påtar jeg meg intet ansvar for. Et annet alternativ er å fokusere på stilen, men jeg er usikker på om det finnes ski med lignende skrifttyper. Tulletsvar da

Dette er ikke min erfaring. Jeg har kun erfaring med fiberposer, men der har jeg hatt meget god effekt, på samme måte som jeg har brukt fleecepose inni min datters fiberpose for å øke isolasjonsevnen. Bruk av to tynnere poser med ulik komf temperatur sikrer også større fleksibilitet for ulike behov gjennom året enn en ekstrem vinterpose og en lettere pose. Ideelt sett ville jeg nok hatt fiberposen utenpå dunposen, sånn at fuktigheten samles i fiberposen, men litt pragmatisk får man jo være. Har du en fiberpose som er litt trang, så bruk den inni. Jeg har for øvrig klart meg med en dunpose på et eller annet sted mellom -10 og -15 og diverse triks på alle mine vinterturer de siste par årene. Planlegger selv å prøve å kombinere med sommerposen til vinteren. Har du noen begrunnelse for at det ikke skal fungere @TurNisse?

Det spørs jo hvor kaldt du vil være ute og hvor mye du er villig til å bære. Min datter er på sin andre Jan Mayen sovepose, og i den har vi sovet ute i godt under -20. Hun elsker den posen og har aldri frosset i den. Ulempen er selvsagt vekt og volum.

Og utfordrer @Tessatroll, @graham, @borgern, @Turjenta, @Noli, @Ullsokk, @kav, @Walle