Gå til innhold
  • Bli medlem

Alek

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 413
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Alek

  1. Det er ikke noe stort problem å krysse Muru øverst i Memurudalen ettersom elva der har mindre tilførsel fra sideelver. Jeg krysset de to elvene noe sørøst for vann 1686 på en meget varm sommerdag uten problemer. derfra kan en gå opp til dette vannet som kan rundes på begge sider (breen rekker ikke lengre helt ned til vannet som er tilfelle på kartene). Når dette er gjort er det greit opp snøflanken opp mot Vest-6. Eggen mot Vest-5 er noe luftig, men kan stort sett unngås ved å delevis gå øverst på snøflanken på nordsiden av eggen. Ellers er det egentlig ingen større problemer å ta hele rekka videre, eller avslutte ved Vest-1 og derfra gå breen ned til vann 1686. Å gå oppover hele Memurudalen på vestsiden av Muru kan jeg ikke tenke meg er noe bedre alternativ.
  2. For kuriositetens skyld kan nevnes at GALILEO tar sikte på en nøyaktighet rundt 1 cm. Gjelder dette høyden over havet også? Isåfall ville det løse problemet med nøyaktigheten ved primærfaktorer.
  3. Det heter høl i Valdres. Jeg har bodd der hele mitt liv og aldri hørt noe annet. Jeg synes det ikke høres unaturlig ut med Snøhøltinden i det hele tatt. Likeså at Nordre Kalveholotinden egentlig heter Nørre Kælvehølotinden. Skjønner ikke at folk skal bli provosert av det når de ikke engang kjenner dialekten godt nok. Det er lett å henge seg opp i at navn en er vant med å bruke er det eneste riktige. Ta en titt i turhåndboka for vang i valdres. Alt er skrevet på dialekt, og alle navn på kartene likeså. Jeg sier ikke at Sjogholstinden eller Snøholstinden er feil. Opp gjennom historien er det mange som har hatt sitt virke i fjellene. De har stått på hver sin kant og helt klart uttalt toppens navn etter sin egen dialekt. Alle tre navn har samme betydning, og det bør derfor være opp til den enkelte hvordan de vil uttale toppens navn. Men selve toppunktet ligger i Vang kommune, og da er det vel ikke så unaturlig at det offesielle navnet på kartene blir Snøhøltinden. Akkurat som at en fra Vang ville kalt Morka - koldedalen for Morka - køldedalen. Det blir ikke feil. Det har samme betydning, men er helt klart et uoffesielt navn da det ligger i Årdal kommune. Jeg mener at kommunegrensene er viktig å forholde seg til for å vise hvordan dialektformen er i de forskjellige distrikter.
  4. Masse bremat vestafjells. Skianlegg østafjells sliter med en snøfattig vinter, men vestafjells laver det ned. I helga falt det 1,23 meter nysnø i Bjorli. Vest for Finse vil det være svært store snømengder. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=263940
  5. Noen som vet dette? Kan det ha eksistert noen småbreer i Rondane under den vesle istid?
  6. Nettopp milde dritt vintere som som tidligere har gitt brevekst. Bra det er godt for noe.
  7. Virker bedre å gå traversen fra nord mot sør med tanke på skardet mellom midtre og søre. Triveligere å klyve opp enn ned her. Men under bra forhold er det uansett kke noe stort problem for den fjellvante. Er foresten gøy å klyve opp der.
  8. De enorme breene i Patagonia Smelter raskest i Verden. Bare se på denne skremmende animeringen av tilbaketrekningen av Uppsala glacier fra 1928 til 2004. http://www.greenpeace.org/features/details?item_id=394653. På http://weblog.greenpeace.org/impacts/background.html får vi vite at Isbreen på toppen av Kilimanjaro er borte om 10 til 20 år, alle isbreer i øst og sentral Himalaya er borte innen 2035 og at siden 1980 har halvparten av breene i Pyreneene blitt borte.
  9. Nå har du kanskje vært der, men snøforholdene er ofte elendige i dette området. Skogsbilveien som er merket av på kartet går lengere opp nå, og en kan spare litt krefter på dette. På flaten i ca 1200 meters høyde kan en regne med svært råtten snø over myra. Lite snø bruker det og å være oppover fjellsia. Det som redder en er at det ligger mye snø i fonna som dekker elva fra Lendholet. Fra Lendholet er snøforholdene bedre. En skrår så mot punkt 1994 så til topps. Nede igjen til 1994 og et stykke bortover mot 1952 må en kanskje regne med å gå til fots. Etterhvert ligger landskapet mer i le for viden og en vil redde seg på felter med snø. Greit bort til neste topp. Men ville heller satset på Mars eller April i dette området med ski.
  10. Meget mulig. Høres mest sannsynelig ut. Olav Skattebu gikk foresten etter primærfaktor 10 etter røyneslista.
  11. Det er mange som har dårlig erfaring med betjeningen på Spiterstulen. I sommer kom vi inn 5 minutter etter stengetid for å kjøpe en kjekspakke. Personen stod ved kassa, men Ikke snakk om at vi fikk kjøpt noe der da nei. Hvorfor har mange folk så dårlig erfaring med Spiterstulen? Kan det være de mange mindre hyggelige "ikke fjellfolk" som har smittet betjeningen?
  12. Høsttopp etter min smak. Fargespillet med alle fargene rundt Gjende, øvre Leirungen og Russvatnet gjør seg sent i August.
  13. Etter det jeg har hørt er rekkefølgen på de 12 første følgende: 1975: Kjell Storrø fra Trondheim som avsluttet samlingen i sammen med Berit Johansen Vetti på storsmeden. Disse gikk etter Burchardts liste, men de tok sannsynelig med seg det meste med lavere primærfaktor også. 1988: Stein Fergestad fra Vågå. Han gikk etter en liste med 272 topper, noe som ligner veldig på anntallet man får med primærfaktor 20 hvis man plukker ut fra Røynes liste eller hvis man legger sammen selvstendige og sekundære topper fra Burchardts liste. Hvilken av listene de brukte er meg ikke opplyst. 1988: Inge Lotsberg etter samme liste 1990: Hans Koren med primærfaktor 30 etter Røynelista. 1990: Svein Arne Skjelland med primærfaktor 30 etter Røynelista 1990: Eivind Røyne og Leif Nilsen samtidig på Burchardts tind med primærfaktor 10 etter Røynelista. 1992: Oddvar Selnes med primærfaktor 30 etter Røynelista. 1992: Olav Skattebu etter Røynelista. 1993: Hans Kure med primærfaktor 30 etter Røynelista 1994: Eirk Tryti med primærfaktor 50 plukket ut fra Røynelista. Om det har vært flere før eller imellom og hvem som var først ute i 1990 og 1992 hadde vært interessant å vite.
  14. Først ute var Berit Johansen Vetti fra Årdal (opprinnelig fra Moss født 1945) som besteg siste 2000 meter topp i 1975. Kristin Sem Thagaard fra Bærum ble nr. 2 den 6. September 1998, fulgt av Marit Nyhagen fra Fagernes 2 ukere senere. Det er flere kvinner som har et høyt antall 2000 metere, og etter hvert vil stadig flere komme i mål. Antall menn som har fullført er vankelig å si, ikke minst fordi mange velger å holde en lav profil.
  15. De to småspisse toppene med eggen imellom er Vesle og store Sølnkletten (1827 meter) i nord Østerdalen. Den vesle ligger mot venstre, og den store mot høyre. Imellom ligger Sølen (som en ridesal)
  16. Bra jeg ikke lever til 2130. Å gå skagastølsryggen med ryddesag hadde ikke vært noen god turopplevelse.
  17. Vestflanken forbi Vest-3 er meget lett. Helt klart å foretrekke. Først urd et stykke ned før naturlig vei viser seg opp igjen med gode tak. En slipper da å drasse på sikringsutsyr på denne ellers så lange ryggtraversen.
  18. På http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5268 finner dere alt om framrykkninger og tilbakegang av våre mest kjente breer. En trøst er at Storgjuvbreen har rykket tilsammen 10 meter fram siden 1999. At Leirbreen gikk tilbake 70 meter i 2003 er ikke fult så hyggelig. Ellers er det små årlige endringer av Jotunheimens breer i forhold til de mere kystnære breene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.