Gå til innhold
  • Bli medlem

Alek

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 413
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Alek

  1. Synes Fjelljo skal ta seg en tur på Muen og rive litt varder der. Da har han iallefall arbeid noen dager. Kunne lett fått norges største varde ved å slå vardene i sammen. Er det noen som foresten hvet hvilken topp som har Norges største varde?
  2. Snilen: tror du må lese innleggene på denne tråden litt grundigere. Spørsmålet er fra hvilken by man kan se det høyeste fjellet, og det fra selve byen. Det holder ikke at du er i kommunen der byen er. Sel kommune er ingen by. "Byen" Otta et høl der det er umulig og se 2000 meter topper. Mulig det går hvis man har den unike evnen til å se i vinkel
  3. Storronden innenfor bygrensen Du er iallfall god til å skrøne
  4. Skulle ikke forundre meg om noen etter hvert kommer til å lage en liste med primære og sekundære vann over 1700moh. Så er det bare og begynne og samle på disse. En dukkert i hvert vann gir kryss i lista
  5. Denne dammen sør for Sørøstre Smørstabbtind er bredemt. Jeg var der sommeren 2003. Det var lite snø og stor bresmelting denne sommeren. Kan tenkes at denne dammen kommer og går etter de klimatiske forholdene som får breen til og vokse eller krympe. Det skal i allefall ikke mye smelting til før den blir borte. Slike vann + vann utpå bre har ingenting i en høyderangering og gjøre.
  6. Var der i går. Nydelig terreng og vandre i. Behagelig og avstressende område. Må være perfekt for de med mindre barn.
  7. Hva er så en by? må stedet ha bystatus eller holder det med at det er et tettsted som for eksempel et kommunesenter? Isåfall kan man fra noen meter ovenfor Folldal "sentrum" se Høgronden, Midtrondene og Digerronden. Husker ikke om man ser noen av disse fra selve "byen" Sikkert noen andre som vet.
  8. Ikke noe stor problem for en som har litt erfaring med egger og topper. Litt morsom klyving opp på Austraste(Aust-2), Austre og Store Memurutind + eggen bortover til Vesttoppen. Hammeren opp til Vest, 3 byr på klatring. Det er enklere og gå ned i vestsiden fra Vest. 2 og komme opp igjen litt sør for Vest, 3. Derfra enkelt opp til toppen. Det er delte meninger om denne ruta nede i vestsiden. Jeg syntes det gikk overaskende greit i forhold til ryktene jeg hadde hørt på forhånd. Noe løst og noe sva, men i tørt vær er ikke dette all verdens problem. Det gjelder også å gå riktig her. Luftig mellom Vest, 5 og 6. Jeg antar at det er aktuelt for deg og ha Memurudalen som utgangspunkt. Da ville jeg ventet til lengre utpå sommeren. Av erfaring vet jeg det kan ligge mye råtten snø øverst i dalen på denne tiden. Er det noe man ikke trenger på denne ellers så lange ryggtraversen, er det og bruke masse krefter på å trå igjennom råtten snø.
  9. På Valdrsflye begynner det raskt og minke på snøen. Det var skimuligeter i helgen som var selv om det så ut som man måtte ta av seg skiene noen ganger for og komme seg bort til den første stigningen mot Raslet/Rasletind. På raslet har mye av steinura kommet fra i dagen, så også her måtte man sikkert av med skiene. Enda en uke før var det betydelig større snømengder på flye. Med den varmen som er meldt utover uka ser det ut som skisesongen er over på flye (hvis man da ikke er glad i å ta av og på skiene til stadighet)
  10. Jeg velger å være optimist når det gjelder norske breer. Skal man tro på hundre års varselet skal det bli mange vintere av den typen vi nå har hatt. Noe som vil føre til økt brevekst de neste 100 år, de nevner da spesielt på vestlandet. Men selvsagt vil det være år med tilbaketrekninger. Gleder meg til å se Briksdalsbreen i full blomst igjen Og isolere en bre, ja det tyder på desperasjon. Kansje vi skulle isolert iskappen i arktis også. Eller hvorfor ikke bare bygge en enorm glasskuppel over alpene med aircondition
  11. Nord Europas høyeste i fritt fall. Tja det er vel ikke helt den fulle sannhet. Ingen andre Europeiske land kan skilte med så høye fritt fall. Men Vettisfossen er heller ikke Norges høyeste i fritt fall. Vi har flere frie fall over 300 meter, ofte inlemmet i enda høyere fossesystemer. Men Vettisfossen med dens volum og skjønnhet må være en av Europas aller mest imponerende fosser. Ja den var stor i helgen, men den kan bli enda mere voldsom. På sitt største kan man se en tredje streng i fallet, vanligvis har den to. Denne tredje strengen var der første gang jeg så fossen. Siden den gang har jeg jaktet på den under hver vårflom uten hell. Uansett, hver gang jeg ser Hjelle, Avdals og Vettisfossen blir jeg like overrasket og imponert over dimensjonene. Ellers har Norge en fantastisk samling av høye fosser. Sjekk denne listen http://mapx.map.vgd.gov.lv/geo3/Ukr/Pamatlapas_Slices/Arzemes_E/Pasaules%20augstakie_E.htm
  12. Nei var ikke med fjellsportslaget. Trodde kanskje jeg kom til å få øye på de. Mulig de måtte avlyse turen på grunn av for få folk på meldt eller no? Har forlengst kutta ut å henge med fjellsportslaget. Ble litt for mange "eldre" veletablerte for meg. Bedre å kjøre eget opplegg med yngre folk som man har litt mere til felles med enn bare fjell. Men fjellsportslaget er jo et fint tiltak, så jeg støtter de jo gjennom medlemskap.
  13. Disse meterologene ja. Først sa de Søndag skulle bli best, så ombestemmer de seg for så og ombestemme seg igjen. Jeg og våknet til et skuffende vær på Lørdag. Lå i telt oppe på Krossbu i håp om å få en siste skitur. Det ble Utledalen i stedet. Og som du sier er det mengder med vann som skal ned. Har aldri sett så stor vannføring i Utla så sent, og der inne har jeg vært mange ganger. Og når man ser Sjoa så stor som den er nå så får jeg bare så lyst til å prøve rafting. Så purken koser seg på Valdresflye ja. Får ikke håpe de skal drive med fartskontroll der oppe også. Det gjorde de for noen år siden, og da ble det et spetakkel i avisa Valdres om uvettig bruk av resussjer. I såfall bør tinderanglere være varsomme på gassen. Alkokontroll er vel kanskje ikke det vi tinderanglere trenger å frykte mest, eller?
  14. Lørdag var det nydelig vær og skiføre på Smørstabbreen. Men utpå dagen begynte snøen så smått og råtne. Prøvde og gå av skiene noen plasser og sank godt nedi. Sånn det så ut i Hurrungane fra Turtagrø nå, ser det ikke ut som fotturer opp til toppene er noe og satse på enda. Det kan fort bli et helvetsesprosjekt der man synker nedi for hvert skritt. Men kanskje det er håp om skiføre litt til? En får starte om natta da snøen er på sitt hardeste.
  15. TrondE: Har du noen nye sadelhøyder, topphøyder og primærfaktorer og komme med eller
  16. Nytt spørsmål til Kim eller andre som vet. I følge lista på Bergatt.net er Søre Knutsholstind oppgitt med høyde 2170 og med 25 meter i pf. Røyne oppgir høyden til 2145 og med 15 meter i pf. I følge kartet kan umulig høyden 2170 være riktig. Denne høyden må være hentet ut i fra den gamle Bygdin - Gjende boka. Så det er spørsmålet om primærfaktoren jeg er mest nyskjerrig på. Er 25 meter en ny måling eller en skrivefeil? Noen som har kommet opp med lignende eller andre primærfaktorer på denne?
  17. Den toppen som er nærmest Langedalstind er Mesmogtind. Se for deg streken du har merket på Torfinnstindadn. Legg på ca 3 ganger lengden rett ned og du har Mesmogtind. Toppen lengst til høyre før det faller ned i Svartdalen er Kvitskardtind. På Uksedalshøe tar du samme lengde på streken, legger ca 4 og en halv av den lengden etterhverdandre rett ned under midten på a i navnet. Så skal den toppen være merket.
  18. Hvis du nå lar Langedalstindane stå hvor det nå står, fjerner ane og trekker en ny strek rett ned mellom bokstaven n og g, så skulle du ha pekt ut toppen ganske bra.
  19. Jeg så noen flere feil på bilde to. Her ser man ikke toppen av Fremste Storgrovhøe. Den ligger nemlig under tåkedotten ca til høyre øverst på den hjerteformede skyggen. Og når det gjelder Slettmarkhøe har du nok satt riktig plassering i forhold til nyere kart, problemet er bare at dette er en brøler av en kartfeil. Selve toppen ligger på den flate høe lengre bak. Langedalstindane er merket på Kvitskardsoklse. Ser man nøyere etter ser man selve Langedalstind litt mere til høyere. Ellers kan man ane nederste delen av den søre ryggen fra Langedalstind der denne svinger seg litt mot vest. Mulig at knausen som har fått navnet Søre langedalstind ville vært synlig med et mikroskop her. Så det beste vil nok bare være og skrive Langedalstind og strek ned mot hovedtoppen. Kanskje du skulle merket av Mesmogtind (litt til venstre for sistnevnte feil) Den er tross alt den høyeste toppen vest for Svartdalen.
  20. Og bare for og hindre flere missforståelser får jeg bare gjøre oppmersom på at han har rettet opp feilene jeg nevnte på bilde to også.
  21. Men nå fikk jeg visse anelser. Jeg skjekka bildene hans nå, og han har allerede rettet opp feilen jeg gjorde ham oppmerksom på tidligere. Missunderstænding altså Da vet vi nok begge godt hvor toppen er ja.
  22. nix tilbake. Jeg vet godt hvor svartholshøe er. Den er litt til venstre for Trollsteinrundhøe. Til venstre for Svartholshøe ligger skardet Svartholsglupen. Og til Venstre for den igjen går det opp igjen til den mindre markerte Gråhøe. Smiugjelsbrean ligger i mellom Gråhøe og Søre Trollsteinhøe. Altså Gråhøe skal flyttes til høyre, men selvsagt ikke så langt bort som til Svartholshøe. Skulle selvsagt sagt at navnet måtte flyttes til toppen mellom Svartholshøe og Søre Trollsteinhøe.
  23. 10 poeng til deg. Men synes du det er bra at kartene nå har tatt hensyn til dette og viser den uttale dere bruker i kommunen? Er det flere navnendringer du reagerer på eller synes er riktige?
  24. Jeg er enig i at kart bør være statiske. Jeg snakket bare om en ending som var annerledes for uendelig lenge siden. Selve steds og toppnavnene har det ikke vært mye forandringer på. Eksempel kan jo være et urgammelt navn som Mesmogtind som knapt noen vet hva betyr i dag. Jeg bare håper de klarer å få navnene dialektmessig riktige, og stoppe der. Noe har de fått til, noe er helt på trynet feil. Folk må da forstå frustrasjonen til lokalfolk som blir skiltet opp og ned med feilaktige navn? Ville Oslo folk synes det var ok at bygdefolket skulle bestemme hvordan navn skulle uttales i Oslo? At vi hadde kalt det Majorstugu, så hadde oslofolket byttet om navnet til slik de selv uttaler det, og så skulle bygdefoket blitt sinte
  25. Ser ut som noen flotte topper med mye sjarm . Jeg har alltid vært fasinert over denne type topper som ruver så voldsomt over det omkringliggende landskapet. Jeg har lenge hatt lyst til og bestige disse toppene, så det spørs om det ikke blir en tur til sommeren.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.