Bjørn-Ivar

Jeg har brukt Gimle 4 på en del turer når jeg ikke trenger å tenke på vekt, eller på korte helgeturer. Vekt er selvfølgelig en ulempe, men det tar man igjen på komfort. Det er ikke ståhøyde selv med hode på skakke, men vesentlig bedre enn "vanlige" fjelltelt. Det er et relativt stabilt telt og selv om jeg ikke har brukt det i høyfjellet med de aller verste vindkastene, så har jeg brukt det på jakt i skjærgården opp mot 15 ms uten at jeg følte noe ubehag eller var redd for at det skulle briste. Selv om det ikke var meg du spurte, drister jeg meg til å svare på spørsmålene dine 1. Hva er minimum antall plugger for at det står greit? (tenker på f.eks mosegrodd stein som underlag) Siden det er et telt som "står av seg selv", så trenger du strengt talt ikke noen plugger så lenge du ligger inni og din vekt hindrer det fra å blåse av gårde. Jeg pleier å bruke 4 plugger, ett i hvert hjørne, så sant det ikke blåser en god del. 2. Kan 2 voksensekker og 2 barnesekker ligge i det minste bagasjerommet og samtidlig plass til å gå inn/ut? Nei, du får ikke plass til 4 sekker liggende, men hvis sekkene står oppreist kanskje. 3. Ligger du på langs der det er 2 meter, (eller på tvers 2,20) og synes du er tilstrekkelig plass selv om du er ca. 2m? Det får noen andre svare på siden jeg er 180cm 4. Er det fare for å bøye teltstenger i den medfølgende pakkposen/lett å komprimere teltet? Pakkposen er litt annerledes enn andre teltposer og egner seg dårlig for komprimering. Den minner egentlig litt om gamle campingtelt med egen stor lomme for selve teltet, og mindre lommer for stenger, plugger og rep sett. 5. Har du noen relevante bilder fra teltet innvendig/forteltene for å se plassforhold? Jeg har kikket i bildearkivet, og det var ikke noen bilder som ga noen bedre indikasjon enn de som er lenger opp i tråden. Konklusjon: Hvis du er ute etter et stabilt og sliterkt telt, med god høyde under taket og 2 innganger; samtidig som du ikke bryr deg om den ekstra vekten.....så kan jeg anbefale teltet på det varmeste!!

Jeg har alltid et tynt underlag som jeg bruker under for å beskytte. Jysk selger et tynt underlag til femtilappen som bare veier rett over 100 gram.

Vær og førforhold er vel stort sett like. Statistisk sett litt kaldere i februar, men den store forskjellen er at du får lenger dagslys. Forskjellen fra 20. februar til 20. mars, er nesten 3 timer lenger dagslys, og det synes jeg er kjekt

Jeg har Downmat 7 og 9 og er godt fornøyd med komfort og isolerende effekt, men jeg fikk en liten aha-opplevelse i helga. Jeg har benyttet meg av et tynt liggeunderlag fra Jysk under Downmat for å unngå punktering, men på siste tur så ga jeg bikkja dette underlaget og Downmat ble lagt rett på snøen. Jeg brukte 7 cm'eren og etter det jeg kan huske så har den en komfortgrense på -17C. Jeg våknet i alle fall opp noen timer senere og kjente at jeg var kald på kroppen som lå ned mot liggeunderlaget, og det var bare 10 blå den natta. Jeg hører andre sier at luftunderlagene isolerer best, men det er nå ikke min erfaring. Har brukt Bamse i mange år og på vesentlig kjøligere netter uten å ha blitt kald.

Fyrstikkbål i rødspriten hjelper bra. Hvis du har en liten rødspritbeholder og har den under jakka eller i bukselomma så den ikke blir så kald, så hjelper det også.

Jeg bruker lavvo en del selv, og jeg er overrasket over hvor mye vind de kan tåle hvis festet er godt nok. Har forsøkt Helsport sin 8 manns lavvo i ca 20 ms og det holdt, men jeg følte meg ikke helt trygg. Du blir jo veldig sårbar hvis den letter og man ligger igjen under åpen himmel i sånt vær. Pass på å få spadd godt med snø på stormmattene, så vinden ikke får tak under, og bruk solide snøplugger. Jeg pleier å ha med meg 8-10 kosteskaft kjøpt på Biltema. Det gjør susen

Det var jeg som satt med bena dinglende utfor en skrent med bål ved siden og kikket på stjernene

Takk for det God jul og godt nyttår til deg også!

Klikk her for full rapport med stemningsbilder: http://uteligger.com/wordpress/?p=695 Jeg har gledet meg som en unge til det første snøfallet, men is på bilrutene har vært det nærmeste vi har kommet snø her langs kysten i sør. De fleste kalenderlukene til jul er allerede åpnet og snøen burde for lengst ha vært her, i alle fall hvis vi sammenligner med de siste to-tre årene. Men den gang ei, og nå har jeg blitt rastløs og bestemt meg for å se om jeg kan oppsøke det hvite fantastiske pulveret som skaper frustrasjon for noen og en fantastisk glede hos andre. Jeg surfer rundt på nettet for å se om det er mulig å finne skiforhold i en ikke altfor lang avstand fra Arendal. De faste stedene som Øynaheia og Gautefall kan melde om hvit bakke, men skiforholdene i skog og mark er heller stusselige. Så finner jeg Facebook-siden til Hillestadheiene, og det meldes om strålende vintervær. Jeg kan nesten ikke tro mine egne øyne; bare 7 mil innover i landet og en drøy times kjøretur ligger vinteren klar til å bli tatt i bruk. Jeg bestemmer meg raskt for å pakke pulken og gjøre klar til helga. Jeg kikker innom yr.no og det meldes om vindstille og strålende sol. – Supert! Dette blir knall. Jeg mangler jeg bare turfølge, og det skal vise seg og bli en hardere nøtt å knekke. Sønnen min har blitt fjortis, og et varmt gutterom med X-box lokker mye mer enn et døgn i minusgrader med gamlefar. Og det er forståelig, men min firbente venn, Dennis er ikke vanskelig og be. Han stiller gladelig opp og tar nærmest salto nå han ser pulken bli lastet inn i bilen. Han setter seg ved siden av bakdøren på bilen, og insisterer på å få være med. Veien oppover forbi Froland og over til Dølemo ved Svenes er helt snøfri, og det er først når vi nærmer oss Tovdal at snøen har satt nevneverdig preg på naturen. Et kort stopp for å betale bompengeavgift, og turen bærer oppover i høyden mot Hillestadheiene. Og mens jeg kjører de siste 400 høydemetrene, endrer naturen sitt preg til et vakkert vinterlandskap, og jeg kjenner pulsen øker noen hakk mens det begynner å bruse i blodet. Jeg parkerer bilen, og fornøyd som en liten unge, spenner jeg på meg skiene og gjør meg klar til sesongens første skitur. Bikkja ligger og uler og gir tydelig inntrykk av at han også deler min lidenskap. Med pulken bak og bikkja foran, legger jeg i vei innover i et landskap som minner mest om et julekort. Sola er på vei ned, så vi skal ikke så langt innover før vi finner en plass å slå opp teltet. Mens vi trasker av gårde, møter vi andre blide mennesker på tur, og i kanten av løypa sitter en pappa med sine to unger og spiser pølse, medbrakt på termos. Det gjør at tankene mine vandrer tilbake til den gangen jeg var liten og fikk oppleve naturen på samme måte……gode minner. Vi tar en avstikker fra løypa når jeg synes vi har kommet oss passe vekk fra bilen, og beveger oss et godt stykke vekk fra den preparerte løypa. Er ikke noen einstøing akkurat, men det er godt å slippe å bli beglodd når man først er alene på tur. Vi finner oss en flott plass å slå opp teltet, med god utsikt utover dalen og med sola vakkert på vei ned over fjelltoppene i horisonten. Jeg slår opp telt og fyrer bål, mens jeg gjør klar en god kopp kaffe. Jeg kjenner at den stressfylte hverdagen slipper taket, og roen senker seg over meg. Jeg koser meg med kaffe og bål inn i de mørke timer og ser stjernene blinke klart fra nattehimmelen. Mye bedre enn dette er det vanskelig å få på tur. Før Jon Blund skal få lov å gripe fatt i meg, smelter jeg snø så jeg har vann til morgendagens kaffe og annet behov. Den varme vannflasken gjør seg dessuten godt i fotenden av soveposen før jeg beveger meg inn i drømmeland. Neste morgen våkner jeg til en ny flott dag; vindstille og en sol som smiler ned til oss der vi sørger for å få fylt opp kroppen med ny energi. Etter frokosten pakker jeg ned telt og utstyr, og vi legger i vei tilbake til bilen. En kort tur er over, og kroppen har fått ny giv og er klar til å ta fatt på en ny uke; og la oss nå håpe at det kommer snø til jul også nede langs kysten

Når sønnen min var yngre, synes han det var skummelt å dra på overnattingstur, spessielt i vinterhalvåret pga mørket. Han synes det var god terapi å ha hodelykten på om kvelden/natten. Det var mørket som gjorde det skummelt, og når han fikk lys inni teltet, så føltes det i alle fall litt tryggere for ham . Etter hvert så ble han vant til det og kunne sove godt på tur uten lys.

Forskerne må vel ha litt forskjellige meninger hvis de skal ha jobb i morgen også. Hvis alle hadde vært enig, hadde det vel spøkt for forskningstilskuddene. Tror nok fornuft og et sunt måtehold, samt å hoppe litt bukk over mange av forskningsresultatene, er den sunneste resepten for best mulig livskvalitet. Synes det er artig å se at i det ene øyeblikket er salt farlig, mens det i neste er sunt Salt er trygt å spise: http://www.kk.no/868889/salt-er-%ABtrygt%BB-aa-spise-igjen Salt dreper deg: http://www.dinside.no/350643/salt-dreper-deg .....og som Aspiranten nevner, leser man hele artiklen, så er det ikke sikkert overskriften er så presis alikevel

Den jeg tok med i utgangspunktet, og som veier 343 g er halvliters termosen.

Før denne ukens episode har jeg hatt sansen for Martin, og så for meg ham som en verdig vinner......så feil kan man ta!

Her har du noen tips som kan hjelpe deg litt på vei, http://uteligger.com/wordpress/?p=364

Den har 25 fps, så da er det kanskje bare jeg som ikke kan bruke det Jeg får skaffe meg et nd-filter og eksperimentere litt med blender og lukkerhastighet. Takk for gode tips Aspiranten

Jo da, oppløsningen er ikke gal men det blir ganske hakkete med mindre man panorerer langsomt. Den høstfilmen gir et fint resultat, men på "Japan-klippet" er det allerede begynt å hakke/lugge forsiktig. Når det blir mer bevegelse er det ikke bra nok, så det er vel litt for få frames per second

Jeg endte opp med en Pentax K-5 og jeg er veldig godt fornøyd med stillbildene. Videoopptakene derimot er bare ganske ok, selv om det skrytes av full HD (1080p).

Jeg hadde suksess med å henvende meg til forumet da jeg trengte et allværs speilrefleks, så derfor tenkte jeg å prøve igjen Denne gangen er jeg på jakt etter et allværs videokamera som er robust og tåler en kraftig regnskur eller fem. Det behøver ikke være vanntett til å filme med under vann, men det vil bli utsatt for fuktig klima over lengre perioder. Dessuten er kvaliteten på bildene viktig. Jeg har et Panasonic allværs videokamera i dag, men kvaliteten på opptakene gjør at jeg ikke gidder dra det med meg.

På alle turer har jeg med meg en vanntett pose med fyrstikker, noen bomullsdotter og tennstål. Tennstålet funker selv om det ikke ligger i vanntett pose, men kjekt å ha alt på ett sted For det meste bruker jeg tennstålet når jeg er alene på tur, men det er gjerne fyrstikker jeg tyr til når jeg er på jobb i naturen med 'Undervisning i Friluft'. Når fyrstikkene er bløte og ubrukelige, er tennstålet et sikkert hjelpemiddel og gir fyr uansett vær......men viktig å praktisere også når man ikke nødvendigvis har bruk for det, så man er "sikker" på å få fyr også når nøden er stor

Det var dagens

Jeg har pleid å trekke til "faste" plasser vinterstid når jeg skal på tur, men nå har jeg lyst til å utvide horisonten litt Det finnes mye omtale på nettet om Norges mest populære fjellturmål sommerstid som Preikestolen, Besseggen, Kjerag etc, men har ikke funnet like mye for oss som har det som en helårssyssel. Mange av disse plassene er sikkert populære hele året, men hva er dine erfaringer? Derfor kunne jeg godt tenke meg en tråd som gir tips om gode vinterturer/områder som er litt mer spektakulære enn bare flat mark, samtidig som det skal være tilgjengelig for familier som ønsker å strekke seg litt ekstra.

Skjønner hva du mener REs. Jeg har spilt amerikansk fotball i 15 år og har litt løse deler i knær/albuer, og spessielt knærne har gitt lyd fra seg i det siste om at tung oppakning og mye nedoverbakker er en dårlig kombinasjon. Det har gjort at jeg har måttet redusere både vekt i sekk og korte ned på dagsetappene i perioder. Først ble jeg litt skremt og lurte på om friluftslivet skulle få en brå slutt, men kombinasjonen lett pakking og kortere distanser har gjort underverker. Dessuten har det gitt mye positivt også, ved at man får mer tid til kos i leir. Etter et par måneder med lettere turer og lett trening under smerteterskelen, så har jeg blitt bra igjen. Det vil si, jeg har ikke kjørt full belastning, men jeg kjenner at kneet (venstre i mitt tilfelle) er på vei mot gamle høyder. Jeg har også hatt slike problemer tidligere år og tatt bilde av kneet, og da har jeg fått kortison og blitt anbefalt å ta det med ro, samt trene lett med knestøtte. Kjøpte en knestøtte som har strammemulighet under kneskålen noe lign denne, http://www.fotballsko.no/p/Rehband/7059_04_m.jpg ellers så kan man jo benytte slike med skinner for større avlastning og støtte. Fikk også foreskrevet noe Voltaren, men følte ikke at det hjalp noe. Tror nøkkelen ligger i lett trening av støttemuskler under smertegrensen og tilpasse turene slik at transportetappene blir kortere, mindre ulendt terreng med mye opp/ned, samt letter sekk.

Naturen har til en viss grad vært et friområde for ramp, siden de fleste av disse ikke gidder......og holder seg til mer urbane strøk. Alle er selvfølgelig velkommen ut i naturen, men da får de legge disse uvanene igjen hjemme!

Takk, takk Jo, det var en flott opplevelse som helt sikkert ikke blir med denne ene gangen. Det skal bli spennende å forsøke seg på Kjerag også, så får vi se hva jeg synes om opplevelsen av disse to plassene. Fordelen med Kjerag er den kortere reiseveien fra Arendal, samt flere overnattingsmuligheter på veien opp til toppen. På vei opp til Preikestolen Fjellstue virket det ikke til å være så populært at man teltet. Vi fant nå en grei plass alikevel og ble i alle fall ikke jaget

Powerade finnes på XXL, men jeg har ikke sett Gatorade noen vei. I Sverige får du det, http://www.gymprodukter.se/gatorade-pulver-350g/360-0