ASI

Det er vel litt forskjellig grunn her vil jeg tro. Menn i alderen 35 - 50 (hvor jeg selv er) skal vel gjerne fort fram og slippe stopp som ødelegger treningsutbyttet og er sånn sett egoistisk av egeninteresse. Mens damer over 60 får meg til å huske to møter i skiløypa i Bodø, i begge tilfeller er jeg på vei oppover på rett side (dvs høyre) med hund i bånd og helt ute på siden. I det ene tilfellet står den eldre fruen på toppen og vifter meg mot venstre, noe jeg overhodet ikke har det minste planer om å gjøre fordi jeg da må krysse løypa i en en uoversiktlig bakke med sving med hund i band (og følgelig får skylden om mann mellom 35 og 50 kommer ned i et helvetes tempo og treffer badet) - på toppen får jeg høre at hun skulle ha yttersvingen og at jeg var lite hensynsfull mot de eldre... I det andre tilfellet er den eldre fruen på vei nedover på feil side av løypa med full plog i innersving og vil ha meg over på venstre side - jeg fortsetter ufortrødent på rett side da det er 3 meter med god plass på den sida hun skal være og får da høre at høyrekjøring ikke gjelder i bakker... og jeg tenker i mitt stille sinn at jeg håper hun ikke har førerkort. Men i begge disse tilfellene er det ikke fart som gjør at de krever å hensyntas, men antakelig redsel for bakke og fall. Eller tenker jeg for snilt om eldre damer nå? Det er jo enkelt i skiløypa som regel, gå på høyre side, ikke gå mer enn to i bredden, følg med bakover. Går du på skøyteski i kondomdrakt slipp folk med vorsther og anorakk forbi - du har nemlig ikke sjans.

Som tidligere nevnt er Biltema rett sted for både wire, klemmer og strips - men i forhold til bindinger så er det nok mer hensiktsmessig å være føre var og sørge for å ha en originaldel til egen binding før man drar ut, slik at man unngår å måtte stå der. (Nå er det vel uansett ikke mange som bruker de bindingene der lenger, og BC som går i stykker kan man vel omtrent bare gi opp å fikse i felt...)

Et multiverktøy i seg selv er sjelden nok, med unntak løse bindingsskruer, men det krever jo litt nevenyttighet og litt ekstra snack i rep posen. Har hatt bruk for alt det litt sære over. Pulkdrag røsket ut av bøylen i 2004 (ivrig vorsther, tung snø og tyngre pulk) fil brukt i kryss på aluminiumsstanga på draget for å lage hull, deretter gradert ut med skrutrekker, ny skrue gjennom, strammet med tanga. Skibinding til turfølge i 2008, wire (som selvfølgelig er med) wireklemme, og mye bruk av leatherman. Skrutrekker til å etterstramme bindinger, skru på slangeklemme på skistaver for å spjelke. Tang -bøye ned knekt 75 mm rottefelle. Opplevde også at Bergans Fjellbu hadde krympet og stanga var for lang - frem med fila. Noe det også er lurt å gjøre om teltstanga knekker før man legger på skjøtehylsa. I de fleste av disse situasjonene ville mangel på multiverktøy og ekstra snacks i repposen medført ganske slitsomme opphold i videre framdrift.

Har brukt Breidablikk (ikke smørefrie) med smale feller i 3-4 år, med hund, og pulk. Oppsettet vårt er hund med pulk med telt, mat og annet fellesutstyr, som igjen henger foran meg med parisbrett med eget utstyr. Har ikke opplevd særlig dårlig glid, og holder fint følge med de fleste andre.

Er det ikke lettere å satse på 4-takts miljøbensin som selges på omtrent hver eneste Cirkle K, Felleskjøp, Jula, Biltema, osv i hele landet?

Har hatt tynn stripe under og på sidene i over 10 år. Flere langturer. Først nå har det begynt å bli slitasje gjennom stripa, men det kommer nok an på hvordan du bruker, padler du rett på land med baugen først og skal komme lengst mulig inn fremfor å legge inntil med siden krever det mer. Sidestripa mi løsnet nå i høst, og i mangel av lim kjøpte jeg bred grønn presenningstape på jula, omtrent samme farge som den tykke ally stripa, tykkelse som den tynne, og limte på. Ser ut til å holde foreløpig, men skal vurdere om det var en god løsning om det sitter om tre år. https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/maling-og-fugemasse/teip-og-maskering/spesialteip/reparasjonsteip-035048/

De har antakelig lagt den slik for å få den til å ligge på stativet. Jeg har selv en kassevogn og en Ally opp ned blir liggende med baugene på taket, slik at relingen ikke når ned til stativet. Når taket er like langt som kanoen oppstår slike problem. (Og ja, det krever at man er oppmerksom ved regnvær)

Men altså det er jo ikke like morsomt... (og det står forøvrig at den skal fjernes på nest siste bilde, men på siste bilde står den fremdeles på, en meter ut med teksten "nå kan du kjøre" - neste bilde bør da være en politibil som stopper bilen og "så får du bot")

Altså... en kollega av meg, en professor i begynnelsen av 60 åra kjøpte seg en stor Ally, han kjørte Chrysler Voyager og klagde over at han slet med å få kanoen på biltaket. I kraft av å legge en 16,5 fots Ally opp på en Mitsubishi L300 (2,15 meter høy + takstativet) uten hjelpemiddel forsto jeg ikke helt problemet, men tenkte som så at det var en fin tankeoppgave - som så kunne løses praktisk - og jeg kan ikke forstå at dette ikke skal være overførbart til en kajakk. Forutsetter firkantrør på takstativet - man tar så et ekstra firkantrør i samme dimensjon (Antar for syns skyld at dette er noe folk har liggende etter diverse gamle biler og fedre som tar var på alt), kjøper to vinkeljern hvor lengste del er minst 2 cm lengre enn to firkantrør oppå hverandre - men ikke så lange at de går ned i taket, skrus på enden av det løse firkantrøret slik at det blir en kantete U, som kan tres over og forlenge eksisterende firkantrør ut over bilens side. Mål opp hvor underkant av eksisterende firkantrør bli, bor et hul i begge på ca 8 mm til en maskinskrue med vingemutter, sett U opp ned over eksisterende og sett skruen gjennom hullet skru på vingemutter. Du har nå et firkantrør som står minst 1 meter ut fra bilen, løft en ende opp på røret, løft andre ende inn på på biltaket, skyv den første enden inn på taket. Kostnad - 2 vinkeljern (og evt, firkantrør, bor, bormaskin og maskinskrue. Og eventuelt lakkering av bil om du ikke klarer å feste skruene ordentlig, slik at det glipper, det tar jeg (i likhet med andre andre feil som måtte oppstå) intet ansvar for. Men skal få tatt bilde, da løsningen er latterlig enkel om man har litt evne til å bruke verktøy. Husk å ta den av før kjøring!

I L300 er det trepunktsbelter på alle 5 setene... akkurat det var muligens hakket over normalen i 1997. Nå skal det sies at det går an å dra på tur med små biler også, vi klarte på forunderligvis å få 5 personer inn i denne - samt 4 sekker (lå en sekk på toppen i pulken) og kjøre 40 mil, men det var da man var unge, og ikke hadde bedre vett, men vi kom oss fram og tilbake. Det er nok likevel mye av grunnen til at jeg aldri har hatt noe mindre enn en stasjonsvogn og aldri uten hengerfeste siden.

Den siste der har vel enda mindre sikkerhetsutstyr enn min turbil... Mitsubishi L300 1997 modell, snart rullet 400 000 km, pr i dag importeres det intet til Norge som kan sammenliknes med denne på anvendbarhet (lasterom på 220 cm i bunn - 170 ved taket, høyde ca 150 cm og 5 seter), driftssikkerhet (finnes ikke så og si ikke noe elektronikk som ikke kan fikses med tape og nye ledningsbiter - samt at eneste feil ved forrige Eu-kontroll var manglende lyd i hornet.), bakkeklaring (her kan girkasse og eksos skiftes ved hjelp av to paller under hjula på den ene siden, og en fullvoksen mann kan godt overnatte under.). Framkommelighet - 4wd + lavgir tar seg fram der det er lovlig. Har anmodet Mitsubishi Norge om å se til å få MMC til å se til lage en ny versjon, men det er visstnok noe sikkerhetskrav og utslippskrav som er i veien... (Det finnes riktignok noen med airbag, men altså... det er fremdeles lykteglassa som beskytter beina.) Så tips til erstatter når sikkerhetskrava i heimen øker er velkomne. Bildet 1 viser bilen pakket for vinterkurs i speideren, mener det er 4 eller 5 pakkede parispulker som er stablet, fiskestangrør oppe til venstre. Foraformdunk med sand til høyre for bedre vinteregenskaper. "Arbeidslys" for pakking og de som kjører bak med langlys på.

Det kan diskuteres... Både Helsport Fjellheimen Xtrem og Hilleberg Saitaris var like hele etter samme tur som dette var ute på, i Sulis under stormen Ole i februar 2015. Bildet er tatt under tørking og viser tydelig hvor stanga har blitt spjelket. Hilleberg Saitaris teltet sto mer eksponert enn dette, og viste ikke tegn til skader. (Uansett er vel alle disse utenfor prisklassen.)

Hva mener du med dobble? Vi pleier å kalle snøret fra garnet til flaska for dobbletømmen, og den er mellom 2-3 meter lang.

Fruen (ca 176 cm) hadde et Nallo 2 Gt da vi møttes og jeg (192 cm ifølge forsvaret for 16 år siden) hadde et Nammatj 2 Gt, hovedsakelig tenkt som telt for meg alene med hund. Dette har endt med følgende: Nalloen brukes om sommeren av begge, vi får akkurat et dobbelt expeed inn i teltet og bakset vorstheren ned i bunnen. Fruen har av og til med studenter ut på tur og i vinter valgte hun bort Nalloen og tok Nammtajen med på ukes med begrunnelsen at studentene gikk så sakte at det var greit med litt ekstra vekt... Nammatj har blitt brukt mindre, men fortrinnsvis om høsten – nettopp fordi det er litt høyere i fotenden. Jeg ligger greit alene der om vinteren med mine 192 cm, men har ikke klart å få en jobb hvor teltlivet inngår. Jeg for min del ville nok valgt Nammatj til vinterbruk uansett, da endene er høyere og stoffet kraftigere. Vinterstid var det ingen av de som dugde for to + stor hund med litt krav til komfort – løsningen der het Saitaris – man har da tross alt en hund som trekker pulk… (og dette var den tiden Komplettfritid.no slet litt med å sette rett pris på ting, så det kostet ikke i nærheten av det man må ut med i dag.) Men det oppleves litt vel stort som solotelt…

Dette var faktisk ganske interessant lesing, at finnes flere måter å gjøre ting på enn den man selv har lært, som trolig er resultat av noen generasjoners fiske i samme fjellvann. Så her må man begynne med begynnelsen. Garna våre er satt opp på følgende måte (se bilde) I øvre hjørne på den sida som skal inn mot land er det festet en lang snor med flaske i enden (A) – etter mange år med dårlig vær i oktober kan vi slå fast at hvitt er en fin farge, og at det finnes de som tror svart og blankt er en god ide – noe det ikke er. I den nedre enden er det festet en løkke (B) for å feste stein. Man finner en passende flat stein på ca 25 cm lengde, 10 cm bredde og 2 cm høyde. Steinen festes inne i denne som her https://kmspeider.no/ressurser/slyngestikk-article2539-3902.html - bare bytt ut stokken med stein, og der tauløkka møter endene skal ligge akkurat på kanten av steinen. Øverkjern er tredd inn på stikka (garnpinnen), med ca 1 meters mellomrom, og denne er festet med snora til flaska. Ved oppstart finner man et passende sted, helst litt dypere enn garnets høyde. Snora med flaska kastes først, ta en til to meter garn ut og senk steinen ned. Deretter ros det rolig og rett utover mens man tar garnet av stikka. Stikka sitter festet på garnenden og blir med ned når man slipper. Å ikke ha stein betyr at garnet forsvinner ved dårlig vær eller stor fisk, det er ikke store utglidinga nedover som skal til før både garn og flaske er godt under vann. (her snakker vi selvfølgelig om et vann på 6X1 km, med opp mot en meter bølger på det verste (garna må jo opp) og ørret på opp mot 6 kg.). Jeg synes det høres slitsomt ut å skulle gå på land for hvert garn, men så setter vi ofte 15-20 garn, men hver sin lyst. Markering med flaske skjer på landsida, da bør enhver motorbåtfører skjønne at det går et garn 30 meter ut. Å ikke markere i det hele tatt, tja, da tar i hvert fall ikke jeg noe skyld om jeg får garnet i propellen. Å ta opp garnet kan skje på 2 hovedmåter; ved lite fisk brukes ei ekstra stikke (garnpinne) som ligger permanent i båten, ved hjelp av en kjepp med krok (enten jern eller fra en grenkløft) tar en tak i snora til flaska. Flaska dras ombord og stenen tas av og legges tilbake i balja. Garnet legges jevnt på pinnen, pass på at de kun er øverkjern som ligger på stikka og ikke masketråd. Når hele garnet er tatt opp tres den stikka som henger i enden på garnet inn langs stikka det er tatt opp på – slik at det kommer rett vei ift å settes ut på nytt, og snøret til flaska surres rundt. Er det mye fisk – er det ikke mulig å få garnet på stikka og det dras rett i balja.

Nødvendigvis ikke bare ved nytt utstyr. Som hovedansvarlig for 11 rovere og 2 ledere på 10 dagers kanotur fra Sulitjelma til Ørnvik fikk jeg passet solid påskrevet ved første middag, 12 km fra vei i den ene retningen og 90 km i andre retningen, da det viste seg at det blant gassboksene til Trangias utmerkede brenner med gjenger, var 2 tilsynelatende helt like bokser fra Campinggaz, fra samme skap på Jula der de andre boksene sto, som overhodet ikke hadde gjenger. At jeg i tillegg fra avstand, uten å ha sett på boksen, mente at "rovere burde da vitterlig klare å koble på en gassboks", gjorde selvfølgelig ikke saken bedre.

Jeg har brukt 16,5 siden 2008, med to personer og strihåret vorsther, av lange turer har kanoen blitt brukt i Femundsmarka og 3 turer i øvre halvdel av Pitevassdraget. På den ene turen var vi rovere og ledere i Salten speiderkrets på tur, to Ally og 4 Pelican 15,5. I den ene Allyen satt det da 3 personer og en hund (type labradorblanding). Til dels rufsete vær på Pieskehaure, men det gikk greit. Hunder sitter bakerst, min forrige vosther insiterte riktignok på å sitte forrest uansett, noe som også inkluderte å prøve å balansere sittende på fordekket på en Inkas glassfiberkano... han ble våt. Det må de bare lære. Sammenliknet med f.eks. Pelican og Hasle er det mye mer effektiv pakkeplass i en Ally. Hund bakerst, bakpadler, åpent skott til beina, stor sekk, stor sekk, stor sekk, frampadler, åpent skott til bein, framskott (evt med plass til hundekløv). En fullpakket Bergans 130 Alpinist med ca 30 -35 kg vekt går på tvers når lokket tas opp i de tre midtre skottene. Jeg vil tippe en 18 fot har et skott mer, dvs muligens plass til en stor sekk til. I Pelican og Hasle skal man være fornøyd om det går inn 3 sekker på ca 80 liter og da er det trangt.

Kriterier bør bestemmes av gjeldene kommune, da har innbyggerne mulighet til å bidra og evt. kreve endringer gjennom valg. Grunneiers tillatelse er en forutsetning uansett. Så kan evt. kommunen bruke planverket til å lage soner med forskjellige kriterier ut fra naturverdi, artsdatabank osv. (Og mtp. at jeg har erfaring med å søke tillatelse, så er ikke dispensasjoner pr i dag gjort med et ja eller nei, det ligger både forskrifter, oppslag i artsbank og vurdering av naturverdier til grunn for å tillate kjøring.) Hardangervidda - se forrige svar. Hytteeiere - se forrige svar.

Hvorfor skal er det et mål å søke lik praksis når kommuene er forskjellig? Det er jo nettopp derfor vi har lokalt selvstyre. Det vil f.eks. være stor forskjell på om det gis dispensasjon for en snøscooter i bynære strøk med mye folk ute på ski og om det gis en tillatelse i et område hvor det knapt beveger seg folk - med unntak av de som har gjort det i alle år. Jeg har en far som nærmer seg 80, helsa gjør at skiturene ikke blir like lange og noen ganger kan det være greit å kjøre snøscooteren et stykke før man starter turen - for variasjonens skyld. De fleste dager i året finnes det ikke et menneske i det området (forøvrig utkanten av det største uverna INON-området sør for Nordland). Med 1-2 meter snø på marka, og god terrengkunnskap er det absolutt ikke et skadepotensial der. Det er blitt kjørt snøscooter i det området av både bønder og samer siden snøscooterne kom, jeg har aldri sett en terrengskade. Det er fullstendig meningsløst at man da skal praktisere et regelverk beregnet på overbefolka deler av landet. ATV er forøvrig styggedom uansett - de lager spor. (Og forøvrig, at jeg brukte betegnelsen ferielandskap var nettopp fordi det er sånn distriktsnorge til tider fremstilles fra hovedstaden, det skal, spesielt ikke med dagens ubrukelig regjering, være mulig å bo der, men det skal omgjøres til et sted folk fra byene har hytte og alt av regler skal tilpasses denne gruppen. Og det er en lite bærekraftig utvikling på flere måter.)

Men hvor bor og dermed hvilken hverdag lever de fleste i departementene? Det er de som forbereder sakene i mengde betydelig flere enn 20 regjeringsmedlemmer, hvorav de færreste fra det kan kalle distrikt. Tilogmed i fylker som Nordland er det stor forskjell på opplevd hverdag i Bodø og små kommunene. Jeg har tilbrakt de siste ca 33 påskene i Lierne og i forhold til situasjonen for 10-15 år siden er det betraktelig mindre trafikk nå - i tillegg til betydelig lavere støynivå. Vi ser bare snøscooterene som kjører på løypa 397 meter fra hytta. Fristende å spørre hvor i Lierne, tross alt er det plass til både Vestfold fylke og Oslo innenfor kommunegrensa, så situasjonen kan variere. Den lengste turen jeg gikk i påska var Ingelsvatnet - Havdalsvatnet , videre langs sørøstsida av Blåfjelltoppene langs Klingervassklumpen til Blåmuren, med retur over fjellet mellom Blåfjelltoppene og Havdalsfjellet over Havdalsvatnet og mellom Løysmundklumpen og Storfjellet i strålende solskinn, og selv med bortimot en mil i scooterløyper så vi bare en snøscooter, og ingen spor utover den lovlige løypa. Men det er nå sikkert noen som trekker bredden av løypa litt ut her og der. Rasting er tillatt intill 30 m fra løypa i terreng og inntil 100 meter på vann når løypa er definert som isfiskeløype. Forøvrig: http://namdalsavisa.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=15395859&aviskode=NAM&targetUrl=https%253A%252F%252Fwww.namdalsavisa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttps%253A%252F%252Fwww.namdalsavisa.no%252Fartikkel%252Farticle15395859.ece https://www.t-a.no/nyheter/2016/02/08/Innbyggerne-reagerer-sterkt-%E2%80%93-De-sjikanerer-hele-bygda-12132812.ece

Så du mener at de som bor på steder der naturen allerede er borte er kompentente til å styre naturen som er igjen? Eller er målet at resten av Norge (dvs. alt utenfor Oslo) skal være urørt ferielandskap som skal bidra til rekreasjon for byboerne så de henter krefter for å fortsette å bo i byene? Kommunene er fratatt nok lokal handlingskraft, hvis dere vil påvirke "feriekommunene" er det bare å flytte dit og delta i valg. Tipper verdenssynet endres temmelig kjapt når man opplever hvordan Oslomakta herjer med distriktene. Skjermbildet under ble forøvrig funnet hos Lierne Snøskoterklubb i dag, legg merke til hva det står om skigåere - de bruker scooterløypene flittig, og er nok særdeles fornøyd med å slippe å bakse i løssnøen. (Og enda bedre, vi som fremdeles går utenom slipper tilogmed unna andre på ski, fordi de er i løypene.)

Dette er så absolutt viktig; en snøscooter som sitter fast er ikke noe å handtere om man er handikappet. (Skulle selv kjøre ned ved i påsken (jepp, jeg har tillatelse) og kjørte først et spor opp i vedfeltet for å komme greit til, snur scooteren og henger på kjelken, kommer 10 meter opp i bakken, topplaget brister og det er en meter sukkersnø under. Kom verken frem eller tilbak før etter et omfattende gravearbeid ispedd bruk av wirejekk. Vil tippe en person med dårlig rygg eller andre skavanker fort måtte ha gitt opp. På Svalbard er det vel mer eller mindre en uskreven regel at man aldri kjører alene utenfor bebyggelse. (Og det blir neppe mer bråk av to scootere fremfor en, snarere tvert i mot - en scooter som står fast er noe av det som bråker mest.) (Og et annet moment; hvorfor skulle en handikappet være nødt til å dra på tur alene, når vi som går på ski kan dra flere på tur...)

Reparasjonen min holdt ukesturen, men ikke mer (og det var strengt tatt målet siden muligheten for nye ski grytidlig første dag etter påske var minimal), og da hun kom tilbake var det tilsvarende skade på den andre. (Nå er det fullt mulig at noen som kan å bruke et sveiseapparat hadde hatt større sjanse, jeg vil tro at om man hadde fjernet en del av sålen og sveist hele stålkanten innover i 5 mm burde det holdt. For deretter å legge på p-tex i såret, men spørsmålet er jo igjen hvor lenge det holder.)

Min bedre halvdel oppdaget i påsken at stålkanten på et par 5-6 år gamle Åsnes Nansen hadde sprukket ca på midten og bakre del sto ca en cm ut fra skia, og skrådde innover til den lå på plass etter ca 10 min. Dette var jo uheldig. Casco grønn (polyueretanlim - i mangel av tokomponent) ble forsøkt og stålkanten var på plass, men etter neste tur var den ute igjen. Siden hun skulle ut på tur umiddelbart etter påske, før en eneste butikk åpnet, og ikke hadde særlig lyst til å verken ta mine noe lengre ski, treski eller gamle fjellski måtte jo dette løses. (I parentes bemerket ble nye bestilt, men kommer neppe før neste uke.) Så; løsningen var en ny runde med casco grønn, tuslet en tur bort i naustet og fant vinkelsliper og slipte en liten forsenking i kanten, fant sveiseapparatet (noen av oss har hytte i mangel av småbruk) og slo på en liten punktsveis akkurat i bruddet. Slipte ned så det så noenlunde jevnt ut. Denne så ut til å holde. Vel hjemme ble sålen også fikset med noe smeltegreier slik at sålen som fikk en liten "varmeskade" ble jevnet ut. Så nu er det spennende å se hvor lenge det holder. Rapport vil følge når hun er tilbake etter en uke på tur. Kjenner jeg er litt bekymret.

http://www.plusminusnoll.se/sv/produkter/vara-produkter/skal/minus-3l-pants Har brukt denne i 4 år nå, knapt slitt, er lagd av folk som vet hva de driver med. Store lommer på lår, store stikklommer og ei lita lomme i brysthøyde (passe til telefon for holdes varm). Utfordringen er at man bør ha ei lang jakke som dekker ned til det vanntette stoffet begynner. (Og at du ikke før den før i november...)