snilen

Det er ganske enkelt 2 ting som påvirker breens utvikling: 1: Nedbørmengden om vinteren 2: Temperaturen om sommeren Og mer er det ikke.

Takk for villedingen. Jo da, har vært på høyeste fjell i Vennesla også, og høyeste fjell i alle andre sørlandskommuner også. Så nå har jeg ikke planer om flere turer på Sørlandet. Sørlandske måsadotter - det er fal'i det Og hånda sitter fast igjen nå, og funker sånn stort sett.

Med ski på beina, vinden i ryggen, sola i ryggen, nedoverbakke og hjemlengsel kan man komme ganske langt på en dag

Snilens teorem: Sykkellykter virker ikke

Da treffer du den store regntiden, vil ikke anbefale mars og april. Det er også en liten regntid i november-desember. Men det går guidede turer der hele året, så du kommer da opp lell. Med de siste årenes klimaendringer er skillet mellom regntid og tørketid ikke så skarpt lenger. Var der i januar i fjor og hadde nedbør hver dag, en dag hadde vi dagsregn, ellers bare noen korte ettermiddagsbyger.

Både stortoppen, midttoppen og ikke minst vesttoppen er fine skitopper.

Med kart og kompass finner jeg som regel frem, selv om GPS også er noe jeg ønsker meg. Uten noe av dette utstyret kan det gå galt og jeg har lyst til å dele en selvopplevet historie med dere: For mange år siden var jeg med på en hyttetur i Vegårdshei. Terrenget her er knortete, usystematisk og med daler og knauser på kryss og tvers uten noe system. Etter kjøreturen skulle jeg strekke bena litt - bare opp på den lille åsen rett bakom hytta. Kart og kompass var ikke medbragt, og dette var før GPS og mobiltelefon var vanlig. Det var i november måned og mørket kom fort sigende på. På vei ned igjen surra jeg meg skikkelig bort, og klarte ikke å finne veien tilbake. Nå var gode råd dyre, og til slutt benyttet jeg meg av nødløsningen jeg hadde lært i speider'n - som kan benyttes når intet annet fører frem. Jeg begynte å gå nedover! Fant en bekk og fulgte denne nedover til jeg kom til en brusende elv. Her var bro over elven og et lite gårdsbruk. Jeg ringte på og et par eldre mennesker åpnet opp. Jeg fortalte hvor jeg skulle og spurte om hvor jeg var. Jo det var bare å gå over skauen der jeg kom fra, max en halvtime å gå. Nå var det nesten helt mørkt så dette var uaktuelt. Alternativet var å følge veien rundt, nærmere en mil å gå. Jeg gikk veien rundt, og kom vel tilbake, men kjerringa og de andre på hytta var temmelig engstelige da jeg kom tilbake såpass seint. Så i dette tilfellet funket i alle fall det gamle speidertrikset: Gå nedover - så finner du folk.

Jeg har også vært der på ski, men noen typisk skitopp er det vel ikke egentlig. Den gang da jeg var ung og sprek student gikk vi på godt føre en runde innom 4 studentkoier og en studentspeiderhytte. Ruta var Duddelibu(Selbuhøgda) - Selbukåten(midt mellom Vardebu og Vindsmyr) - Vennavolden(Nord for Vennafjellet) - Heinfjordstua(ved store Drakstsjøen) - Stallen(i østenden av store Drakstsjøen) og retur Duddelibu. de siste bakkene opp til Duddelibu ble som oftest tunge etter en slik tur. En gang jeg var ekstra sprek tok jeg også turen oppom 4-kommunerstoppen Hevilen.

Med rett utstyr kommer du nok opp renna. Den lille svingen ut på hylla når du forlater renna vil nok være et kritisk punkt, her var det en jernbøyle å holde seg i i 2001. Legger ved et par sommerbilder fra renna, begge er tatt fra øverst i renna, ett nedover renna og ett loddrett opp.

Jeg hadde en tillatelse for det siste intervallet 1500-1700, men var ikke på toppen før etter denne tiden. Taubanen slutter å gå 1700 og etter da er det fritt frem. Jeg hadde i tillegg en tillatelse for dagen etter 0900-1100 til meg selv og familien min, som jeg møtte ved bunnen av taubanen neste morgen. Overnattet på Altavista på ca 3200 moh, rakk dit før solnedgang. Det er sikkert en fordel å starte tidligere enn hva jeg gjorde, jeg kjørte buss rundt øya, startet vandringen ved 9-tiden og fikk sterk varme i ørken-partiet fra den første kraterkanten på drøye 2000 m og frem til der det begynner å bli bratt. Med start et par timer før kan man rekke siste gondol ned, men man kan ikke være sikker. Det skal ikke mye vind til før taubanen slutter å gå. Hvor mye tid man bruker på turen er selvsagt individuelt. Jeg hadde bestemt meg for ikke å stige mer enn 500 høydemeter/time og gikk ikke for hardt ut, men det røynet likevel på mot slutten må jeg innrømme. Jeg surra nok vekk en halvtime med å finne veien helt i starten, men med beskrivelsen som nå ligger inne på http://www.teideascension.tk/ i lomma bør det være greit å finne veien. Her er min turrapport fra www.wwv.no: Sea-to-summit (Skrevet av snilen 30.10.2004) Rapport: I påsken 2004 var det duket for noe jeg aldri har vært med på før - pakketur til syden. Målet var Tenerife, og en hel uke blir jo kjedelig på stranda, så det ble en tur til Teide. Etter en tur til Santa Cruz for å få de nødvendige papirer for topptur startet dagen med en lang busstur fra Los Christianos, rundt hele øya til Playa del socorro på nordsiden av Tenerife. Herfra startet vandringen oppover mot Teide. Jeg startet på stranda, fulgte vei opp til hovedveien, under denne og tok deretter av en stikkvei oppover en dal. Her gikk jeg mellom bananplantasjene. Veien ble smalere, endte i en sti som ble mindre og mindre, og til slutt måtte jeg sloss meg gjennom noe bjørnebærkratt noen meter før jeg kom opp til et hus i enden av en vei. Her krabbet jeg inn i bakgården, forsvant fort ut på veien til akkompagnement av en illsint bikkje og fulgte denne veien videre oppover. Etter dårlige erfaringer med kratt valgte jeg å ta til venstre på toppen av denne veien, skulle heller tatt til høyre og fulgt sti direkte opp til hovedveien langt oppe i lia. Det ble et par kilometer ekstra pga dette. Stien som gikk direkte opp til veien fant jeg igjen, denne så grei ut. Vandret langs bilvei i bratt terreng, men på tilnærmet flat vei siste stykket. Fra utsiktspunktet på veien(ca 500 moh) gikk turen oppover langs en rygg, først gjennom jordbruksland med potet-dyrkning med smal bilvei. Så et langt stykke langs traktorvei gjennom furuskog, stor tømmerdrift her oppe. Mange småveier til høyre og venstre, jeg holdt meg mest mulig oppe på åsryggen hele veien. Skogen strakk seg opp til nærmere 2000 meter. Kraterkanten på 2100 meter ble nådd etter 4,5 timer med sterk stigning hele veien, her er et lite kapell. Derfra bratt ned i det store krateret, og en lang ørkenvandring frem til Montana Blanca, der jeg møtte hovedstien. Gjennom det flate ørkenpartiet var det enkelte varder, men kronglet litt i litt buskas iblant. Opp til Montana Blanca går en nedlagt vei i slyng oppover, her er mulighet for å kutte noen svinger. Herfra er det jevt bratt opp mot toppen, men stien er vel tilpasset i terrenget og det er greit å gå. Altavista, fjellhytten ble passert, herfra og opp var det enkelte snøklatter. Et stykke lenger opp møtte jeg panorama-tråkket, fulgte det frem til toppen av taubanen, derfra rett opp til det lille toppkrateret. Etter 9 timer og tre kvarters vandring stod jeg på toppen, deretter bar det ned til Altavista, der kun nødkvarteret var åpent for overnatting. IKKE vann på hytta, men en seng og noen ulltepper reddet natten. Det siste stykket ned til hytta gikk meget sakte, tok den siste pausen bare 100 meter før hytta. Sliten er ikke riktig ordet, utmattet passer bedre, vesentlig pga av vannmangel. Tidlig neste morgen ruslet jeg ned til bunnen av taubanen og møtte resten av familien, som ble med opp på toppen på den late måten. Jeg gikk hele veien fra sjøen og opp uten forsyninger underveis, men jeg har lest om folk som har tatt denne bestigningen på ca. 6 timer i lett utstyr. Se http://www.teideascension.tk/ der det også finnes kart og bilder fra ruten. Kartet som finnes her er godt nok for å navigere seg frem. Turen anbefales for den som vil teste seg selv litt, det er en god dagsetappe. Skulle jeg komme med en anbefaling for andre må det være : Ta med godt med drikke, minst 5 liter, det finnes ikke vann underveis. Joggesko vil lette turen, fjellstøvler var ikke nødvendig. Fin natur, med unntak av de første 500 høydemeterne er man ute i fri natur på god sti eller traktorvei. Taubanen opp til toppen ser man ikke før man er nesten oppe. Til slutt en liten digresjon : Teide ligger i Afrika, ikke i Europa. At Tenerife tilhører Spania betyr ikke noe, da et land kan ligge i flere verdensdeler.

Synes det er litt rart at du ikke likte utsikten fra Teide. Det er jo nettopp ved å gå på et fjell som er så mye høyere enn de rundt omkring at man får vid utsikt. Går man på Galdhøpiggen ser man jo ikke særlig langt, fordi fjellet er omgitt av masse fjell som er nesten like høye i alle retninger. Nei stratovulkaner som Teide er fantastiske å gå på synes nå jeg. Ellers vil jeg anbefale å gå opp fra Playa del socorro på nordsiden av Tenerife, så får man med seg alle de 3718 høydemetrene. En fin naturopplevelse var det, gjennom en haug med klimasoner. Se mere info om ruta på http://www.teideascension.tk/ . Her på fjellforum er masse spreke folk, så det er bare å forsøke seg på denne motbakken, da er det godt å ligge å døse på stranden etterpå. Jeg brukte nesten 10 timer på turen, men et par spanjoler i kondomdress har gjort ruta på 6 timer, de har nok løpt endel.

Det er forskjell på skriftsprog og uttale også. For eksempel finner man på Sydmøre plasser som Langevåg og Larsnes, mens disse plassene konsekvent uttales Langevåhen og Larsneset. Jeg tror dette er ganske gjennomført på Sydmøre. Det er ikke greit å gjøre alle til laks

Agurktid på fjellforum ?

Her er noen soloppgangsbilder fra Røverstien på Løvøya ved Horten. Røverstien er en flere hundre meter lang, smal fjellhylle midt i et ca. 60 meter høyt loddrett stup som går rett i sjøen. Luftig, men forholdsvis lettgått, bare man finner veien inn på hylla.

Det er visst enda et par kommunetopper i Nordmarken kommer jeg på. Mørkreiåsen i Hole og et punkt sydvest på Vidvangshøgda i Bærum, i tillegg til Lunner,Jevnaker og Oslo. 5 kommunetopper totalt i Nordmarka, fordelt på 4 fylker.

Flott liste for den som er nordmarkist. For en kommunetoppsamler er kun Svarttjernshøgda,Bislingen og Kirkeberget interessante. Hvor mener du høyeste punkt på Bislingen er ? Kandidater er : 1:Trig.punktet rett ved fjellstua(690,68) 2:Navnløs knatt med ikke bekreftet høyde 200 m lenger vest (693 moh) 3:Venehaugene(Ikke bekreftet høyde) ca 1 km sydover(692,5 moh) Jeg holder en knapp på nr. 2, har du mere sikker informasjon om hvilken som er høyest? Jeg har benyttet detajkartet på Norgesglasset som kilde. Jeg slang innom alle stedene da jeg var der oppe, men det hadde vært greit å vite hvilket punkt som er høyest. Noen primærfaktor er det ikke å snakke om mellom disse haugene, hele fjellmassivet er over 675meters-koten.

Det er jo bare å gjøre det beste uta av situasjonen. Jeg ruslet en tur med Kebab(bikkja) på julaften. Da jeg gikk forbi Jesusbukta var jeg ganske god og varm i kroppen etter å ha gått over øya, så jeg tok likegodt et raskt sjøbad - helt på impulsen. Noen isbader er jeg ikke, men det var faktisk ganske deilig og forfriskende og slettes ikke avskrekkende kaldt. Noen fisket juletorsk, mens andre var utpå med kajakk. Nyt dagen som den er !

Dette ble veldig avansert synes jeg. Hvorfor ikke gjøre som molboen, som laget et hakk i båtripa når han fant en fin fiskeplass ?

Programmet er bare en appetittvekker, hun vil vel at flest mulig skal komme og betale for å høre foredragene sine, hun er jo sunnmøring

Som kommunetoppsamler synes jeg du bør få med deg kommunetoppene i Rogaland i tur-oversikten. Se www.wwv.no for oversikt over kommunetopper. Såvidt jeg kan se er det kun Bynuten i Sandnes du har med i din oversikt som er kommunetopp. Kommunetoppene i Rogaland har noe for enhver smak, her er både padleturer, barnevognturer,bæremeisturer og mere krevende turer i bratt og kronglete terreng. Lykke til videre !

Jeg samler også på vulkaner, her er noen tips : http://www.volcanolive.com/ http://www.vulkaner.no/ Ellers er det en interessant artikkel om en vulkan i Tanzania i illustrert vitenskap 17/2006

Skuterfolk forsøpler stillheten

Jeg må også innrømme at jeg har lyst på en tur til Beerenberg, men varmekjær som jeg er blir det litt feil å stikke av fra den korte perioden midt på året som noen kaller sommer her på fastlandet og reise et kaldt sted. Om mange vil reise går det vel an å samle sammen det utstyret en trenger og chartre et fly, å plaske i dagesvis med en seilbåt på åpent ishav tror jeg ikke nødvendigvis er drømmen for de fleste tinderanglere. Ellers må jeg innrømme at jeg har lyst til å komme tilbake til de virkelig aktive vulkanene i Syditalia, Stromboli er en plass jeg drømmer om.

Da har 2000-meters samlere fått et greit svar. Tror jeg skal starte å arrangere charterturer til Beerenberg Har leita litt for å finne ut om dette kan kalles kommunetopp og finner at administrativt sorterer Jan Mayen under Bodø. Men å si det er en del av Bodø kommune er vel kanskje ikke helt rett likevel ? I så fall er Beerenberg også fylkestopp i Nordland.

Vi har vært inne på diskusjonen i world wide wikings vedrørende nasjonstopper. Biland etc teller her ikke med. Vørterkaka(3630 moh) i Dronning maud land kan jo regnes som høyest i Norge om man fortsetter den linjen. Der tror jeg ikke det er mange som har vært ! Kanariøyene er en fullverdig del av Spania, så at Teide er Spanias høyeste fjell er vi ikke i tvil om. Spørsmålet blir om man regner Spania med til Europa eller Afrika i denne sammenhengen.