snilen

Interessant at Bobotov Kuk ikke er høyest i Montenegro. Hvilket fjell regnes som høyest offisielt ?

Fallvinder kan komme der man minst venter et. I Refvika på Måløy har man Stadthavet ut mot nord, men den skumleste vinden er fallvinder fra syd som kommer over fjellene. Tradisjonelle hus her er derfor bygget med en solid murvegg mot syd uten dører eller vinduer. Det sier seg selv at nærmest ethvert telt ville blåse i stykker her under de ekstreme vindforholdene som kan oppstå her.

Jeg hadde en tøff vinterbestigning av Ejer Bavnehøj i 2005, som da offisielt var Danmarks høyeste naturlige punkt. Ganske strevsomt, restauranten var stengt og det var en tung gressplen å forsere mellom parkeringsplassen og tårnet. Da toppen var nådd viste det seg at heisen i tårnet var ute av drift så jeg måtte gå trappene opp til toppen. Beinhardt! Måneden etter kom det melding fra Kort- og Matrikelstyrelsen om at de hadde finmålt seg frem til at Møllehøj nå var høyeste punkt i Danmark. Møllehøj ligger bakom låven på Ejer Bavnehøj, det skal ikke være så langt å gå. Som bakgrunnsinformasjon for din planlagte ekspedisjon vil jeg anbefale boken "Guide til det danske høyfjellet", en meget underholdende 350-siders bok av nordmannen Roger Pihl, ISBN 9788279810315. Her er rutebeskrivelser for alle 100-meterstopper i Danmark, samt anbefalinger for basecamps(les kroer) for de høyeste tindene. - og husk for sikkerhets skyld stegjern, det kan være rim på bakken om morgenen om du er uheldig

Ja det var faktisk en naturopplevelse! Holder man til i bygde-Norge er det klart man reagerer på en slik stim av mennesker og all teknikken oppe i fjellet. Referansepunktet mitt var en bråkete og forurenset kinesisk småby med 6,5 millioner innbyggere uten så mye som en liten haug å gå opp på. På Zugspitze var det frisk og klar luft, flott utsyn og pølser og øl av en kvalitet som også er vrient å oppdrive der jeg kom fra. Dessuten er jeg glad i å kjøre tog! Jeg fikk oppleve Bayern på sitt beste på flere områder denne dagen Å ja, Nederlands nasjonstopp er besteget etter samme prinsipp, på vei til Kina, så på den turen var det langt "hjem" i stedet for langt frem. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8605

Eller Zugspitze som det heter på lokalt sprog, Tysklands høyeste fjell, 2964 meter over havet. Utgangspunktet for turen var Ningbo i Kina der jeg hadde vært på jobb i drøye 3 uker. Turen startet med en 3-timers busstur til Shanghai, ny buss til flyplassen og 12 timers flytur til flyplassen utenfor Munchen. I Munchen var det 2 grader da jeg ankom på morgenkvisten, et skikkelig kuldesjokk etter 3 uker i 30 graders varme. Og enda skulle jeg noen tusen meter opp i løpet av dagen. Hvordan skulle dette gå med lite bekledning og enkle kinesiske spasersko? Turen var nemlig ikke planlagt før like før retur da jeg fant ut at jeg kunne stå over noen timer her nede så jeg fikk med meg en ny nasjonstopp. 40 minutter med tog til Hauptbahnhof, 1,5 time med regiontog til Garmisch-Partenkirchen. Her var det over på Zugspitzebahn, først et kvarters tid med vanlig tog innover dalen, så over på tannhjulsbane videre en time. Det gikk ikke fort, det meste av ruten gikk i 15 km/time. Som togentusiast hadde jeg virkelig sansen for denne toglinjen, jeg trodde vel egentlig at slike baner som snurrer seg rundt inni fjellet kun hørte til i skala H0. Øverste stasjon ligger 2600 moh og herfra var planen å spasere opp. Sesongens første nysnø var imidlertid allerede ankommet, så jeg tok den slappe varianten med taubane til toppen. 2 minutter så var jeg på topp-plattformen. Så etter 2 bussturer, 1 flytur, 4 togturer og en taubanetur var jeg nesten på toppen. For å komme bort til høyeste punktet var det en liten klyvetur på delvis snø og islagt berg. Likevel ikke noe problem med kinesiske spasersko, så lenge det var en wire å holde seg fast i. Det var et par vanskelige punkter på turen bort til toppen pga kulden og snøforholdene. Det første var en bom som markerte at passasjen var stengt. Ikke vrien å passere, men fryktet litt for at en tysk polizei skulle komme springende. Det andre var jernstigen opp mot topp-kronen. Med bare hender var det ingen fornøyelse å klyve opp her i minusgrader, men det gikk da på et vis. Ingen unødig somling opp her. Ettersom andre så at jeg fryktløst hadde neglisjert alle advarsler, var det flere som forsøkte seg bortetter. Noen sikret med isøks og gikk med sele som var sikret i wiren – det så nesten litt komisk ut. Bildene forteller det som fortelles skal om utsikt og værforhold. Jeg kom meg ned igjen til Garmisch-Partenkircken samme rute etter øl og pølser på toppen. En liten fottur med besiktigelse av skibakken ble det, samt en liten byvandring i Munchen for å se på livet under oktoberfestivalen mit lederhosen und ompamusik før jeg flakset hjem med siste fly på kvelden.

Enig med deg Dag. Fjelltopper med høy primærfaktor og/eller sekundærfaktor er ofte vel så fine som de med mange meter over havet. Jeg må innrømme at jeg kom bare til 31 på lista di, men så har jeg aldri vært på noen fjelltopp i Nordnorge. 6 av 100 topper er over 2000 meter på sekundærfaktor-lista ser jeg og 4 av 85 norske topper med primærfaktor >1000 meter er 2000-metere. http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_h%C3%B8yeste_fjell_etter_prim%C3%A6rfaktor . Det er de harde fakta Bruk av kun sekundærfaktor kan få noen merkelige utslag som f.eks at en knatt ute ved Frøya er på øvre halvdel av sekundærfaktorlista. Men det er sikkert fint der ute Som en kuriositet kan nevnes at Maldivenes høyeste "fjell" er 2,4 meter høyt men kommer veldig høyt opp på verdensrankingen når det gjelder sekundærfaktor.

71 grader nord blir mer ekstremt for hver gang, de kunne normalisere programmet litt synes jeg. I konkurransene i den siste episoden fremstår programlederen som en sadist - står der og gliser mens utslitte deltagere tvinges ut i iskaldt vann - helt meningsløst. Å se programmer om folk på tur spennende steder er god underholdning, men ekstreme konkurranser og alt fokuset på intriger og hjemsendelse av personer kunne de bruke mindre tid på. Dette er et norsk konsept og de står fritt til å justere underveis, i motsetning til utenlansk-baserte realityserier der man kjøper konseptet fra utlandet.

Jeg var en tur oppe på Nupsegga i elendig vær for et års tid siden, men så er ikke jeg som de 99% andre her inne heller da http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=2678&KommuneId=141 På vei opp kløv jeg ryggen opp til topps nord for Nupsfonn. Litt småekkel klyving under fuktige forhold, men helt sikkert greit på tørt føre, dog kanskje ikke for bikkja. Gikk fonna tilbake, betydelig enklere. Vannføringen var da såpass stor at å krysse elven var uaktuelt. Forøvrig ser det ut til å være en spennende rute.

Flotte bilder! Området ser flott ut, er det noen kommunetopper der ?

Har observert elg, rein og muskus i tilsvarende høyde på en og samme kjøretur på den berømte Snøheimveien. Elgen overrasket meg mest. har inntrykk av at elgen er over alt for tiden, både vestpå og langt opp i sameland.

Takk for tipset, da fikk jeg sett siste episode her i Kina. Litt uvirkelig med snø og is og kulde her jeg er på 3. uken i drøye 30 graders varme.

Sett fra en kinesisk storby blir dette en umåtelig liten bagatell i hverdagen som ikke er verdt å diskutere

Inskripsjonen på steinen lyder omtrent slik oversatt til norsk: Myndighetene har sjekket høyden av Gulfjellet ved Lotustoppen, høyeste punkt er 1864,8 meter. Oppmålingsvesenet har også kontrollert høyden i april 2007. Steinen er satt opp av de lokale myndighetene. Er du ikke helt stø i kinesisk Nils ? Man kan nesten lure litt hvorfor de satte opp en slik stein i 2007, ettersom denne toppen har vært avstengt siden 2005 og ikke planlagt åpnet igjen før tidligst 2012. Toppen er avsperret av miljøhensyn sies det, men jeg tror nå helst det har med sikkerhet å gjøre. Det var bratt og luftig nær toppen, passasjene er smale og jeg ser for meg at det kan bli endel ulykker med et slikt menneskemylder her oppe, tross flott tilrettelegging. Reisetiden til stedet er betydelig redusert for et stort antall mennesker etter mye veibygging her de siste årene, noe som gjør fjellet lettere tilgjengelig for hordene. Det går 4 store taubaner opp på fjellet fra forskjellige utgangspunkt, de starter ved daggry og går til solen går ned. man vinner 700-1000 høydemeter med disse banene.

Om noen tror at denne turrapporten handler om en tur til Bergens høyeste fjell så tar de feil. Hvor mange lurte jeg med denne overskriften? Oppholdsstedet er for tiden i Kina og midthøstfesten åpnet for en langhelg. En fem minutter lang beslutningsprosess fikk meg til å hive meg på en pakketur til Huang Shan, et mye besøkt kinesisk turistmål, jeg vil kalle det Kinas svar på Gaustatoppen. Høyden over havet er omtrent den samme, mens brattheten godt kan sammenlignes med mer alpine topper. Huang Shan har stått på Unescos verdensarvliste siden 1970.Huang Shan befinner seg ca 300 km vest-sydvest fra Shanghai, helt syd i Anhui-provinsen. Toppen krevet en alpin start med vekking klokken 0400 i håp om å få bli med første avgang meden av taubanene opp på fjellet. Fjellet er svært takkete med i alt 77 topper, og jeg var da oppom noen av dem. Jeg forlot resten av følget som kun besto av kinesere ved foten av taubanen, jeg ville ha litt motbakkegåing til avveksling fra det flate landskapet jeg ellers oppholder meg i for tiden.. Det ble en runde på ca 20 kilometer på steintrapper med noen få flate partier underveis. Stor grad av tilrettelegging kan man si, men jeg vil si at det var svært pent utført, her ligger det noen tusen timer med steinarbeid bak. Men unntakav de lavere partiene var det tåke hele veien, noe som er temmelig vanlig på dette fjellet. Jeg har studert en del bilder herfra og med unntak av noen vinterbilder med sne er det skyer som kommer og går hele tiden på bildene. Det midterste partiet mellom toppen av 2 taubaner var uhyre befolket, mens stiene som gikk opp langs taubanene var mer fremkommelige med tanke på menneskemylder. Atfolk har lyst til å komme opp i denne fantastiske naturen skjønner jeg godt, når man vet at de fleste turistene her kommer fra store bråkete kinesiske storbyer. Fjellene er av en alpin karakter og ville ha vært en skikkelig klatretur hadde det ikke vært for all tilretteleggingen med steintrapper, steinbroer over dype kløfter, innhugde trappetrinn, hull gjennom steimblokker som sperrer osv. Det var ingen aktivitet med fjellklatring i området, noe det absolutt er mulighet for, men det er muligens regler på bruk av områdettilden type aktivitet. Jeg kom meg selvsagt opp på det høyeste punktet, Lotusblomst-toppen på 1864,8 meter over havet. Toppen er fylkestopp eller rettere sagt provinstopp i Anhui-provinsen som har 65 millioner innbyggere. Adkomsten til toppen er stengt en kilometer fratopp-punktet med et ekkelt metallgjerde som så litt vrient ut å omgå, men noen små sedler i lomma på en mann med nøkkel til porten løste problemet. Flott å komme til topps og flott å komme vekk fra menneskemylderet for en skakket stund. Etter 7 timer, 20 kilometer vesentlig i trapper, minst 1500 høydemeter opp og ned kom jeg ned til bunnen av den andre taubanen på sydsiden av fjellet. Resten av følget som hadde tatt taubane både opp og ned kom en drøy halvtime etter. På vei til hotellet ble det et lite besøk på en slags legemiddelfabrikk, der vi fikk smake ferskpresset slangeserum. Slangen ble båret inn, en autorisert slangeklemmer klemte serumet ut av hodet på slangen, før den ble båret ut i et bur før neste seanse. Serumet ble ristet opp med litt sprit og servert som små drammer til forsamlingen. Maksimum 5 minutter fra serumet var i slangen til det var nede i halsen min. En noe spesiell toppdram litt forsinket, og det smakte faktisk ikke så verst. Dette var aperitiffen før dagens middag.. 3-dagersturen med guidet busstur, inngangspenger til nasjonalparken, 2 netter på hotell, alle måltider og inngang på diverse andre attraksjoner kostet ca 750 kr, betydelig mindre enn hva det ville kostet å bli igjen på forretningshotellet i byen. En artig opplevelse var det også å få være med på en slik helkinesisk chartertur med buss. Helt klart noe utenom det vanlige for en nordmann som ofte har fjellet for seg selv. Alle de andre stoppene med besøk på templer og slikt her og der var noe jeg bare måtte ta med på kjøpet når jeg heiv meg med på en slik pakketur. Et virkelig spektakulært fjell var det, selv om jeg ikke så så mye i tåka.

Klippe plenen går greit - det er nå en mannegreie. Men mere huslige plikter sliter jeg med, har bare de 2 tradisjonelle mannepliktene med å skifte lyspærer og sikringer som er mine. Det er lyspærene som er problemet, automatsikringer har jeg anskaffet for lengst. Jeg kan derimot sitte lenge og studere kart og rutebeskrivelser for turer jeg drømmer om - mens lyspærene ryker en etter en. Og skulle det passe med tid og vær for en tur får lyspærer være lyspærer - bare jeg finner frem i turutstyret

Et skudd i mørke: Møns klint i Danmark ?

Kan ikke helt skjønne at å tøye seg slik kan være sunt for kroppen. Når kroppensier fra og det begynner å gjøre vondt her og der er det en mening med et slikt signal. Her er en kne-ødeleggende konkurranse vil jeg påstå: http://climbathon.sabahtourism.com/2008/main.php?page=2 En ting er 2100 høydemeter opp, men å springe ned igjen på tid kan ikke være godt for kroppen. De som gjør det skarpest her er nok folk som er svært lette i kroppen og ikke tåler mer enn laber bris på toppen ellers blåser de avgårde med vinden

Værstasjonen på toppen av Fuji er helt grusom. Fullt av søppel og skrot bakom, tragisk for en av verdens mest kjente nasjonstopper.

Dette er en tur jeg har virkelig lyst på. Helt ideelt ville være å gå videre østover til Jetnamsklumpen og videre inn til veien som kommer opp på svenskesiden. Det er bare et logistikkproblem, med transport tilbake til bilen på feil side av fjellet. Tviler på at deter særlig mye rutegående i dette området, men haiking kan kansje være en mulighet om det finnes andre i området da.....

Breer kan være et hinder for trygg ferdsel med sine skjulte sprekker. Dessuten har slike isklumper oppe i fjellet en stygg tendens til å suge til seg drittvær. På den annen side kan breer være med å hjelpe folk både opp og ned. En bre som er under svært rask tilbakegang er Stanleybreen - Afrikas største og jeg vil si eneste ordentlige bre. Jeg har noen 100 år gamle bilder som viser breene den gangen, nesten ikke til å kjenne igjen nå. Da jeg var der i 2005 var det litt kinkig å komme seg fra breen og opp den første bratte kneika til til Mt Margherita, men noen fast tau hjalp godt. Siste rapport fra området er at nå er det satt opp en stige der for at folk skal komme opp uten all verdens sikringsutstyr og klatreferdigheter. På de 100 år gamle bildene stikker toppen bare såvidt opp av breen. Så man kan jo formulere det slik at breenes tilbaketrekking skaper nye utfordringer. Det viktigste aspektet med breer som forsvinner er nok likevel at vannforsyningen trues. Neppe det store problemet i kalde og våte Norge, men helt klart et problem i tørrere områder i Afrika, Chile, India osv. Om noen får litt vanskeligheter med åkomme opp på en fjelltopp er jo ingen katastrofe eller hva ??

Jeg var med på en kommersiell tur i fjor. Fin tur og veldig sosialt. Litt kjedelig var det å være såpass lenge i samme området og gå de samme bakkene opp og ned flere ganger. Mere interessant å akklimatisere på et annet fjell i nærheten, det er helt klart. Rimelig kommersielt er deg også rundt Aconcagua om man plages med slikt. Maipu skal visst være et flott fjell for akklimatisering sies det, uten at jeg har vært der selv. Uansett bør dere ikke spare på akklimatiseringsdager, grådig kjipt å reise såpass langt og bruke såpass mye tid og penger og penger om man må gi seg noen hundre meter under toppen. Jeg fikk karet meg opp men hadde ikke særlig mye gå på.

En fin opplevelse å sige forbi her med hurtigruten på nært hold. Stedet annonseres som en severdighet på opptil flere sprog

Jeg samler på steder jeg har drukket Guinness i forbindelse med en fjelltur Et assortert utvalg: Dublin(etter Carrauntoohil) Hiroshima(før tur til Fuji) Jinja(etter tur i Rwenzori) I Borneos regnskog(etter Kinabalu) Naturopplevelse? Ja da, i alle fall et par av stedene der serveringsstedet var ute i naturen i tropisk miljø. Dette var dagens avsporing av avsporingen.

Jeg synes det var en grei brannfakkel Dag-G. Jeg oppfatter deg ikke slik at du definerer hva som er fasit for korrekt friluftsliv, men du tillater deg å pirke litt på 2000metersamlere og andre toppomane. Det har blitt mye fokus på smådetaljer og raids om topper og humper over 2000 moh på dette forum. Men nåde den som sier noe negativt om 2000metere, jeg har da fått pepper selv også. Det er jo bare å skrive rapporter fra egne turer, så vi får litt variasjon i turrapportene.

Jostein Åsen, en av førerne i Norgesguidene, har godt over 100 turer til topps. Eksakt antall vet jeg ikke.