Trango

Det er nok ingen merket sti som går direkte. Du må uansett krysse Åsta. Hvis du ikke vil bade så må du ned til Bjønnåsen for å finne bro. Det finnes et utall med stier i området men få av dem er merket. Jeg har fartet rundt der siden jeg var en liten gutt. Har faktisk aldri vært på Halgutusveen. Ligger i feil kommune utfra jaktkortet serru. Men turen er grei hvis du går langs vei fram til Bringbusetra og tar stien opp til Halgutusveen derfra. Alternativt hvis man klarer å krysse Åsta og Øyongsåa og deretter krysser veien gjennom hyttefeltet ved Stalsbergslia og kommer seg bort til området ved Godbakktjennet, så kommer du på stien som går videre ned til Halgutusveen. Men som sagt er det en drøss med stier og noen veier i området så da vil jeg anbefale gode kart og kompass hvis du ikke er lokalkjent.

Alltid ha ekstra lisser i sekken. Det er eit problem eg har opplevd med samtlige fjellstøvlar og skistøvlar, så det er nok ikkje noko særfenomen for bestemte modellar.

Jeg skulle engang lakkere en bil som hadde stått parkert under ei bjørk i lengre tid. Jeg klarte ikke å få rengjort den med tynner en gang. Zalo fikset biffen. Jeg bruker ikke Zalo i håret hvis jeg ikke vil at det skal kjennes ut som halm.

Jeg har det siste året fått testet Alfa Hjerkinn. Ypperlig sko for oss som har høy rist og brede "vadeføtter" De krevde i motsetning til mine Alfa Walk King litt inngåing før de ble helt komfortable. Hjerkinn er høye så jeg bruker de helst i skogs, -myrterreng der det kan være litt vått. Ellers så synes jeg de andre er litt mer hendige. Men til sitt bruk har jeg nesten bare godord om Hjerkinn. Eneste jeg faktisk har å utsette på de er at de forholdsvis fort gnager over lissene i låsehempen. Er det forresten noen her som har noen tips vedr. det problemet? De fleste jeg har snakket med som bruker disse skoene har opplevd det samme.

Som regel er det vel muligheter for å feste på noen ekstra remmer på de fleste sekker vel? Jeg bruker som regel et helt enkelt underlag i et slags skumplastmateriale. Fester det på undersiden av sekken. I tilfelle regn passer jeg selvfølgelig på at enden vender nedover. Er det rundt null slik at man risikerer at fuktighet kommer inn og senere fryser så har jeg oftest med meg et par engangs badehetter som jeg trer på tverrendene.

Off Djunglegel har jeg gode erfaringer med. Som sagt så lukter den ikke så ille heller. Jeg har brukt den som erstatning for etterbarberingsvann faktisk. Jeg var på fisketur og ble bedt på fest av noen lokale skjønnheter.

Da kommer jeg med en reiseskildring. Ble litt lang men håper der bærer over med meg. Elbrus 6/6 – 17/6 -09 Dag 1. Det var 15 forventningsfulle fjellfanter som samlet seg på Gardermoen grytidlig denne lørdagen. Endelig etter flere måneders venting sto eventyret for døra. I tillegg til turleder Aleks så var det fem av oss som hadde vært med på Kilimanjaro året før. De øvrige var fra litt rundt omkring. Mest romsdølinger. Samt en halvsvenske. Flyturen til Moskva gikk fort unna og etter litt veksling, spising og venting var vi på et nytt fly på tur videre ned til Mineralnye Vody. Her ventet vår ukrainske (!) giude Igor på oss. Med buss bar det så videre på en 4 timers tur inn til hjertet av Kaukasus. En stopp på en snodig kro med rar musikk og god mat (med dill! Noe vi skulle bli godt vant til på turen.) ble det tid til. Vel framme på hotellet var det blitt sein kveld og vi gikk tidlig til sengs. Dag 2. Etter en god frokost (med dill) fikk vi kort litt info om hva dagen og dagene skulle bringe. Denne dagen skulle vi ta en akklimatiseringstur opp til Mt. Cheget som ligger rett bak landsbyen vi bodde i (med samme navn) Et heller rufsete terreng med ditto vegetasjon nede i dalen gjorde at vi brukte stolheiser opp ca 1000 høydemeter. Derfra ruslet vi en rolig tur opp på fjellet til en topp på rundt 3500 moh. Her ligger det snø, men den er fast og fin å gå på. De som har med seg ski sikler fælt på noen snørenner som går ned i dalen. Det er dessverre litt skyer og tåke så vi får ikke glede av utsikten helt opp til Elbrusmassivet på andre siden av dalen. Lunch inntas på en kafeteria ved en mellomstasjon for heisene. Her får førstemann føling med hodepinen. Men vi vet fra Kili at vedkommende kommer til å stå han av og kommer seg til topps. Kvelden ble benyttet til å gjøre seg litt kjent i Cheget, noe som var fort gjort. Mer informasjon ble sugd ut av guider og de som hadde erfaring med høyder fra før av. Undertegnede fant sammen med noen av de andre et sted der man kunne smake på den lokale vodkaen. Men også i dag ble det tidlig kvelden. Dag 3. I dag skulle vi etter frokost reise med buss noen kilometer ned i dalen og inn i en sidedal. Dette var i et militært område inn mot grensa til Georgia. Men passeringen av et par kontrollposter gikk greit og vi parkerte ved et anlegg ingen helt forsto hva var. Oppover lia bar det. Ganske snart kom vi opp i ei snørenne. Her hadde det gått et eller flere ras i løpet av vinteren så snøen var steinhard med et tynt løsere lag på toppen. Litt lenger opp kom vi opp på siden av et imponerende brefall. Vi var nå inne i Adyl Su dalen. Litt lenger inne i dalen stanset vi ved foten av et enda mer imponerende brefall på samme breen. Vi befant oss på drøye 3000 moh. med stupbratte tinder på opp mot 4500 m rundt oss på alle kanter. Et vanvittig skue! Og været var det beste vi hadde på hele turen. Nedturen gikk fort. Jeg og et par andre som ikke greier å gå så fort i nedoverbakke rumpeslushet ned snørenna. 700 høydemeter på 5-6 minutter. Var noe annet enn akebakken på barneskolen det. Vel nede måtte vi gå noen km langs veien nedover i dalen igjen da bussen som skulle hente oss ikke fikk lov til å kjøre innover. Vi kunne et par steder se artillerikanoner som nok var rettet mot Georgia. Nok en påminnelse om at vi egentlig var temmelig nær et konfliktområde. Vi stoppet på en slags kro for lunch. Her kom etterhvert også bussen vår. Kvelden forløp rolig med en ettermiddagslur før middag og et lite barbesøk på kvelden. Dag 4. I dag skal vi endelig opp på selve Elbrus. Etter frokost så ble det tid til litt handling av snacks og vann og andre nødvendigheter, samt at noen trengte noe utstyr. Vi kjørte en kort strekning opp til landsbyen Azau. Herfra går det gondolbaner opp på fjellet. Kjekt da vi hadde med oss anseelige mengder av utstyr. Gondolene var av helt nyere dato. Positiv overraskelse. Men ved mellomstasjonen var det slutt på gleden. Stengt videre opp pga reparasjon. Men vi kunne bære alt pargaset bort til den gamle gondolheisen videre oppover. Gammel var ordet! Sikkert fra før Napoleonskrigene var et tips. Vi ble stappet inn sammen med elever fra et bokseakademi og oppover bar det til allsang med Fairytale. Ved endestasjonen så ble vi fraktet det siste stykket opp med det jeg vil kalle tråkkemaskiner. Nå var vi ved de berømte Barrels hvor vi skulle sove. En litt rar følelse og endelig være her etter å ha sett bilder og lest og drømt om dette stedet i mange år. Men nå hadde vi «jukset» oss helt opp til 3700 moh. Derfor skulle vi etter lunch fortsette til fots opp til Priut på ca 4200. Nå var det blitt litt surt og kaldt så pausen oppe ved Priut ble litt kortere enn planlagt. Nå fikk skifolka våre endelig prøvd seg også. 5 minutter ned til Barrels, mens vi andre brukte 1-2 timer. Kvelden gikk med til sjekking av utstyr og ulike former for spill inne i tønnene. Dag 5. Denne natta har noen hatt påminnelser om at vi begynner å komme høyt. Men det går forbausende bra. Frokosten er bedre enn noensinne. Selv om dill fremdeles er framtredende til alle måltider virker det som om maten blir bedre jo høyere vi kommer. All ære til Maria (eller var det Marian?) som er kokka vår på fjellet. Hun duller og steller med oss som ei bestemor. I dag går vi opp til Pasthukov Rocks. Det er kraftig vind så vi stanser der steinene begynner på ca 4600 moh. Ny høyderekord for ganske mange av oss faktisk. Det blir snakka om mangt og meget mens vi setter til livs russisk sjokolade og drikker det vi orker. Noen andre nordmenn er oppe på toppstøt i dag. Det ser ut til å blåse enda hardere oppe på fjellet og vi snakker med noen russere som har snudd av den grunn ved inngangen til sadelen mellom de to toppene. Vel nede igjen er det bare å slappe av etter lunch. De andre nordmennene kommer ned igjen. De har klart det selv om de har slitt fælt. Middagen er sen og folket går til sengs rett etterpå. Dag 6. I dag har halvsvensken vår bursdag. Han blir vekket til bursdagssang og bursdagskake. Kaken besto av 35 marsmallows som var dandert på et stegjern. Etter frokost pakket vi bagasjen for nå skulle vi flytte opp til containerhyttene ved Priut. Først ble det tid til litt trening på utglidning og bruk av isøks i en bratt helling nedenfor dassene...! Tråkkemaskinene kom og jammen var det ikke plass til oss også. Begynner allerede å bli lei av å gå den samme bakken gang på gang. Vel installert på det nye «hotellet» så gikk vi på nytt opp til Pasthukov Rocks. Nå skulle vi gå til isfeltet på oversiden for å trene på bruk av stegjern. Været var betraktelig bedre, men selve Elbrustoppene var skjult i skyer. Et par følte seg litt sjabre så de ventet ved toppen av steinene mens vi andre «tvang» guide Igor til å ta oss med såpass høyt at vi tangerte høyden på Mt. Blanch. Resten av kvelden forløper som normalt. For andre natt på rad så er det sterk vind. Det uler i bardunene som holder hyttene på plass og nattlige dobesøk gjøres tryggest to og to. Dag 7. Dagen i dag er hviledag før toppstøtet. Det merkes i gruppa at nå er det alvor. Folk er spente. Spesielt de som ikke har vært med på noe lignende før. Vi som har vært det er heller bare stille. Vi forbereder vel oss på det vi vet kommer til å bli slitsomt og relativt ufyselig. Men vi gleder oss! Alle er i relativt god form. Været er et usikkerhetsmoment. Løyer vinden? Blir det kaldt? Etter en slapp dag med div. forberedelser går vi tidlig til ro. Dag 8. Toppstøt!! De fleste har sovet dårlig. Tidlig på natta så løyet vinden. Men en times tid før vi skulle opp og avgårde startet den igjen. Da vi tørner ut i 4-tida ser vi også at det har begynnt å snø kraftig. Under frokosten så fjerner turleder Aleks all tvil om det blir toppstøt. «Juhu! Her skulle vi vært dere! Detta blir gøy!!» Heldigvis er det ikke så kaldt. Vi blir frakta opp til 4600 moh. med tråkkemaskin. Det blåser og snør fremdeles. Ettersom vi sakte beveger oss oppover isfeltet og nærmer oss traversen inn i sadelen begynner det å lysne. Det snør litt mindre også, men vinden er der. Inne i traversen får vi vinden rett i fleisen. Det er tungt og kaldt. Rimet legger seg i tykke lag på klær og utstyr. Skjegg og barter blir hvite. Vi sjekker jevnlig hverandre for frostskader og at utstyr er på plass og alle har det bra. Det er snødrev og tett tåke/frostdis så sikten er bare noen få meter. Det er ikke snakk om å splitte gruppa. To av guidene våre mangler. En måtte hjelpe ei anna gruppe ut av området da russiske militære har slått jernring rundt hele Kaukasusområdet. Vi vet ikke helt men det går rykter om noen uroligheter i nærheten. En annen guide fikk skikkelig høydesyke og måtte returnere ned med tråkkemaskina. Kanskje en idè å akklimatisere selv om du er guide også? Inne i sadelen på ca 5300 m. tar vi en liten pause. Fortsatt er alle i rimelig god stand. Vi er slitne, men forholdene er ikke gode. Hadde det vært kaldere så hadde vi nok ikke kunnet prøvd oss i dag. I bratthenget opp mot topplatået binder vi oss inn i tau. Mest fordi med den sikten som er så vil vi «miste» folk hvis noen skulle skli ut. Vi ville få problemer med å finne de igjen. Og det er under slike forhold at de fleste omkommer på Elbrus. Folk på villstrå som går feil og havner utfor stup etc. Oppe på platået legger vi igjen sekker og går det siste stykket mot toppen. Nå er noen merkbart nær tomme for krefter. Et par tilfeller av spying rett før toppen finner sted. Undertegnede er mer sliten enn på Kilimanjaro. Men litt trening i vinter har medført at pulsen går kjappere ned når jeg stanser opp. Så er vi der!! Toppen!! Alle 15 kom opp samtidig. Sikten er null så dessverre får vi ikke oppleve panoramaet over Kaukasus. Men gratulasjonsklemmer og noen tårer tar vi oss tid til uansett. Dette er utrolig sterkt gjort med ei så stor gruppe under de forholdene som er. Til og med Igor som nok har syntes at vi har vært litt daffe tidligere på turen er synlig stolt og glad. Dette er jo en liten fjær i hatten for ham også. Så er det tid for det vanskeligste. Å holde fokuset på nedstigningen. Vi bruker tau ned henget nå også. Til alt overmål har vinden snudd så vi får den midt i trynet nå også. Noen er såpass svimle at de blir leid i bånd ned igjen. Hehe Det blir varmere lenger nede. Etter traversen så forlater skipatruljen oss fotsoldatene. Jeg tråkker i en liten bresprekk og gjør turens flotteste salto. Bare fordi jeg gikk i sporene til de andre for å unngå nettopp; bresprekker som var merket rett ved siden av. Nesten nede ved hyttene så oppdager jeg at det ene stegjernet mitt ligger ca 150 høydemeter lenger opp i bakken... Den turen opp igjen var det hardeste jeg gjorde disse dagene. Jeg overveide nøye hvor mye de egentlig var verdt akkurat da. Det var en sliten gjeng som var samlet til mat. Men fornøyde var vi! Et par flasker vin ble delt til middagen. Og jeg tror alle sov godt den natta. Dag 9. På morgenen kunne vi se at det hadde snødd kraftig om natta. Hadde ikke vært mulig med toppstøt i dag. Og dagen før var vi antagelig de eneste på toppen. Litt flaks skal man ha. Etter frokost så pakket vi utstyret og ble fraktet nedover med de etterhvert så kjære tråkkemaskinene. Fra Barrels og ned til heisene så dukket det jammen meg opp en øl til hver av oss også. Det smakte ikke ille, selv for en som ikke liker øl så godt som meg. Lenger nedover så var været betraktelig bedre og det var masser av folk som dro oppover på fjellet på søndagstur. Vel nede i Azau igjen tok vi farvel med kokka Maria og gav henne en velfortjent påskjønnelse. Vi dro ned til hotellet i Cheget og inntok etterhvert en lunch som nok går over i historiebøkene som en av de heftigste noensinne. Etterfulgt av en heidundrende badstufest og middag var det en sliten gjeng som gikk til køys den kvelden. Dag 10, 11 og 12 Etter en god natts søvn dro vi dagen etter til Pyatigorsk. En liten russisk by med 700.000 innbyggere. Der shoppet vi litt, spiste godt og tok en ny fest på kvelden. Dagen etter fløy vi opp til Moskva igjen og hadde en heller grei tur på byen der. En fantastisk restaurant etterfulgt av en nattklubb stort sett fyllt med silikon i flott innpakning. Folk kunne ikke fatte hvorfor vi hadde med oss damer dit.... mens noen dro på hotellet igjen i 4-5 tida havnet andre på en illegal homseklubb av alle steder. Siste dagen hadde vi sightseeing i Moskva før vi satte oss på flyet hjem til Norge. En absolutt fantastisk tur som jeg er glad jeg fikk oppleve. En herlig gjeng var det.

Innenfor området du nevner så finnes det jo utallige muligheter. Hedmarksvidda kan være en mulighet. Gjerne i retning Øyer/Ringebu hvis du ønsker litt mer fjell enn områdene nord i Ringsaker og Hamar kan by på. Gausdal Vestfjell er et veldig flott område. Femundsmarka er jo kjent nok. Mtp. fisking så er jo hele Engerdal en perle. Og det finnes godt med fjell om enn ikke så alpine i hele kommunen. I Valdres er det flust med fjell og fiskemuligheter. Men det er mange flere områder også.

Spørs om jeg skal prøve å få tid til Visbreatinden en gang i sommer. Så fristende ut der jeg satt på "Kirketaket" og kikket opp på toppene rundt. Jeg har tinderanglet alt for lite i Jotunheimen så langt. Med skam og melde var Kyrkja min første 2000 meter i Jotunheimen. (rødme) Som en gryende 7-Summits samler så går ikke slikt an. Og det er jo komfortabelt å ha det godt og varmt på topper også. Selv om det kan bli for mye av det gode, også her i det kalde nord. Husker en gang jeg var på Sølen. På toppen var det 30 grader og ikke antydning til drag i lufta. Det var faktisk så du nesten brant hendene under den lille klyvinga som er de siste meterne.

Var dette på søndagen? I så fall satt jeg på samme tidspunkt på toppen av Kyrkja og fulgte muligens den samme reinsflokken som dere så. Var kanskje opp mot 50 dyr og de beveget seg langs Kyrkjeakslo i retning Leirvassbu. Var hvertfall en fantatstisk dag i fjellet. Kanskje litt varmt for min del men... Som du sier så var snøen fin å gå på bare man var litt forsiktig inne ved kantene og der snølaget var veldig tynt. Var også et par steder på nedturen der det var litt isete under slushlaget oppå. Men likevel kjempeforhold.

Å bruke mindre enn 6 dager for å nå toppen av Kilimanjaro kan være et sjangsespill. Akklimatisering er veldig induviduelt. For noen går det greit på 3-4 dager. For andre så er 7-8 dager en stor nok utfordring. Hvis du takler høyder bra og bestiger Kili i løpet av 3-4 dager så er det bra. Men det er ikke et mål i seg selv. Symbolverdien overgår det meste.

Serviceinnstillingen i Afrika er en smule annerledes enn i Russland. Derfor tror jeg det er tryggere og enklere å arrangere opplegg uten norsk guide på Kili enn på Elbrus. Men det er klart at det er avhengig av hvilke lokale operatører du bruker og Hvor godt samarbeidet fungerer mellom de ulike parter.

Har Eco med norsk guide eller bare formidler de guider der nede? Ellers så vet jeg at de fleste operatører faktisk ikke tjener penger. Kanskje Hvitserk beregner litt fortjeneste for det de driver med..? Bortsett fra Eco så synes jeg ikke forskjellene er så veldig store egentlig.

Reinskinn lagt oppå et lag med bar hvis det er tilgjengelig er helt ypperlig. Bruker det på vinterturer da jeg har pulk med. Et reinskinn er ikke så mye tyngre enn et godt liggeunderlag, men tåler absolutt sammenligning med det meste.

Har personlig erfaring og kjennskap til Gamme. Er meget fornøyd med oppleggene hans. På turen til Elbrus nå kom alle 15 opp på samme tid selv om været var ufyselig. Det er en sterk prestasjon med en såvidt stor gruppe. De som reiser med Gamme har nok en noe lavere snittalder enn mange av de andre operatørene. Snittalderen nå sist lå vel på rundt 30-35 tipper jeg. Det tror jeg kommer av måten turene markedsføres på. Det går for det meste via bekjentskaper. Uten at deltagere blir håndplukket. Min erfaring er at Gamme er flink til å skape dynamiske turlag med god stemning. Det er viktig.

På tursidene på Gamme.no finner du en temmelig god beskrivelse av Whiskeyroute på Kilimanjaro. Når det gjelder tips så synes jeg det er greit å betale godt. Vi gav vel rundt 5-6 dollar dagen til bærerne og noe mer til guider og kokker. De fortjener det uansett. Ikke sikker på hvor mye dette utgjør i % av totalen. De virket hvertfall fornøyde. Det kan også være lurt å gi tips direkte til de som skal ha det for å forsikre seg om at alle får det som du har tenkt.

Jeg kjøper noe som heter noe sånt som Jungle Gel, tror jeg. Fåes på dagligvarer i Norge. Det funker hvertfall greit på knott. Myggen har alltid skydd meg som pesten, så jeg kan ikke si hvor effektivt middelet er i den forbindelse. (Får alltid to myggstikk hvert år.) Har også gode erfaringer med dette middelet i andre strøk som Afrika og Sørøsteuropa. Kan se etter når jeg kommer hjem at jeg har navnet riktig og ev. virkestoffer/mengde.

Da er jeg hjemme igjen. En fantastisk tur. Dårlig vær på toppstøtet gav en røff utfordring og null sikt dessverre, men slikt er jo også på sin måte store opplevelser. Kaukasus er uansett et fantastisk område for ulike former for fjellsport. Kommer kanskje med en litt mer utfyllende reiseskildring senere.

Da setter jeg snart kursen for Elbrus og forhåpentligvis mange fine opplevelser. Er det av interesse så blir det en blogg fra turen. Oppdateres i den grad det er praktisk mulig. http://www.gamme.no/blogg/default.asp?fkBloggId=113

Min erfaring med mine støvler er at du ikke får det helt vanntett uansett. Litt vann trenger inn ved sømmer og langs ristlapp. Men noen sekunder over en bekk, dam ol. går greit.

Jeg har både Alfa Walk King og Alfa Hjerkinn. Hjerkinn bruker jeg på jakt om høsten og hvis jeg beveger meg i veldig vått terreng. På fjellturer foretrekker jeg den lavere Walk King. Den gir god nok støtte og lavere vekt og lavere høyde gir bedre komfort. Skulle jeg måtte bevege meg i våt snø eller vått gress så foretrekker jeg å bruke gamasjer i tillegg. Men vasser du i vann som er høyere enn skaftet på skoene så blir du klissvåt uansett. Jeg synes Hjerkinnmodellen er en fantastisk sko, men den blir litt tung på lange turer.

For å få en best mulig akklimatisering så skal man vel ta det med ro og stresse minst mulig. Hvis man befinner seg noen timer på en viss høyde så skal man ikke være rolig hele tida, men tusle litt rundt før man ev. går nedover igjen.

Men å være naken er ikke forbudt i Norge. Allemannsretten åpner også for at du kan være naken i fjell, skog og mark. Det er når man snakker om uanstendig adferd man beveger seg over i de "kriminelles" rekker. Slik jeg skjønner det så oppfordrer loven til å være mest mulig diskrét. http://www.naturistnet.org//main.php?page_id=258&doc_id=62 http://www.naturistnet.org//main.php?page_id=258&doc_id=1129 Står du på Besseggen en vakker sommerag i juli og onanerer så gjør du noe ulovlig. Går du bare naken der så er du i aller høyeste grad i grenseland. Rusler du naken på en mindre traffikert sti eller utenfor stier i fjellet så holder du deg innafor. Det er slik jeg oppfatter det.

Mjøsa er ganske enkelt ikke farbar i en liten åpen båt hvis det er uvær. Jeg har opplevd det og er veldig glad for at det forble en båttur, og ikke svømmetur etterhvert. Men heldigvis så er det stort sett alltid flott vær i området sammenlignet med andre steder i landet. Men hvis man er forsiktig hvis det begynner å bli skumtopper på bølgene og lar være å dra langt fra land når det er sterk vind så er det liten fare. En padletur på Mjøsa i godvær langs åkerlandskapene er jo en flott men temmelig annerledes opplevelse enn padling i eks. Femundsmarka.

Har selv vurdert akkurat den toppen. Ei venninne av meg har jobbet med et forskningsprosjekt nettopp i det området nå i vinter. Vurderte å dra på besøk, men så ble det Elbrus istedet.. Men hun kunne fortelle at det var et flott sted og veldig hyggelige mennesker når du blir litt kjent med de.