Trango

En jeg kjenner gikk til anskaffelse av en hundepeil for å finne tilbake til telt og leirplass, både i dagslys og nattemørke. Tom. når han campet og fisket i en elv. Han kan riktignok prestere å gå seg vill i egen hage, men ideen er ikke helt på viddene.

Pakke henne ned i sekken...

For å komme i kontakt med jaktlag kan det også være en idé og spørre på den lokale dagligvaren eller bensinstasjonen. Der er det stor sannsynlighet for at du får navn og telefonnummer til noen du kan spørre, eller hvor de holder til.

Du har rett til å bevege deg som vanlig selv om det er jakt. Fargerike klær reduserer risikoen for å bli skutt på ved en feiltagelse selv om det er en svært liten mulighet for at det skal skje. Jeg vil likevel oppfordre til å ta en prat med jegerne hvis du støter på dem. Da får du sikkert vite hvor de befinner seg og hva som skjer. Hvis du ved å ta en bitteliten omvei kanskje unngår å forstyrre et drev så vil jegerne sikkert bli veldig glade. Utgangspunktet er at jakt ikke skal være til hinder for turgåere eller andre brukere av utmarka. Jeg synes at gjensidig hensyn til hverandre er slik det bør være. Jegere flest har ikke noe i mot andre som går gjennom terrenget. Tvert i mot så kan det ofte bidra med å sette dyr i bevegelse og gjøre dem lettere og finne. De vil også sette pris på å høre om eventuelle observasjoner du har gjort av dyr i nærheten. Det er ingen grunn til å vente med turen pga jakt.

Da jeg var i militæret i 96/97 var vi på Dovrefjell. Jeg tror dette var i februar. Jeg var med på et vaktlag som lå i en bygning på Haukberget tror jeg det kaltes, ved skytebanene for Leopard. Pga. at det var skarp ammunisjon på vognene skulle vi hver time ut og sjekke rundt og i vognene og bygget. Der var det mye utstyr bl.a. vindmålere og andre instrumenter for å måle forhold som kunne påvirke skyting. Jeg var ute på en runde og da blåste det slik at jeg ikke klarte å gå oppreist og hadde store problemer med i det hele tatt å bevege meg mot vinden. Og klyve opp på vognene som jeg skulle turte jeg rett og slett ikke. Jeg hadde neppe klart det heller. Vel inne igjen satt jeg en stund og fulgte med på vindmåleren. På de minuttene var den aldri under 28 sekundmeter og i enkelte kast oppe i 36-37 sekundmeter. Noen år senere opplevde jeg en vind på Storsølnkletten som for meg fortonet seg ganske lik. Da hadde jeg jo ingen vindmåler med meg, men jeg opplevde å ligge på magen på et relativt flatt sva og merke at vinden blåste meg bakover. Det var riktignok litt vått, men akkurat da var jeg glad jeg ikke var rett ved noe stup. Da var det bare det øverste av toppen som hadde slike forhold. Hundre høydemeter lenger ned var det mye roligere. For noen år siden var det voldsom vind oppe i Ringsakerfjellet på mine hjemtrakter. Dette var samme helg som Birkebeineren og denne ble avbrutt. Rykter sa at det var målt 64 sekundmeter på Raudfjellet. Da trodde jeg rett og slett ikke på det for jeg har vanskeligheter med å se for meg slik vind på disse trakter. Litt senere snakket jeg med en fyr som hadde vært på en Røde Kors stasjon oppe på fjellet der. Han kunne bekrefte at deres vindmåler hadde vist over 60 sekundmeter og at da løpet var avbrutt og de kjørte nedover så hadde et vindkast tatt tak og løftet fronten og skiene på scooteren opp fra bakken. Jeg var lenger ned langs løypa og hadde ikke noe i nærheten av den vinden, men tror det muligens var storm i de verste kastene der jeg befant meg også.

Jeg var med å hjalp en kamerat med sauesankinga i fjor høst. Det var vått og vel hjemme tok jeg ut sålene fra fjellskoene for å få tørket skoene skikkelig. Helga etter hadde jeg med min gamle mor for første gang på Sølen...... Hun gikk på toppen mens jeg satt igjen nede i skardet. Det var med nød og neppe jeg greide å gå den drøye mila ned til bilen igjen. Jeg har aldri hatt slike gnagsår noensinne. Kjøttsår! Kommer nok ALDRI til å glemme sålene en gang til.

Å snu på Store Austabotntind når det er vått og snø og man går usikret, kan ikke kalles å feige ut. Det er utelukkende fornuft!

Det har jo en noe belastet historie men jeg traff på en fyr i en kano med navn Titanic en gang.

Det er nok fullt mulig å gå over alle tre toppene i en etappe. Det er en velkjent ryggtravers som ikke byr på større utfordringer enn litt enkel klyving noen få steder. Hvis man ikke er i veldig dårlig form er det nok fullt overkommelig på en drøy dagsmarsj. Jeg tror ikke ruta er merket kanskje med unntak av strekningen fra Bjørnhollia til Høgronden, men veivalget burde være enkelt så lenge sikten er god. kan legge inn et sitat fra bibelen til Helgesens som nevner denne traversen: "For toppsamlere og andre sprekinger er det en populær og særdeles flott travers å gå over alle tindene fra Høgronden til Digerronden. Det er stedvis litt enkel klyving, men ikke av den vanskelige eller spesielt luftige sorten. Fra Dørholsæter tar denne turen rundt 10 timer, og man får med seg 4 hoved- og 2 sekundærtopper over 2000 meter."

Jeg blir ikke overrasket om du allerede nå kan komme deg til topps til fots. Mot slutten av måneden regner jeg med at det går greit. Jeg har opplevd å gå til topps på mer eller mindre barmark i slutten av mars. Ved tjernet i skardet pleier det ikke å være noe særlig med snø lenge utover. På ca 15-1600 moh. rett under toppen er det et søkk i terrenget der det ofte ligger litt snø en stund. Har sjelden hatt problemer med å forsere den. En gang tror jeg at snøen der var råtten så jeg gikk rundt. Og det er ikke mange meterne ekstra. Det er et temmelig snøfattig område og det er oftest veldig avblåst på strekket innover mot skardet. Jeg legger ved et par bilder jeg tok første uka i mai for tre år siden. Begge er tatt på ca 1200 moh. Det første i bakkene innover mot Skardet og det siste i selve skardet. Det er nordvendt skråning på Sydtoppen du ser der som allerede da var nesten bar. Her hadde det kommet et tynt lag med nysnø i løpet av natta også.

Jeg klarer ikke å plukke ut en som skiller seg ut, eller å rangere noen her. I barne,- og ungdomsårene var Sverre M. Fjellstad og Mikkjel Fønhus de store inspiratorene for meg. Nansen er nok den av polarheltene våre jeg har mest sansen for. Måten han forlot Fram i polisen og gikk inn i det ukjente har fasinert meg siden jeg først leste historien. Jeg klarer aldri å bli enig med meg selv om hvor mye som var rent mot, og hvor mye som var skjær dumdristighet. Helge Ingstad var jo unik og det har vært en fryd å lese bøkene hans. Jeg har stor sans for Jarle Andøy. En skikkelig nordmann som går sine egne veier og ikke slik som så skremmende mange av oss som later til å ha blitt dressert til det latterlige av myndighetenes moralpekefinger. Gamme har jeg jo lært veldig mye av og han inspirerer. Litt rart å sette ham opp som min helt kanskje ettersom jeg kjenner ham ganske godt og har vært med ham på tur noen ganger. Ellers er det folk jeg kjenner som har betydd mye for meg.

Det ble en skitur i Ringsakerfjellet i dag. Gikk fra Bjønnåsen til Bjønnåsberget som ligger på grensa til Hamar/Vang. Nede i bygda er trærne blitt grønne og bøndene er stort sett ferdige med våronna, men her oppe er det godt med snø fremdeles. Staven min holdt ikke til å måle oppunder det høyeste punktet og der skulle det i teorien være noe avblåst også. Overflaten var våt, nesten sørpete men det bar helt fint med Åsnes Nansen under beina. Været var så fint som det kan bli. Kanskje på grensen til for varmt. Det var ikke et vindpust å kjenne. Ikke engang over tregrensa.

Jeg synes Gaiter blir litt smal over leggene for meg. Føler at eksempel Skarvet med Yeti passer meg bedre. Samme problemet har jeg med en del vanlige gamasjer. De blir ofte for smale for elefantleggene mine. Når det gjelder bindinger så sverger jeg også til manuelle Magnum på fjellski. Jeg har opplevd å sitte i sokkelesten i kuling og 20 minus og strevd med å fyre primus for å få tint en autobinding. Å sette opp teltet med skia på er i hvert fall knotete. På min lokale forretning der jeg handler ski "nekter" de å selge fjellski med autobinding.

Bunnforhold vil jo selvfølgelig påvirke strømmen i vannet ja. Jeg kjørte der i dag også og nå er det mye mindre vann rundt den. Så ut til at den kan fryse fast når som helst nå.

Bildet er tatt fra E6 ved innkjørsla til Nordre Eide gård. Hvis den var der i November allerede så har den vært borte igjen noen uker tipper jeg. Pleier den å være der hvert år? Jeg kjører forbi mange ganger i uka og i fjor la jeg ikke merke til den.

Denne roterende isrondellen har vært å se i Gubrandsdalslågen mellom Otta og Sjoa den siste uka. Den er kanskje ca 50 meter i diameter, ser ut til å være tilnærmet trill rund og roterer sakte rundt hjulpet av strømmen. Jeg har kjørt forbi hver dag den siste uka og jeg har ikke sett at den har vært i kontakt med isen rundt. Jeg kan erindre å ha sett noe lignende før, men hvor vanlig er egentlig et slikt fenomen?

Jeg har god erfaring med Smartwools ullfrottèsokker. De leveres i tre ulike tykkelser mener jeg å huske. Det finnes sikkert andre lignende sokker på markedet også. De beste sokkene jeg har hatt kjøpte jeg på et marked i en landsby i Baksandalen i Kaukasus da jeg var på Elbrus. Hjemmelagede og utrolig varme og behagelige Uheldigvis var de så gode at jeg brukte dem som tøfler hjemme i ettertid. Da ble de dessverre fort utslitt. Angrer bittert på at jeg ikke kjøpte flere.

Mjøsa.

Det er som med annen fyring, man må passe på å ha god ventilasjon. Vær obs på at det ved bruk av enkelte brennere blir markant økning i utslipp av CO når man setter en kjele oppå som kjøler flammene. Min erfaring er at bensin gir litt mindre sot og osing enn f.eks. parafin. Men vanlig bilbensin bør unngås da det der avgis mange ulike skadelige stoffer.

Østsiden av dalen i hvert fall opp til Dovre/Dombås vil nok bety litt mer stabilt vær, mindre snø og færre høydemeter. På vestsiden er det flere dype daler du må passere. I desember så kan det bli et problem med snømengdene enkelte steder hvis du skal basere deg på ski. Rondane f.eks. er kjent for å være relativt snøfattig og avblåst. Mellom Dovre og Åndalsnes er det antagelig en del mer snø men også mer ustabilt vær. På østsiden av Gudbrandsdalen er det også korte dagsmarsjer mellom selvbetjente og betjente turisthytter. Det er også bra med turisthytter på vestsiden men som sagt så er terrenget mer krevende der. Det høres ut som en spennende tur. Alt for mange dropper slike turer på den tida mtp. de få timene med dagslys.

Aleksander gjorde turen unassisted og unsupported. Altså uten etterforsyninger og ved egen motor. Ikke skiseil ol. Utfra de kriteriene har han gått verdens lengste skitur alene. Gjeldnes benyttet vel skiseil så vidt jeg erindrer, men turen han gjorde var jo selvfølgelig mye lenger.

Flere størrelser på porsjonene er en god ide. For meg blir en eller to poser alt for lite på en dag der jeg er aktiv. Jeg pleier å spe på med litt ymse. Ulike pølser kan man knuppe oppi for å drøye måltidet. Tom. wienerpølser holder seg 2-3 dager hvis det ikke er altfor varmt. For å øke metthetsfølelsen er potetmos fint. Hvis jeg er på en tur der det er spesielt viktig å få i seg mye energi så har jeg av og til med meg en flaske med rapsolje. To, tre spiseskjeer med olje i Realposen, øker energiinnholdet drastisk. Rapsolje regnes blant de sunneste planteoljene og smaker lite. Du kan ha i så mye olje du synes er godt. Selv synes jeg alt fra et par skjeer til en halv desiliter kan funke alt etter type måltid. Hvis konsistensen blir for "oljete" er det ikke godt. Rapsolje inneholder nesten 1000 kalorier pr. hundre gram så det skal ikke rare skvetten til før du har doblet energiinnholdet i en Realpose.

Jeg har også gode erfaringer med Mckinleys staver. Mine heter Adventure tror jeg og er tredelte og i aluminium. De er lette og tåler røff bruk.

Det er fortsatt fint men fargene har nok avtatt i de høyere strøkene. Jeg har fartet rundt i fjellområdene på begge sider av Gudbrandsdalen de siste par ukene og slutten av forrige og starten av denne uka var fantastisk! Høydepunktene estetisk sett var Grotli mot Strynefjell og Friisveien. Men for all del. Det er fortsatt helt nydelig i fjellet. Ingen grunn til å droppe en tur i hvert fall.

Nå har jeg sett med selvsyn, og lest at lovlige traseer ikke funker. Det medfører en eksplosjon av ulovlig kjøring utenfor traseene. Mye tyder på at en så stor andel av scooterførere ikke respekterer lover og regler at det blir vanskelig å gjennomføre dette på en fornuftig måte. Da må i så fall straffene for ulovlig kjøring skjerpes betraktelig og mulighetene for å få tatt de som kjører ulovlig må bedres.